KLIMAREGNSKAP BÆRUM KOMMUNE

Transkript

1 KLIMAREGNSKAP BÆRUM KOMMUNE - Klimafotavtrykkanalyse av egen virksomhet Av Hogne Nersund Larsen , Trondheim

2 1 Innhold Oppsummering 2 Metode 3 Resultater 4 Per bidrag 5 Per tjeneste 6 Utvikling 6 Hotspot-analyse 7 Drift versus investeringer 8 Sammenligninger 9 Kontakt 10

3 tonn CO2 ekv. 2 Oppsummering Bærum kommune ønsker et klimaregnskap på egen virksomhet. Med egen virksomhet menes utelukkende kommunens tjenesteproduksjon, og klimagassutslipp fra industri, husholdninger og andre offentlige tjenester er ikke inkludert. Klimaregnskapet for Bærum kommune er fotavtrykksbasert, altså det tar med både direkte klimagassutslipp (forbrenning av drivstoff og fyringsolje) og indirekte klimagassutslipp fra produksjonen av innkjøpte varer og tjenester. Klimaregnskapet for Bærum kommune sin egen virksomhet for år 2015 viser et totalt klimafotavtrykk på drøyt 113 kilotonn (kt) CO 2 ekv. Dette tilsvarer omtrent 0,94 tonn per innbygger, og er lavere enn det nasjonale snittet på 1,02, men noe høyere enn fylkessnittet på 0,92 tonn per innbygger. Tall i tonn CO2 ekv. Admin. Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet SUM Forbruksvarer Reise og transport Energi Bygg og infrastruktur Kjøp av tjenester SUM Kjøp av tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport Forbruksvarer Figur 1: Oppsummeringsfigur I figur 1 ser vi strukturen i klimafotavtrykket fordelt på hovedkategorier av tjenester og bidrag. For tjenester ser vi at skole og helse & sosial er de viktigste tjenesteområdene med henholdsvis 21,2 kt og 31,4 kt. «Annet» kategorien på 28,4 kt er en samlekategori som blant annet innholder kultur, idrett, samferdsel og kommunale boliger. Mer detalj på dette i resultatkapittelet. Når det gjelder ulike bidrag til klimafotavtrykket har alle skisserte hovedkategorier betydelige bidrag med forbruksvarer på 21,8 kt, reise/transport på 12,3 kt, energi på 17,7 kt, bygg/infrastruktur på 36,7 kt, og kjøp av tjenester på 24,7 kt. For sistnevnte er det spesielt private barnehager, private helsetjenester og VARtjenester (VEAS) som bidrar. Det høye bidraget til bygg og infrastruktur skyldes både investeringer (18,4 kt) og drift (18,2 kt). Utslipp fra investeringer er blant annet alle utslipp fra byggeprosess og byggematerialer, mens drift er typisk vedlikehold av både bygg, anlegg, og vei, inkludert renhold og eventuelle leieavtaler.

4 3 Angående utvikling over tid har Bærum kommune hatt en gunstig utvikling i perioden sammenlignet med nasjonalt snitt. I absoluttverdi har klimafotavtrykket bare økt marginalt fra 107 kt til 113 kt (via et toppår i 2009 på 121 kt). Per innbygger utgjør dette en nedgang fra 1,05 t til 0,94 t, tilsvarende 8,9 %. Til sammenligning er nasjonalt snitt for 2015 (1,02 t) en økning på 22,3 % sammenlignet med Bærum har altså hatt en betydelig bedre utvikling i klimafotavtrykket av egen virksomhet sammenlignet med snittet av andre kommuer. METODE Klimaregnskapet i dette notatet er såkalt fotavtrykksbasert. Et klimafotavtrykk kjennetegnes med at man tar med alle klimabidrag, både direkteutslipp fra forbrenning av fyringsolje og drivstoff (scope 1), men også indirekte gjennom energibruk (scope 2), og indirekte gjennom alle andre kjøp av varer og tjenester (scope 3). Denne inndelingen er mye bruk, blant annet i den velkjente GHG-protokollen 1. Motivasjonen bak å også inkludere scope 3 bidrag i klimaregnskapet er at studier viser at dette utgjør omtrent 4/5-deler av klimafotavtrykket til kommunal tjenesteproduksjon, noe som åpner for nye muligheter i å redusere klimagassutslipp gjennom eksempelvis at kommunen benytter sin innkjøpsmakt til å stille miljøkrav i anskaffelser. Figur 2: Fordeling av bidrag i en klimafotavtrykksanalysen iht. scope-definisjon til GHG-protokollen Klimafotavtrykket for Bærum kommune er beregnet med klimakostmodellen 2. Modellen benytter en kombinasjon av livsløpsanalyse (LCA) for fysiske innsatsfaktorer og miljøutvidet kryssløpsanalyse (EEIOA) for økonomiske innsatsfaktorer. I en miljø-utvidet kryssløpsanalyse benyttes utslipp og aktivitetsdata for et standard utvalg næringslivs-sektorer (SN2007 /NACE rev2) for å beregne utslippene et gitt innkjøp innen hver sektor forårsaker. Fysiske tall på energibruk og økonomiske tall på innkjøp er begge innhentet via KOSTRA-systemet til SSB 3. Bruk av økonomiske innsatsfaktorer altså hvor mye kommunene kjøper inn av matvarer, undervisningsmateriell, byggematerialer, diverse tjenester, osv. har vist seg som en god og effektiv måte å få et godt oversiktsbilde av klimafotavtrykket. Begrensingen er at man må benytte sektorsnitt av typen «matvareproduksjon», og er ikke i stand til å skille mellom ulike produkter innen hver

5 4 kategori. Til dette trengs det mer detaljerte LCA-analyser. En klimakostanalyse er derfor ment som en innledende analyse av klimafotavtrykk for å identifisere fokusområder i klimahandlingen. I tillegg til ulikheter i systemgrensene i forbindelse med ulike klimabidrag, har vi også ulike organisatoriske systemgrenser. Klimaregnskapet i dette notat tar for seg klimafotavtrykket til egen virksomhet, altså kommunen som tjenesteprodusent. I tillegg er det viktig å være klar over rollen kommunen har som myndighetsutøver, altså på hvordan de kan påvirke utslipp fra husholdninger og næringsvirksomhet. De to dimensjonene i systemgrensene er illustrert under i form av fire ulike firkanter. Klimaregnkapet i dette notat er altså de to firkanter til venstre på egen virksomhet. I andre prosjekt har også klimakostmodellen blitt benyttet til evaluering av klimafotavtrykk til husholdninger og næringsliv, som vi finner i firkanten oppe til høyre Den siste firkanten nede til høyre er det tradisjonelle kommunefordelte klimagassinventar beregnet av SSB. Her ser man altså hvor mye direkteutslipp som skjer innen kommunegrensene. Vi anbefaler imidlertid kommuner til å være forsiktig med å bruke SSB-statistikken som mål på bærekraft, da den er sårbar for eksempelvis industrifluktuasjoner. Opplagt blir ikke en kommune mer klimavennlig ved å legge ned industri og landbruk, hvis dette bare flyttes til andre lokasjoner og forbruket innad i kommunen opprettholdes. Det er også viktig å vurdere påvirkningspotensialet. Selv om utslipp fra kommunen geografisk er mange ganger så høyt som utslipp fra kommunens egen virksomhet, har kommunen på egen virksomhet mye større påvirkningskraft. Dette er element som bør fremkomme i tiltaksanalyser. Videre har kommunen gjennom å f.eks. stille miljøkrav i anskaffelser muligheter til å gå foran i å skape mer miljøvennlig produksjon som også vil være med på å påvirke klimafotavtrykket til andre forbrukere. Indirekte utslipp Stille miljøkrav i offentlige anskaffelser I utvidede klimakostanalyser (ikke gjennomført her) Typisk bærekraftige boformer og levesett Direkte utslipp Utfasing av fyringsolje i kommunale bygg, miljøvennlige kommnuale kjøretøy Egen virksomhet SSB Typisk industri og landbruksutslipp, samt alle transportutslipp Kommunen geografisk Figur3: Systemgrenser i lokal klimahandling

6 5 Resultater PER BIDRAG Når vi fordeler klimaregnskapet på ulike bidrag legger vi først merke til det høye bidraget til bygg og infrastruktur på 32 %. Omtrent halvparten av dette skyldes investeringer. I klimakost blir i utgangspunktet alle utslipp rapportert på det året investeringen gjøres, og ikke fordelt over levetid til bygg. Dette er fordi at det er da man har muligheter til å påvirke byggeprosess og materialvalg. Imidlertid vil ofte et nybygg forutsatt at det erstatter et eldre med dårlige energieffektivet - over tid påvirke klimaregnskapet positivt gjennom en reduksjon av energibruk. På grunn av denne punktpåvirkningen fra investeringer vil vi fra år 2015 også rapportere alle klimaregnskap i klimakostweb uten investeringer, slik at man hvis man ønsker kan fokusere kun på den kommunale driften. Forbruksvarer er en kategori med en miks av bidrag, fra kontor og undervisningsmateriell, matvarer, samt inventar og utstyr. Til sammen ser vi at dette utgjør 19 % av klimafotavtrykket til kommunal virksomhet for Bærum kommune i Dette tilsvarer 181 kg per innbygger og er det eneste hovedkategoribidraget der Bærum ligger høyere enn nasjonalt snitt (176 kg/innbygger). Bidraget fra reise og transport i kommunal virksomhet er 11 % av det totale klimafotavtrykket. Kategorien inkluderer kjøp av transporttjenester - eksempelvis skoleskyss -, drivstoff til egne kjøretøy, samt også hotell og diettutgifter. Pendling til og fra arbeid for kommunalt ansatte er ikke tatt med da dette regnes som en del av det private klimafotavtrykket. Videre ser vi at innkjøp av energi bidrar med 16 % av klimafotavtrykket gitt en nordisk miks 4 av elektrisitet på 128 g CO2ekv. per kwh. Til slutt ser vi kjøp av tjenester med 22 % av klimafotavtrykket. Dette er i stor grad klimagassutslipp knyttet kjøp av private tjenester, da hovedsakelig barnehagetjenester, helsetjenester og tjenester fra VEAS. Bidraget fra disse er modellert med mer usikkerhet, og en bør vurdere å innhente klimaregnskap fra disse aktører spesifikt ; 22 % 21835; 19 % Forbruksvarer Reise og transport 12320; 11 % Energi 36651; 32 % 17718; 16 % Bygg og infrastruktur Kjøp av tjenester Figur 4: Struktur av klimafotavtrykk (tonn ; %) etter bidrag i hovedkategoriene 4 Nordisk miks refererer til en nordisk snitt konsum av elektrisitet. Vi har midlet de 5 siste år 2011 til 2015 for å utelukke år til år variasjoner. Import til Norden er også inkludert i analysen. Beregnet i LCA-programvaren SimaPro med bruk av miljødatabasen EcoInvent.

7 6 PER TJENESTE Fordeler vi klimaregnskapet per tjenesteområde ser vi at skole og helse & sosial har viktige bidrag på henholdsvis 19 % og 28 %. Barnehager og VAR-tjenester bidrar videre med henholdsvis 11 % og 10 %, mens administrasjon bidrar med 7 %. «Annet»-kategorien er relativt stor for Bærum kommune. Dette er en samlekategori som inneholder viktige bidrag fra kultur og idrett, kommunal veidrift og kommunale boliger. Til sammen utgjør denne kategorien 25 % av klimafotavtrykket til kommunal virksomhet ; 25 % 11477; 10 % 8045; 7 % 12573; 11 % 21284; 19 % 31430; 28 % Administrasjon Barnehage Grunnskole Helse & Sosial VAR Annet Figur 5: Struktur av klimafotavtrykk (tonn ; %) etter bidrag i hovedkategoriene UTVIKLING I absoluttverdi har klimafotavtrykket av Bærum kommunes egen virksomhet hatt et relativt jevnt bidrag i overkant av 100 kt CO2 ekv. Justert for befolkningsøkning er imidlertid nedgangen betydelig på 8,9 %. Dette i kontrast til økningen i klimafotavtrykket til all kommunal tjenesteyting i Norge på 23 %. Figur 6: Utvikling av klimafotavtrykk , fordelt på bidrag

8 7 Undersøker man tidsserien i mer detalj ser vi at mindre utslipp fra bygg og infrastruktur og energibruk er det som holder klimafotavtrykket nede, til tross for befolkningsøkningen. Flere tiltak på å redusere energibruk er med på å forklare dette: energispareprogram, energioppfølgingssystem, samt nye bygg bygget etter lavenergiprinsippet. Det ble også satt inn målere i alle barnehager, skoler og bo- og behandlingssentre. I tillegg til fokus på energibruk er også Anskaffelsesenheten og Eiendom sertifisert, med fokus på miljøkrav i anskaffelser. I tillegg er det innført lavenergi veibelysning, utfasing av oljefyring, og metangass fra Isi er omdannet til strøm i flere år. På toppen av dette er også utslippsintensiteten på elektrisitet som benyttes i klimakost (løpende 5års snitt av nordisk miks) på vei ned, og var i 2015 (snitt ) på 128 g CO2 ekv./kwh. I motsetning til bygg og energi viser innkjøp av forbruksvarer og tjenestekjøp i midlertid en økning i sitt klimafotavtrykk og indikerer viktigheten av å stille miljøkrav i anskaffelser. Reise og transport ligger relativt konstant i perioden. HOTSPOT-ANALYSE I en hot-spot-analyse forsøker vi å i mer detalj se på bidrag i klimaregnskapet. Hva skiller seg ut som viktige enkeltbidrag, og hvilke tjenestefunksjon er ansvarlig? Å få fordelt klimaregnskapet på tjenester er viktig for å indikere hva de bør fokusere på. Det høyeste enkeltbidraget ser vi er private barnehager, noe som skyldes at alt klimafotavtrykk for disse aggregeres sammen. Videre ser vi at bygg (og infrastruktur) er viktig for mange tjenesteområder. Også energi har mange viktige bidrag, både skole, helse, VAR, kultur (inkl. idrett), samferdsel (veilys) og bolig (kommunale boliger). Andre bidrag er mer ensartet rettet mot enkelttjenester, som for eksempel matvarer til pleie og omsorg. Det er også interessant å se at relativt få store bidrag vil dekke en stor andel av klimafotavtrykket. Brukt riktig kan altså dette være en god måte å rette tiltaksstrategier mot egen virksomhet på Administrasjon Barnehage Grunnskole Kommunal helse Pleie og omsorg Sosial Barnevern VAR Nærmiljø Kultur Kirke Samferdsel Bolig Næring Brann og ulykke SUM Materiell Matvarer Adm tj Reise Transport Elektrisitet Fjernvarme Fyringsolje Naturgass Bioenergi Inv. & utstyr Bygg & inf Drift bygg Konsulent Kjøp offent Kjøp private IKS og KF SUM Tabell 1: Detaljert oversikt over bidrag i klimaregnskapet

9 Materiell Matvarer Adm tj. Reise Transport Elektrisitet Fjernvarme Fyringsolje Naturgass Bioenergi Inv. & utstyr Bygg Drift bygg Konsulent Kjøp offent. Kjøp private IKS og KF tonn CO2 ekv Brann og ulykke Næring Bolig Samferdsel Kirke Kultur Nærmiljø VAR Barnevern Sosial Pleie og omsorg Kommunal helse Grunnskole Barnehage Administrasjon Figur 7: Visualisering av de viktigste elementer i klimaregnskapet DRIFT VERSUS INVESTERINGER Fra og med 2015 vil alle resultater kunne fordeles på drift og investeringer. I klimakost-web har man derfor mulighet til å veksle mellom resultater som inkluderer eller ekskluderer investeringer. Årsaken er at i klimakost vil klimabidraget til store investeringer - i for eksempel en ny skole - rapporteres på det året investeringen gjøres. For spesielt små kommuner kan dette gi litt støy som overskygger utviklingen i den daglige driften. Også i å vurdere utvikling over tid kan dette gi feil vurderinger; å investere i nye energieffektive bygg vil eksempelvis gi økte utslipp ved oppføring, men samtidig bedre energieffektiviteten i den kommunale bygningsmassen over tid.

10 9 Figur 8: Resultater med og uten investeringer SAMMENLIGNINGER Sammenligner vi klimafotavtrykket per innbygger i Bærum kommune med resten av fylket og med nasjonale snitt ser vi få overraskelser. Både bidrag og tjenestefordelingen er relativt lik, med noen små nyanseforskjeller som uansett kan skyldes år-til-år variasjoner. På totalnivå ser vi imidlertid at Bærum ligger noe under det nasjonale snittet, og marginalt over fylkessnittet. Sammenlignet med andre kommuner som har gjennomført en klimakostanalyse i 2015 (rundt 10 stk) kommer også Bærum relativt bra ut. Kun Horten kommune med sine 0,81 tonn per innbygger kommer bedre ut. Bergen kommune kommer relativt tett med 0, 98 tonn per innbygger. De fleste mest folkerike kommunene ligger rundt 1 tonn per innbygger. For mindre kommuner er forskjellen mye større, med rundt 0,5 til 5 tonn per innbygger som spennvidde. Kommuneøkonomi og kommunestørrelse er de viktigste parameterne, og kommuner med høyest fotavtrykk er typisk rike småkommuner. En må imidlertid være obs på at disse kan ha både et bedre og mer omfattende tjenestetilbud. Figur 9: sammenligning mot fylkessnittet for år 2015 per bidrag (venstre) og tjeneste (høyre)

11 10 Kontakt Analysen er gjennomført ved gruppe for energi og miljø i Trondheim. Alle data er gjort tilgjengelig på klimakost-web. For mer informasjon kontakt: Hogne Nersund Larsen Seniorrådgiver Energi og miljø Asplan Viak AS Tempevegen 22 Postboks Trondheim T: E: hognenersund.larsen@asplanviak.no T: