Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene,
|
|
- Marit Hetland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene,
2 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt beliggende i Fredrikstad 23 ansatte, 28 millioner i omsetning i fjor To avdelinger: Virksomhets- og næringsutvikling (som bl.a. ser på innovasjon i offentlig sektor, 6/7 ansatte) Forebyggende Miljøvern (miljøanalyser tuftet på livsløpstankegang, 13/14 ansatte) Tre avdelinger på Forebyggende Miljøvern Bygg og tjenesteyting (+ diverse annet) Emballasje og næringsmidler Energi og avfall
3 Innhold Resultater avfallsbehandling i Norge 2006 Resultater ulik behandling av ulike avfallstyper Metode og forutsetninger Spesifikke avfallstyper: Våtorganisk Plast Papir Restavfall Tilbake til 2006 Konklusjoner
4 10 Netto klimagassutslipp fra avfallsbehandling av kildesortert Klimagassutslipp fra avfallshåndtering avfall, 2006 i Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter fjernvarmemiks) Biologisk behandling; kompostering -20 Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk 1000 tonn CO 2 -ekv/år Netto klimagassutslipp fra behandling av kildesortert avfall (1,3 mill tonn): tonn CO 2 -ekv. ~ biler
5 Netto klimagassutslipp Klimagassutslipp fra avfallshåndtering fra avfallsbehandling i 2006 av tre- og 600 restavfall, tonn CO 2 -ekv/år Treavfall til deponi Treavfall til energiutnyttelse (erstatter fjernvarmemiks) Restavfall husholdninger, deponi Restavfall til deponi Restavfall husholdninger, energiutnyttelse (erstatter fjernvarmemiks) Restavfall til energiutnytting Restavfall* fra industri, tjenestenæringer og bygg og anlegg, deponi Restavfall* fra industri, tjenestenæringer og bygg og anlegg, energiuttelse -300 Netto klimagassutslipp fra behandling av restavfall (2,8 mill tonn): tonn CO 2 -ekv. ~ biler
6 Netto klimagassutslipp fra avfallsbehandling, 2006 (for de inkluderte avfallstypene og kildene) 1000 tonn CO2-ekv i 2006 Treavfall til deponi 474 Treavfall til energiutnyttelse (erstatter fjernvarmemiks) -249 Restavfall husholdninger, deponi 411 Restavfall husholdninger, energiutnyttelse (erstatter fjernvarmemiks) 183 Restavfall* fra industri, tjenestenæringer og bygg og anlegg, deponi 255 Restavfall* fra industri, tjenestenæringer og bygg og anlegg, energiuttelse -29 Kildesortert avfall -173 Sum 872 Store innsparinger er mulig ved miljømessig korrekt behandling av hver enkelt avfallstype Husholdningsavfall: fra tonn CO2-ekv./år tonn ~ biler * Restavfall inkluderer kun papir, papp, glassemballasje, metallemballasje, plastemballasje og våtorganisk, fra kildene industri, tjenestenæring, bygg/anlegg.
7 Klimagasspotensial per kg avfall alle avfallstypene Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2 Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter fjernvarmemiks) Biologisk behandling; kompostering Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) -0,4-0,6-0,8-1,0-1,2-1,4-1,6-1,8-2,0-2,2-2,4-2,6-2,8 Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk Restavfall Treavfall kg CO2-ekv/kg avfall
8 Metodikk
9 * Finnveden (1998) Metodikk for Klimaregnskap for avfallshåndtering Produktsystem og funksjonell enhet: Håndtering av 1 kg avfall med tilhørende transport, og erstatning* av den mengde energi og/eller material som oppstår når avfallet blir behandlet. Analysen starter altså etter at avfallet har oppstått. Miljøpåvirkningskategorier: Drivhuseffekt (= bare én miljøindikator) Avfallstype Transport (km) Virkningsgrad (%) Osv. kg CO 2 -ekv
10 Oppbygging av modell - avfallstyper, systemtyper og livsløpsfaser Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plast Våtorganisk Treavfall Restavfall avfall Del av restavfallet Kildesortert avfall Norge eksport Biologisk behandling
11 * Finnveden (1998) Bruk av systemutvidelse (avoided burdens*) Funksjonell enhet: erstatning* av den mengde energi og/eller material som oppstår når avfallet blir behandla. Avfall oppstår Transport med restavfall Avfall oppstår Transport med restavfall Avfall oppstår Transport, utsortert Sortering og behandling Erstattet energi Erstattet energi Erstattet material Håndtering av 1 kg avfall unngått produksjon av energi og/eller materiale
12 * Finnveden (1998) Avfall oppstår Bruk av systemutvidelse (avoided burdens*) Funksjonell enhet: erstatting av den mengde energi og/eller material som oppstår når Den avfallet relative blir behandlet. forskjellen mellom resultatene fra analysene er den Transport med restavfall Avfall oppstår Transport med restavfall Transport, utsortert Resultatene som netto klimagassutslipp per kg håndtert avfall Sortering og behandling forskjellige) Transport med restavfall Avfall oppstår Transport med restavfall Avfall oppstår Transport, utsortert Resultatene som netto klimagassutslipp for håndtert avfall samme (men absolutte tall er Avfall Avfall oppstår oppstår materialer behandling Sortering + produksjon av og energi fra de utvida systemene Erstattet energi Erstattet energi Erstattet material Produksjon material Produksjon energi Produksjon material Produksjon energi Håndtering av 1 kg avfall unngått produksjon av energi og/eller materiale Håndtering av 1 kg avfall + produksjon av energi og/eller materiale
13 * Finnveden (1998) Bruk av systemutvidelse (avoided burdens*) Funksjonell enhet: erstatting av den mengden energi og/eller material som oppstår når avfallet blir behandlet. Avfall oppstår Transport med restavfall Avfall oppstår Transport med restavfall Avfall oppstår Transport, utsortert Resultatene som netto klimagassutslipp per kg håndtert avfall Sortering og behandling Metoden tar hensyn til de ekstra funksjonene de ulike behandlingsmåtene gir (energi som kan brukes av andre og materiale som kan brukes og resirkuleres flere ganger). Erstattet energi Erstattet energi Erstattet material Håndtering av 1 kg avfall unngått produksjon av energi og/eller materiale Det er denne metodikken som er brukt i prosjektet (avoided burdens)
14 Viktige forutsetninger For forbrenningsanlegg og biogassanlegg: Utnyttelse og bruk av produsert energi og hvilken type energibærer som blir erstattet. Resultatene for utnyttelse og bruk av energi er avhengig av: Lokale forhold (virkningsgrad, utnyttelsesgrad) Resultatene for erstattet energi er avhengig av: Lokale forhold (hva blir egentlig erstattet?) Formålet med studien: dokumentasjon/historisk perspektiv eller framtidsperspektiv/underlag for fremtidige valg? For materialgjenvinning: Hvilke råvarer som blir erstattet av de resirkulerte råvarene.
15 Ulike avfallstyper
16 Våtorganisk ulike trinn Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 1,0 0,8 Innsparing Erstatta materiale og energi Belastning Avfallsbehandling Belastning Transportetappe 3 0,6 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 kg CO 2 -ekv/kg avfall 0,4 0,2 Biogass til drivstoff Biogass til elektrisitet Biogass til varme Kompostering 0,0 Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Biologisk behandling; biogass med drivstoffproduksjon Biologisk behandling; biogass med el-produksjon Biologisk behandling; biogass med varmeproduksjon (erstatter fjernvarmemiks) Biologisk behandling; biogass med varmeproduksjon (erstatter olje/el) Biologisk behandling; kompostering Våtorganisk -0,2-0,4
17 Våtorganisk netto klimagassutslipp Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 1,0 0,8 kg CO 2 -ekv/kg avfall 0,6 0,4 0,2 Biogass til drivstoff Biogass til elektrisitet Biogass til varme Kompostering 0,0-0,2 Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Biologisk behandling; biogass med drivstoffproduksjon Biologisk behandling; biogass med elproduksjon Biologisk behandling; biogass med varmeproduksjon (erstatter fjernvarmemiks) Biologisk behandling; biogass med varmeproduksjon (erstatter olje/el) Biologisk behandling; kompostering Våtorganisk -0,4
18 -2,2 3,2 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering Klimagassutslipp per kg ved avfallshåndtering 3,0 Plastemballasje 2,8 2,6 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 Innsparing Erstatta materiale og energi Belastning Avfallsbehandling Belastning Transportetappe 3 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 Avfall oppstår Avfall oppstår Avfall oppstår kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4 Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Plastemballasje Transport med restavfall Transport med restavfall Transport, utsortert -0,6-0,8-1,0-1,2-1,4-1,6 (erstatter fjernvarmemiks) Sortering og behandling -1,8-2,0-2,2 2,2 (erstatter olje/el) Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering 2,0 Erstattet energi Erstattet energi Erstattet material 1,8 1,6 1,4 kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 Innsparing, erstattet materiale og energi Belastning, avfallsbehandling Belastning, transportetappe 3 Belastning, transportetappe 2 Belastning, transportetappe 1 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0 Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Plastemballasje Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) -1,2
19 2,6 per kilo avfall Klimagassutslipp per kg ved avfallshåndtering Papir 2,4 2,2 2,0 1,8 1,6 1,4 1,2 Innsparing Erstatta materiale og energi Belastning Avfallsbehandling Belastning Transportetappe 3 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 Avfall oppstår Transport med restavfall Avfall oppstår Transport med restavfall Avfall oppstår Transport, utsortert Sortering og behandling kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8-1,0-1,2-1,4 2,6 2,4 Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Papir Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) per kilo avfall ved utnyttelse avfallshåndtering (erstatter (erstatter Energi- Klimagassutslipp fjernvarmemiks) olje/el) 2,2 2,0 Erstattet energi Erstattet energi Erstattet material 1,8 1,6 1,4 kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 Innsparing, erstattet materiale og energi Belastning, avfallsbehandling Belastning, transportetappe 3 Belastning, transportetappe 2 Belastning, transportetappe 1 0,2 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8 Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Papir Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) -1,0
20 kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0-0,2-0,4 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering Innsparing erstattet materiale og energi Belastning avfallsbehandling Belastning transportetappe 3 Belastning transportetappe 2 Belastning transportetappe 1 Scenario 1 Energiutnytting (Norge) (50% utnyttelsesgrad) (erstatter fjernvarmemiks) Papir - følsomhetsanalyser Klimagassutslipp per kg ved avfallshåndtering Energiutnytting (Norge) (50% utnyttelsesgrad) (erstatter olje/el) Hovedanalyse Innsparing Erstatta materiale og energi Belastning Avfallsbehandling Energiutnytting (Norge) (erstatter fjernvarmemiks) Belastning Transportetappe 3 Belastning Transportetappe 2 Belastning Transportetappe 1 Papir Energiutnytting (Norge) (erstatter olje/el) Scenario 2 (100% til Norske Skog, Skogn) -0,6-0,8-1,0-1,2 50%, erstatter fjernvarmemiks 50%, erstatter olje/el 75%, erstatter fjernvarmemiks 75%, erstatter olje/el (gjennomsnitt Norge) (alt på Norske Skog Skogn)
21 Papir følsomhetsanalyser Scenario 1 Hovedanalyse Scenario 2 Klimagassutslipp per kilo avfall ved avfallshåndtering Klimagassutslipp per kg ved avfallshåndtering kg CO 2 -ekv/kg avfall 0,0-0,2-0,4-0,6-0,8 Energiutnytting (Norge) Energiutnytting (Norge) Energiutnytting (Norge) Energiutnytting (Norge) (100% (50% utnyttelsesgrad) (50% utnyttelsesgrad) (erstatter fjernvarmemiks) (erstatter olje/el) til Norske Skog, Skogn) (erstatter fjernvarmemiks) (erstatter olje/el) 50%, erstatter fjernvarmemiks 50%, erstatter olje/el 75%, erstatter fjernvarmemiks Papir 75%, erstatter olje/el (gjennomsnitt Norge) (alt på Norske Skog Skogn)
22 Oppsummering følsomhetsanalyse for papir Resultatene er avhengige av forutsetningene knyttet til forbruk og erstatning av fossil energi i de systemene som blir sammenlignet (materialgjenvinning og energiutnyttelse). I tråd med gjennomgang av relevant internasjonal litteratur.
23 Andre miljøindikatorer enn klima: Eksempel Total energibruk for avfallsbehandling av papir (vår studie) 20 Total Netto energibruk energiforbruk per per kg kg papir ved ulik ved avfallshåndtering MJ/kg papir Papir til deponi Papir til energiutnyttelse (erstatter fjernvarmemiks) Papir til materialgjenvinning -10 -> best resultat (netto energiinnsparing)
24 Restavfall Den mengden avfall som ikke blir sortert ut i egne sorteringssystemer. Sammensettingen er avhengig av hva som blir sortert ut, og kan variere fra: - Kommune til kommune - Husholdning til husholdning - Person til person
25 Forenklet modell for beregning av sammensetning av restavfall Basert på norske gjennomsnittsdata for husholdningsavfall. Kan beregne gjennomsnittlig sammensetning basert på type kildesortering Hva blir kildesortert Hente- eller bringeordning Grunnlag for analyse av netto klimagassutslipp for restavfall For kommuner/regioner som har gjennomført plukkanalyser og derfor kjenner sammensetningen av restavfallet sitt: Bruke spesifikke data direkte for analyse av netto klimagassutslipp.
26 Gjennomsnittlig sammensetning av restavfall fra husholdninger i Norge Sammensetning av restavfall fra husholdninger Treavfall: 17% Bleier/bind: 54% Uorganisk: 8% Finfraksjon: 1% Annet: 20% Tekstiler 5 % Annet 18 % Papp/papir 17 % Metall 4 % Glass 2 % Våtorganisk 39 % Plast 15 %
27 Scenarioanalyser for ulik sammensetning av restavfall Restavfall, uten Innhold i restavfall, ingen kildesortering kildesortering Tekstiler 3 % Metall 6 % Glass 4 % Plast 9 % Annet 14 % Våtorganisk 33 % Papp/papir 31 % Restavfall, henteordning Innhold i restavfall ved henteordning for for papp/papir papir/papp og våtorganisk og våtorganisk Annet 26 % Tekstiler 7 % Metall 6 % Glass 4 % Papp/papir 15 % Plast 21 % Våtorganisk 21 % Restavfall, henteordning for plast Innhold i restavfall ved henteordning for plast Tekstiler 3 % Metall 3 % Glass 2 % Plast 6 % Annet 12 % Våtorganisk 39 % Papp/papir 35 % Eksempler på sammensetning av restavfall fra husholdninger med ulike kildesorteringsordninger
28 1,6 Klimagassutslipp Klimagassutslipp for per behandling kilo avfall ved avfallshåndtering av restavfall Restavfallstype 1 Restavfallstype 2 Restavfallstype 3 1,4 1,2 kg CO 2 -ekv/kg avfall 1,0 0,8 0,6 0,4 NB! Analyser av restavfall bør ikke vurderes separat. Krever inkludering av avfallshåndtering for det kildesorterte avfallet også for å få en helhetlig vurdering. Netto klimagassutslipp fra avfallsmengdene totalt er avhengig av: Håndteringsmåte for restavfall og kildesortert avfall Mengder restavfall og kildesortert avfall 0,2 0,0 ingen kildesortering, restavfall uten kildesortering Energiutnytting ingen, kildesortering restavfall uten kjeldesortering henteordning papir, og våtorganisk relativt lite papir og matavfall Restavfall Energiutnytting henteordning papir og våtorganisk, relativt lite papir og matavfall henteordning plast, relativt lite plast Energiutnytting henteordning plast, relativt lite plast
29 Oppsummering resultater per kg avfall Stor forskjell på klimagassutslipp ved avfallshåndtering: Innenfor hver enkelt avfallstype Mellom de ulike avfallstypene Størst netto klimagassutslipp per kg avfall fra: Deponering av nedbrytbart avfall (papir, papp, våtorganisk) Riktig å forby deponering av nedbrytbart avfall (i et klimaperspektiv) av plastemballasje Størst netto sparte klimagassutslipp per kg avfall fra: av metall- og plastemballasje
30 Kvalitetssikring - vurdering av resultatene mot internasjonal litteratur Resultatene for utregning av klimagassbelastning er svært robuste for avfallstypene - Glassemballasje - Metallemballasje - Plastemballasje - Våtorganisk avfall Dvs. at materialgjenvinning er beste behandlingsmåte. I følge gjennomgått litteratur gir materialgjenvinning av disse avfallstypene best resultat også for de fleste andre vurderte miljøpåvirkningskategorier.
31 Kvalitetssikring, forts. For fiberavfallstypene Papp Papir er resultatene for klimagassutslipp også i tråd med relevant internasjonal litteratur. Dvs. at forutsetningene knyttet til forbruk og erstatning av fossil energi i de systema som blir sammenlignet (materialgjenvinning og energiutnyttelse) er svært viktige for resultatene. For tilnærmet alle andre analyserte miljøpåverkningskategorier enn klimagassutslipp (energibruk, overgjødsling, bakkenær ozondanning (POCP), toksisitet mfl.), er konklusjonene fra litteraturgjennomgangen entydige og sier at materialgjenvinning fører til lavere miljøbelastning enn energiutnyttelse, også for papp og papir.
32 Tilbake til netto klimagassutslipp fra avfallsbehandling i Norge i 2006
33 4,1 mill tonn, som representerer: 40% av total avfallsmengde 68% av avfallsmengdene som er registrert via behandlingsanlegg Alt avfall ,1 mill tonn Valgte avfallstyper (papir, papp, metallemballasje, plast, glassemballasje, våtorganisk og tre) Valgte kilder (husholdning, industri, bygg/anlegg, teneste-næring) Ca 4 mill tonn utenom behandlingsanlegg Ikke valgte avfallstyper (tekstil, betong/tegl/slam, farlig avfall, andre) Ikke valgte kilder (jordbruk/skogbruk/fiske, bergverk/utvinning, kraft- og vannforsyning, anna uspesifisert) Med restavfall Utsortert, til materialgjenvinning Energiutnytting
34 Inkluderte avfallstyper og mengder Utvalgte kilder: Husholdning Industri Bygg og anlegg Tjenestenæringer 1200 Utvalgte avfallstyper: Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk avfall Treavfall Restavfall hushaldningar Totale avfallsmengder: ca 4,1 mill tonn 1000 tonn Energiutnytting Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk avfall Treavfall Restavfall husholdninger Restavfall* andre * Restavfall inkluderer kun papir, papp, glassemballasje, metallemballasje, plastemballasje og våtorganisk, frå kjeldene industri, tenestenæring, bygg/anlegg.
35 10 Netto klimagassutslipp fra avfallsbehandling av kildesortert Klimagassutslipp fra avfallshåndtering avfall, 2006 i Biologisk behandling; biogass 2007 (varme erstatter fjernvarmemiks) Biologisk behandling; kompostering -20 Glassemballasje Metallemballasje Papir Papp Plastemballasje Våtorganisk 1000 tonn CO 2 -ekv/år Netto klimagassutslipp fra behandling av kildesortert avfall (1,3 mill tonn): tonn CO 2 -ekv. ~ biler
36 Netto klimagassutslipp Klimagassutslipp fra avfallshåndtering fra avfallsbehandling i 2006 av tre- og 600 restavfall, tonn CO 2 -ekv/år Treavfall til deponi Treavfall til energiutnyttelse (erstatter fjernvarmemiks) Restavfall husholdninger, deponi Restavfall til deponi Restavfall husholdninger, energiutnyttelse (erstatter fjernvarmemiks) Restavfall til energiutnytting Restavfall* fra industri, tjenestenæringer og bygg og anlegg, deponi Restavfall* fra industri, tjenestenæringer og bygg og anlegg, energiuttelse -300 Netto klimagassutslipp fra behandling av restavfall (2,8 mill tonn): tonn CO 2 -ekv. ~ biler
37 Netto klimagassutslipp fra avfallsbehandling, 2006 (for de inkluderte avfallstypene og kildene) 1000 tonn CO2-ekv i 2006 Treavfall til deponi 474 Treavfall til energiutnyttelse (erstatter fjernvarmemiks) -249 Restavfall husholdninger, deponi 411 Restavfall husholdninger, energiutnyttelse (erstatter fjernvarmemiks) 183 Restavfall* fra industri, tjenestenæringer og bygg og anlegg, deponi 255 Restavfall* fra industri, tjenestenæringer og bygg og anlegg, energiuttelse -29 Kildesortert avfall -173 Sum 872 Store innsparinger er mulige ved miljømessig korrekt behandling av hver enkelt avfallstype Husholdningsavfall: fra tonn CO2-ekv./år tonn ~ biler * Restavfall inkluderer kun papir, papp, glassemballasje, metallemballasje, plastemballasje og våtorganisk, fra kildene industri, tjenestenæring, bygg/anlegg.
38 Konklusjoner 1. Netto klimagassutslipp for avfallshåndtering varierer i stor grad: mellom ulike avfallstyper mellom ulike håndteringsmåter 2. Forutsetningene som inngår i denne typen analyser er viktige, og avhengig av: formålet med analysen (historisk dokumentasjon eller framtidsscenarier) lokale/geografiske forhold 3. Sammensetningen av restavfallet betyr mye for netto klimagassutslipp fra håndtering av restavfall. 4. Riktig utnyttelse av avfallsressursene fører til klimagevinst. 5. Klimagassutslipp er bare én miljøindikator -> for snevert i forhold til å fungere som beslutningsgrunnlag alene for valg av håndteringsløsninger for avfall (også om en bare tenker på miljø).
39 Hvordan kan modellen brukes? 1. Lage egne klimagassregnskap for spesifikke kommuner/ regioner/byer bruk av lokale data. 2. Scenarioanalyser for ulike avfallstyper og håndteringsløsninger -> beslutningsunderlag for valg av behandlingsløsning for ulike avfallstyper. 3. Økt kunnskap/kompetanse om hvor viktig avfall er når det gjelder klimautslipp. 4. Informasjon generelt. NB! Foreløpig analyserer modellen kun klimaperspektiv = én miljøindikator.
40 og husk: Det er fremdeles mest miljøvennlig å hindre at avfall oppstår! Deretter er det viktig med kunnskap om hvilke håndteringsløsninger for avfall som gir lavest miljøbelastning for det avfallet som oppstår.
41 Spørsmål eller kommentarer?
Klimaregnskap for avfallshåndtering
Klimaregnskap for avfallshåndtering Presentasjon på nettverkssamling Fremtidens byer 9. mars 2009, Oslo Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad
DetaljerPlastemballasje Papir Papp Metallemballasje Glassemballasje Våtorganisk avfall Transport med restavfall Transport som kildesortert avfall Transport Deponi Materialgjenvinning Energiutnyttelse Biologisk
DetaljerForbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning
Forbruksmønster og avfall Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Østfoldforskning Nasjonalt FoU-senter med kontor i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse Overgang til forskningsselskap
DetaljerHusholdningsplast og miljønytte
Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting
DetaljerKlimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS
Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl OR.28.10 ISBN: 97882-7520-631-0 / 827520-631-6 Klimaregnskap for Midtre Namdal Avfallsselskap IKS Behandling av våtorganisk avfall, papir, papp, glassemballasje,
DetaljerKlimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune
Forfattere: Kari-Anne Lyng, Ingunn Saur Modahl og Hanne Lerche Raadal OR.25.10 Navn ISBN: 978-82-7520-628-0 / 82-7520-628-6 Navn Klimaregnskap for avfall fra husholdningene Porsgrunn kommune Klimaregnskap
DetaljerKlimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune. TEKNA frokostmøte Aina Stensgård Østfoldforskning
Klimaregnskap for avfallshåndtering og behandling i Oslo kommune TEKNA frokostmøte 23.01.19 Aina Stensgård Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt Visjon: Bidra med kunnskap for
DetaljerKlimagasskutt med biogass
Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i
DetaljerKlimaregnskap for avfallshåndtering
Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase I og II: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje, våtorganisk avfall, treavfall og restavfall fra husholdninger. RAPPORT NR 5/2009 Rapport
DetaljerMiljømessige forhold ved bruk av biogass til transport
Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning
DetaljerGjenvinningsløsninger for framtiden
Gjenvinningsløsninger for framtiden Arctic Entrepreneur 2017 Gjenvinningskonferansen 18. januar 2017 Hanne Lerche Raadal Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning nasjonalt forskningsinstitutt
DetaljerISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport. ISSN nr.: 0803-6659
Rapportnr.: OR.18.09 ISBN nr.: 978-82-7520-611-2 Rapporttype: ISBN nr.: 82-7520-611-1 Oppdragsrapport ISSN nr.: 0803-6659 Rapporttittel: Forfattere: Hanne Lerche Raadal, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne
DetaljerHandling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge
Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner
DetaljerKlimanytte og verdikjedeøkonomi
Klimanytte og verdikjedeøkonomi Biogass i Norge Hva skjer? Biogasseminar, SLF 29.mars 2011 Kari-Anne Lyng (kari-anne@ostfoldforskning.no) Klima- og økonomi modell: hensikt Å kunne dokumentere netto klimapåvirkning
DetaljerRfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2
MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene
DetaljerKlimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall.
Klimaregnskap for avfallshåndtering Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje og våtorganisk avfall. RAPPORT NR 1/2009 Rapport nr: 1/2009 Dato: 5.2.2009 Revidert: Rev. dato:
DetaljerStår kildesortering for fall i Salten?
Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre
DetaljerMiljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS
Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert
DetaljerKildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune
Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: 13.14 ISBN: 82-7520-718-5 / 978-82-7520-718-8 ISBN: 0803-6659 Kildesortering av våtorganisk avfall i Fredrikstad kommune Klimaregnskap for avfallsbehandling
Detaljer- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm
DetaljerBiogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning
Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap
DetaljerKlimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.15.13 ISBN: 978-82-7520-696-9 ISBN: 82-7520-696-0 Klimaregnskap for Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap i 2010 Behandling
DetaljerKlimaregnskap for avfallshåndtering.
Forfattere: Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl OR.02.09 Navn ISBN: 978-82-7520-605-1, 82-7520-605-7 Klimaregnskap for avfallshåndtering. Fase 1: Glassemballasje, metallemballasje, papir, papp, plastemballasje
DetaljerAvfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030
Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens
DetaljerUtredning av innsamlingsordning for husholdningsplast
Sandnes kommune, ymiljø Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast Prosjektnr. 12-0447 smi energi & miljø as - Postboks 8034, 4068 Stavanger - www.smigruppen.no - post@smigruppen.no 1 Innledning
DetaljerHjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon
Til: Kopi: Fra: SHMIL v/ Toril Forsmo Dato: 12.10.2011 Østfoldforskning v/kari-anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Hjemmekompostering sammenlignet med biogassproduksjon Dette notatet er skrevet på bakgrunn
DetaljerKlimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.12.13 ISBN: 978-82-7520-693-8 ISBN: 82-7520-693-6 Klimaregnskap for Renovasjonsselskapet Envina i 2010 Behandling av papir,
DetaljerHva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator
Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy
DetaljerMiljørapport. - Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling. Miljørapport. Årsrapport RfD 2017 side 48
- Klimaregnskap - Sortering - Forsøpling Årsrapport RfD 2017 side 48 Klimaregnskap RfDs samlede aktiviteter gir totalt sett et positivt klimaregnskap. Virksomhetens avfallshåndtering i 2017 bidro totalt
DetaljerLCA av emballasjesystem med fokus på behandling av brukt emballasje
LCA av emballasjesystem med fokus på behandling av brukt emballasje Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ole Jørgen Hanssen STØ AS (Østfoldforskning) OR 20.07 Desember 2007 www.sto.no Rapportnr: OR 20.07
DetaljerMiljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl
Miljøanalyse av ulike behandlingsformer for plastemballasje fra husholdninger Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ingunn Saur Modahl Østfoldforskning AS Fredrikstad, Mai 2008 OR 04.08 Rapportnr: OR 04.08
DetaljerMaterialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong
Forfattere: Silje Arnøy, Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.05.13 ISBN: 978-82-7520-688-4 ISBN: 82-7520-688-x Materialgjenvinning av drikke- og emballasjekartong Klimaregnskap for gjenvinning
DetaljerNorsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden
1 Norsk avfallshåndtering, historisk, nå og i framtiden Avfallskonferansen 2013 Ålesund Kari B. Mellem, Statistisk sentralbyrå 5.6.13 1 Innhold Kort om SSB og seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk
DetaljerNoen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo
Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo Andreas Dalen 16-12-11 Oslo : Norges hovedstad 650 000 innbyggere, vokser med 2 % per år 330 000 husholdninger 65 % bor i flerbolighus, 53 % av husholdningene
DetaljerMaterialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge
Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk
DetaljerKlimaregnskap for Søndre Helgeland Miljøverk i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.20.13 ISBN: 978-82-7520-701-0 ISBN: 82-7520-701-0 Klimaregnskap for Søndre Helgeland Miljøverk i 2010 Behandling av papir, plastemballasje,
DetaljerHelhetlig forvaltning av biomasse og avfall i et klima-, energi- og miljøperspektiv
Helhetlig forvaltning av biomasse og avfall i et klima-, energi- og miljøperspektiv Erfaringer fra KlimaReg-prosjektet i Fredrikstad og Østfold Professor Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning og NMBU Presentasjon
DetaljerKlimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.18.13 ISBN: 978-82-7520-699-0 ISBN: 82-7520-699-5 Klimaregnskap for Fosen Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp,
DetaljerKlimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.13.13 ISBN: 978-82-7520-694-5 ISBN: 82-7520-694-5 Klimaregnskap for Helgeland Avfallsforedling IKS i 2010 Behandling av papir, våtorganisk
DetaljerKlimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.17.13 ISBN: 978-82-7520-698-3 ISBN: 82-7520-698-7 Klimaregnskap for Romsdal Interkommunale Renovasjonsselskap Behandling av
DetaljerTime kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no
Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune
DetaljerUtfordringer med innsamling av avfall
Oslo kommune Renovasjonsetaten Utfordringer med innsamling av avfall E2014 Sektorseminar ressursutnyttelse 28.08.2014 Overingeniør Ingunn Dale Samset Presentasjon Renovasjonsetatens tjenesteproduksjon
DetaljerAvfall, miljø og klima. Innlegg FrP Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge
Avfall, miljø og klima Innlegg FrP 06.04.2008 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i Norge Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges
DetaljerMiljørapport - KLP Banken AS
- KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52
DetaljerKlimaregnskap for håndtering av husholdningsavfall, RENOVEST 2016 Analyse av dagens avfallssystem for innsamlet husholdnings- og hytteavfall.
Klimaregnskap for håndtering av husholdningsavfall, RENOVEST 2016 Analyse av dagens avfallssystem for innsamlet husholdnings- og hytteavfall. Simon Alexander Saxegård og Aina Elstad Stensgård Østfoldforskning
DetaljerKildesortering i Vadsø kommune
Tlf: 911 08 150 post@masternes.no www.masternes.no Masternes Gjenvinning AS Deanugeaidnu 165 9845 Tana 2018 Kildesortering i Vadsø kommune Tron Møller Natland Masternes Gjenvinning AS 16.10.2018 1 Statistikk
DetaljerMEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1
1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder
DetaljerEnergi og avfallsressurser
Energi og avfallsressurser Dialogkonferanse, Sesjon 1 Fornybar energi Quality hotell Sarpsborg, 25. september 2014 Hanne Lerche Raadal, Forskningsleder Østfoldforskning Østfoldforskning AS Lokalisert i
DetaljerINFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly
INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2016
Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Fredrikstad Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres.
DetaljerOslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet. Håkon Jentoft
Oslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet Håkon Jentoft 18.03.2014 Innhold Gjennomgang av Oslos avfallssystem Gjennomgang av avfallsmengder i Oslo Oppnådde resultater Utfordringer
DetaljerKlimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010
Forfatter(e): Silje Arnøy, Ingunn Saur Modahl og Kari-Anne Lyng Rapportnr.: OR.19.13 ISBN: 978-82-7520-700-3 ISBN: 82-7520-700-2 Klimaregnskap for Innherred Renovasjon IKS i 2010 Behandling av papir, papp,
DetaljerOpplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet:
Opplysningene som skal gis, gjelder følgende virksomhet: Navn SKIFTUN OG HERDLA Avdeling Virksomhetens organisasjonsnummer 91888137 Beliggenhet Stangnesterminalen 3 949 HARSTAD Var virksomheten i drift
Detaljersorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013
SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det
DetaljerResultater & Vurderinger
Resultater & Vurderinger Utarbeidet av Hjellnes Consult as 27. mai 2015 Type testbeholdere Plukkanalyse UiO Mai 2015 3 typer innendørs: Røros, Waste Honey, Bermuda Quatro 2 typer utendørs: Artcher, Stumpf
DetaljerMaterialgjenvinning av byggavfall. Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen
Materialgjenvinning av byggavfall Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen Foto: NASA Sirkulær økonomi 2015 Sirkulær økonomi handler om (tall for avfallsdelen): - økonomisk vekst
DetaljerMaterialgjenvinning tid for nytenkning?
Materialgjenvinning tid for nytenkning? Øivind Brevik, adm.dir. ROAF Romerike Avfallsforedling IKS Ansvarlig avfallshåndtering for Hvorfor materialgjenvinning? Bærekraftig utvikling og knapphet på ressurser,
DetaljerLivsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Fra norske husholdninger
Forfattere: Kari-Anne Lyng og Ingunn Saur Modahl Rapportnr.: OR.10.11 ISBN: 978-82-7520-644-0 ISBN: 82-7520-644-8 Livsløpsanalyse for gjenvinning av plastemballasje Innholdsfortegnelse Sammendrag...
DetaljerSESAM Værnes 30. november Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM
SESAM Værnes 30. november 2016 Knut Jørgen Bakkejord Trondheim kommune Prosjektleder SESAM Hva er SESAM? Sentralt ettersorteringsanlegg for restavfall fra husholdninger i Midt-Norge Gjennomført skisseprosjekt
DetaljerØkt materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall
Økt materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall Forslag til nytt kapittel 10a i avfallsforskriften Christoffer Back Vestli seniorrådgiver seksjon for avfall og gjenvinning Miljødirektoratet
DetaljerPlukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014
Plukkanalyse UiO, oktober 2014 Rapport dato: 10. november 2014 Analyse/stikkprøver av restavfall fra beholdere/sekker og containere Formål Plukkanalyse UiO, oktober 2014 o Kartlegge sammensetningen av
DetaljerAurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!
Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet! Øivind Brevik adm.dir. 1 Bestilling fra AHK Presentasjon av virksomheten bør inneholde: Status Drift Nøkkeltall Strategier 2 Avfallspyramiden
DetaljerMiljørapport - Fræna vidaregåande skole
- Fræna vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte
DetaljerMiljørapport - KLP Banken AS
Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,
DetaljerKretsløpbasert avfallssystem i Oslo
Kretsløpbasert avfallssystem i Oslo 17.08.2016 Håkon Jentoft Renovasjonsetaten Oslo : Hovedstad i Norge 650,000 innbyggere, befolkningen øker med 2% per år 300 000 husholdninger 65% bor i blokker. 53 %
DetaljerMiljørapport - Brumlebarnehage 60
Miljørapport - Brumlebarnehage 6 Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Lagret. Brumlebarnehage 6 Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk
Detaljer22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no
22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2018
Årlig klima- og miljørapport for 2018 Kuben yrkesarena Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den viser virksomhetens
DetaljerKonkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge
Konkurransen om avfallet slik kommunene ser det MEF Avfallsdagene 7. mars 2013 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvem er Avfall Norge idag Avfall Norge er interesseorganisasjon for avfallsbransjen i
DetaljerEiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS
Eiermelding fra styret ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS To nye og moderne gjenvinningsstasjoner åpnet i 2015, Lyngås i Lier og Follestad i Røyken. EIERMELDING FRA STYRET BAKGRUNN
DetaljerÅrlig klima- og miljørapport for 2016
Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Vinterbro Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den
DetaljerAvfallssorteringsanlegget på Forus
Avfallssorteringsanlegget på Forus Konsekvenser for regionen Rudolf Meissner Fagansvarlig renovasjon Februar 2018 Lokalisering av sorteringsanlegget i "Miljøparken" på Forus Under oppføring. I drift fra
DetaljerNye krav til håndtering av plastavfall og biologisk avfall
Nye krav til håndtering av plastavfall og biologisk avfall Miljødirektoratets forslag til nytt kapittel 10a i avfallsforskriften Christoffer Back Vestli seniorrådgiver seksjon for avfall og gjenvinning
DetaljerBør vi slutte å kildesortere?
Rudolf Meissner, fagsjef renovasjon Bør vi slutte å kildesortere? Kildesortering eller sentralsortering? Innhold i foredraget Litt historie om avfallssortering Hvor står vi i dag med kildesorteringen?
DetaljerMiljørapport - GETEK AS
Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner
DetaljerAvfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering
Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg
DetaljerMiljøledelse verdier satt i system
Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet
DetaljerHva ligger i begrepene biodrivstoff, klimautslipp, -regnskap, -mål og tiltak?
Hva ligger i begrepene biodrivstoff, klimautslipp, -regnskap, -mål og tiltak? Halvdagsseminar Klima, avfall og biogass Sarpsborg rådhus 9. februar 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning
DetaljerNorsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund
Norsk Industri og Maskinentreprenørenes forbund Avfallsbehandling Disponering av avfall - Kryssubsidiering 10. april 2013 Utgivelsesdato 10. april 2013 Saksbehandler Tor Gundersen, Eva Therese Askeland,
DetaljerEmballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Emballasjeavfall Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/emballasjeavfall/ Side 1 / 5 Emballasjeavfall Publisert 26.8.215 av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes
DetaljerKlimaReg Verktøykasse for lokalt og regionalt klimaog energiarbeid
KlimaReg Verktøykasse for lokalt og regionalt klimaog energiarbeid Presentasjon Klimakonferansen Østfold 6. mars 2014 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Ideen bak prosjektet Fra brøkplanlegging og makrofokus
DetaljerAvfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum
Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum 1 Innledning... 3 2 Metoder for behandling av avfall... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.1 Dagens løsning på husstandsnivå...
DetaljerVurdering av ettersorteringsanlegg
www.pwc.com Vurdering av ettersorteringsanlegg Grunnlag for samarbeid mellom Movar og kommunene Fredrikstad, Halden og Sarpsborg, Evaluering gjort av og Mepex Consult Desember 2016 Samarbeidspartnerne
DetaljerSorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS
Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Agenda TiTech AS Automatisk sortering av blandet husholdningsavfall 1 TiTech er 100% fokusert på: Sensorbasert
DetaljerSirkulær økonomi. Rudolf Meissner 7. desember2017
Sirkulær økonomi Rudolf Meissner 7. desember2017 Sirkulær økonomi: Forsåvidt ikke noe nytt, men... EU-kommisjonen la i desember 2015 fram sin "Circular Economy Package". - Meget sterkt fokus i EU! Flere
Detaljersmi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.
Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som
DetaljerAlternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål
Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall
DetaljerDeponiforbud nedbrytbart avfall
Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi
DetaljerReturordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning
Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Grønt Punkt landsdekkende returordninger Husholdning Dekker
DetaljerBiogass for transportsektoren tilgang på ressurser
Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,
DetaljerMiljørapport - Byggmester Bjarne AS
Miljørapport - Byggmester Bjarne AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 13, Millioner kr. 53 213
DetaljerEnergi og klimaplan i Sørum
Energi og klimaplan i Sørum ROAF hvordan energi og klima vurderes i avfallsbehandlingen ROAF Romerike Avfallsforedling IKS ROAF-direktør Øivind Brevik september 2010 Ansvarlig avfallshåndtering for klima,
DetaljerMEF - Avfallsdagene 2013
MEF - Avfallsdagene 213 6. 7. mars 213 Avfallsdisponering - hvorfor går det som det gjør? Senior miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Prosjekt for MEF og Norsk Industri (Prosjektet er gjennomført
DetaljerAvfallshåndtering. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Avfallshåndtering Innholdsfortegnelse 1) Biologisk behandling av avfall 2) Deponering av avfall 3) Avfallsforbrenning med energiutnyttelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfall-og-gjenvinning/ Side
DetaljerPlukkanalyse Fosen Renovasjon IKS 2016
Rapport Plukkanalyse Fosen Renovasjon IKS 2016 Plukkanalyse Fosen Renovasjon IKS 2016 Side 1 Innhold Bakgrunn for utføring av plukkanalyse... 3 Gjennomføring av plukkanalysen... 3 Innsamlingsrutine...
DetaljerMiljørapport - Abakus AS
- Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 28 3,1 Millioner kr. 29 3,4 Millioner kr. 21 3,4 Millioner kr. 211
DetaljerInnhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus
Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar
DetaljerVad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?
Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,
DetaljerTULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik
TULL MED TALL? KS Bedriftenes møteplass 19. april 2016 Øivind Brevik Definisjonen på Statistikk (Statistikkloven) 1-2.Definisjoner. (1) Statistikk er tallfestede opplysninger om en gruppe eller et fenomen,
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
Detaljer