Klimagassutslipp i Akershus

Transkript

1 Klimagassutslipp i Akershus Historisk: , Trendframskrivning: Foto: Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1

2 Tittel Klimagassutslipp i Akershus. Historisk: , Trendframskrivning: Oppdragsgiver Akershus fylkeskommune Oppdragsgivers kontaktperson Gerd Jacobsen Vårt prosjektnummer Skrevet av Eivind Selvig Erik Berge Elin Enlid Christian Grodrud (Vista Analyse) Karin Ibenholt John Magne Skjelvik Kontrollert av Eivind Selvig Fotos og illustrasjoner (se bildetekst) Dato Sist revidert AS Civitas 2017 By-, miljø- og samfunnsplanlegging 2

3 Forord Denne rapporten gir en gjennomgang av klimagassutslippene i Akershus fra 1991 til 2015 og trendforlengelse fram til I fase 2 av arbeidet, tiltaks- og virkemiddelgjennomgang, vil det lages alternative framskrivninger basert på analyser av tiltaksmuligheter og effekten av allerede vedtatt virkemidler. Akershus utarbeider Regional plan for klima og energi i Akershus. I den forbindelse er det behov for relevant kunnskapsgrunnlag for å sikre en god gjennomføring av planprosessen. Gjennomgangen er utført på oppdrag fra Akershus fylkeskommune. Gerd Jacobsen og Solveig Viste har vært kontaktpersoner. Rapporten er utarbeidet av Civitas og Vista. Prosjektleder har vært Eivind Selvig, medarbeidere har vært Erik Berge og Elin Enlid, Civitas AS, og Christian Grorud, Karin Ibenholt og John Mange Skjelvik, Vista Analyse AS Eivind Selvig, Civitas 3

4 Innhold Forord... 3 Innhold... 4 Sammendrag... 5 Klimagassutslipp Trender Justering av utslippsdata Bakgrunn Om oppdraget Klimagassutslipp og statistikk på fylkesnivå CO 2-ekvivalenter klimagassutslipp Dimensjoner i utslippsregnskapet klimagasser og kilder Datagrunnlag Klimagassutslipp for Akershus Alle kilder Konsistente utslippsdata og justeringer Klimagassutslipp Trender Mobile kilder veitrafikk Kilder og datagrunnlag Personbilparken Aktivitetsdata Klimagassutslipp Trender Andre mobile kilder arbeidsmaskiner, traktorer, mm Kilder og datagrunnlag Aktivitetsdata Klimagassutslipp Trender Stasjonær energi energibruk i bygg Kilder og datagrunnlag Klimagassutslipp Trender Landbruk prosessutslipp Kilder og datagrunnlag Aktivitetsdata Klimagassutslipp 1991 til Trender Avfall- og andre prosessutslipp Kilder og datagrunnlag Klimagassutslipp 1991 til Trender

5 Sammendrag I forbindelse med utarbeidelse av Regional plan for klima og energi i Akershus, er det behov for utredninger som sikrer at planprosessen har et relevant kunnskapsgrunnlag. Denne rapporten gir en gjennomgang av klimagassutslippene i Akershus fylke fra 1991 til Utslippene for 1991 til 2007 gammel metode, er justert for å oppnå konsistens med fylkesfordelt utslippstall for ny metode, se nedenfor. Utslippsdata er hentet fra SSB og Miljødirektoratets beregninger men justert av Civitas og Vista blant på grunnlag analyser av metodeendringene og bakgrunnsstatistikk. Det er foretatt forenklede trendframskrivninger fram til Nærmere vurdering vil bli gjort i forbindelse med gjennomgang av mulige tiltak og virkemidler for utslippsreduksjoner, alternative tiltaksscenarier og etablering av en mer formell referansebane (framskrivning). Klimagassutslipp I Akershus har klimagassutslippene samlet sett økt med ca 5 prosent fra 1991 til De siste 8-10 årene, , er samlet utslipp for fylket redusert med ca 10 prosentpoeng. I figurene 2-1, 2-2 og 2-3 vises kildeforedeling og utvikling for de ulike kildene og samlet for fylket tonn CO2-ekvivalenter Akershus fylke - Klimagassutslipp kildefordelt Annet (avløp og andre diffuse utslipp) Industri og bergverk (prosessutslipp) Avfallsdeponigass (prosessutslipp) Landbruk (prosessutslipp) Stasjonær forbrenning (oppvarming) Andre mobile (arbeidsmaskiner, traktorer, mv.) Tunge kjøretøy Lette kjøretøy Figur 2-1: Klimagassutslipp i Akershus, utvikling alle kilder etter metodejustering. 5

6 Akershus fylke - Klimagassutslipp 2015 Tunge kjøretøy 22 % Andre mobile (arbeidsmaskiner, traktorer, mv.) 4 % Stasjonær forbrenning (oppvarming) 7 % Industri og bergverk (prosessutslipp) 0,2 % Landbruk (prosessutslipp) 9 % Lette kjøretøy 53 % Avfallsdeponigass (prosessutslipp) 4 % Annet (avløp og andre diffuse utslipp) 1 % Figur 2-2: Klimagassutslipp i Akershus i 2015 Ulike kilders bidragsandel. 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Akershus fylke: Utslippsutvikling alle kilder = indeks 1,0 Andre mobile kilder; arbeidsmaskiner, traktorer, mv. Stasjonær forbrenning inkl. energiforsyning (fjernvarme) Fylket, sum alle kilder, historisk MÅL-nåværende: Fylket, sum alle kilder Veitrafikk - lette og tunge kjøretøy Avfallsdeponier (deponigass) Prosessutslipp: Landbruk, industri, mv Lineær trendframskrivning Figur 2-3: Utslippsutvikling 1991 til 2015 fordelt på hovedkilder. Justert utslippsutvikling for å tilnærme seg ny metode for fylkesfordeling, innført fra ,05 MÅL i gjeldende klimaplan: - 50% 0,5 6

7 Tabell 2-1: Utslippsutvikling 1991 til 2015 fordelt på hovedkilder. Vurdering av beregningenes usikkerhet. Justerte tall. Sektor Endring fra 1991 til 2015 Vurdering av usikkerhet Veitrafikk % Middels Arbeidsmaskiner inkl. + 2,2 2,4 ganger Svært høy traktorer Stasjonær % Middels forbrenning Landbruk, industri, % Høy annet prosessutslipp. Avfallsdep. inkl % Høy forbrenning til energiformål Samlede utslipp % Middels Trender En trendeforlengelse av klimagassutslippene basert på utvikling de siste 8-10 årene vil gi samme utslippsnivå i 2030/2050 som i dag, dvs. ca 5 prosent høyere enn 1991-nivå. Det er imidlertid store forskjeller mellom kildegruppene. Stasjonær energi i husholdninger og næring (forbrenningsutslipp) og utslipp fra landbruk og avfallshåndtering (prosessutslipp) viser kraftig reduksjon fra 1991 til I 2015 stod disse kildene for ca 20 prosent av utslippene. Andelen vil synke fram mot Mobile kilder, veitrafikk og andre mobile, viser på den annen side sterk vekst i utslippsnivået. De mobile kildene står for hele ca 80 prosent av utslippene i Denne andelen vil fortsette å øke framover til Skal trenden endres fra 5 prosents vekst ( ) til vesentlig reduksjon fra ( ) må det gjennomføres omfattende omlegging i transportsektoren. Det gjelder både veitrafikk og andre mobile kilder. Justering av utslippsdata Gjennomgangen er basert på utslippsstatistikk og relaterte aktivitetsdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Miljødirektoratet (Mdir). Det ble i foretatt en metodeendring i fordelingen av nasjonalt utslippsregnskap på fylke og kommuner. SSB og Mdir valgte å ikke beregne klimagassutslippene for 1991 til 2007 etter ny metode. Akershus fylkeskommune har imidlertid vedtatte mål og målformuleringer knyttet til basisåret 1991 og det har i forbindelse med oppdatering av klimplan 7

8 for Akershus vært behov for å forsøke å gjøre utslippsdata for 1991 til 2007 konsistente med metodikken som er anvendt fra 2009 og seinere år. Hovedendringene i ny metode er endringer i grunnlagsdataene for fordeling av utslippene, og at noe flere utslippskilder ikke fordeles på fylker. Siden det foreligger utslippsberegninger for 2009 etter både gammel og ny metode har det vært mulig å vurdere nivåforskjellene mellom de to metodene. Som hovedregel har vi valgt å justere utslippstallene for alle tidligere år med den relative differansen mellom gammel og ny metode i I tillegg er det anvendt forskjellig type aktivitetsdata for å vurdere hvordan de ulike sektorenes aktivitetsnivå har utviklet seg og dermed hvordan utslippene kan justeres ytterligere, se Tabell 2-2: Justeringer av utslippsserien på grunn av metodeendring og ønske om konsistens mellom utslippsdata før og etter Kilder som bidrar med en stor andel av utslippet til Akershus er grundigere vurdert enn kilder med mindre bidrag. Det er gitt vurderinger av usikkerheten i justeringene og de resulterende utslippsnivåene. Tabell 2-2: Justeringer av utslippsserien på grunn av metodeendring og ønske om konsistens mellom utslippsdata før og etter Utslippskilde/sektor Basert på utslippsdifferansene i gammel og 2009-ny metode samt andre aktivitetsdata Justeringsfaktor for Stasjonær forbrenning: Andre næringer og husholdninger +10 % for alle årene ,10 Forbrenning av avfall og deponigass + 25% av 'Annet' før korrigering legges på for alle årene ,25 Prosessutslipp: Landbruk ingen justering 1,00 Prosessutslipp: Annet -25% for alle årene (25% av annet prosessutslipp overføres til forbrenning av avfall og deponigass) 0,75 Avfallsdeponigass (prosessutslipp) +10 % for alle årene ,10 Mobil forbrenning: Lette kjøretøy + motorsykkel: bensin + diesel +10 % for årene Se tabell ,10 Mobil forbrenning: Tunge kjøretøy: diesel + bensin +17 % for årene Se tabell 4.1 1,17 Mobil forbrenning: Annet (arbeidsmaskiner, traktorer, skurtreskere, mv.) * -70% for alle årene 91-07* 0,30 * Dette er en veldig stor korreksjon, men det henger blant annet sammen med at flere undergrupper er tatt ut og ikke fordeles på fylker i ny statistikk fra SSB/Miljødirektoratet. 8

9 2 Bakgrunn 2.1 Om oppdraget I forbindelse med utarbeidelse av Regional plan for klima og energi i Akershus, er det behov for utredninger som skal sikre at planprosessen har et relevant kunnskapsgrunnlag. Det skal vurderes potensial og realistiske muligheter for å redusere klimagassutslipp i fylket som helhet så vel som sektorvis (basert på satsingsområdene på direkte klimagassutslipp iht. planprogrammet vedlagt). Oppdraget skal gi grunnlag for å vurdere endrede klimamål i fylket, strategier for å oppnå målene og prioritering av realistiske og kostnadseffektive tiltak. Oppdraget er tredelt: 1 Statistikk for klimagassutslipp, herunder trender og framskrivninger. 2 Vurdering av potensial for og effekt av tiltak/tiltakspakker for Akershus fylke som helhet og sektorvis. 3 Sammenstilling av tiltak/tiltakspakker og vurdering av hva som må gjennomføres for å nå ulike scenarier mot 2030 og Denne rapporten svarer på oppdragets første punkt. De to øvrige punkter rapporteres i egne rapporter/notater. 9

10 3 Klimagassutslipp og statistikk på fylkesnivå 3.1 CO2-ekvivalenter klimagassutslipp Klimagasser er en samlebetegnelse på en rekke luftforurensninger som bidrar til å øke drivhuseffekten i atmosfæren som omgir jorden. En klimagass hindrer langbølget varmestråling (refleksjon) fra jorden i å slippe gjennom luftlagene som omgir jorden. Tilsvarende som en glassrute i et drivhus De ulike gassene har forskjellig klimapåvirkning per vektenhet gass. Karbondiksid (CO 2 ) har for eksempel mindre klimapåvirkning enn metan (CH 4 ), men har til gjengjeld svært mye lenger levetid i atmosfæren. (Metan omdannes raskere til andre gasser i atmosfæren) For å sammenligne betydningen av de ulike utslippene og virkningen av tiltak har det internasjonale forskningsbaserte klimapanelet utarbeidet et sett vektingsfaktorer, Global Warming Potensial (GWP), for omregning til CO 2 -enheter eller CO 2 -ekvivalenter. Alle klimagasser kan på denne måten sammenlignes innenfor et gitt tidsperspektiv. Vektingsfaktorene som er benyttet i Kyoto-protokollen er hentet fra IPCCs fourth Assessment Report fra I SSBs klimastatistikk brukes disse. Nedenfor er det listet noen av de for Akershus fylket mest sentrale utslippskomponentene med tilhørende GWP-verdi sett i et hundreårsperspektiv: Karbondioksid (CO 2 ): 1 Metan (CH 4 ): 25 Lystgass (N 2 O): 298 Hydrofluorkarboner (HFK): 124(HFK-152a) (HFK-23) 3.2 Dimensjoner i utslippsregnskapet klimagasser og kilder Utslippsregnskapet nasjonalt og fylkesvis er basert på og består av fire dimensjoner (1, 2a, 2b, 3): 1 Type klimagass CO 2, CH 4, N 2 O, HFK er. 2 Årsak til utslippene: 10

11 a. Varer/råstoff: Ulike energivarer; faste brensel (f.eks. kull og koks), flytende brensel (f.eks. diesel, bensin, parafin, tungolje), gasser (f.eks. naturgass, deponigass) biobrensel (f.eks. ved, treavfall, pellets) og avfall (avfall generelt og spesialavfall). b. Teknologier: Ovner, skip, kjøretøy, fakler, bioprosesser og industriprosesser. 3 Eier av utslippene, dvs. ulike sektorer (næringsgrupper), aktivitetsnivå. Denne gjennomgangen av utslippsstatistikken går inn på alle disse fire dimensjonene for å gi et best mulig grunnlag for vurdering av trender, utslippsframskrivninger, tiltaksanalyser og vurdering av potensial for utslippsreduksjoner. 3.3 Datagrunnlag I 2010 besluttet SSB i samråd med Miljødirektoratet å legge om beregningsmodellen for klimagassutslipp på fylkes- og kommunenivå. Årsaken var at usikkerheten i de fordelingsnøkler som var i bruk ble vurdert til å være for stor, dvs. usikkerhet i den anvendte statistikken og annet datagrunnlag på fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Ny metode er utviklet og fylkes- og kommunetall publiseres annet hver år fra og med 2009 (SSB og Miljødirektoratet). Fylkes- og kommunetall publiseres to år etter at det nasjonale utslippsregnskapet publiseres, dvs. at 2015 tall for fylker publiseres først i Grunnlaget for fylkesfordeling av det nasjonale utslippsregnskap er basert på til dels ny statistikk som tidligere ikke ble samlet inn og sammenstilt, og dels annet tilgjengelig statistisk grunnlag som tidligere ikke ble benyttet. Summen av utslipp i fylkene skal alltid tilsvare det nasjonale utslippstallet for samme utslippskilde. Noen kilder fordeles ikke på fylker på grunn av manglende eller svært usikkert datagrunnlag. Denne andelen er større i dagens statistikk enn det den var for årene fram til og med 2007/09 (gammel medtode). I Tabell 3-1 har vi for relevante kilder for Akershus hentet noen av SSBs egne kommentarer til de nye fordelingsnøklene fylkesfordeling av de nasjonale utslippstallene. I rapportens delkapitler redegjøres det litt nærmere for datagrunnlaget og hvordan dette slår ulikt ut i beregningene etter gammel metode ( ) og ny metode ( ). Rapporten er strukturert etter de tre hovedutslippskildene: 11

12 Utslipp fra stasjonær energibruk stasjonær fyring (energibruk i bygg og industri) Utslipp fra mobile kilder (veitrafikk, traktorer og andre flyttbare arbeidsmaskiner) Utslipp fra prosesser (ikke forbrenning) i industri, landbruk og avfallsdeponier. Tabell 3-1: Oversikt over hvilke variabler utslippene fordeles etter ved bruk av ny metode fra 2009, og en vurdering av kvaliteten i tallene sammenlignet med beregnet utslipp på nasjonalt nivå. Olje og gassutvinning er ikke relevant for Akershus og er tatt ut av sammenligningen. Kilde: SSB. Utslippskilde Stasjonær energi: 03 Industri og bergverk - stasjonær forbrenning 04 Industri og bergverk - prosessutslipp Variabler som brukes for å fordele utslippene på fylker Utslipp punktkilder Utslipp punktkilder Kvalitetsforringelse sammenlignet med nasjonale utslippstall Liten/ingen Ingen 05 Energiforsyning Utslipp punktkilder Liten/Ingen 06 Oppvarming i andre næringer og husholdninger Fylkesfordelt salg av fyringsolje og parafin Liten Mobile kilder - Veitrafikk og andre mobile kilder: 07 Veitrafikk - lette kjøretøy Trafikktellinger Moderat 08 Veitrafikk - tunge kjøretøy Trafikktellinger Moderat 09 Dieseldrevne motorredskaper Prosessutslipp (ikke forbrenning): 10 Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel 11 Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk Fylkesfordelt salg av avgiftsfri diesel Husdyr og utslipp fra gjødsel Jordbruksareal og salg av kunstgjødsel Liten/moderat Liten/moderat Moderat 12 Avfallsdeponigass Avfall deponert Moderat 13 Avløp og avløpsrensing Tilførsler og ledninger Moderat 12

13 4 Klimagassutslipp for Akershus 4.1 Alle kilder Konsistente utslippsdata og justeringer Det ble i foretatt en metodeendring i hvordan de nasjonale utslippene (nasjonalt utslippsregnskap) fordeles til fylker og kommuner. SSB og Miljødirektoratet valgte i denne sammenheng å ikke beregne klimagassutslippene for 1991 til 2007 etter ny metode, men kun å anvende ny metodikk på årene fra 2009 og framover. Det foreligger derfor to tidsserier, en fra 1991 til 2007 og en fra 2009 til 2015 (og etterhvert videre framover). Det foreligger utslippstall med ny og gammel metodikk for Akershus fylkeskommune har i sine klimaplaner vedtatt mål og målformuleringer knyttet til basisåret Det er derfor i arbeidet med oppdatering av klimaplan for Akershus behov for å etablere konsistens mellom de to tidsseriene og I dette notatet er det foretatt justeringer av utslippsdata for årene 1991 til 2007 slik at inndeling og avgrensninger er mest mulig konsistent med dagens metode og statistikk. Hovedendringene med ny metode er at flere utslippskilder ikke fordeles på fylker og at det anvendes andre aktivitetsdata (grunnlagsstatistikk) enn tidligere. Siden det foreligger utslippsberegninger for 2009 etter både gammel og ny metode har det vært mulig å vurdere nivåforskjellene mellom de to metodene. Som hovedregel har vi valgt å justere utslippstallene for alle tidligere år ( (2009)) med den relative differansen i 2009, dvs. mellom utslippene beregnet med hhv. gammel og ny metode i I tillegg er det anvendt informasjon fra ulike aktivitetsdata for å vurdere hvordan de ulike sektorenes aktivitetsnivå har utviklet seg og dermed hvordan utslippene eventuelt kan justeres ytterligere, se Tabell 2-2: Justeringer av utslippsserien på grunn av metodeendring og ønske om konsistens mellom utslippsdata før og etter Kilder som bidrar med en stor andel av utslippet til Akershus fylke er grundigere vurdert enn kilder med mindre bidrag. Det er gitt vurderinger av usikkerheten i justeringene og de resulterende utslippsnivåene. 13

14 Tabell 4-1: Justeringer av utslippsserien på grunn av metodeendring og ønske om konsistens mellom utslippsdata før og etter Utslippskilde/sektor Basert på utslippsdifferansene i 2009-gammel og 2009-ny metode samt andre aktivitetsdata Justeringsfak tor for Stasjonær forbrenning: Andre næringer og husholdninger +10 % for alle årene ,10 Forbrenning av avfall og deponigass + 25% av 'Annet' før korrigering legges på for alle årene ,25 Prosessutslipp: Landbruk ingen justering 1,00 Prosessutslipp: Annet -25% for alle årene (25% av annet prosessutslipp overføres til forbrenning av avfall og deponigass) 0,75 Avfallsdeponigass (prosessutslipp) +10 % for alle årene ,10 Mobil forbrenning: Lette kjøretøy + motorsykkel: bensin + diesel +10 % for årene Se tabell ,10 Mobil forbrenning: Tunge kjøretøy: diesel + bensin +17 % for årene Se tabell 4.1 1,17 Mobil forbrenning: Annet (arbeidsmaskiner, traktorer, skurtreskere, mv.) * -70% for alle årene 91-07* 0,30 * Dette er en veldig stor korreksjon, men det henger blant annet sammen med at flere undergrupper er tatt ut og ikke fordeles på fylker i ny statistikk fra SSB/Miljødirektoratet. Klimagassutslipp I Akershus har klimagassutslippene samlet sett økt med ca 5 prosent fra 1991 til De siste 8-10 årene, , har imidlertid utslippene blitt redusert med 10 prosentpoeng. I figurene 4-1, 4-2 og 4-3 vises kildeforedeling og utvikling for de ulike kildene og samlet for fylket tonn CO2-ekvivalenter Akershus fylke - Klimagassutslipp kildefordelt Annet (avløp og andre diffuse utslipp) Industri og bergverk (prosessutslipp) Avfallsdeponigass (prosessutslipp) Landbruk (prosessutslipp) Stasjonær forbrenning (oppvarming) Andre mobile (arbeidsmaskiner, traktorer, mv.) Tunge kjøretøy Lette kjøretøy Figur 4-1: Klimagassutslipp i Akershus, utvikling , etter justering for årene

15 Akershus fylke - Klimagassutslipp 2015 Tunge kjøretøy 22 % Andre mobile (arbeidsmaskiner, traktorer, mv.) 4 % Stasjonær forbrenning (oppvarming) 7 % Industri og bergverk (prosessutslipp) 0,2 % Landbruk (prosessutslipp) 9 % Lette kjøretøy 53 % Avfallsdeponigass (prosessutslipp) 4 % Annet (avløp og andre diffuse utslipp) 1 % Figur 4-2: Klimagassutslipp i Akershus i 2015 Ulike kilders bidragsandel. 2,6 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Akershus fylke: Utslippsutvikling alle kilder = indeks 1,0 Andre mobile kilder; arbeidsmaskiner, traktorer, mv. Stasjonær forbrenning inkl. energiforsyning (fjernvarme) Fylket, sum alle kilder, historisk MÅL-nåværende: Fylket, sum alle kilder Veitrafikk - lette og tunge kjøretøy Avfallsdeponier (deponigass) Prosessutslipp: Landbruk, industri, mv Lineær trendframskrivning Figur 4-3: Utslippsutvikling 1991 til 2015 fordelt på hovedkilder. Justert utslippsutvikling for å tilnærme seg ny metode for fylkesfordeling, innført fra ,05 MÅL i gjeldende klimaplan: - 50% 0,5 15

16 Tabell 4-2: Utslippsutvikling 1991 til 2015 fordelt på hovedkilder. Vurdering av beregningenes usikkerhet. Justerte tall. Sektor Endring fra 1991 til 2015 Vurdering av usikkerhet Veitrafikk % Middels Arbeidsmaskiner inkl. + 2,2 2,4 ganger Svært høy traktorer Stasjonær % Middels forbrenning Landbruk, industri, % Høy annet prosessutslipp. Avfallsdep. inkl % Høy forbrenning til energiformål Samlede utslipp % Middels Trender En trendeforlengelse av klimagassutslippene basert på utvikling de siste 8-10 årene vil gi samme utslippsnivå i 2050 som i dag, dvs. ca 5 prosent høyere enn 1991-nivå. Det er imidlertid store forskjeller mellom kildegruppene. Stasjonær energi i husholdninger og næring (forbrenningsutslipp) og utslipp fra landbruk og avfallshåndtering (prosessutslipp) viser kraftig reduksjon fra 1991 til I 2015 stod disse kildene for ca 20 prosent av utslippene. Andelen vil sannsynligvis synke fram mot Mobile kilder, veitrafikk og andre mobile, viser på den annen side sterk vekst i utslippsnivået. De mobile kildene står for hele 80 prosent av utslippene i Denne andelen vil sansynligvis fortsette å øke framover til Skal trenden endres fra samlet sett 5-8 prosents vekst ( ) til vesentlig reduksjon fra ( ) må det gjennomføres omfattende omlegging i transportsektoren, både veitrafikk og andre mobile kilder. 4.2 Mobile kilder veitrafikk Kilder og datagrunnlag Nasjonalt utslipp basert på salg av petroleumsprodukter i Norge og SSBs beregningsmodell for veitrafikk, fordeles til fylker på grunnlag av: Vegdirektoratets trafikktellinger på fylkesveier og riksveier 16

17 Trafikken på kommuneveier som er basert på trafikktellinger og SSBs beregningsmodell som tar utgangspunkt i veinettet, bosetting, arbeidsplasser og trafikk på tilstøtende veier. Ut fra disse dataene beregnes samlet trafikkmengde på alle veistrekninger. Trafikkmengdene i trafikktellingene er fordelt på korte og lange kjøretøyer, og dette er brukt som en tilnærming til fordelingen på lette og tunge kjøretøyer. Utslipp per kjøretøykilometer (kjt.km) påvirkes av en rekke faktorer som hastighet, kjøremønster, stigning, biltyper, m.v. Fordelingen på fylke tar hensyn til hastighet (basert på skiltet fartsgrense), men ikke til andre lokale variasjoner som f.eks. køkjøring, bilenes alder, fylkesandeler av fossilefrie kjøretøy (bio, hydrogen, elbiler). Virkningene påvirker samlet nasjonalt salg/forbruk av petroleumsprodukter (drivstoff) og fordeles jevnt ut over alle fylker (og kommuner). Modellen til SSB klarer ikke å ta hensyn til denne geografiske forskjellen, dvs. at det kjøres flere kjt.km med fossilfire biler i Akershus enn i for eksempel Finnmark. Effekten av lokale tiltak i Akershus fylke for å øke andelen fossilfrie kjøretøy vil per i dag ikke fanges opp av SSBs utslippsstatistikk. Det rapporteres på salg av drivstoff per fylk, men dette er ikke brukt i utslippsberegningene blant annet fordi det er uegnet til videre fordeling til kommuner. Salgstatistikk på fylker har også en rekke andre svakheter. Dette er imildertid et alternativt grunnlag som til en viss grad kan fange opp lokale virkninger. En grundigere studie av denne statistikken kan gi utfyllende informasjon på fylkesnivå, men det har det ikke vært anledning til i dette prosjektet. Utslippene av CO 2 er beheftet med mindre svakheter i fylkesfordelingen enn de andre klimagassene metan og lystgass (hhv. CH 4 og N 2 O). Vi har i justeringene lagt til grunn utviklingen i CO 2 -utslippene. Nasjonale tall viser at CO 2 utgjør mellom 97 og 99 prosent av klimagassutslippene fra veitrafikk, og andelen har vært økende i perioden , se Figur 4-4. Det har dermed liten betydning for totalbildet og bruken av statistikken at de andre klimagassene holdes utenfor. 17

18 Figur 4-4: Forholdet mellom utslipp av CO 2 og alle klimagassutslipp (CO 2- ekvivalenter) fra veitrafikk. Kilde: SSB, Tabell Klimagasser, etter kilde, energiprodukt og komponent. Datagrunnlaget som er benyttet i tilbakeskrivinger av klimagassutslipp (CO 2 ) fra veitrafikken er basert dels på SSBs tidligere tidsserier fra 1991 til 2009, dels på de nye tidsseriene for 2009 til 2015 og på veitrafikkindekser fra Statens vegvesen. Både dataenes oppløsning og beregningsmetodikk varierer mellom disse to tidsseriene, og (og videre framover). For å få best mulig konsistens er det derfor foretatt en del korreksjoner av tallen for de ulike årene. Disse korreksjonene redegjøres det for Tabell 4-3 nedenfor. Tabell 4-3: Metode, datagrunnlag og foretatte justering av klimagassutslipp fra veitrafikk for Akershus fylkeskommune for de ulike årene fra 1991 til Tilbakeskrevet med rater som for Utslippstallene for årene er basert på SSBs tidligere tidsserie, men tallene er oppjustert med et prosentuelt påslag. Påslaget er beregnet ut fra hva som skal til for å lukke gapet mellom tallene for 2009 i gammel og ny tidsserie. (For 2009 har SSB beregnet utslipp både etter gamle og nye datasett og metoder.) Den relative fordelingen mellom utslipp fra lette og tunge kjøretøy er noe forskjøvet som en følge av disse korreksjonene Utslippstallene for 2009, 2011, Beregnet som middel av 2009/2011. Forsvarlig, gitt trafikkindeksens utvikling Beregnet som middel av 2011/2012. Forsvarlig, gitt trafikkindeksens utvikling og 2013 er hentet direkte fra SSBs nye tidsserie, der fylkesfordelte trafikktall og modell for utslippsberegning er endret fra tidligere. Det foreligger ikke andre fylkestall med denne (gode) kvaliteten per i dag Beregnet vha trafikkindeksen og proxyverdi for utslippsfaktor. Fordeling tung/lett som i Hentet direkte fra SSBs nye tidsserier Beregnet vha trafikkindeksen* og proxyverdi for utslippsfaktor. Fordeling tung/lett som i 2013 * For 2016 er trafikkindeksen beregnet på basis av SVVs tall per oktober 2016, og ekstrapolert ut året. 18

19 Personbilparken Sammensetningen av bilparken har endret seg fra 1991 til i dag. De første årene etter 2000 økte dieselandelen betydelig på grunn av nasjonal avgiftsdifferensiering og en internasjonal teknologiutvikling. Økt kjørekomfort sammenfalt med lavere drivstofforbruk samt noe lavere utslipp av partikler og nitrogenoksider. De siste 5-6 årene har andelen elbiler økt betydelig på grunn av teknologiutvikling og sterke virkemidler for å fremme salg og bruk av disse kjøretøyene. Virkemidlene som er anvendt er blant annet reduksjon i engangsavgiften ved kjøp, tilgang til kjøring i kollektivfelt, gratis bompassering, gratis ferger og gratis parkering med lademuligheter. Andelen elbiler i Akershus er per i dag i overkant av 4 prosent. På landsbasis er den i underkant av 3 prosent, se Tabell 4-4. Høyere andel bensinkjøretøy kan henge sammen med problemene med og oppmerksomheten rundt lokal luftkvalitet både i Oslo og omengnskommunene (Akershus). Som tidligere nevnt fordeles ikke utslippseffekten av økt innslag av elbiler i noen fylker fremfor andre. De kommunale eller fylkesvise variasjonene i andeler gjenspeiles ikke i kommune- og fylkesutslippene. Dette bør likevel ikke være til hinder for gjennomføring av lokale tiltak for å øke andelen elbiler og/eller andre drivstoff/kjøretøy-teknologier med lave klimagassutslipp og lavt utslipp av partikler og nitrogenoksider (av hensyn til lokal luftkvalitet). Tabell 4-4: Personbilparken i Norge og Akershus etter drivstofftype. Kilde: Statens vegvesen. Personbilparken - andel av antall kjøretøy registrert i 2015 Norge Akershus Bensin 49,9 % 50,6 % Diesel 47,4 % 45,1 % El 2,7 % 4,3 % SUM 100 % 100 % Aktivitetsdata Veitrafikkindeksen indikerer hvordan det bakenforliggende trafikkvolumet, kjøretøykilometer, endres fra år til år. 19

20 Figur 4-5 viser økning i trafikkvolum, veitrafikkindeks, for Akershus fylke sammenlignet med indeksen for hele Norge. Verdiene for er hentet fra SVVs årlige veitrafikkindekser. For 2002 er verdien beregnet med utgangspunkt i indeksens vekst i For 2016 er tallene basert på SVVs månedstall t.o.m. oktober 2015, ekstrapolert ut året. Fylkestallene inneholder ikke fordeling av veitrafikken på lette og tunge kjøretøy, og det foreligger ikke fylkestall for årene før 2002/ Veitrafikkindeks for Akershus sammenlignet med indeks for Norge Akershus Norge Figur 4-5: Utvikling i veitrafikkvolum, vist som veitrafikkindeks, i årene fra 2002 til For 2016 er trafikkindeksen beregnet på basis av SVVs tall per oktober 2016, og ekstrapolert ut året. Kilde: Statens vegvesen. Klimagassutslipp Utslippene for årene 1991 til 2007 er justert for å bli mest mulig konsistente med ny metode for beregning og fylkesvis fordeling av de nasjonale utslippene (se beskrivelse av datagrunnlaget). På denne bakgrunn har vi etablert en sammenhengende tidsserie fra 1990 til 2016 (ekstrapolert for årene 2015 til 2016 i påvente av publisering fra SSB/Miljødirektoratet). Se Figur 4-6. Veitrafikkutslippene utgjorde i 1991 ca 57 prosent av samlet utslipp i Akershus. I 2015 var andelen økt til i overkant av 77 prosent. Det har vært en utslippsvekst på 39 til 40 prosent. Veksten fram til 2005 var på 41 til 42 prosent sammenlignet med 1991, men fra 2005 til i dag har det vært omtrent uendret klimagassutslipp til tross for at trafikkvolumet (veitrafikkindeksen) har økt med prosent i denne perioden. Noe av forklaringen ligger i overgang fra bensin til dieselpersonbiler og effektiviseringer/teknologiforbedringer innen alle kjøretøygrupper. 20

21 Det er viktig å være klar over at noen av de mest markerte variasjonene i tidsserien, særlig i perioden , antagelig skyldes mangler og metodiske svakheter Utslipp fra veitrafikken i Akershus, 1000 tonn CO2 per år Lette kjøretøy Tunge kjøretøy Totalt fra veitrafikk i Akershus Figur 4-6: CO 2-utslipp fra veitrafikk i Akershus. Justert tidsserie. Trender Videre utslippsutvikling fram til 2030 og 2050 avhenger sterkt av politikken som føres internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt. Allerede vedtatt politikk, tiltak og virkemidler, kan legges inn i en referansebane. Aktuelle nye tiltak og virkemidler som ikke er vedtatt legges til grunn for alternative scenarier og utslippsbaner. Foreløpig er det kun lagt på en trendforlengelse av den historiske utviklingen. En slik trend bygger på at summen av endringene framover i tid, dvs. aktivitetsnivå, arealstruktur, teknologiutvikling, mv., blir om lag som i den perioden man ser bakover. Figur 4-7 viser utslippsutviklingen, justerte tall, og en lineær trendforlengelse fram til 2030 hvis vi legger perioden til grunn for utviklingen. Det vil si at vi ser litt flere år bakover i tid enn det vi skal se framover. Dette gir en økning i utslippene sammenlignet med 1991 på ca 100 prosent. Et annet alternativ for en trendutvikling ville være å legge de siste 8-10 årene til grunn, dvs. fra Da gir trendforlengelsen om lag uendrede utslipp fra i dag til 2030, ca 40 prosent høyere utslippe enn i I dette alternativet må trolig teknologiutvikling og omlegging fra fosilt drivstoff 21

22 til fornybare energikilder som fornybar elektrisitet og biodrivstoff, kompenserer ytterligere for den forventede økningen i trafikkvolum. Nye tiltak og annen politikk vil også kunne dempe utslippsveksten og kanskje føre til utslippsreduksjoner sammenlignet med dagens nivå. Slike vurderinger vil være del av en tiltaks- og virkemiddelanalyse. Det er likevel svært viktig å være klar over at andel gjennomgangstrafikk i fylket er stor og at fylkeskommunen og kommunene dermed bare til en viss grad har direkte påvirkningsmuligheter på denne utslippsutviklingen. Akershus fylke: Utslippsutvikling veitrafikk - tunge og lette kjøretøy = indeks 1,0 MÅL-tidligere: Veitrafikk (95%) og arbeidsmaskiner, mv.(5%) MÅL-nåværende: Veitrafikk (95%) og arbeidsmaskiner, mv.(5%) Veitrafikk - lette og tunge kjøretøy Lineær trendframskrivning 2,2 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Figur 4-7: Utslippsutvikling for veitrafikk i Akershus. Justerte utslippstall (CO 2). 22

23 Akershus fylke: Utslippsutvikling veitrafikk - tunge og lette kjøretøy = indeks 1,0 MÅL-tidligere: Veitrafikk (95%) og arbeidsmaskiner, mv.(5%) MÅL-nåværende: Veitrafikk (95%) og arbeidsmaskiner, mv.(5%) Veitrafikk - lette og tunge kjøretøy 20 perioder glidende gj.snitt 2,2 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, Figur 4-8: Alternativ utslippsutvikling (CO 2) basert på en forlengelse av trenden de siste 8-10 årene, glidende gjennomsnitt. 4.3 Andre mobile kilder arbeidsmaskiner, traktorer, mm Kilder og datagrunnlag Motorredskaper og traktorer i bygg og anleggsbransjen, landbruk, mv. står for det meste av forbruket av avgiftsfri diesel. Det er fra 2009 brukt fylkesfordelte salgstall av avgiftsfri diesel som fordelingsnøkkel. Dette er en vesentlig forbedring i forhold til tidligere regiontall som ble fordelt etter økonomisk aktivitet og registreringskommune/fylke. Bensindrevne redskaper er utelatt her fordi utslippsandelen er svært liten i forhold til dieseldreven redskap. Aktivitetsdata Et bilde på aktivieteten i ulike sektorer er den økonomiske aktivieten. Figur 4-9 viser utviklingen i bygge- og anleggsbransjen i Akershus i perioden 2008 til Økningen har vært på hele 45 prosent bare i denne perioden. Maskinbruk, arbeidsmaskiner og traktorer mv., er en viktig innsatsfaktor og det er å forvente en sterk økning i utslippene fra disse kildene. 23

24 Aktivietet i bygge og anleggsvirksomheten i Akershus. Bruttoprodukt i basisverdi, fylkesfordelt nasjonalregnskap Bruttoprodukt i baisisverdi. Løpende priser i milliarder kroner Figur 4-9: Økonomisk aktivitet i bygge- og anleggsvirksomheten i Akershus i perioden 2008 til Kilde: Nasjonalregnskapet. Klimagassutslipp Klimagassutslippene utgjorde 2 prosent i 1991 og 4 prosent i 2015 av totalt klimagassutslipp i Akershus. Det har vært en sterk økning, mer enn en dobling i utslippet, fra år 2000 til 2015, se Figur Dette er i overensstemmelse med den sterke utviklingen i bruttoprodukt på ca 45 %, jf. Figur 4-9. Akershus fylke: Utslippsutvikling arbeidsmaskiner og andre mobile kilder = indeks 1,0 4,4 4,2 4,0 3,8 3,6 3,4 3,2 3,0 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 Andre mobile kilder; arbeidsmaskiner, traktorer, mv. Lineær trendframskrivning MÅL:? Ikke vedtatt for arbeidsmaskiner, mv. alene Figur 4-10: Utviklingen i klimagassutslipp fra arbeidsmaskiner, traktorer, mv, i Akershus. 24

25 Trender En trendutvikling i utslippene fra bygg- og anleggsbransjen, dvs. arbeidsmaskiner, traktorer, mv. vil gi en mangedobling (4 ganger) av utslippene framover til Dette er bare til en viss grad en sannsynlig utvikling. En videre vurdering av utviklingen i denne bransjen utføres i forbindelse med tiltaks- og virkemidddelanalysene. 25

26 4.4 Stasjonær energi energibruk i bygg Kilder og datagrunnlag Dette omfatter først og fremst forbrenningsutslipp fra oppvarming av bygg; husholdninger, bygg/anlegg, tjenesteyting og annen næring, men også utslipp fra industribedrifter og energiproduksjon (punktutslipp). I utslippsberegningene fra 2009 og senere, fordeles utslippene fra bruk av naturgass, fyringsolje, fyringsparafin og treprodukter på fylker etter fylkesfordelingen av salg av petroleumsprodukter. Dette er en metodeendring i forhold til beregningene fra årene hvor utslipp i tjenesteyting (næringsbygg) for en stor del ble fordelt ved hjelp av sysselsettingstall og utslipp fra husoldningene (boliger) ble fordelt etter andel av befolkningen i Norge. Salgsstatistikken for petroleumsprodukter som benyttes i ny metode, gir foreløpig ikke godt nok grunnlag til å skille mellom forbruket i husholdninger og tjenesteyting (næringsbygg). Utslipp fra konsesjonsbelagt industri (forbrenning) fordeles ved hjelp av punktutslippsdata, rapportert direkte fra bedriftene til Miljødirektoratet. For øvrige bedrifter (ikke konseksjonsbelagt) beregnes forbrenningsutslippene ut fra tall for energibruk, energivare og anvendt teknologi (utslippsfaktorer), og fordeles på fylker etter fylkesfordelingen i energibrukstallene hentet fra SSBs statistikk over energibruk i industrien. Utslipp fra energiproduksjon (-forsyning) er først og fremst fra fjernvarmeproduksjon. Disse fordeles på fylker ut fra fjernvarmestatistikkens tall for bruk av energivarer i de forskjellige fjernvarmeverkene. Utslippene legges til underkategorien energiforsyning under stasjonær energibruk. Underoppdeling innenfor kildegruppen utslipp fra stasjonær energi er vist i Tabell 4-5 for gammel og ny sektorinndeling. For inndelingen til og med 2007, se Civitas rapport, Selvig, 2009, og for ny inndeling fra 2009, se SSB rapport, Aasestad m.fl., Sektor A har ingen utslipp i Akershus og denne sektoren er derfor ikke diskutert videre. Forbrenning av avfall og deponigass er trukket fra prosessutslipp av metan fra deponier. 26

27 Tabell 4-5: Kildeinndeling i gammel og ny metode for fylkesfordeling av nasjonale utslipp av klimagasser. Gammel inndeling Ny inndeling A Olje- og gassutvinning stasjonær forbrenning A Olje- og gassutvinning stasjonær forbrenning landanlegg landanlegg B Industri og bergverk stasjonær forbrenning B Industri og bergverk stasjonær forbrenning C Andre næringer og husholdninger C Oppvarming i andre næringer og husholdninger D Forbrenning av avfall og deponigass D Energiforsyning Klimagassutslipp Utviklingen i utslippene for perioden er vist i Figur 4-11 og en kort beskrivelse av denne utviklingen for den enkelte delsektor er gitt nedenfor. (A er ikke relevant for Akershus). B) Industri og bergverk stasjonær forbrenning Utslipp fra industri og bergverk stasjonær forbrenning er basert på årsstatistikk av energibruk. Metodikken for å beregne CO 2 utslipp er konsistent gjennom hele perioden 1991 til 2009 og dataene danner derfor et godt grunnlag for trendanalyse. I følge Asestad m.fl. (2016) vil noen variasjoner fra år til år kunne skyldes beregningstekniske forhold (først og fremst på kommunenivå). Dataene viser en reduksjon i utslippene på % fra 1991 til 2013/2015. C) Oppvarming i andre næringer og husholdninger Fram til 2009 ble oppvarming i andre næringer og husholdninger, ifølge SSB, fordelt på fylker og kommuner etter folketall. Utgangspunktet var nasjonal salgsstatistikk for petroleumsprodukter. Fra og med 2009 er utslippene beregnet ut fra fylkesvis salgsstatistikk av petroleumsprodukter. Denne endringen i metode gjør at data fra før og etter 2009 ikke egner seg for trendanalyser uten en korrigering av tallene før Ukorrigerte tall for perioden er vist i Figur 4-12 sammen med nye tall fra Ved å legge de eksisterende ukorrigerte tallene til grunn finner vi en reduksjon i utslippene på ca 70 % fra 1991 fram til D) Forbrenning av avfall og deponigass samt energiforsyning Fra og med 2009 er disse utslippene lagt i egen sektor D) Energiforsyning. Forbrenning av avfall og deponigass er fram til 2007 en del av «Andre kilder» (Flugsrud og Haakonsen, 2000). Denne kildesektoren er vist i avsnitt 2.4. Fra 2009 er det definert en egen sektor, 27

28 «Energiforsyning», for utslipp av CO 2 -ekvivalenter fra elektrisitetsproduksjon og fjernvarme. Tidsserien for denne sektoren er imidlertid for kort til å bruke som grunnlag for en trendanalyse framover mot 2030 og Dataene inngår i sum stasjonær forbrenning som vist i Figur 4-12 noe som gir bidrag til en mindre feil i den historiske trenden på anslagsvis 2-3 %. Sum utslipp stasjonær forbrenning Utslipp fra oppvarming i andre næringer og husholdninger dominerer gjennom hele perioden. Samlet sett er det en stor reduksjon i utslippene fra stasjonær forbrenning fra er 50% og fra 1991 til 2015 hele -65 prosent, jf. Figur Utslipp fra stasjonær energi i Akershus fylke 1000 tonn CO 2 ekvivalenter tonn CO2 ekvivalenter Industri og bergverk stasjonær forbrenning Sum stasjonær forbrenning Oppvarming i husholdninger og andre næringer Energiforsyning Figur 4-11: Utslippsutvikling , ukorrigert; gammel metode og ny metode Trender Trenden i utslippsutviklingen for stasjonær forbrenning har i hele perioden vært nedadgående som følge av energieffektivisering av bygg, innfasing av varmepumper og biobrenseler i takt med reduksjon av fossile brensler. Figur 4-12Figur 4-4 viser historisk utvikling, justert for ny metode, og en ren lineær trendforlengelse til Tabell 4-6 viser estimerte trender fra til 2030 basert på vurderinger av vedtatt politikk på området. Det er godt samsvar mellom en lineær trendforlengelse og estimert utvikling. Estimert utvikling gir en utslippsreduksjon på ca 65 prosent sammenlignet med 2013 og ca 80 prosent i forhold til

29 I teknisk forskrift, TEK10 der energidelen er revidert i 2016, er det innført forbud mot å installere nye anlegg for bruk av fossile brensler i noen bygningskategorier. Stortinget vil få til behandling et mer generelt forbud mot bruk av fossilt brensel i bygningssektoren fra Det er derfor grunn til å tro at utslippene fra denne sektoren vil bli redusert i årene som kommer. Forbudet mot fyring med olje og parafin fra 2020 vil gi en rask reduksjon i utslippene de neste årene. Men det er vanskelig å si hvor raskt og på hvilket nivå utslippene vil flate ut. Data fra SSB viser at utslippene fra oppvarming av husholdninger og andre næringer var tonn CO 2 ekvivalenter i Ved å anta at Akershus har samme andel utslipp fra gass og vedfyring som resten av landet er det estimert at disse utslippene utgjorde ca tonn CO 2 ekvivalenter hver i Det er ikke forventet at utslippene fra gass og vedfyring vil avta, og et forbud mot fossil olje til spisslast vil kunne øke bruken av gass som spisslast. Tall fra SSB antyder at bruken av fossil olje til spisslast utgjorde ca. 26 % av fossile oljeprodukter nasjonalt. Hvis vi antar samme forhold for Akershus tilsvarer dette et utslipp på ca tonn CO 2 ekv. fra spisslast i Tabell 4-6 viser estimerte trender. Her har vi antatt at bruken av fossil olje til spisslast er den samme i 2020, mens øvrige utslipp fra fossil olje er redusert til tonn. I 2030 er bruken av fossil olje redusert til null, mens andelen gass som brukes til spisslast er økt til tonn. Det tilsvarer halvparten av dagens utslipp fra spisslast. Utslippene fra vedfyring er antatt uendret fram til Foreløpig er ikke den mulige utviklingen som her er beskrevet lagt inn i fremskrivningen i Figur Dette vil bli gjort i forbindelse med etablering av referansebane og tiltaksbaner i et eget notat med tiltaksanalysen. Tabell 4-6: Estimerte trender i utslipp fra Oppvarming i husholdninger og andre næringer fra mot 2030 (1000 tonn CO 2 ekvivalenter). Totalt Totalt Fossile oljeprodukter 1000 tonn CO 2-ekv. Gass Ved 1000 tonn CO 2-ekv. % endring 1000 tonn CO 2-ekv % % % % tonn CO 2-ekv. 29

30 Akershus fylke: Utslippsutvikling stasjonær forbrenning - oppvarming av bygg og energiproduksjon (fjernvarme) = indeks 1,0 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 MÅL-tidligere: Stasjonær forbrenning Stasjonær forbrenning inkl. energiforsyning (fjernvarme) 0,34 MÅL-nåværende: Stasjonær forbrenning Lineær trendframskrivning 0, Figur Historisk utvikling med trendforlendelse i utslippene fra stasjonær forbrenning, CO 2-ekvivalenter. Historisk tall er justert for å samsvare med ny metode fra

31 4.5 Landbruk prosessutslipp Kilder og datagrunnlag Utslipp fra motorredskaper i landbruket beregnes som del av andre mobile kilder. Utslipp fra oppvarming av driftsbygninger beregnes som del av stasjonær energibruk. Landbruk prosessutslipp omfatter dermed kun prosessutslipp fra landbruk (jord- og skogbruk). Det vil si utslipp av metan og lystgass fra gjødsellager, fordøyelsesutslipp fra husdyr, spredning av husdyrgjødsel, spredning av kunstgjødsel, utslipp fra avrenning og utslipp fra myrjord. Prosessutslipp fra landbruk beregnes direkte på fylkesnivå. Fordøyelsesutslipp av metan beregnes for de enkelte husdyrslagene på nasjonalt nivå, og fordeles til fylker basert på dyretallet i fylkene for de ulike husdyrslagene. Utslipp fra spredning av husdyrgjødsel beregnes på grunnlag av beregnet mengde husdyrgjødsel (nitrogen) i fylket, mens utslipp fra spredning av kunstgjødsel beregnes ut fra Mattilsynets fylkesstatistikk for omsetning av kunstgjødsel. Utslipp fra avrenning fordeles ut fra sum husdyr- og kunstgjødsel (nitrogen) i fylkene. Utslipp fra planterester og nitrogenfikserende vekster fordeles ved hhv. jordbruks- og engarealet i fylkene. Utslipp fra myrjord fordeles på grunnlag av en kommuneberegning av myrjordarealet basert på opplysninger/datagrunnlag fra Bioforsk. Aktivitetsdata Omlag halvparten av Norges utslipp av klimagassene metan og lystgass kommer fra landbruk. Det meste av metanutslippene (CH 4 ) kommer fra husdyrhold og lystgassutslippene (N 2 O) kommer fra åkerdyrking (vesentlig korn). Skog- og jordbruk kan levere energivarer/brensler som erstatter fossile energivarer (olje, diesel, bensin, gass), og skogen representerer de fleste steder i landet et stort og voksende karbonlager. Landbruksforetakene er i liten grad ansvarliggjort for egne klimagassutslipp, og virkemidlene i landbrukspolitikken er også i begrenset grad innrettet mot klima- og energiområdet, med noen unntak knyttet til blant annet bioenergi og riktig bruk av nitrogengjødsel (for å begrense utslipp av lystgass) i jordbruket. 31

32 Dyrka areal i km2 Fylkeskommunene har få virkemidler, siden de ikke er en del av landbruksforvaltningen. Det er stor forskjell i kommunenes handlingsrom til å påvirke utslipp og energibruk innenfor sektoren, ettersom mange kommuner ikke har store/produktive jordbruks- og/eller skogarealer. Figur 4-13 og Figur 4-14 under viser rangering av kommunene etter dyrka areal og produktive skogarealer i 2012 samt økonomisk aktivitet i sektoren, illustrerer de store variasjonene i kommunenes handlingsrom. I Kommuner rangert etter omfang av dyrka areal i km Kommuner rangert etter omfang av dyrka mark Kilde: Grønt hefte 2012 II Kommuner rangert etter omfang av produktive skogarealer i km Produktive skogarealer i km Kilde: SSB Kommuner rangert etter omfang av produktive skogarealer Figur 4-13: Kommuner rangert etter omfang av dyrka areal. 32

33 18 Fylkesfordelt nasjonalregnskap, Akershus, et utvalg næringer Bruttoprodukt i baisisverdi. Løpende priser i milliarder kroner Jordbruk og skogbruk Bergverksdrift Industri Figur 4-14: Økonomisk akitivitet, utvikling i perioden 2008 til 2014, for sektorene landbruk, bergverksdrift og annen industri i Akershus. Klimagassutslipp 1991 til 2015 Prosessutslipp fra landbruk utgjør i underkant av 9 prosent av Akershus fylkes samlede utslipp, justert for ny metode. Utslippsnivået og andelen har vært avtagende i perioden fra 1991 til 2015 sett under ett, ca 20 prosents reduksjon. For jordbruk har en endring i hvordan statistikken over gjødsellager anvendes i beregningene, gitt en økning i lystgassutslippene og en nedgang i metanutslippene. Også overgang fra analoge til digitale kart/registreringer av dyrket areal har ført til en nedgang i utslippene. Arealene viste seg å være noe mindre enn tidligere manuelle oppmålinger. Samlet sett gir denne metodeendringen en reduksjon i klimagassutslippene målt som CO 2 -ekvivalenter. 33