Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020

Transkript

1 Journalpost:18/ Arkivsak: 18/ Saksnummer Utvalg/komite Dato 094/2019 Fylkesrådet /2019 Fylkestinget Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune 2017 og klimabudsjett 2020 Sammendrag I denne saken legger fylkesrådet frem et klimaregnskap for Nordland fylkeskommune for Fylkesrådet mener det er viktig å synliggjøre det offentliges tjenesteproduksjons bidrag til det totale klimaregnskapet. Regnskapet viser en nedgang på 3,3 % sammenlignet med Beregninger av egen virksomhets klimaregnskap fremstår som en naturlig del av rapporteringen på fylkeskommunens virksomhet og fylkesrådet foreslår å bruke det som faggrunnlag for et klimabudsjett for Beregningene vil legges til grunn for det videre arbeidet med å rullere Regional plan Klimautfordringene i Nordland. Bakgrunn Fylkestinget vedtok i FT-sak 120/16 oppstart av arbeidet med revisjon av den regionale klimaplan Regional plan klimautfordringer i Nordland. Som et kunnskapsgrunnlag til denne prosessen er det beregnet et klimafotavtrykk (en variant av klimaregnskap) for fylkeskommunens egen virksomhet for årene 2016 og Klimafotavtrykket for 2016 ble lagt fram i FT-sak Klimafotavtrykket er ment som en innledende analyse for å identifisere fokusområder i fylkeskommunens klimaarbeid. Regnskapet er del av en større analyse som vil se på klimaregnskap for Nordland fylkeskommunes virksomhet, klimaregnskap for Nordland som geografisk region med framskrivinger og tilhørende tiltaksanalyser. Analysen er bestilt i forbindelse med revisjon av den regionale klimaplanen. Hele analysen er ikke ferdig og den er derfor ikke lagt ved saken. Klimafotavtrykket for fylkeskommunes egen virksomhet dekkes av Klimakost-modellen. Kort oppsummert baserer metoden seg på data på fylkeskommunens forbruk (i kroner) kombinert med en database som angir hvor mye utslipp som genereres når man kjøper varer eller tjenester fra en næringssektor. Det er hentet inn tall på energibruk og forbrenning (elektrisitet, fjernvarme og drivstofforbruk for kollektiv) og økonomiske tall på innkjøp (KOSTRA) for å 1

2 beregne klimafortavtrykket. Det vil si at Klimakost tar med alle klimabidrag: Direkteutslipp fra forbrenning av fyringsolje og drivstoff Indirekte utslipp gjennom energibruk og alle andre kjøp av varer og tjenester Utslippene som kalles «indirekte utslipp» har utslipp andre steder enn der energien eller produktet anvendes. F.eks. når man kjøper en bok til undervisning så beregnes det utslipp knyttet til produksjon og transport av boken. Problemstilling Klimafotavtrykk for Nordland fylkeskommune i 2017 Samlet var utslippene for Nfks egen virksomhet på tonn CO2 ekvivalenter (CO2e) i Fordelingen mellom utslipp for ulike innkjøpskategorier og virksomhetsområder presenteres i Tabell 1. Innkjøpskategorier og virksomhetsområder er basert på KOSTRAfunksjoner. I Figur 1 vises en grafisk fremstilling av klimafotavtrykket til fylkeskommunen. Kort forklaring til noen av kategoriene Utslipp fra reise og transport inkluderer jobbreiser med fly, tog, taxi og egne kjøretøy. Bilruter er busser mens båtruter er hurtigbåter. 2

3 Fylkesveiferjer (35 % av det samlede klimafotavtrykket til fylkeskommunens egen virksomhet) og båtruter (18 %) dominerer regnskapet. Store deler av dette består av kjøp av private tjenester til disse virksomhetsområdene. For båtruter er det også et bidrag fra kjøp av forbruksmateriell (1 700 tonn CO₂e) og fra reise og transport (300 tonn CO₂e). Videregående opplæring har et samlet utslipp på tonn CO₂e (16 %). Her er klimafotavtrykket i større grad dominert av flere innkjøpsområder: Forbruksmateriell ( tonn): Matvarer og inventar (2 500 tonn) Annet forbruksmateriell (2 200 tonn) Undervisningsmateriell (2 100 tonn) Bygg og infrastruktur (8 500 tonn): Vedlikehold og byggetjenester (7 400 tonn) Energibruk (6 200 tonn): Strømbruk (4 700 tonn) Fjernvarmebruk (1 400 tonn) Reise og transport på (3 500 tonn) Kjøp av andre tjenester på (2 900 tonn) Kjøp av private tjenester på (2 400 tonn) Fylkesveier har et totalt utslipp på tonn CO₂e og domineres stor grad av utslipp fra: Bygg og infrastruktur ( tonn): Serviceavtaler og reparasjoner på ( tonn) Vedlikehold og byggetjenester på ( tonn) Energibruk (1 600 tonn) Kjøp av andre tjenester (1 600 tonn) Kjøp av private tjenester (700 tonn) Forbruksmateriell (300 tonn) 3

4 De resterende virksomhetsområdene bidrar med til sammen tonn CO₂e, og fordeles mellom bilruter ( tonn CO₂e), administrasjon (3 900 tonn CO₂e), kultur, idrett og fysisk planlegging (3 500 tonn CO₂e), tannhelsetjenesten (3 000 tonn CO₂e) og til slutt transport for funksjonshemmede (500 tonn CO₂e). Sammenligning mellom 2016 og 2017 Utviklingen av det samlede klimafotavtrykket til Nordland fylkeskommunes egen virksomhet mellom 2016 og 2017 vises i Figur 2 fordelt på fylkeskommunens virksomhetsområder. I 2016 var det totale klimafotavtrykket til fylkeskommunens egen virksomhet på tonn CO₂e. I 2017 var det totale klimafotavtrykket til fylkeskommunens egen virksomhet på tonn CO₂e. Det vil en total nedgang på 3,3 % mellom 2016 og Fylkesveiferjer har en nedgang på 4 %, mens båtruter ble redusert med 18 %. Nedgangen skyldes innfasing av nye fartøy og noe redusert produksjon. Fra 2015 til 2017 har det blitt innført flere nyere mindre og mer drivstoffeffektive fartøyer i hurtigbåtdriften. Også i ferjedriften har nye ferjer bidratt til redusert forbruk og utslipp. Videregående opplæring økte fra tonn CO₂e i 2016 til tonn CO₂e i Bidragene fra innkjøpskategoriene er mer variert her sammenlignet med virksomhetsområdene fylkesveiferjer og båtruter. Det er hovedsakelig innkjøpskategorien bygg og infrastruktur som bidrar til økningen i Denne økte fra tonn CO₂e i

5 til tonn CO₂e i Store deler av økningen kommer fra en underkategori vedlikehold og byggetjenester som økte fra tonn CO₂e i 2016 til tonn CO₂e i Fylkesveier økte fra i 2016 til tonn CO₂e i Grunnen til den totale økningen til virksomhetsområdet fylkesveier kommer av at kjøp av andre tjenester økte fra 40 tonn CO₂e i 2016 til tonn CO₂e i Dette skyldes økt bruk av konsulenttjenester. Utslippet fra bilruter ble redusert fra tonn CO₂e i 2016 ned til tonn CO₂e i Dette er en nedgang på 8 %, og nedgangen skyldes i all hovedsak at kjøp av private tjenester gikk ned fra tonn CO₂e i 2016 til tonn CO₂e i Resten av virksomhetsområdene er administrasjon, tannhelsetjenesten, kultur, idrett, næring og fysisk planlegging, samt transport for funksjonshemmede. Til sammen hadde de et samlet utslipp i 2016 på tonn CO₂e (5,3 % av det totale utslippet i 2016), mens i 2017 var det samlede utslippet på tonn CO₂e (5,2 % av det totale utslippet i 2017). Administrasjon reduserte utslippet med 13 %, tannhelsetjenesten med 17 %, kultur og idrett med økning på 4 %, og transport for funksjonshemmede økte med nesten 400 % (fra 100 tonn i 2016 til 500 tonn CO₂e i 2017). Klimabudsjett Klimabudsjett som prosess er et styringsverktøy for oppfølging og benyttes i dag av flere kommuner og fylkeskommuner, f.eks. Oslo, Akershus, Trøndelag og Hordaland. Det er ulike tilnærminger til hvordan et klimabudsjett utarbeides ettersom det kan anvendes på f.eks. utslipp knyttet til hele nordlandssamfunnet eller kun til fylkeskommunens egen virksomhet. Utslipp av klimagasser i kommuner og fylker Regnskapet presentert i denne saken omhandler kun utslipp tilknyttet fylkeskommunens egen virksomhet. Miljødirektoratet har nettopp utgitt en oppdatert versjon av sitt klimagassregnskap. Dette regnskap viser direkte utslipp til luft fra kommuner og fylker. Dette vil legges til grunn for videre arbeid med rulleringen av Regional plan Klimautfordringene i Nordland. Drøfting Regnskapet viser at en stor del av utslippene fra fylkeskommunal virksomhet er knyttet til indirekte utslipp fra energibruk og kjøp av varer og tjenester. En konsekvens av dette er at fylkeskommunen gjennom sin makt som innkjøper har stor påvirkningskraft. Klimafotavtrykket baserer seg delvis på økonomiske innsatsfaktorer. Noen klimavennlige tiltak vil derfor ikke nødvendigvis avspeiles korrekt i regnskapet. Dersom fylkeskommunen f.eks. kjøper klimavennlig lokalprodusert mat vil dette i regnskapet gi samme utslipp som om vi hadde kjøpt langtransportert utslippskrevende mat. Dersom regnskapet skal ta hensyn til slike detaljer kreves det en langt mer grundig analyse. Fordelen her er likevel at regnskapet tar med perspektivet at varer og tjenester produsert andre steder har utslipp knyttet til seg. Når det gjelder de største utslippspostene ferge, hurtigbåt og buss viser regnskapet i hovedsak til direkte utslipp fra forbrenning av drivstoff. Her vil klimatiltak som overgang lav- og 5

6 nullutslippsløsninger for buss, hurtigbåt og ferge gi en tydelig reduksjon i regnskapet. Det forventes f.eks. opptil 30 % reduksjon i drivstofforbruk fra NEX-hurtigbåtene som etter planen skal settes i drift i løpet av april Regnskapet fungerer altså best til å vise hvor de store utslippene skjer. Det vil derfor være et godt faggrunnlag for å vurdere hvilke virksomhetsområder fylkeskommunen skal prioritere i omstillingsarbeidet til nullutslippssamfunnet. I det videre prioriteringsarbeidet skal det gjøres en tiltaksanalyse og kost-nytte vurdering av tiltak. Klimabudsjett For å få best mulig effekt av regnskap og tiltaksanalyse bør arbeidet kobles på fylkeskommunens budsjettprosesser. For å koble klimaregnskap med klimabudsjett er det nødvendig å effektivisere prosessen med å lage regnskap. Dersom regnskapet skal brukes til å rapportere på utvikling og til å utarbeide nye forslag til tiltak i klimabudsjettet, bør fjorårets regnskap være ferdig i god tid før budsjettarbeidet starter. Gjennom bedre interne rutiner og eventuelt ved å endre i metoden for utarbeidelse av regnskapet vil dette være mulig. Fylkesrådets vurdering Fylkesrådet mener at det er nyttig å ha en god oversikt over Nordland fylkeskommunes viktigste kilder til klimagassutslipp. Fylkesrådet har som visjon å bygge et nullutslippssamfunn og tar derfor initiativ til at regnskapet brukes i fylkeskommunens budsjettprosess som faggrunnlag for et klimabudsjett for egen virksomhet i Fylkesrådet er opptatt av å bruke innkjøpsmakten i arbeidet med klimaomstilling og skal blant annet stille miljøkrav ved nybygg. Fylkesrådet vil videre satse offensivt på tiltak innen samferdselssektoren for å ytterligere redusere utslippene. Fylkesrådet mener budsjettet for 2019 er det grønneste budsjettet for Nordland fylkeskommune noen gang. Prioritering av null- og lavutslippsteknologi på ferjesambandene og krav om elbusser i hele Bodø er eksempler på tiltak som vil legge til rette for at hver og en kan ta klimavennlige valg. Fylkesrådet er også godt i gang med å legge til rette for ladestasjoner på ferjeleiene langs fylkesveg 17. Konsekvenser for Nordland fylkeskommune Saken har ingen økonomiske og personellmessige eller andre konsekvenser for Nordland fylkeskommune. Fylkesrådets innstilling til vedtak 1. Nordland fylkesting tar klimaregnskapet til orientering 2. Nordland fylkesting slutter seg til fylkesrådets initiativ til å bruke klimaregnskapet som grunnlag for klimabudsjett for

7 Bodø den Tomas Norvoll fylkesrådsleder sign Aase Refsnes fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse sign Fylkesrådet Votering i Fylkesrådet Enstemmig Innstilling fra Fylkesrådet Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt 7