KLIMAREGNSKAP FOR NORDLAND FYLKESKOMMUNE

Transkript

1 KLIMAREGNSKAP FOR NORDLAND FYLKESKOMMUNE En klimakostanalyse av fylkeskommunens tjenesteproduksjon Foto: Susanne Forsland

2 Innhold Bakgrunn... 1 Metode... 3 Resultater... 4 Hovedresultater klimaregnskap... 4 Detaljert fordeling av klimaregnskap... 7 Oppsummering og diskusjoner... 9 Tabeller Tabell 1: Oppsummering klimaregnskap Nordland Fylkeskommune... 4 Tabell 2: Detaljert klimaregnskap for Nordland fylkeskommune, år Figurer Figur 1: Klimafotavtrykk per innbygger fra fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Østfold, Telemark, Hordaland og Nordland er her beregnet, resterende fylker bør betraktes som usikre estimat... 1 Figur 2: Anbefalt prosess i arbeid med klimagassreduksjoner... 2 Figur 3: Fordeling av bidrag i en klimafotavtrykksanalysen iht. scope-definisjon til GHG-protokollen... 3 Figur 4: Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune... 5 Figur 5: Fordeling av klimafotavtrykk Nordland fylkeskommune år 2016 fordelt på tjenesteoppgaver (øverst) og bidrag (nederst)... 6 Figur 6: Klimaregnskap fordelt på ulike tjenesteoppgaver på overordnet nivå (øverst) og mer detalj på «annet»- kategorien (nederst). Forklaringstekst er ekskludert på bidrag under 1 % av «annet» kategorien.... 8

3 Bakgrunn FNs klimapanel slår med all tydelighet fast at klimagassutslipp fra menneskelig aktivitet er med ekstrem sannsynlighet hovedårsaken til den observerte temperaturøkningen fra 1951 og frem til i dag. Regjeringa mener videre at denne globale oppvarmingen er vår tids kanskje største utfordring. Et viktig element i å redusere klimagassutslipp, er å måle dem. Uten å ha god oversikt over de viktigste kildene til klimagassutslipp, er det vanskelig å ha gode strategier på klimagassreduserende tiltak. I dette notat beregner vi klimafotavtrykket til Nordland fylkeskommune sin egen virksomhet, i sin produksjon av tjenester for befolkningen. Vi skisserer klimafotavtrykket fordelt på bidrag (eksempelvis forbruksmateriell, energi, bygg, osv.) og fordelt på fylkeskommunale tjenesteoppgaver (eksempelvis videregående skoler, tannhelsetjenester, ulike former for kollektivtransport, osv.) I sum vil dette gi Nordland fylkeskommune et godt oversiktsbilde av den klimabelastning den er ansvarlig for. Offentlig tjenesteproduksjon er et viktig bidrag til det totale klimafotavtrykk til det norske folk. En gjennomsnittlig nordmann er ansvarlig for omtrent 15 tonn CO2 ekvivalenter (tco2e) i året, mer enn det doble av globalt snitt. I Norge så bidrar eksempelvis transport og reise med 3 tco2e, mat med 1,5 tco2e, og bolig og energi med 1,5 tco2e. Klimafotavtrykket av offentlige tjenester utgjør per person 2-3 tco2e. Dette er et betydelig bidrag. Av disse 2-3 tco2e. bidrar kommuner i snitt med rundt 1 tco2e, mens fylkeskommuner i snitt bidrar med omtrent halvparten: 0,5 tco2e. For fylkeskommuner varierer imidlertid klimafotavtrykket betydelig da det blant annet er store forskjeller mellom nødvendig kollektivtilbud mellom fylker. Spesielt slår ferger og hurtigbåter betydelig ut for typisk kystfylker og gir mange av disse et klimafotavtrykk på opp mot 1 tco2e. Nordland fylke er naturlig nok blant disse, som illustrert under. 1 0,9 TonnCO2e per innbygger 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Figur 1: Klimafotavtrykk per innbygger fra fylkeskommunal tjenesteproduksjon. Østfold, Telemark, Hordaland og Nordland er her beregnet, resterende fylker bør betraktes som usikre estimat Bakgrunn 1

4 Flere fylker har den siste tiden hatt betydelig innsats på å få ned klimafotavtrykket fra sin virksomhet. Klimakrav til blant annet ferjedrift er ett av tiltakene som man har benyttet, blant annet i Hordaland 1. En elektrifisering og annen overgang til lavutslippsløsninger av kollektivtransport der dette er mulig vil kunne redusere klimagassutslipp betydelig i flere fylker. Et klimafotavtrykksbasert klimaregnskap som vi her har utredet er i hovedsakelig egent som hjelp i prioritering av tiltak. Mot hvilke aktiviteter / innkjøp må tiltak rettes, og hvilke tjenesteoppgaver bør det fokuseres på? Å bruke et klimaregnskap direkte som et mål på prestasjon er risikabelt. Dette gjelder spesielt et klimaregnskap på virksomhetsnivå, der det er risiko for suboptimalisering; altså at virksomheten økter/reduserer sine utslipp på bekostning av andre. For fylkeskommunen finnes det flere slike muligheter for suboptimalisering, der det kanskje mest åpenbare er kollektivtrafikk. Hvis fylkeskommunen eksempelvis bedrer busstilbudet gjennom flere kjørte vognkm vil jo dette opplagt økte utslippene i det fylkeskommunale klimaregnskapet. En økning av kollektivtrafikken vil derimot etter all sannsynlighet virke positivt på å redusere privat veitrafikk. Totalt sett er altså dette et positivt tiltak, selv om det vil vises som en økning i det fylkeskommunale klimaregnskapet. I etterkant av et klimaregnskap er det derfor nyttig med en tiltaksanalyse der en også definerer noen gode indikatorer på måloppnåelse. For nevnte eksempel med bussdrift kan typiske indikatorer være gco2e. per vognkm eller personkm. Til slutt kan må basert på tiltaksvurderinger sette seg mål på hvor mye man ønsker å redusere. Dette er skjematisk illustrert under Figur 2: Anbefalt prosess i arbeid med klimagassreduksjoner 1 Bakgrunn 2

5 Metode Klimaregnskapet av Nordland fylkeskommune sin egen virksomhet et beregnet med bruk av klimakostmodellen 2. Klimakost er en modell som beregner komplette klimafotavtrykk. Et klimafotavtrykk kjennetegnes med at man tar med alle klimabidrag, både direkteutslipp fra forbrenning av fyringsolje og drivstoff (scope 1), men også indirekte gjennom energibruk (scope 2), og indirekte gjennom alle andre kjøp av varer og tjenester (scope 3). Denne inndelingen er mye brukt, blant annet i den mye brukte GHG-protokollen 3. Motivasjonen bak å også inkludere scope 3 bidrag i klimaregnskapet er at studier viser at dette utgjør en betydelig del av klimafotavtrykket til kommunal og fylkeskommunal tjenesteproduksjon, noe som åpner for nye muligheter i å redusere klimagassutslipp gjennom eksempelvis miljøkrav i anskaffelser. Figur 3: Fordeling av bidrag i en klimafotavtrykksanalysen iht. scope-definisjon til GHG-protokollen For å beregne komplette klimafotavtrykk benytter modellen en kombinasjon av livsløpsanalyse (LCA) for fysiske innsatsfaktorer og miljøutvidet kryssløpsanalyse (EEIOA) for økonomiske innsatsfaktorer. I en miljøutvidet kryssløpsanalyse benyttes utslipp og aktivitetsdata for et standard utvalg næringslivssektorer (SN2007 /NACE rev2) for å beregne klimagassutslipp et gitt innkjøp innen hver sektor forårsaker. Økonomiske tall på innkjøp er begge innhentet via KOSTRA-systemet til SSB 4. Bruk av økonomiske innsatsfaktorer altså hvor mye kommunene kjøper inn av matvarer, undervisningsmateriell, byggematerialer, diverse tjenester, osv. har vist seg som en god og effektiv måte å få et godt oversiktsbilde av klimafotavtrykket. Begrensingen er at man må benytte sektorsnitt av typen «matvareproduksjon», og er ikke i stand til å skille mellom ulike produkter innen hver kategori. En klimakostanalyse er derfor best egnet som en innledende analyse av klimafotavtrykk for å identifisere fokusområder i klimahandlingen. En klimakostanalyse er også egent til å se på de store linjene i årlig utvikling, og kan benyttes til å for eksempel sette seg fremtidige målsetninger. I tillegg til økonomiske innsatsfaktorer er det i denne analysen innhentet fysiske tall på energibruk for videregående skoler, samt drivstofftall for buss, båt og ferge, for å forbedre nøyaktigheten i klimaregnskapet Metode 3

6 Resultater Klimaregnskap for Nordland Fylkeskommune Hovedresultater klimaregnskap I Tabell 1 er klimaregnskapet for Nordland fylkeskommune sin egen virksomhet oppsummert. Totalt ser vi et klimafotavtrykk på nær 230 ktco2e. Dette tilsvarer nær ett tonn CO2e per innbygger i fylket. Ikke overaskende er det kollektivtrafikken som bidrar mest, og da spesielt ferjedrift med 105 kt CO2e. Klimafotavtrykket av ferjedrift består i utgangspunktet av fysisk rapportert drivstofforbruk, men også et påslag av andre element som skal dekke andre indirekte utslipp som eksempelvis produksjonen av selve ferjen etc. Dette for å få estimert et totalt klimafotavtrykk for tjenesteproduksjonen. Også båtruter og bilruter (buss) har betydelige bidrag på henholdsvis 41 og 14 ktco2e. Også klimabelastningen fra båt og bilruter er beregnet med utgangspunkt i rapporterte drivstofftall, men med et ekstra påslag for andre klimabidrag. Påslaget av klimagassutslipp utenom drivstofforbruk for kollektivtransport er beregnet basert på sektorsnitt for de ulike næringene, og utgjør omtrent 20 %. Selv om fylkeskommunen er ansvarlig for kollektivtrafikken, så utøves tjenestene i all hovedsak av private aktører. I et klimaregnskap blir derfor utslipp ført som tjenestekjøp. Bare i de tilfeller fylkeskommunen selv kjøper inn drivstoff og transportkjøretøy vil bidraget havne i kategorien reise og transport egne kjøretøy. På grunn av viktigheten av klimabelastningen av kollektivtrafikk bør egne klimaregnskap fra disse i fremtiden etterspørres. Andre viktige områder er videregående skoler med 31 ktco2e og fylkesveier med 28 ktco2e. For fylkesveier domineres klimafotavtrykket ikke overaskende av bidrag innen bygg/infrastruktur. Utslipp her er fra både investeringer og drift av vei, der det er direkteutslipp fra anleggsmaskiner, veivedlikehold, samt indirekte utslipp fra den betydelige materialinnsatsen som er nødvendig. Videregående skoler er også et viktig område. Her ser vi at klimafotavtrykket er mer jevnt fordelt på flere bidrag, med forbruksmateriell og utstyr som det viktigste. Tonn CO2 ekv. Administrasjon Videregående opplær Kultur, idrett, næring Bilruter Fylkesvei -ferjer Tannhelsetjenesten Fylkesveier Båtruter Forbruksmateriell og utstyr Reise og transport egne kjøretøy Energi Bygg og infrastruktur Kjøp private tjenester Kjøp av andre tjenester SUM Tabell 1: Oppsummering klimaregnskap Nordland Fylkeskommune SUM Resultater 4

7 I Figur 4 er resultater i Tabell 1 illustrert grafisk. Igjen ser vi tydelig hvordan viktigheten av kollektivtrafikk skiller seg ut, og da spesielt ferjetrafikk med et totalt klimafotavtrykk på over 100 ktco2. Av dette er nær 84 ktco2e klimagassutslipp fra forbrenning av drivstoff. Dette er en betydelig del av transportutslippene total i Nordland som fylke, og hvis man sammenligner med veitrafikk så tilsvarer ferjetrafikk omtrent 25% av lett veitrafikk og over 50% av tung veitrafikk. Forbruksmateriell og utstyr Reise og transport egne kjøretøy Energi Bygg og infrastruktur Kjøp private tjenester Kjøp av andre tjenester tonn CO2 ekv Figur 4: Klimaregnskap for Nordland fylkeskommune Den prosentvise fordelingen mellom tjenesteoppgaver og bidrag er illustrert i Figur 5. Resultater 5

8 732 Båtruter 18 % Administrasjon (400-funksjoner) 2 % Videregående opplæring (500-funksjoner) 13 % Tannhelsetjeneste n 2 % Kultur, idrett, næring og fysisk planlegging 1 % Fylkesveier 12 % 730 Bilruter 6 % 731 Fylkesveiferjer 46 % Kjøp av andre tjenester 2 % Forbruksmateriell og utstyr 8 % Reise og transport egne kjøretøy 3 % Energi 2 % Bygg og infrastruktur 15 % Kjøp private tjenester 70 % Figur 5: Fordeling av klimafotavtrykk Nordland fylkeskommune år 2016 fordelt på tjenesteoppgaver (øverst) og bidrag (nederst) Resultater 6

9 Detaljert fordeling av klimaregnskap Klimaregnskap for Nordland Fylkeskommune I Tabell 2 er klimaregnskapet for Nordland fylkeskommune skissert i mer detaljerte bidrag. Eksempelvis kan man hente ut klimafotavtrykksbidraget for undervisningsmateriell på 2,3 kt CO2e. Dette er ikke overaskende rettet mot videregående opplæring. Også matvarer med et bidrag på over 2,8 kt CO2 er rettet mot denne tjenesteoppgaven. Vi får også nærmere innblikk i strukturen til de ulike tjenesteoppgavene. For tannhelsetjenesten ser vi at de to største bidragene til klimafotavtrykket er medisinsk forbruksmateriell og medisinsk utstyr. De største enkeltbidragene er som før rettet mot kollektivtransport. Tonn CO2 ekv. Administrasjon Videregående opplæring Kultur, idrett, næring Fylkesveier Bilruter Tannhelsetjenesten Fylkesveiferjer Båtruter SUM 'Kontormateriell' 'Undervisningsmateriell' 'Medisinsk forbruksmateriell' 'Medikamenter' 'Matvarer' 'Annet forbruksmateriell 'Post, banktjenester, telefon' 'Annonse, reklame og info 'Opplæring og kurs' 'Utgifter og godtgj. reiser 'Andre oppgavepl. godtgj 'Transp.utg.og drift kjøretøy 'Strøm ' 'Fjernvarme' 'Fyringsolje' 'Forsikringer, vakthold 'Leie av lokaler og grunn' 'Avgifter, gebyrer, lisenser' 'Inventar og utstyr' 'Medisinsk utstyr' 'Kjøp, leie av transportm.' 'Kjøp og leie av maskiner' 'Vedlikehold og byggetjen.' 'Serviceavt. og reparasjoner' 'Materialer til vedlikehold' 'Renhold, vaskeri, vaktm 'Konsulenttjenester' 'Kjøp av eksisterende' 'Fra staten' 'Fra fylkeskommuner' 'Fra kommuner' 'Fra andre ( private )' SUM Tabell 2: Detaljert klimaregnskap for Nordland fylkeskommune, år 2016 Resultater 7

10 Også på tjenesteområder kan man hente ut mer detaljnivå på tjenesteområder. Dette fordi KOSTRAdata rapportert til SSB baserer seg på et standardisert sett KOSTRA-funksjoner. Under er dette illustrert med spesiell detalj på det som ikke dekker kollektivtrafikk og fylkesveier. 731 Fylkesveiferjer 46 % 730 Bilruter 6 % Fylkesveier 12 % Annet 18 % 732 Båtruter 18 % Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring Oppfølgningstjenesten og Pedagogisk psykologisk tjeneste 559 Landslinjer 554 Fagskoler 528 Teknikk og industriell produksjon 3% 527 Idrettsfag 523 Elektrofag 522 Bygg- og anleggsteknikk 521 Studiespesialisering 520 Pedagogisk ledelse, pedagogiske fellesutgifter og gjesteelevsoppgjør 6% 531 Naturbruk 515 Skoleforvaltning 9% 570 Fagopplæring i arbeidslivet 8% 581 Voksenopplæring etter opplæringsloven 510 Skolelokaler og internater 26% 590 Andre undervisningsformål 8% 660 Tannhelsetjeneste - Fellesfunksjoner 6% 665 Tannhelsetjeneste - Pasientbehandling 3% 700 Tilrettelegging og støttefunksjoner for næringslivet 715 Lokal og regional utvikling 740 Bibliotek 750 Kulturminnevern 771 Kunstformidling 772 Kunstproduksjon 790 Andre kulturaktiviteter 400 Politisk styring 420 Administrasjon 5% 430 Administrasjonslokaler 460 Tjenester utenfor ordinært fylkeskommunalt ansvarsområde 480 Diverse fellesutgifter Figur 6: Klimaregnskap fordelt på ulike tjenesteoppgaver på overordnet nivå (øverst) og mer detalj på «annet»- kategorien (nederst). Forklaringstekst er ekskludert på bidrag under 1 % av «annet» kategorien. Resultater 8

11 Oppsummering og diskusjoner I dette notatet har vi beregnet klimafotavtrykket til Nordland fylkeskommune sin egen virksomhet. Resultater viser et totalt klimafotavtrykk på nær 230 kt CO2e., noe som er nær ett tonn per innbygger, og tilsvarer omtrent det samme som klimafotavtrykket av kommunale tjenester. I sammenligninger med andre fylker ligger Nordland tilsynelatende i samme sjikt som mange andre typiske kystfylker med mange ferjer og hurtigbåter. Sammenligninger må gjøres med forsiktighet da Nordland fylkeskommune er ett av få fylker med en detaljert gjennomgang av klimafotavtrykket, mens de fleste andre fylker er estimat. Ikke overaskende dominerer klimafotavtrykket at kollektivtransport. Men også fylkesveier (både investeringer og drift) og videregående skoler har viktige bidrag. Tiltak bør derfor rettes mot ulike områder, på ulike måte. På kollektivtransport har fylkeskommuner begynt å stille sterkere miljøkrav, så her er man i gang. Det er et stort fremtidig potensial her. For bygging og vedlikehold av vei gjøres det også et betydelig miljøarbeid. Det utarbeides LCA-verktøy for infrastruktur, og det begynner å bli vanlig å etterspørre klimaregnskap / budsjett for bruer, tunneler, og andre infrastrukturløsninger av typen bru versus ferje sammenligninger som kan være relevante. Videregående skoler har et mer spredd klimafotavtrykk. Miljøkrav i et bredt utvalg anskaffelser er derfor her nødvendig for å kunne dekke det brede spekter av bidrag. Videregående skoler er også den desidert største forbruker av energi, noe som indikerer et nødvendig fokus på energieffektivisering i eksisterende bygg og ambisiøse målsetninger på energibruk i nye. Oppsummering og diskusjoner 9

12