Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi

Transkript

1 Stiftelsen Miljøfyrtårns klimastrategi Mål: Miljøfyrtårn skal være det mest relevante miljøledelsessystemet for virksomheter som ønsker å redusere sin klima- og miljøbelastning. Verden står overfor flere miljøutfordringer som vi må ta på alvor. Økende konsentrasjon av klimagasser, med CO2, CH4, N2O som de største bidragsyterne, i atmosfæren er en av hovedutfordringene ettersom det bidrar til en økning i gjennomsnittstemperaturen på jordkloden vår. Klimautfordringene blir stadig tydeligere, vi ser det snart hver dag i aviser og fjernsyn. Oversvømmelser og hetebølger er eksempler på konsekvensene av et varmere klima. Klimaforandringene er skapt av forbrukersamfunnet, men det er de fattige som er mest sårbare for virkningene av de globale klimaforandringene, da de ikke har ressurser til å håndtere konsekvensene av dette. Effekten av tiltak er uavhengig av hvor de gjennomføres, og Stiftelsen Miljøfyrtårn mener derfor det er viktig at vi gjør det vi kan i Norge for å redusere egne utslipp. Hva er en klimastrategi? Det er utallige virkemidler (gode og mindre gode) som blir presentert på markedet som skal bidra til reduksjon i klimagassutslippene. Det kan være vanskelig for en virksomhet å holde seg oppdatert og orientert i det mylderet av virkemidler som eksisterer ute på markedet. Stiftelsen Miljøfyrtårn ønsker å presisere ovenfor sine kunder og nettverk hva Miljøfyrtårn regner som gode klimatiltak og hva Stiftelsen Miljøfyrtårn mener ikke bør være vesentlige virkemidler i virksomheten. En klimastrategi beskriver de typene tiltak Miljøfyrtårn mener en virksomhet bør ta for å redusere utslippene av CO2. De konkrete tiltakene vil du finne i krav til alle bransjer og i de bransjespesifikke kravene. For å få en oversikt over hvor de største utslippskildene i den enkelte bedrift er, har Stiftelsen Miljøfyrtårn utarbeidet en enkel klimakalkulator i Miljørapporten etter prinsippene i Greenhouse Gas Protocol (GHG). Under følger en redegjørelse for de prinsippene som Stiftelsen Miljøfyrtårn mener er viktige steg på veien for å redusere sitt klimafotavtrykk: 1. Få en oversikt over utslipp av virksomhetens klimagassutslipp ved å bruke Miljørapporten. Stiftelsen Miljøfyrtårn tilbyr en enkel klimakalkulator som følger oppsettet i GHG protokollen. Indikatorer på avfall og innkjøp (Scope 3) er ikke tatt med. Et fullstendig klimaregnskap skal omfatte både direkte og indirekte utslipp (alle indikatorer i Scope 1, 2 og 3). Scope 3 er frivillig i henhold til GHG protokollen, da det er mye arbeid å fremskaffe tallene og usikkerhet knyttet til tallene. Se figur 1 i vedlegg 1 under. 2. Miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter skal arbeide for å forbedre sine klimaprestasjoner med utgangspunkt i klimaregnskapet. Når virksomhet har fått en oversikt over klimagassutslippene, må virksomhet settes seg mål og utarbeide en handlingsplan med tiltak som evalueres gjennom årlig miljørapportering. 3. Virksomhetene bør finne tiltak og indikatorer som fører til faktiske og robuste forbedringer; tiltak som de og deres ansatte kan være oppriktig stolte av. Stiftelsen Miljøfyrtårn mener det er bedre å redusere de årlige utslippene moderat gjennom substansielle tiltak, f.eks. ENØK tiltak, enn å kjøpe seg en reduksjon. Hvis ambisjonen er å oppnå «klimanøytralitet», kan skuffelsen bli stor når dette ikke er mulig uten å kjøpe ulike instrumenter som i varierende

2 grad skal kompensere for utslipp. Videre er det slik at kjøp av utslippsreduksjonsinstrumenter i liten grad lar bedriften høste fruktene av den innovasjonen og de kostnadsbesparelsene som ofte følger av investeringer i substansielle tiltak. 4. Virksomhetene bør jobbe for å få sine underleverandører og samarbeidspartnere til å miljøsertifisere seg. Med miljøsertifisering mener vi miljøledelsessystemer som Miljøfyrtårn, EMAS og ISO-14001, jfr. Regjeringens Stortingsmelding 21 ( ). Dette for å skape positive ringvirkninger slik at andre begynner med seg selv igjen, og jobber med miljø fra prinsipp 1 til 4 listet opp her. 5. Kjøp av klimakvoter representerer kun en kompensasjon for eget utslipp. Miljøfyrtårn mener de viktigste virkemidlene for å bidra til reduksjon av klimagasser er reelle tiltak (se figur 1). Kjøp av opphavsmerket strøm (GoO) og kvoter anses ikke som et vesentlig virkemiddel i strategien. Klimakvoter og GoO kan komme som supplement dersom tiltakene ikke er tilstrekkelige for å nå målet man har satt seg. Stiftelsen Miljøfyrtårn vil understreke at kvotekjøp er en kompensasjon for eget utslipp, og vi regner ikke dette som et miljøtiltak i ordets rette forstand. Vi oppfordrer alle til å være varsomme og, hvis ulike instrumenter likevel brukes, å benytte anerkjente og sertifiserte høykvalitetsutgaver 1 av de ulike instrumentene. Disse har for øvrig ofte en vesentlig høyere pris. Trinn 1 Figur 1 illustrerer hvordan Stiftelsen Miljøfyrtårn rangerer ulike typer klimatiltak. Eksempler på tiltak i trinn 1, se også bransjekravene. 1 For eksempel gullstandard CDM-kvoter eller opprinnelsesgarantier fra ny fornybar kraft (maks 2 år) utenom nordisk vannkraft, som ikke er omfattet av andre offentlige støtteregimer.

3 Stiftelsen Miljøfyrtårn baserer klimakalkulatoren på oppsettet til GHG protocol. Nedenfor finner dere en oversikt over hvilke faktorer som inkludert i regnskapet: Scope 1 Forbruk Faktor Utslipp Olje X L kg CO2 pr L tonn CO2 Gass X Nm3 kg CO2 pr Nm3 tonn CO2 Bioenergi X kwh kg CO2 pr kwh tonn CO2 Bensin X L kg CO2 pr L tonn CO2 Diesel X L kg Co2 pr l tonn CO2 sum tonn CO2 Scope 1 Scope 2 Elektrisitet X mwh kg CO2 pr mwh tonn CO2 Fjernvarme X mwh kg CO2 pr mwh tonn CO2 sum tonn CO2 Scope 2 Scope 3 Olje X L kg CO2 pr L tonn CO2 Gass X Nm3 kg CO2 pr Nm3 tonn CO2 Bioenergi X kwh kg CO2 pr kwh tonn CO2 Bensin X L kg CO2 pr L tonn CO2 Diesel X L kg Co2 pr l tonn CO2 Flyreiser X timer kg CO2 pr time tonn CO2 Flyreiser X tonn CO2 tonn CO2 Flyreiser i Norden X reiser kg CO2 pr reise tonn CO2 Flyreiser i Europa X reiser kg CO2 pr reise tonn CO2 Flyreiser i verden X reiser kg CO2 pr reise tonn CO2 sum tonn CO2 Scope 3 Figur 2 Miljøfyrtårn klimaregnskap i henhold til GHG protokollen Merk at bare en liten fraksjon av de indirekte utslippene (Scope 3) er inkludert. For de fleste virksomheter er dette likevel den største bidragsyteren til klimafotavtrykket. De direkte utslippene omfatter utslipp fra egne kjøretøy og en produksjon av energi til oppvarming (Scope 1). Indirekte utslipp omfatter utslipp fra produksjon av el og fjernvarme (kategorisert som Scope 2 i GHG protokollen) samt alle utslipp knyttet til å produsere de varer og tjenester som virksomheten konsumerer (Scope 3). Se vedlegg 1 for illustrasjon av Scope 1, 2 og 3. Avfall og innkjøp, som begge tilhører Scope 3, holdes utenfor klimaregnskapet for å holde et enkelt og gjennomførbart klimaregnskap for våre virksomheter, og for å fokusere på de områdene hvor det umiddelbart er lettest å øve innflytelse for bedriftene. Innkjøp av varer og tjenester er for de fleste virksomheter det som bidrar mest til CO2-fotavtrykket. Stiftelsen Miljøfyrtårn oppfordrer virksomheter som har ressurser og mulighet til det, om å kartlegge sine Scope 3 (innkjøp av varer og tjenester) utslipp, for å få et fullstendig klimaregnskap.

4 Begrepet klimanøytralitet Flere norske virksomheter og kommuner setter seg som mål å bli «klimanøytrale». Ikke alle klarer å se effekten av egne handlinger i sitt mål om å oppnå klimanøytralitet for virksomheten i en større sammenheng. I stedet velges ofte isolerte handlinger, som kun har moderat eller liten effekt på de samlede CO2-utslippene. I figur 2 ovenfor, fokuserer Miljøfyrtårn ikke på klimanøytralitet på delområder, men foreslår i stedet tiltak som har mening og faktisk effekt på det fysiske klimafotavtrykket til virksomheten. Miljøfyrtårn benytter seg ikke av begrepet klimanøytralitet i sin klimastrategi. Hvis en virksomhet ønsker å kommunisere at de er klimanøytrale må det gjøres ved å henvise til forbrukerrådets kriterier 2. Begrepet klimafotavtrykk Et klimafotavtrykk kan defineres som: «Klimagassutslipp i et livsløpsperspektiv forårsaket av produksjon av varer og tjenester konsumert av en geografisk definert enhet, uavhengig om utslippene skjer innenfor eller utenfor de geografiske systemgrenser» (Larsen 2011) MISA har utviklet en oversikt 3 over forskjellige bransjers fotavtrykk i Norge for de som ønsker å finne ut mer om egen bransjes gjennomsnittlige utslipp

5 Vedlegg Illustrasjon av Scope 1,2 og 3. Figur1. Kilde: CO2focus 4 For de som ønsker flere konkrete tiltak, utover de som finnes i bransjekravene, anbefaler vi dokumentet Energiløsninger (Søren Dyck-Madsen, 2011) som ligger tilgjengelig under fanen fagstoff og emne klima på våre hjemmesider. For de som ønsker ytterlige veiledning ved kjøp av klimakvoter, anbefaler vi presentasjonen «Klimakvotar Framleis eit effektivt og truverdig verkty?» utarbeidet av Asbjørn Torvanger ved CICERO Senter for klimaforsking. Presentasjonen finner du på våre hjemmesider under fanen fagstoff, tema klima. 4