CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG

Transkript

1 CO 2 -UTSLIPP & REDUKSJONSMULIGHETER I BYGG OG ANLEGG Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK

2 AGENDA Hvordan klimagassutslipp regnes geografisk og fotavtrykk Norges klimagassutslipp Bygg og anleggsektorens klimafotavtrykk Verktøy for klimavurderinger av bygg og infrastruktur, med eksempler Hvordan få mest nytte av klimagassberegninger?

3 OM ASPLAN VIAK Asplan Viak er et tverrfaglig konsulentfirma med ca. 900 ansatte og kontorer i en rekke norske byer Tidligfase samfunnsplanlegging (arealplan, samferdselsinfrastruktur mm.) Utredninger Prosjektering Kjøpte i 2014 opp MiSA AS Spesialkompetanse innen helhetlige miljøvurderinger Verktøy (SimaPro, Klimakost, mm.)

4 HVA GJØR VI? Helhetlige miljøvurderinger Produkter (eks. EPD) Prosjekter (eks. Follobanen, InterCity) Utredninger, utviklingsscenarier Energiledelse, energiutredninger, Enovasøknader mm. Miljøregnskap og miljøstrategi for organisasjoner/bedrifter Klimakost - fotavtrykksanalyser Miljø som kriterium i offentlige anskaffelser Spesialtilpassede løsninger og verktøy for energi og miljøledelse Basert på livsløpsperspektivet

5 LCA - LIVSLØPSVURDERING Vurderinger av tekniske løsninger og systemer: Teknisk gjennomførbarhet og ytelse Økonomisk ytelse Miljømessig ytelse LCA er et metodisk rammeverk som gir en helhetlig vurdering av miljøaspekter ved et system: Hele verdikjeden, fra uttak av råmaterialer til leveranse av et produkt eller en tjeneste Flere typer miljøpåvirkninger Kvantifisering av sensitiviteter og usikkerheter

6 BRUKSOMRÅDER FOR LCA Tidligfase miljøbudsjettering av ulike alternativer i samfunnsplanlegging Miljøkonsekvensvurdering av teknologier og løsninger Unngå at å løse et miljøproblem skaper et nytt Unngå å flytte utslippene til et annet sted i verdikjeden (utenfor systemgrensene) Vurdere miljømessig kost/nytte av alternativer Undersøke hvor robuste konklusjonene er gjennom usikkerhets- og sensitivitetsanalyser Dokumentasjon og rapportering av miljøytelse På produkt- eller prosessnivå (EPD, selvstendige miljørapporter/utredninger) På bedrifts-/organisasjonsnivå

7 HVORDAN KLIMAGASSUTSLIPP REGNES Produsentperspektiv /geografisk Geografisk perspektiv Geografisk perspektiv Upstream (Import) Upstream (Import) Geografisk systemgrenser Downstream (eksport) Geografisk systemgrenser Downstream (eksport) Offentlig Privat Offentlig Privat Transport Industri Transport Industri Forbruksperspektiv /fotavtrykk Karbonfotavtrykk Karbonfotavtrykk Offentlig Privat Offentlig Privat Transport Industri Transport Industri

8 HVORDAN KLIMAGASSUTSLIPP REGNES Produsentperspektiv /geografisk Fordel - Gratis fra SSB - Passer med Kyotoprotokollen Problem: - Flytransport - Skipsfart - Carbon leakage - Kvotehandel Geografisk perspektiv Geografisk perspektiv Upstream (Import) Upstream (Import) Geografisk systemgrenser Downstream (eksport) Geografisk systemgrenser Downstream (eksport) Offentlig Privat Offentlig Privat Transport Industri Transport Industri Forbruksperspektiv /fotavtrykk Fordel: - Et mye bedre mål på bærekraft Problem: - Målsetninger som er satt bygger på et geografisk perspektiv Karbonfotavtrykk Karbonfotavtrykk Offentlig Privat Offentlig Privat Transport Industri Transport Industri

9 KLIMAFOTAVTRYKK MED Klimafotavtrykk til virksomhet/offentlig sektor Direkte utslipp Indirekte utslipp fra energiproduksjon Indirekte utslipp knyttet til innkjøp av varer og tjenester Økonomiske bakgrunnstall Utslipp = (Forbruk i kr) x (Utslipp per kr forbrukt) Fysiske bakgrunnstall Energibruk, drivstoff, avfall Gir et overdordnet blikk på utslipp Avdekke hovedområder hvor man kan gjøre tiltak GHG-PROTOKOLLEN

10 NORGES KLIMAGASSUTSLIPP - GEOGRAFISK Kilde: SSB Kilde: Miljødirektoratet

11 NORGES KLIMAGASSUTSLIPP - GEOGRAFISK Oppføring av bygg og anlegg Kilde: SSB Kun kjøp/salg, utleie og forvaltning

12 NORGES KLIMAGASSUTSLIPP - FOTAVTRYKK Klimafotatrykk for norsk sluttkonsum = Privat forbruk + offentlig forbruk + kapitalinvesteringer

13 NORGES KLIMAGASSUTSLIPP - FOTAVTRYKK

14 kt CO2e NORGES KLIMAGASSUTSLIPP Norges geografisk utslipp Klimafotavtrykk av norsk sluttforbruk

15 NORGES FOTAVTRYKK - OFFENTLIG VIRKSOMHET

16 NORGES FOTAVTRYKK - OFFENTLIG VIRKSOMHET NB! Ikke inkl. energibruk

17 KLIMAFOTAVTRYKK FOR BYGG OG ANLEGG Totalt fotavtrykk for Norsk offentlig virksomhet ca. 12 millioner tonn CO 2 e Totalt fotavtrykk til BA-sektoren i Norge (offentlig + privat): ca. 9,5 millioner tonn CO 2 e Bygg og anlegg er viktig! Klimapåvirkning fra bygg og anlegg: Produksjon av materialer Anleggsfasen Driftsfasen

18 KLIMAGASSUTSLIPP FRA BYGG Utslipp fra oppvarming av bygg star for ca. 2,4% av totale norske geografiske utslipp Redusert med 53% siden 1990

19 KLIMAGASSUTSLIPP FRA BYGG Mer energieffektive bygg Materialbruk står for større andel av klimagassutslipp

20 KLIMAFOTAVTRYKK FOR BYGG OG ANLEGG Fotavtrykket til materialene som går inn i bygg- og anleggsektoren totalt er omtrent like stor som alle utslipp fra privatbiler! IPCC: Utslippskutt haster Materialutslipp skjer nå

21 KLIMAGASSBEREGNINGER SOM BESLUTNINGSSTØTTE Samfunnsutvikling Tidligfaseplanlegging Konseptvalg

22 KLIMAGASSBEREGNINGER SOM BESLUTNINGSSTØTTE Samfunnsutvikling Tidligfaseplanlegging Konseptvalg Teknologivalg Materialvalg Bygging Materialkrav Leverandørkrav

23 Detaljeringsnivå Handlingsrom og påvirkningspotensial KLIMAGASSBEREGNINGER SOM BESLUTNINGSSTØTTE Samfunnsutvikling Tidligfaseplanlegging Konseptvalg Teknologivalg Materialvalg Bygging Materialkrav Leverandørkrav

24 BEREGNINGSVERKTØY VEG BANE BYGG Klimaberegninger i EFFEKT (tidligfase) VegLCA (SVV, sen planfase, basert på prosesskoder) Enkeltstående miljøbudsjett/-regnskap Tidligfaseverktøy Miljøbudsjett for jernbane (JBV, tidligfaseplanlegging) Metodikk og felles underlagsbibliotek. Enkeltstående miljøbudsjett/-regnskap Klima-/miljøregnskap i BREEAM Klimagassregnskap.no Enkeltstående miljøbudsjett/-regnskap

25 EKSEMPEL RÅSTØLEN SYKEHJEM Sammenlikning av konvensjonell struktur i stål/betong med alternativ med utstrakt bruk av trematerialer Lik form og funksjon, samme krav Identiske systemgrenser og beregningsforutsetninger

26 EKSEMPEL RÅSTØLEN SYKEHJEM Sammenlikning av konvensjonell struktur i stål/betong med alternativ med utstrakt bruk av trematerialer Lik form og funksjon, samme krav Identiske systemgrenser og beregningsforutsetninger Trebyggeri kan halvere klimagassutslippene fra materialbruk uten økte kostnader Klimagassutslipp fra materialer - 47% 0 Hovedprosjekt Grunn og fundamenter Yttervegg Dekker Trapper og balkonger Treprosjekt Bæresystemer Innervegg Yttertak

27 EKSEMPEL HØYHASTIGHETSUTDREDNINGEN Infrastruktur er viktig for totalregnskapet Både utbygging og vedlikehold

28 EKSEMPEL HØYHASTIGHETSUTDREDNINGEN Infrastruktur er viktig for totalregnskapet Både utbygging og vedlikehold Materialene som forekommer i størst mengde gir størst utslipp Betong, sement, stål i tunnel og bro Tunnel stor betydning

29 HVORDAN REDUSERE UTSLIPP FRA BYGG OG ANLEGG MEST EFFEKTIVT? Den mest miljøvennlige m 2 er den som ikke bygges Størst påvirkningsmulighet i tidligfase Planlegge for ombruk og gjenbruk Sannsynlig med økende krav til dokumentasjon av utslipp for materialleverandører, og vektlegging ved anbud Men EPDer må settes i kontekst for å være nyttige! LAV- UTSLIPP OMBRUK & GJENBRUK OPTIMALISERE & REDUSERE