VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp. Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet?

Transkript

1 VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet?

2 Om VEAS VEAS er et interkommunalt samarbeid som eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Avløpsvann fra mer enn innbyggere i Oslo, Bærum og Asker blir transportert via VEAS-tunnelen og ut til renseanlegget på Bjerkås Asker. VEAS renser også avløpsvann fra Røyken og Nesodden. Anlegget ligger i fjell og er i drift hele døgnet, året rundt. VEAS har om lag 83 ansatte.

3 VEAS nøkkeltall 2015 Behandlet 107 mill. m 3 vann Produserte 34 tusen tonn VEAS jord Produserte 4 tusen tonn ammoniumnitrat Renset 326 tonn fosfor Renset 1650 tonn nitrogen Vi er en Miljøbedrift!

4 Men hvor miljøvennlig er miljøbedriften VEAS? Til å sammenligne oss med andre? For å identifiserer forbedringsmuligheter og effekten av tiltakene? For å kunne bli bedre!

5 VEAS virksomhetsmål 2016 Forbedre det samlede karbonfotavtrykket med 5% i forhold til 2015 Men hvordan måle karbonfotavtrykket vårt? Finnes ingen internasjonalt akseptert standard beregnet for avløpsrensing

6 LCA for å måle VEAS systemet LCA = Life Cycle Assessment Beregner miljø og ressurspåvirkning gjennom hele livsløpet til produkter, prosesser og tjenester Fra uttak av råvarer, transport, videreforedling, bruk og avfallshåndtering Ikke bare direkteutslipp men alt! Viser også det positive bidrag til miljøet! Livsløpsanalyse LCA er ISO standardisert metode (1440:44) Tross ISO standard er det mange frihetsgrader Viktig å være transparent og dokumentere grundig valgene som er tatt I samarbeid med Østfoldforskning har vi bygget opp en modell som simulerer anlegget vårt med omgivelser

7 VEAS modellen SimaPro, LCA modelleringsvertøy Årsbasis Beregnet totalt utslipp, per p.e. og per m 3 Systemgrenser Hele VEAS inkludert påslipp til tunnel og utløp fjorden Anlegget alene Substitusjon (unngåtte belastninger) ved systemutvidelse Datagrunnlag Spesifikke data / målinger Database Ecoinvent

8 Utvalgte indikatorer for VEAS

9 Systemgrensene

10 Miljømodellen Deler opp prosessen til 13 faser I hver fase er det et sett med parametre som kan justeres ved endring i prosessen Setter opp en «balanse»

11 Og resultatene? VEAS slapp ut tonn CO 2 ekvivalenter (2012) Det er 3,2 kg CO 2 per p.e. (2012) VEAS hadde 530 tonn fosfatekvivalenter med eutrofierende utslipp (2012) VEAS totale energiforbruk var 40 mill. kwh, bare 41% egenprodusert VEAS førte til 230 mill. MJ uttømming av fossile ressurser (2013)

12 Sammenlignet med «uten VEAS» kg CO2 ekv./pe kg fosfat ekv./pe Drivhuseffekt 0 Eutrofiering med VEAS uten VEAS med VEAS uten VEAS Erstatter energi ved uttak av varme fra avløpsvannet i tunnelen til fjernvarme i Oslo og Bærum Erstatter energi til produksjon av andre produkter: ammoniumnitrat og jordforbedringsmidler Unngår utslipp i fjorden

13 Forbedringsområder Kjemikaliebruk Energibesparelser Teknologi og materialvalg ved nyanlegg/ombygging Uttak til fjernvarme Smart styring av anlegget Luftforbruk Kjemikalieforbruk Pumpestyring Biogass til transportformål

14 Forbedringsområder

15 Forbedringsområder Fordeling av klimagassutslipp, ammoniakkstripping Fordeling av unngåtte klimagassutslipp, VEAS jord

16 Kortsiktige tiltak Opprinnelsesgaranti på strøm Biofyringsolje som back up for varmesystemet Bedre forutsetning for uttak av varme ved å sikre jevn og nok vannføring Unngå kaldfakling

17 Langsiktige tiltak Forbedre energibalansen i varmesystemet Sesongjusteringer i anlegget Bytte råvarer, eks. metanol til bioetanol/biometanol Kreve spesifikke miljødata ved innkjøp av kjemikalier Påvirke leverandører til miljøfokus Etablere biogassoppradering (reduksjon av ca tonn CO2 ekv. per år)

18 Så hvordan har vi gjort det? Endring fra forrige måling Resultater fra 2015 foreligger dessverre enda ikke Hvordan gjør vi det i 2016?

19