AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems)
|
|
- Andrea Mikalsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Til: Infinitum v/kjell Olav Maldum Fra: Østfoldforskning v/ Hanne Lerche Raadal, Ole M. K. Iversen og Ingunn Saur Modahl Date: 10. november 2016 (Ver 1.0) AR Ver 1.0: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 (LCA of beverage container production, collection and treatment systems) Østfoldforskning har, på oppdrag for Infinitum AS, gjennomført følgende tilleggsanalyser til studien «LCA of beverage container production, collection and treatment systems» (Raadal et al., 2016): 1. Beregning av sparte CO2-utslipp når energien fra forbrenning av PET-flasker benyttes til varmeproduksjon som erstatning for andre energibærere. 2. Nytt scenario med 100% v-pet og 0% r-pet i «Optimised scenarios for Infinitum s system for PET bottles». Resultatene og beskrivelse av hvilke forutsetninger som inngår i analysene er presentert i det følgende. Funksjonell enhet er, tilsvarende som i OR 14.16, produksjon, innsamling og behandling av PET-flasker benyttet til distribusjon av 1000 liter drikkevare (tilsvarer 36 kg PET). 1. Erstattet energi Det er gjennomført en analyse for å få frem sparte CO 2-utslipp når energien fra forbrenning av PETflaskene benyttes til varmeproduksjon som erstatning for andre energibærere. Det forutsettes at forbrenningen foregår i et kommunalt forbrenningsanlegg med en virkningsgrad på 85% og med en leveringsgrad på 75%. Faktisk erstattet energibærer vil avhenge av lokale forhold, avhengig av hvem som utnytter energien og hva den blir brukt til. Dette vil derfor variere mellom de ulike forbrenningsanleggene. Det er derfor i analysen gjennomført beregninger der det antas at energien fra PET-flaskene erstatter varmeenergi fra følgende 4 ulike energibærere: elektrisitet (brukt i elektrokjel), norsk fjernvarmemiks, naturgass (kjelfyring) og olje (kjelfyring). Klimagassutslipp Figur 1 viser klimagassutslipp fra forbrenning av PET-flaskene i et kommunalt forbrenningsanlegg (Incineration scenario i Raadal et al. (2016)), sammenlignet med sparte utslipp dersom energien (ved 75% leveringsgrad) erstatter energibærere til varmeproduksjon ved bruk av henholdsvis elektrisitet (nordisk elmiks i elektrokjel), fjernvarme, naturgass (kjelfyring) og olje (kjelfyring). Page 1 of 8
2 kg CO 2 -eq /functional unit 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0-20,0-40,0-60,0 Forbrenning av PET elektrisitet i elektrokjel) fjernvarmemik s) fyring med naturgass) oljefyring) GWP 69,5-11,0-9,7-36,9-46,3 Figur 1: Klimagassutslipp fra forbrenning av PET-flasker sammenlignet med sparte utslipp dersom energien erstatter ulike energibærere til varmeproduksjon (per funksjonell enhet). Fra Figur 1 sees at forbrenningsutslippene fra PET er høyere enn de sparte utslippen fra de alternative energibærerne som forutsettes erstattet. Netto utslipp fra energiutnyttelse av PET-flasker beregnes ved å trekke sparte utslipp fra de faktiske utslipp fra forbrenningen av PET-flaskene. Avhengig av hvilke energibærer som forutsettes erstattet, vil netto utslipp variere mellom 23,2 kg CO2-eq (dersom oljefyring erstattes) til 59,9 kg CO2-eq (dersom fjernvarme erstattes) per funksjonell enhet. Dette viser at forbrenning av PET gir høye CO2-utslipp (som følge av at det er et fossilt materiale), og at det derfor gir størst klimaeffekt å erstatte fossile energibærere ved utnyttelse av energien. Netto klimagassutslipp Tilsvarende beregninger er gjort for de to andre systemene som er presentert i kapittel 3.1 i Raadal et al (2016). Resultatene for dette er vist i Figur 2 under. Figur 3.2 fra ovennevnte rapport er benyttet som grunnlag for presentasjonen, der netto klimagassutslipp ved henholdsvis erstatning av olje og fjernvarme er presentert som ytterpunkter (ved svarte piler) dersom sparte utslipp fra erstatning av energibærere inkluderes i systemgrensene. Page 2 of 8
3 Figur 2: Klimagassutslipp for de 3 analyserte systemene med innlagte ytterpunkter for netto klimagassutslipp dersom sparte utslipp fra erstattet energi (olje og fjernvarme) ved energiutnyttelse av PET inkluderes i systemgrensene (per funksjonell enhet). Basert på Figur 3.2 i Raadal et al. (2016). Figuren viser at det er stor forskjell på netto klimagassutslipp avhengig av hvilken energibærer som forutsettes erstattet. Dersom energiutnyttelsen av den andel PET som havner i restavfallet forutsettes å erstatte oljebasert varmeproduksjon, vil netto klimagassutslipp bli henholdsvis 5,9 kg CO2-eq, 4,6 kg CO2-eq, 9,8 kg CO2-eq, 13,7 kg CO2-eq og 23,9 kg CO2-eq for de respektive systemene per funksjonell enhet. Blir fjernvarme derimot forutsatt erstattet, vil netto klimagassutslipp for de samme systemene være 9,5 kg CO2-eq, 8,3 kg CO2-eq, 19,6 kg CO2-eq, 30,8 kg CO2-eq og 59,9 kg CO2-eq per funksjonell enhet. Erstatning av varmeproduksjon basert på olje gir klart større reduksjon i netto klimagassutslipp enn fjernvarme som følge av at olje er en 100% fossil energikilde. Det er viktig å presisere at disse resultatene ikke representerer en fullverdig LCA da systemene ikke er likeverdig behandlet da skulle også sparte utslipp fra erstattet PET-produksjon tilsvarende den andel PET som blir materialgjenvunnet vært inkludert. Tilleggsanalysen er gjennomført for å få frem sparte CO2-utslipp når energien fra forbrenning av PET-flasker benyttes til varmeproduksjon som erstatning for andre energibærere og hva dette utgjør i forhold til det analyserte systemet. Page 3 of 8
4 MJ/functional unit ADP (utarming av fossile energiressurser) Figur 3 viser utarming av fossile energiressurser (Abiotoc Depletion Potential, fossil fuels = ADP (fossil)) fra forbrenning av PET-flaskene i et kommunalt forbrenningsanlegg (Incineration scenario i Raadal et al. (2016)), sammenlignet med spart ADP dersom energien (ved 75% leveringsgrad) erstatter energibærere til varmeproduksjon ved bruk av henholdsvis elektrisitet (nordisk elmiks i elektrokjel), fjernvarme, naturgass (kjelfyring) og olje (kjelfyring) Forbrenning av PET elektrisitet i elektrokjel) fjernvarmemiks ) fyring med naturgass) oljefyring) ADPE 23,0-123,3-130,8-631,8-633,5 Figur 3: Utarming av fossile energiressurser (ADP) ved forbrenning av PET-flasker sammenlignet med sparte utslipp dersom energien erstatter ulike energibærere til varmeproduksjon (per funksjonell enhet). Figur 3 viser at utarming av fossile energiressurser er lavere ved forbrenning av PET enn de sparte utslippene fra bruk av de alternative energibærerne som forutsettes erstattet. Det betyr at netto ADP vil bli negativt som følge av de store sparte verdiene. Det presiseres at miljøkategoriseringsfaktoren ADP (utarming av fossile energiressurser) ikke nødvendigvis er tilpasset systemer for avfallsbehandling, der man spesifikt analyserer hvordan bruk av materialer som allerede har oppfylt sin hovedfunksjon skal utnyttes. Dette fordi bidraget til ADP (fossil) hovedsakelig oppstår ved produksjon av materialer/energiprodukter, altså når de fossile energiressursene «hentes ut fra jorden». Det betyr at hovedbidraget til ADP for forbrenning av brukte PET-flasker tillegges produksjon av PET-flaskene (som er utenfor systemgrensene i analyser for avfallsbehandling), og det at flaskene faktisk brennes og energiressursen således «brukes opp», kommer derfor ikke med i resultatene som vises i Figur 3. Dette er derimot vist i Figur 4, der systemgrensene for forbrenningsscenariet er utvidet til å også omfatte produksjon av PET-flaskene. Page 4 of 8
5 MJ/functional unit Forbrenning av PET elektrisitet i elektrokjel) fjernvarmemiks ) fyring med naturgass) oljefyring) ADPE 2614,0-123,3-130,8-631,8-633,5 Figur 4: Utarming av fossile energiressurser (ADP) ved produksjon og forbrenning av PET-flasker sammenlignet med sparte utslipp dersom energien erstatter ulike energibærere til varmeproduksjon (per funksjonell enhet). Figur 4 viser at dersom produksjon av PET-flaskene inkluderes i systemgrensene, vil ADP for forbrenningsscenariet bli klart høyere enn spart ADP fra de alternative energibærerne som forutsettes erstattet. Netto ADP På samme måte som for klimagassutslipp, er tilsvarende beregninger det gjort for de to andre systemene i kapittel 3.1 i Raadal et al (2016). Resultatene er presentert i Figur 5 under. Figur 3.3 fra ovennevnte rapport er benyttet som grunnlag for presentasjonen, der netto ADP ved henholdsvis erstatning av olje og fjernvarme er presentert som ytterpunkter (ved svarte piler) dersom spart ADP fra erstatning av energibærere inkluderes i systemgrensene. Som beskrevet over, oppstår bidraget til ADP hovedsakelig ved produksjon av materialer/energiprodukter, altså når de fossile energiressursene «hentes ut fra jorden», noe som gjør at hovedbidraget til ADP for forbrenning av brukte PET-flasker tillegges produksjon av PET-flaskene. På samme måte som i Figur 4 over, er derfor resultatene for netto ADP i Figur 5 vist for systemet som inkluderer produksjon av PETflasker (Figur 3.3 i Raadal et al. (2016)). Page 5 of 8
6 Figur 5: Utarming av fossile energiressurser (ADP) for de 3 analyserte systemene med innlagte ytterpunkter for netto ADP dersom spart ADP fra erstattet energi (olje og fjernvarme) ved energiutnyttelse av PET inkluderes i systemgrensene (per funksjonell enhet). Basert på Figur 3.3 i Raadal et al. (2016). Figuren viser at netto ADP også avhenger av hvilken energibærer som forutsettes erstattet. Dersom energiutnyttelsen av den andel PET som havner i restavfallet forutsettes å erstatte oljebasert varmeproduksjon, vil netto ADP bli henholdsvis 2058 MJ, 2040 MJ, 1964 MJ, 1829 MJ og 1990 MJ for de respektive systemene per funksjonell enhet. Blir fjernvarme derimot forutsatt erstattet, vil netto ADP for de samme systemene være 2108 MJ, 2090 MJ, 2099 MJ, 2065MJ og 2485 MJ per funksjonell enhet. Erstatning av varmeproduksjon basert på olje gir klart større reduksjon i netto ADP enn fjernvarme, som følge av at olje er en 100% fossil energikilde. På samme måte som for klimagassutslipp, er det viktig å presisere at disse resultatene ikke representerer en fullverdig LCA da systemene ikke er likeverdig behandlet da skulle også sparte utslipp fra erstattet PET-produksjon tilsvarende den andel PET som blir materialgjenvunnet vært inkludert. Denne tilleggsanalysen er gjennomført for å få frem spart ADP når energien fra forbrenning av PET-flasker benyttes til varmeproduksjon som erstatning for andre energibærere for å se hva dette utgjør i forhold til det analyserte systemet. Page 6 of 8
7 kg CO 2 -eq/functional unit 2. Nytt scenario med 100% v-pet og 0% r-pet i «Optimised scenarios for Infinitum s system for PET bottles» Som et tillegg til rapportens (Raadal et al., 2016) kapittel 3.2 (Optimised scenarios for Infinitum s system for PET bottles), er det analysert et scanario som representerer et system der PET-flaskene er produsert av 100% jomfruelig PET. Figur 2 viser klimagassutslipp som kg CO 2-eq per funksjonell enhet for dette scenariet, sammenlignet med de eksisterende scenarioene i rapporten. Resultatene i figuren er presentert etter økende innsamlingsgrad og andel rpet, og det nye scenariet (med 0% rpet) er derfor vist helt til venstre i figuren. De benyttede verdiene for innsamlings, forsøplings og forbrenningsandeler er beskrevet i kapittel 2.4 i rapporten (Raadal et al., 2016). Figur 6 viser klimagassutslipp for de analyserte scenariene rpet 0% rpet 11% rpet 20% rpet 40% rpet 60% rate 95%, rpet 60% rate 95%, rpet 80% rate 100%, rpet 90% Incineration (incl. Transport) 7,7 7,7 7,7 7,7 7,7 2,2 2,2 0 0 Figur 6: Klimagassutslipp per funksjonell enhet (produksjon, innsamling og behandling av PET flasker benyttet til distribusjon av 1000 liter drikkevare) for optimaliserte scenarier for Infinitums system for PET- flasker. rate 100%, rpet100% Transport from consumers to recycling 1,8 1,8 1,8 1,8 1,8 2,0 2,0 2,1 2,1 Reverse vending machine 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 1,0 1,0 1,1 1,1 rpet in preform 0,0 0,4 0,7 1,4 2,0 2,0 2,7 3,1 3,4 vpet in preform 112,6 102,9 93,2 69,9 46,6 46,6 23,3 11,7 0 Total 123,0 113,8 104,4 81,7 59,1 53,9 31,3 17,9 6,6 Figur 6 viser at det nye scenariet med 100% jomfruelig PET i flaskene kommer dårligst ut med høyest klimagassutslipp, ca 10 kg CO2-eq høyere per funksjonell enhet (tilsvarer 8% økning) enn scenariet med 11% resirkulert PET. Årsaken til dette er at jomfruelig PET-produksjon medfører vesentlig høyere utslipp enn produksjon av resirkulert PET. Page 7 of 8
8 MJ fossil energy/functional unit Figur 7 viser utarming av fossile energiressurser (ADP) som MJ energi per funksjonell enhet for de analyserte scenariene rpet 0% PET 11% PET 20% PET 40% PET 60% rate 95%, PET 60% rate 95%, PET 80% rate 100%, PET 90% Incineration (incl. Transport) 2,6 2,6 2,6 2,6 2,6 0,7 0,7 0 0 rate 100%, PET 100% Transport from consumers to recycling 26,4 26,4 26,4 26,4 26,4 28,8 28,8 30,3 30,3 Reverse vending machine 11,6 11,6 11,6 11,6 11,6 12,9 12,9 13,6 13,6 rpet in preform 0,0 6,0 10,3 20,6 30,6 30,6 40,0 43,6 41,9 vpet in preform 2511,7 2286,2 2070,4 1550,4 1030,7 1030,7 511,6 253,1 0 Total 2553,2 2332,9 2121,3 1611,6 1101,9 1103,7 594,0 340,6 85,8 Figur 7: Utarming av fossile energiressurser (ADP) per funksjonell enhet (produksjon, innsamling og behandling av PET flasker benyttet til distribusjon av 1000 liter drikkevare) for optimaliserte scenarier for Infinitums system for PETflasker. Tilsvarende som resultatene for klimagassutslipp (Figur 6), viser Figur 7 at det nye scenariet med 100% jomfruelig PET i flaskene også kommer dårligst ut for ADP. Økningen er på 220 MJ per funksjonell enhet (tilsvarer 9% økning) sammenlignet med scenariet med 11% resirkulert PET. Årsaken til dette er at jomfruelig PET-produksjon medfører høyere uttak og bruk av fossile energiressurser sammenlignet med produksjon av resirkulert PET. Page 8 of 8
AR 07.16: Notat tilleggsanalyser til OR Ver. 1.0 LCA of beverage container production, collection and treatment systems
Til: Infinitum v/kjell Olav Maldum Fra: Østfoldforskning v/ Hanne L. Raadal, Ole M. K Iversen og Ingunn Saur Modahl Date: 3. oktober 216 AR 7.16: Notat tilleggsanalyser til OR 14.16 Ver. 1. LCA of beverage
DetaljerMiljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl
Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Østfoldforskning AS Fredrikstad, Mai 2008 OR 04.08 Rapportnr: OR 04.08
DetaljerKlimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS
Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,
DetaljerMiljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse
Til: Fra: Rapport nr: AR 08.14 Prosjekt nr: 1693 Dato: 27.10.2014 EGE v/pål Mikkelsen og Ole Gregert Terjesen Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl Miljødokumentasjon av RBA ved ulik kapasitetsutnyttelse
DetaljerKlimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune
Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap
DetaljerKlimaregnskap for avfallshåndtering
Klimaregnskap for avfallshåndtering Presentasjon på nettverkssamling Fremtidens byer 9. mars 2009, Oslo Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad
DetaljerLivsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger
Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.10.11 ISBN: 978-82-7520-644-0 ISBN: 82-7520-644-8 Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Innholdsfortegnelse Sammendrag...
DetaljerKildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune
Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: 13.14 ISBN: 82-7520-718-5 / 978-82-7520-718-8 ISBN: 0803-6659 Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Klimaregnskap for avfallsbehandling
DetaljerPlastemballasje Papir Papp Metallemballasje Glassemballasje Våtorganisk avfall Transport med restavfall Transport som kildesortert avfall Transport Deponi Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk
DetaljerKildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.
Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt
DetaljerKlimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.15.13 ISBN: 978-82-7520-696-9 ISBN: 82-7520-696-0 Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010 Behandling
DetaljerSammenligning av kjemisk gjenvinning og alternative behandlingsmåter for husholdningsplast, Versjon II
Sammenligning av kjemisk gjenvinning og alternative behandlingsmåter for husholdningsplast, Versjon II Hanne Lerche Raadal, Cecilia Askham Nyland, Ole Jørgen Hanssen OR 12.03 Fredrikstad mars 2003 RAPPORTFORSIDE
DetaljerLIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK
LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerHusholdningsplast og miljønytte
Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting
DetaljerKlimaregnskap for avfallshåndtering
Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase I og II: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje, våtorganisk avfall, treavfall og restavfall fra husholdninger. RAPPORT NR 5/2009 Rapport
DetaljerMaterialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong
Forfattere: Silje Arnøy, Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.05.13 ISBN: 978-82-7520-688-4 ISBN: 82-7520-688-x Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Klimaregnskap for gjenvinning
DetaljerKlimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall.
Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall. RAPPORT NR 1/2009 Rapport nr: 1/2009 Dato: 5.2.2009 Revidert: Rev. dato:
DetaljerEnergigjenvinning fra avfall som klimatiltak. Avfall og klima: Renovasjonsbransjens klimainnsats 28. februar 2017
Energigjenvinning fra avfall som klimatiltak Avfall og klima: Renovasjonsbransjens klimainnsats 28. februar 2017 Illustrasjon: Norsk Fjernvarme Forus Energigjenvinning er grunnlast i Lyse Neos fjernvarmesatsning
DetaljerHva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator
Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy
DetaljerUtsendt MWN HLB MWN REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV
NOTAT OPPDRAG DOKUMENTKODE 10202512-RIBfy-NOT-003 EMNE Utslipp fjernvarme BKK Varme TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER BKK Varme AS OPPDRAGSLEDER Marte Wigen Nilsson KONTAKTPERSON Martin Johnsen Horne
DetaljerHelhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv
Helhetlig forvaltning av skog i et klima-, energi- og miljøperspektiv Erfaringer fra KlimaReg-prosjektet i Fredrikstad og Østfold Forsker Ellen Soldal og professor Ole Jørgen Hanssen Presentasjon Klimasmart
DetaljerMiljømessige forhold ved bruk av biogass til transport
Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning
DetaljerHjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon
Til: Kopi: Fra: SHMIL v/ Toril Forsmo Dato: 12.10.2011 Østfoldforskning v/kari-anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Dette notatet er skrevet på bakgrunn
DetaljerHvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?
Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon
DetaljerLCA av emballasjesystem med fokus på behandling av brukt emballasje
LCA av emballasjesystem med fokus på behandling av brukt emballasje Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ole Jørgen Hanssen STØ AS (Østfoldforskning) OR 20.07 Desember 2007 www.sto.no Rapportnr: OR 20.07
DetaljerBiogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning
Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap
DetaljerISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport. ISSN nr.: 0803-6659
Rapportnr.: OR.18.09 ISBN nr.: 978-82-7520-611-2 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Forfattere: Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerKlimagasskutt med biogass
Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i
DetaljerKLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL. Gunnar Grini, Norsk Industri
KLIMAREGNSKAPSVERKTØY FOR AVFALL Gunnar Grini, Norsk Industri BAKGRUNN FOR VERKTØYET Behov for web-basert verktøy Oppdaterbart Fleksibelt og transparent Løsning: Basere seg på en eksisterende løsning og
DetaljerKlimanytte og verdikjedeøkonomi
Klimanytte og verdikjedeøkonomi Biogass i Norge Hva skjer? Biogasseminar, SLF 29.mars 2011 Kari-Anne Lyng (kari-anne@ostfoldforskning.no) Klima- og økonomi modell: hensikt Å kunne dokumentere netto klimapåvirkning
DetaljerGjenvinningsløsninger for framtiden
Gjenvinningsløsninger for framtiden Arctic Entrepreneur 2017 Gjenvinningskonferansen 18. januar 2017 Hanne Lerche Raadal Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt
DetaljerKortversjon. Miljødokumentasjon av EPS-emballasje. Hanne Lerche Raadal, Mie Vold, Tove Berge, Ole Jørgen Hanssen
Miljødokumentasjon av EPS-emballasje Kortversjon Hanne Lerche Raadal, Mie Vold, Tove Berge, Ole Jørgen Hanssen Oktober 2003 OR 18.03 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: ISBN nr: 82-7520-487-9 OR 18.03 ISSN nr: 0803-6659
DetaljerMiljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS
Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert
DetaljerInnhold. Bakgrunn. Metode. Resultater
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon
DetaljerKlimaregnskap for håndtering av deponigass fra Solgård Avfallsplass, Moss
Forfatter(e): Rapportnr.: Ole Jørgen Hanssen & Ingunn Saur Modahl OR.09.13 ISBN: 978-82-7520-690-7 ISBN: 82-7520-690-1 Klimaregnskap for håndtering av deponigass fra Solgård Avfallsplass, Moss Rapportnr.:
DetaljerKlimaregnskap for håndtering av husholdningsavfall, RENOVEST 2016 Analyse av dagens avfallssystem for innsamlet husholdnings- og hytteavfall.
Klimaregnskap for håndtering av husholdningsavfall, RENOVEST 2016 Analyse av dagens avfallssystem for innsamlet husholdnings- og hytteavfall. Simon Alexander Saxegård og Aina Elstad Stensgård Østfoldforskning
DetaljerKlimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.13.13 ISBN: 978-82-7520-694-5 ISBN: 82-7520-694-5 Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010 Behandling av papir, våtorganisk
DetaljerMiljødeklarasjoner for trelast
Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,
DetaljerMiljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning
Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse
DetaljerKlimaregnskap for Søndre Helgeland Miljøverk i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.20.13 ISBN: 978-82-7520-701-0 ISBN: 82-7520-701-0 Klimaregnskap for Søndre Helgeland Miljøverk i 2010 Behandling av papir, plastemballasje,
DetaljerRfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2
MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene
DetaljerMiljøvurdering av gjenvinnbare og gjenfyllbare PET-flasker brukt som drikkevareemballasje i Norge
Miljøvurdering av gjenvinnbare og gjenfyllbare PET-flasker brukt som drikkevareemballasje i Norge Hanne Lerche Raadal, Cecilia Askham Nyland, Ingunn Saur Modahl, Ole Jørgen Hanssen OR 10.03 Fredrikstad
DetaljerForbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning
Forbruksmønster og avfall Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Østfoldforskning Nasjonalt FoU-senter med kontor i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse Overgang til forskningsselskap
DetaljerHovedpunkter nye energikrav i TEK
Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming
DetaljerHvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
DetaljerPotensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri. Siv.ing. Arne Palm Mentor Energi AS
Konvertering fra olje til gass Potensialet for konvertering fra olje til gass i næringsbygg og industri Siv.ing. Mentor Energi AS 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988
DetaljerEPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no
Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III win bord Ø70 Xfot-underpl. EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 28.03.2008 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet
DetaljerProdukt. LCA: Beregningsregler
Produkt Produktbeskrivelse: Hulldekker benyttes som etasjeskiller. Hule, langsgående kanaler sørger for lettere vekt enn andre tilsvarende elementer. Produseres med langsgående forspent armering og har
DetaljerKlimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.12.13 ISBN: 978-82-7520-693-8 ISBN: 82-7520-693-6 Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010 Behandling av papir,
DetaljerEnvironmental Product Declaration ISO 14025
Environmental Product Declaration ISO 14025 Hulldekk element 320 mm NEPD nr: 190N Block Berge Bygg AS Godkjent i tråd med EN ISO 14025, 8.1.4 Godkjent: 13.10.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 13.10.2018
DetaljerVEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp. Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet?
VEAS har mål om 5% kutt i klimagassutslipp Hvordan har vi gått fram, og klarer vi målet? Om VEAS VEAS er et interkommunalt samarbeid som eies av kommunene Asker, Bærum og Oslo. Avløpsvann fra mer enn 600.000
DetaljerKlimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge
og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia
DetaljerKlimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning
Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune TEKNA frokostmøte 23.01.19 Aina Stensgård Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt Visjon: Bidra med kunnskap for
DetaljerStår kildesortering for fall i Salten?
Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre
DetaljerEPD FOR TREPRODUKTER Massivtre, Limtre, I- bjelke og Iso3
EPD FOR TREPRODUKTER Massivtre, Limtre, I- bjelke og Iso3 Silje Wærp, SINTEF Byggforsk Seminar Tre- Miljø-byggeri- Bygg reis deg 22. sept Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois Livsløpsvurdering-
DetaljerKrogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01
Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:
DetaljerEnvironmental Declaration ISO/CD 14025 Type III. Denne miljødeklarasjonen omfatter produktets fulle livsløp, fra råvareuttak til avhending.
Environmental Declaration ISO/CD 14025 ype III Gent Hvilestol tre EPD Næringslivets Stiftelse for Miljødeklarasjoner, epd-norge.no Utskriftsdato: 04.02.09 Deklarasjonen er utarbeidet av: LCA-laboratoriet
DetaljerKlimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.18.13 ISBN: 978-82-7520-699-0 ISBN: 82-7520-699-5 Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp,
DetaljerLogistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje
Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
DetaljerSkog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU
1 Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU Med bidrag fra Francesco Cherubini, Glen Peters*, Terje Berntsen* Edgar Hertwich og Ryan Bright * CICERO E-mail: anders.hammer.stromman@ntnu.no; Phone: +477359894
DetaljerEn fornybar fremtid for miljøet og menneskene
En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte
DetaljerA2 Miljøbyen Granås, Trondheim
A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk
DetaljerIMPORTANT QUESTIONS TO ASK
IMPORTANT QUESTIONS TO ASK What s the problem? What s the collection rate? How to achieve highest possible collection rates? What s the yield in collection and recycling process? How to achieve the highest
DetaljerModell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon ( )
Modell for klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassproduksjon (2010-2011) Klimaseminar SLF 16.01.2012 Kari-Anne Lyng Klima- og økonomimodell: Formål med prosjektet Å utvikle en generell modell for dokumentasjon
DetaljerMILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.
MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga
Detaljer23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020
23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og
DetaljerHvor klimaskadelig er norsk elforbruk?
Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp
DetaljerVurdering av foreslåtte virkemidler for materialgjenvinning og energiutnyttelse av tre avfallsfraksjoner.
Vurdering av foreslåtte virkemidler for materialgjenvinning og energiutnyttelse av tre avfallsfraksjoner. Hanne Lerche Raadal, Ole Jørgen Hanssen, Cecilia Askham Nyland OR 20.03 Fredrikstad november 2003
DetaljerKlimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.17.13 ISBN: 978-82-7520-698-3 ISBN: 82-7520-698-7 Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap Behandling av
DetaljerHva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold
Hva sier utredningene? Klimanytte og verdikjedeøkonomi ved biogassanlegg i Østfold Biogasskonferanse for Østfold 23. mai 2013 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad
DetaljerSkog som biomasseressurs Livsløpsdata for utslipp av klimagasser for skog til ulike formål
Forfattere: Kari-Anne Lyng, Andreas Brekke, Bjørn Ivar Vold, Ingunn Saur Modahl og Anne Rønning OR.30.10 Navn ISBN: 978-82-7520-633-4 / 82-7520-633-2 Navn Skog som biomasseressurs Livsløpsdata for utslipp
DetaljerKlimaregnskap for avfallshåndtering.
Forfattere: Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl OR.02.09 Navn ISBN: 978-82-7520-605-1, 82-7520-605-7 Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerNytt sykehus i Drammen. Klimagassberegninger i forprosjekt total beregning materialer og energi
Prosjekt: Tittel: Klimagassberegninger i forprosjekt total beregning materialer og energi 02 Forprosjekt 05.11.18 KGA RDS IHB 01 For utsendelse til Sykehusbygg 23.10.18 KGA RDS IHB Rev. Beskrivelse Rev.
DetaljerBrukerveiledning til EPD format for byggevarer
Brukerveiledning til EPD format for byggevarer Det nye formatet gjelder for byggevarer og tar utgangspunkt i EN 15804:2012, «Grunnleggende produktkategoriregler for byggevarer». Naturlig rekkefølge i utfylling
Detaljer- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm
DetaljerEnvironmental Product Declaration ISO 14025
Environmental Product Declaration ISO 14025 Kompaktvegg grå NEPD nr: 189N Block Berge Bygg AS Godkjent i tråd med EN ISO 14025, 8.1.4 Godkjent: 13.10.2013 Verifikasjonsleder: Gyldig til: 13.10.2018 Verifikasjon
DetaljerSammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia
og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap
DetaljerBruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge
Bruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge NVF Sommermøte Danmark 26.-28. mai 2019 Comwell Køge Strand Knut Bøe En EPD er et kortfattet tredjeparts verifisert og registrert dokument med transparent og sammenlignbar
DetaljerNS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603
NS 3031 kap. 7 & 8 / NS-EN 15603 Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS Kurs: Nye energikrav til yrkesbygg 14.05.2008 Disposisjon Energiytelse og energisystemet for bygninger NS
DetaljerMILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS
MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS NØKKELTALL PÅ KONSERNNIVÅ FOR 3.KVARTAL 2012 SAMMENLIKNET MED SAMME PERIODE 2011 BASERT PÅ TALL FRA PRODUKSJONRAPPORTENE FRA 2011 OG 2012 MED FORBEHOLD OM RIKTIG
Detaljer- Komplette klimafotavtrykk
- Komplette klimafotavtrykk 66,7 kt CO2e 30 20 kt CO 2 e. 10 0 Byutvikling Diverse Helse og velferd Kultur og næring Oppveks og utdanning Organisasjon og finans Forbruksvarer Energi Reise og transport
DetaljerHøringssvar fra Fredrikstad kommune vedrørende forslag til forskrift om forbud mot fyring med mineralolje
Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 Fredrikstad KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET Postboks 8013 DEP 0030 OSLO Høringssvar fra Fredrikstad kommune vedrørende forslag til forskrift om forbud mot fyring
DetaljerAnvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad
Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges
DetaljerTrenger verdens fattige norsk olje?
1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerHOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?
HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA
DetaljerEffekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI
Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211
DetaljerMiljørapport - Brumlebarnehage 60
Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk
DetaljerProduktspesifikasjon Tabell 1. HÅG Capisco 8106 Godkjent i tråd med ISO14025, $8.1.4
HÅG Capisco 8106 NEPD nr: 038NO Godkjent i tråd med ISO14025, $8.1.4 Gyldig til: 14.05.2013 Verifikasjon av data: Uavhengig verifikasjon av data og annen miljøinformasjon er foretatt av seniorforsker Mie
DetaljerKlimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.19.13 ISBN: 978-82-7520-700-3 ISBN: 82-7520-700-2 Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp,
DetaljerR-PET Big bag. Et bidrag til forsiktig ressursbruk og forebygging av havforurensning.
R-PET Big bag Et bidrag til forsiktig ressursbruk og forebygging av havforurensning. Boxon omvandler PET-flasker fra Indonesia til nye Big Bags. På denne måten bidrar vi til å redusere lokalt plastavfall
DetaljerFREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET
FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk
DetaljerHåndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA
Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Magnus Sparrevik, PhD (Norges Geotekniske Institutt) Miljøringen temamøte 21 mars MILJØRINGEN Jevons Paradox William Stanley
DetaljerChristine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no
Biogas from municipal organic waste Trondheim s environmental holy grail? Christine Hung Consultant/Advisor MiSA Miljøsystemanalyse www.misa.no 2 What is biogas? Produced naturally from biological decomposition
DetaljerNS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger. Trine Dyrstad Pettersen
NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger Trine Dyrstad Pettersen 26.11.2018 NS 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger 2 Formålet Danne grunnlag for vurderinger som kan anvendes
Detaljer