Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Transkript

1 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå og kommunenivå fra og med Figur 2 Vestfolds samlete utslipp av klimagasser fordelt på innbyggerne SSB sluttet å levere slik grunnlaget for slik statistikk på fylkesnivå og kommunenivå fra og med Figur 3 Utslipp av klimagasser i Vestfold fordelt på kilder Utslippet fra Esso Slagentangen er ikke med i grafen for Industri og bergverk stasjonær. I 2012 er dette utslippet redusert til tonn. Figur 4 Utslippet av klimagasser fra transport innenriks i Norge Figuren viser klimagassutslippet fra transportarbeidet i Norge fra 1980 til Det omfatter ikke utenriks transport med fly eller skip.

2 2 Figur 5 Utslippet av klimagasser ved oppvarming av kommunale bygg i Vestfold, omregnet pr energibærer Omregningsfaktorer: Elektrisitet 108 g CO2 / kwh, Fjernvarme 173 g CO2 / kwh Fyringsolje 273 g CO2 / kwh, Naturgass g CO2 / kwh Bioenergi - 10 g CO2 / kwh Figur 6 Innbyggernes klima-fotavtrykk i et utvalg av land Det internasjonale Energibyrået har sammenlignet IEA har sammenlignet utslipp av klimagasser pr innbygger i en rekke land. Energiproduksjon Figur 7 Beregnet varmeproduksjon fra biovarmeanlegg i Vestfold 2013 Den markerte økningen i 2013 er en følge av igangsetting av fjernvarmeanlegget i Tønsberg (Kilen Varmesentral). I Sandefjord er et tilsvarende anlegg under bygging. Figur 8 Innstallert effekt i varmesentraler for bioenergi i Vestfold pr 2013 Fliskjeler omfatter Kilen varmesentral i Tønsberg (Tønsberg fjernvarme). Vedkjeler gjelder bare anlegg over 50 kw, ikke ordinære vedovner.

3 3 Figur 9 Klimanytte ved ulik bruk av matavfall som råstoff Figuren viser alternative muligheter for å utnytte matavfall som råstoff. Energiutgifter og klimagevinster er vist som en livsløpsanalyse i alternative prosesser og produktanvendelse. Referansen er kompostering. For A, B og C erstatter biogass olje og el i varmeproduksjon. For D, E og F benyttes biogass som drivstoff. Figur 10 Biogassfabrikken under planlegging på Rygg industriområde Beregnet råstoffvolum er tonn matavfall og slam fra Vestfold og Grenland, tonn husdyrgjødsel og tonn næringsavfall. Beregnet produktvolum er 4,5 mill. Nm3 oppgradert biogass og cca tonn biogjødsel

4 4 Figur 11 Solfanger - prinsippskisse Solfanger må ikke forveksles med solceller. En solfanger varmer vann eller et annet flytende medium, og energien distribueres i et bygg som vannbåren varme. Solceller produserer elektrisk strøm. Figur 12 Solenergiens mulige dekning av energibehov for varmtvann gjennom året Solenergien kan blant annet benyttes til å varme tappevann (dusj, kjøkken m.v.) Energien lagres i en lagertank, og reduserer behovet for å bruke energi til oppvarming av vannet. Energiforbruk Stasjonært forbruk Figur 13 Energiforbruk i kommunale bygg i Vestfold fordelt på energikilder Tallene er basert på kommunenes rapportering til SSB i den såkalte KOSTRA-rapporteringen Figur 14 Energiforbruk pr kvadratmeter bruttoareal i kommunale bygg i Vestfold Tallene er basert på kommunenes rapportering til SSB i den såkalte KOSTRA-rapporteringen

5 5 Figur 15 Energiforbruk i kommunale bygg i Vestfold sammenlignet med landstall Figuren viser energiforbruket i ulike kommunale byggtyper, målt mot gjennomsnittstall for hele landet. Søylene viser avvik fra landstallene. Mobil energibruk Figur 16 Mobil energibruk i Norge, fordelt etter transportformer Utenriks transport er ikke med i denne figuren Figur 17 Mobil energibruk i Norge, sammenlignet med 27 EU-land, fordelt etter transportformer Utenriks og transnasjonal transport er ikke med i denne figuren

6 6 Figur 18 Bilparken i Norge, fordelt på drivstofftype Fylkesstatistikk for Vestfold eksisterer ikke Figur 19 Salg av bensin og diesel i Norge fra 1952 til 2012 Fylkesstatistikk for Vestfold eksisterer ikke Figur 20 Godsmengden som transporteres over Larvik havn Dette omfatter både Larvik havn og Svartebukt havn. Tilnærmet transporteres rundt containere (TEU) med lastebil over Larvik havn, og ca tonn bulk og stykkgods. Over begge havnene transporteres ca tonn stein. Figur 21 Bilparken i Vestfold pr I tillegg kommer motorsykler, lette kjøretøyer og tilhengere

7 7 Klimatilpasning Figur 23 Ekstremvær vil bli en kommunalteknisk utfordring Figur 22 Mer ekstremvær Figur 24 Vilkårene for jordbruk og skogbruk vil endres med klimaendringene Jordbruk og skogbruk vil møte nye utfordringer, både positive og negative

8 8 Samarbeid, holdninger og kommunikasjon Figur 25 En regional plans funksjon En regional plan kan indusere samhandling mellom ulike forvaltningsnivåer, og bidra til nettverk og samarbeid mellom offentlige og/ eller private virksomheter. Figur 26 Miljøledelse i private og offentlige virksomheter En privat eller offentlig virksomhet kan etablere en systematisk miljøledelse. De mest vanlige er Miljøfyrtårn, ISO eller EMAS. Miljøfyrtårn egner seg særlig godt for små og mellomstore bedrifter. Figur 27 Kommunenes klima- og energiplaner. Eksempler på målsettinger om reduksjon i klimagassutslipp Alle kommunene i Vestfold har en vedtatt klima- og energiplan. Planene har målsettinger om reduksjon av klimagassutslipp for kommunen som helhet og for egen virksomhet. Figur 28 Kommunenes klima- og energiplaner. Utdrag av en sammenfattet tiltaksoversikt. Alle kommunene i Vestfold har en vedtatt klima- og energiplan. Figuren viser en sammenfatning av tiltak rettet mot transport og arealplanlegging. Tall i parentes er antall kommuner som har konkretisert det enkelte temaet.