Potensial og barrierer for lokale klimatiltak.

Transkript

1 Illustrasjon av Daniel Nordland Potensial og barrierer for lokale klimatiltak Webinar, Miljødirektoratet. Eivind Selvig og Hege Westskog Medforfattere: Carlo Aall, Helene Amundsen, Elisabeth Schøyen Jenssen.

2 Bakgrunn 2

3 Utfordringen Figur 3-2: Utslippsfordeling på sektorer for Norge, i dag og med to utslippsnivåer i 2050 som tilsvarer henholdsvis 2 og 1 tonn CO2-ekv. per innbygger. Dvs. nivået definert som Lavutslippssamfunnet.

4 Lavutslippssamfunnet Krever omstilling: En prosess som endrer de fundamentale egenskapene til et system, inkludert strukturer og institusjoner, infrastruktur, regelverk, finansielle regimer, samt holdninger og praksiser, livsstil, politikk og maktforhold.

5 Og det innebærer Nivå I:Effektivisering innenfor dagens strukturer og system Nivå II: Utvikling i måten å utføre aktivitetene og løse oppgavene, moderat systemendring Nivå III: Omstilling/reduksjon, forebygging og systemendring

6 Hva kan kommunene utløse ulike klimapolitiske dagsordener. 6

7 Ulike klimapolitiske dagsordener Direkte utslipp Karbonfotavtrykk 7

8 Ulike systemgrenser Figur 3-4: Illustrasjon av systemavgrensningen for beregning av det direkte og karbonfotavtrykk/klimafotavtrykk. (Kilde: Hogne Nersund Larsen)

9 Tiltak direkte utslipp Veitrafikk (gods- og persontransport, privat, offentlig og bedrifter) Oppvarming med olje og gass (private bedrifter, kommunale bygg, private husstander) Jordbruksproduksjon Avfall 9

10 Klimafotavtrykk- Oslo Kommune Kilde: Hogne Nersund Larsen et al.

11 Klimafotavtrykk - Norge Klimagassutslipp innen Norges geografiske grenser versus klimafotavtrykket - direkte og indirekte klimagassutslipp - fra sluttkonsum i Norge (Aall mfl, 2016) 11

12 Klimafotavtrykk

13 Klimafotavtrykk- hovedkategorier B B B Transport Mat Bygg

14 NIVÅ III NIVÅ II NIVÅ I Eksempler på tiltak tre nivåer BYGG TRANSPORT MAT Mindre energitap i Mer drivstoffgjerrige Redusert svinn i bygg. motorer. verdikjeden (dyrking, distribusjon, forbruk). Bruk av fornybare energikilder. Infrastruktur og kjøretøy med mindre økologisk fotavtrykk. Lokal dyrking som gir redusert energiog ressursbehov. Sambruk- og delingsløsninger av bygg og uterom med økt intensitet. Utdanning, rekreasjon, arbeid mv uten transportbehov. Økt andel mat basert på vegetabilske kilder (lavere i næringskjeden).

15 Hva er kommunenes rolle og hvilke virkemidler finnes? 15

16 Kommunenes rolle Tjenesteleverandør Samfunnsaktør 16

17 Litt kommunal klimahistorie 50 kommuner vil lage klimaplaner 50 kommuner vil lage lokale klimaplaner. Målet er å bidra til å få ned utslippene av drivhusgasser. Publisert: 07.apr :40 Statlige planretningslinjer

18 Kommunenes virkemidler i dag Juridiske virkemidler Markedsbaserte virkemidler Dialog og nettverk Holdningsskapende arbeid, informasjon og medvirkning Virkemiddelpakker

19 Hva er potensialet? 19

20 Direkte utslipp Tiltaksområder Estimert potensial for utslippsreduksjoner som kan utløses av virkemidler i kommunal regi Mill. tonn CO 2 -ekv. per år oppnådd fram til 2030 og sammenlignet med dagens utslippsnivå Transport og arealplanlegging 1,3 1,9 Bygg stasjonær forbrenning 0 (utløses med dagens virkemidler) Mat landbruk prosessutslipp 0,6 Avfallsdeponier prosessutslipp 0 (utløses med dagens virkemidler) SUM 1,9 2,5 Tidligere estimater 2,5 7 20

21 Klimafotavtrykk- HOPE-spillet Tiltak for utslippsreduksjoner i husholdninger % utslippsreduksjon avhengig av Ingen «tvang» - frivillighet «Tvang» harde virkemidler fra sta/kommune. Ulike prioritering av tiltak, tendens minst effektive tiltak valgt ved frivillighet. Kilde: Vestlandsforsking. 21

22 Hope-spill mat 22

23 Kommunenes påvirkningsmuligheter BOLIG: MAT: TRANSPORT - små: Stor grad av påvirkning Liten til moderat påvirkningskraft Stor påvirkningskraft TRANSPORT - store: Liten påvirkningskraft (dvs. i første rekke flyreiser) Potensiell utslippsreduksjon for kommunene: mill. tonn CO2-ekv. per år ved dagens fotavtrykksnivå. 23

24 Hvordan kommer vi dit? 24

25 Styring kommunen som samfunnsaktør Styring og ledelse: Tradisjonell Reflektert Transformativ Tiltaksnivå: I Effektivisering II Utvikling Tradisjonell mål- og resultatstyring i kommunen III Omstilling Samarbeidsdrevet innovasjon/ katalysatorledel se

26 Institusjonalisering

27 Eksempler på institusjonalisering

28 Samarbeid stat, fylke, kommune Fleksibel samforvaltning

29 Hva er barrierene? Illustrasjon av Daniel Nordland 29

30 Typer av barrierer Praktiske Politiske Verdimessige Mangel på finansielle ressurser. Mangel på verktøy for å vurdere måloppnåelse Mangel på gode eksempler og oversikt over disse Mangel på tid og kompetanse Mangel på samspill mellom stat, region og kommune Mangel på gode medvirkningsprosesser Mangel på nettverk Mangel på institusjonalisering Mangel på ønske om å utvikle samfunnsaktørrollen Mangel på gode ledelsesstrategier Mangel på vilje til å prioritere klima i kommunal politikk Mangel på støtte fra innbyggere og andre aktører 30

31 De mest fundamentale Institusjonalisering Ressurser Prioritering - klarere signaler, veiledning og dialog Statlig satsing og koordinering av egen aktivitet 31

32 Anbefalinger Anbefalinger Verktøy Ressurser Samforvaltning Testing Tydelige og vedvarende strukturer 32

33 Hege Westskog cicero_klima cicero.oslo.no cicerosenterforklimaforskning

34 Ekstra 34

35 Drammen fra veikryss til bymiljø