Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune

Transkript

1 Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING BAKGRUNN AVGRENSNING OG METODE DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK UTSLIPPSUTVIKLINGEN...7

2 2

3 1 Bakgrunn og avgrensning 1.1 Bakgrunn Nord Fron har startet arbeidet med en klima- og energiplan for kommunen blant annet med mål om å redusere klimagassutslipp. Et viktig ledd i arbeidet er å få oversikt over kildene til utslipp, dvs. hvilke kilder som bidrar mye og lite, samt hvordan endringene i utslippene har vært i løpet av de siste årene. Sammenholdes dette med befolkningsutviklingen og andre endringer i kommunen kan årsakene avdekkes og tiltak vurderes der det er nødvendig og mest effektivt. Dette notatet inneholder en kort beskrivelse og en innledende analyse av Nord Frons utslipp av klimagasser i perioden 1991 til Avgrensning og metode Klimagasser er en samlebetegnelse på en rekke gasser som alle bidrar til å øke atmosfærens drivhuseffekt. Det er tre gasser som inkluderes i kommunenes utslippsregnskap; CO 2 (karbondioksid), CH 4 (metan) og N 2 O (lystgass). De andre gassene som inngår i Kyotoprotokollen er stort sett knyttet til prosessindustri og framkommer derfor kun for de kommuner som har slik industri. Klimagassutslippenes drivhuseffekt er uavhengig av geografisk utslippssted, derfor vil alle utslippsreduksjoner bidra til å dempe klimaendringene. Gassenes har ulik drivhuseffekt per kg utslipp (Global Warming Potential, GWP) men de vektes til en felles enhet relativt til CO 2. Det vil si at CO 2 har fått verdien 1 ekvivalent per kg, CH 4 = 21 ekvivalenter per kg og N 2 O = 310 ekvivalenter per kg. Det er kun utslipp som fysisk skjer innenfor kommunens grenser som er inkludert i det offisielle utslippsregnskapet (se kart i figur 1). Det innebærer at utslipp som er knyttet til for eksempel flyreiser foretatt av kommunens innbyggere ikke er inkludert. Heller ikke utslipp fra produksjon av varer som importeres til kommunen er med i regnskapet, blant annet fra elektrisitet importert fra kull/gasskraft i Danmark, bilproduksjon i tyskland, biff fra Argentina, osv. På den annens side gis det heller ikke fratrekk i utslippene hvis kommunen er netto eksportør av varer og tjenester. Dette skille i utslippsberegningene omtales som direkte utslipp eller Kyotoregnskap og indirekte utslipp eller forbruksorientert utslippsregnskap. 3

4 Beskrivelsen i dette notatet omfatte de direkte utslippene og er knyttet opp til grunnlagsdata fra SSBs statistikk for kommuner (statistikkbanken, ). Figurer og vurderinger er i sin helhet foretatt av Civitas. Figur 1: Nord Fron, Oppland fylke, med Vinstra og Kvam tettsteder. 2 Dagens utslipp og energibruk I Nord Fron er veitrafikk og landbruk (prosessutslipp) de dominerende kildene til klimagassutslipp, ca 40 prosent hver (figur 2). I tillegg bidrar oppvarming av bygninger med ca 10 prosent og arbeidsmaskiner, mv., med ca 10 prosent. 4

5 Figur 2: Utslippsfordeling i 2006, hovedkilder i prosent. Kilde: SSB. Det samlede klimagassutslippet for alle kilder er ca tonn CO 2 - ekv. (figur 3), og utgjør 0,1 prosent av Norges totale utslipp. Nord Fron skiller seg fra landsgjennomsnittet ved at landbrukssektoren bidrar med så vidt stor andel, og at det er lite utslipp fra industrivirksomhet. På landsbasis bidrar landbruket med ca 12 prosent og industri med ca 40 prosent. I Nord Fron bidrar disse kildene med hhv. ca 40 og om lag 9 prosent. Figur 3: Utslippsfordeling i 2006, hovedkilder i 1000 ton CO 2-ekv. Kilde: SSB. Dette gjenspeiles når utslippene fordeles per innbygger (figur 4). Nord Fron og omkringliggende kommuner i Gudbrandsdalen domineres av klimagassutslipp fra veitrafikk og landbruk. Landsgjennomsnittet (landbaserte utslipp av CO 2, CH 4 og N 2 O) var i 2006 ca 7,7 tonn CO 2 - ekv. per person, Nord Fron hadde 9,6 tonn CO 2 -ekv per person. Bruker vi landsgjennomsnittet for veitrafikk for å korrigere for 5

6 gjennomgangstrafikken, blir utslippet i Nord Fron ca 8,2 tonn per person. Veitrafikk er likevel med i overkant av 25 prosent av samlet utslipp, en av de to dominerende utslippskildene i Nord Fron. Omkringliggende kommuner hadde mellom 8 og 12 tonn CO 2 -ekv. per person. Energibruk i Nord Fron og omkringliggende kommuner varierer mellom ca kwh og ca kwh per person, landsgjennomsnittet er ca kwh per innbygger (figur 5). I Nord Fron er det fossilt brensel til transport og elektrisitet som dominerer energibruken, ca 40 prosent hver (figur 5). Det beregnes ikke utslipp fra elektrisitetsbruk fordi produksjonen i Norge i all hovedsak er basert på fornybar og utslippsfri vannkraft (>95%). Figur 4: Klimagassutslipp per person i Nord Fron sammenlignet med andre kommuner i regionen og gjennomsnittet for alle norske kommuner. Kun direkte utslipp innen for de administrative grenser, landbasert virksomhet. Kilde: SSB. 6

7 Figur 5: Energibruk per person i Nord Fron sammenlignet med andre kommuner i regionen og gjennomsnittet for alle norske kommuner. Samlet forbruk uavhengig av anvendelse er fordelt på antall innbyggere. Kilde: SSB. 3 Utslippsutviklingen Kommunefordelte utslipp er av SSB beregnet for årene 1991 til Beregningene oppdateres hvert år, men da kun for hvert 5. år. I Nord Fron har klimagassutslippene økt med ca 13 prosent fra 1991 til 2006 til tross for at befolkningen er redusert med ca 5 prosent i samme periode (figur 6 og 7). Veksten kom i hovedsak i årene mellom 1991 og 1995 med ca 9 prosent, samt det siste året fra 2005 til 2006 med ca 3 prosent. Utslippene per person har derfor økt fra 7,6 til 9,6 tonn CO 2 -ekv. per person og år. Veksten i utslipp fra veitrafikk viser en stigning gjennom hele perioden, men med en markert sterkere vekst de siste årene. Utslipp fra avfallshåndtering, landbruk og andre industriprosesser er redusert med ca 6 prosent fra 1991, men med mer enn 10 prosent etter Utslippene fra stasjonær forbrenning og arbeidsmaskiner viser den prosentvis sterkeste veksten, men betyr relativt lite for den samlede veksten i kommunen. 7

8 Figur 6: Utviklingen i klimagassutslipp fra 1991 til Kilde SSB. Det har vært en samlet vekst i utslippene fra mobile kilder, transport, fra tonn til tonn CO 2 -ekv. i perioden (figur 8). Utslippene kan deles opp i utslipp fra lette og tunge kjøretøy, samt drivstofftype (bensin og diesel). Ser man nærmere på denne fordelingen framgår det at lette kjøretøy har en utslippsandel på i overkant av 50 prosent, tungtrafikk ca 30 prosent og arbeidsmaskiner/motorredskap ca 16 prosent. Figur 7: Befolkningsendring i Nord Fron kommune fra 1991 til Kilde: SSB. Det har vært en 60 prosents vekst i utslipp fra tunge kjøretøy, mens det er dieselkjøretøy som har utgjort veksten for de lette. Økningen i utslipp fra 8

9 arbeidsmaskiner kom fra 1991 til 1995, mens de deretter har vært relativt stabile. Deler av utslippene fra veitrafikk skyldes gjennomfartstrafikken på E6 og transport i forbindelse med fritidsbebyggelsen i kommunen. Det betyr at det ikke er innbyggere i kommunen som forårsaker en del av disse utslippene. En nærmere kartlegging må til for å avdekke hvor store disse andelene er. Det har betydning for vurdering av tiltak med sikte på å redusere disse utslippene. Figur 8: Klimagassutslipp i Nord Fron fra mobile kilder, transport, i perioden 1991 til Kilde: SSB. Klimagassutslipp fra stasjonære forbrenning til oppvarmingsformål har vokst fra til tonn CO 2 -ekv. i perioden (figur 9). Veksten kom i første del av perioden innen husholdningen, mens den senere har kommet innen industri. Det er ikke forbrenning av avfall og deponigass i Nord Fron. Dette utslipps- og energibilde viser at det er et potensial for utslippsreduksjoner i størrelsesorden tonn CO 2 -ekv. ved en omlegging av energibruk fra fyringsoljer til for eksempel bioenergi. 9

10 Figur 9: Klimagassutslipp i Nord Fron fra stasjonær forbrenning, oppvarming av bygg mv., i perioden 1991 til Kilde: SSB. Den andre hovedkilden til utslipp i Nord Fron er prosessutslipp fra landbruk. Klimagassutslippene utgjøres i hovedsak av metan fra husdyrgjødsel og lystgass fra kunstgjødselbruk ved gras og korndyrking. Utslippene har i hele perioden ligget mellom og tonn CO 2 - ekv. per år. Avfallsdeponigass bidrar med ca tonn (figur 10). Antall husdyr økte med 8 prosent fra 1989 til 1999 (Jorbrukstellingen, 1999), og dekar dyrket mark økte med 17 prosent i samme periode. Det er denne økningen i aktivitetsnivået (produksjonen) som er årsaken til økningen i utslippene. Lokale utslippsreduserende tiltak fanges ikke opp av utslippsberegningene. Figur 10: Klimagassutslipp i Nord Fron fra prosesser, landbruk, avfall og industri, i perioden 1991 til Kilde: SSB. 1 0

11 Utslipp til luft, klimagasser, etter region, kilde, komponent, tid 1000 tonn CO2-ekv Nord-Fron 1000 tonn CO2-ekv. Indeks i forhold til 1991 Andel av nasjonalt utslipp (per kildegruppe) % ifht % ifht. tot Mobile 0516 Nord-Fron - totalt ,00 % 1,00 1,11 1,11 1,15 1,19 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,11 % Oppvarming/ kjøling ,71 % 1,00 1,25 1,25 1,25 1,50 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,03 % Olje- og gassutvinning ,00 % Industri og bergverk ,14 % 1,00 1,00 1,50 1,50 2,00 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % 0,08 % Andre næringer ,79 % 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,09 % Private husholdninger ,79 % 1,00 2,00 1,00 1,00 1,00 0,1 % 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0,11 % Forbrenning av avfall og deponigass ,00 % ,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,00 % Prosessutslipp ,07 % 1,00 1,04 1,08 1,00 0,96 0,2 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,15 % Olje- og gassutvinning ,00 % Industri og bergverk ,00 % ,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,00 % Landbruk ,50 % 1,00 1,05 1,10 1,05 1,00 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,50 % Avfallsdeponigass ,79 % 1,00 1,00 1,00 1,00 1,00 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,07 % Annet ,79 % 1,00 1,00 1,00 0,50 0,50 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,3 % 0,28 % Veitrafikk ,50 % 1,00 1,06 1,06 1,18 1,24 84,0 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,21 % Lette kjøretøy: bensin ,29 % 1,00 1,00 0,90 0,80 0,80 32,0 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,18 % Tunge kjøretøy: bensin ,00 % ,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,00 % Lette kjøretøy: diesel etc ,93 % 1,00 1,00 1,50 2,50 2,50 20,0 % 0,3 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,18 % Tunge kjøretøy: diesel etc ,29 % 1,00 1,20 1,20 1,40 1,60 32,0 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,3 % 0,30 % Motorsykkel - moped ,00 % ,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,00 % Arbeidsm., motorred., fly ,14 % 1,00 1,33 1,33 1,33 1,33 16,0 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,1 % 0,06 % Innenriks luftfart ,00 % ,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,00 % Skip og båter ,00 % ,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,00 % Annet ,14 % 1,00 1,33 1,33 1,33 1,33 16,0 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,20 % Utenriks sjøfart ,00 % ,0 % Utenriks luftfart ,00 % ,0 % Mobile kilder i alt 25 44,64 % 100,0 % Norge i alt 1,00 1,11 1,20 1,22 1,22

12 Sum veitrafikk og energi