SN/K prns3720. Metode for klimagassberegninger for bygninger

Transkript

1 SN/K prns3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger EPD og tekniske installasjoner muligheter, krav og potensiale? Frokostmøte NGBC, 12.des Eivind Selvig

2 Høringsforslag prns 3720 Metode for klimagassberegninger for bygninger Sendt ut på høring 23. oktober 2017 Høringsfrist 23. desember 2017 Komiteen har vært bredt sammensatt av representanter for de største interessentene; myndigheter, forbrukere, rådgivere, universitet, forskning og næringsliv.

3 Mandat Komiteen skal utarbeide en ny norsk standard metode for klimagassberegninger for bygninger. Standarden skal definere en entydig metodikk for beregning av klimagasser for bygninger slik at resultater fra ulike modeller/verktøy som anvender denne metodikken blir sammenliknbare. Standarden skal blant annet være i samsvar med NS-EN 15978, men skal i tillegg inkludere metodikk for beregning av klimagassutslipp knyttet til byggegrunn (tomtevalg/arealbruk) og transport av byggets brukere i driftsfasen til og fra bygget.

4 Klimautfordringen er et wicked problem

5 Byggenæringen som en del av løsningen for Omstilling til lavutslippssamfunnet og det grønne skiftet? Joda, vi har ikke noe valg!

6 Formålet med standarden er å standardisere en metode for klimagassberegninger for bygninger. Avhengig av konteksten kan beregningsresultater basert på metodikken i denne standarden danne grunnlag for vurderinger til blant annet følgende formål knyttet til en bygning: a) Bistand i beslutningsprosesser om valg av for eksempel: Konsept Prosjekteringsalternativ Å rehabilitere, renovere og/eller bygge nytt Tiltak og løsninger for å forbedre miljøprestasjon b) Deklarasjon av oppfyllelse av krav og mål.

7 Hovedgrep

8 Rammeverket er NS-EN og NS-EN Bærekraftige byggverk Tar utgangspunkt i byggeprosessen og når det tas beslutninger og valg av konsepter, løsninger og tiltak Helhetlig konsistent metode Krav til minimumsomfang og datakvalitet Inkluderer transport i driftsfasen, dvs. blant annet lokalisering som en viktig egenskap ved bygget

9 Illustrasjon.: Vilde Selvig

10 Tomtevalg (LUC) Tilleggseffekter Avhending (E) Byggefase (C) Transport i drift (T) Byggets CO 2-ekv. Materialer (M) Energiproduksjon (O) Energibruk i drift (O)

11 Innledende fase omfatter blant annet idé-, konsept- og skissefase; blant annet lokaliserings og tomtevurderinger, innledende programmering med funksjoner, energibehov, konstruksjon. Detaljeringsfasen omfatter forprosjektfasen og detaljprosjektfasene der valg av løsninger gjøres men der det ikke er foretatt endelige valg av produkter. Som bygget er ferdig bygning med både bærende og ikke-bærende bygningselementer og tekniske systemer. Driftsfasen er bygningen slik det er bygget og erfaringsdata/målinger fra bruken av bygningen med de funksjoner som det er planlagt for. Avhending er utslipp fra prosesser til riving av bygget og til avfallet går over til å være en ressurs. Tilleggseffekter fordeler og ulemper utenfor byggets livsløp.

12 6 Metodikk

13

14 Spesifikasjon av objektet - systemgrenser Funksjonsbeskrivelse etter bygningskategori NS Beskrivelsen av bygningen og bygningsdelen etter Bygningsdelstabell NS 3451 Levetid, livsløp etter NS 15978

15 6-5 Datakvalitet Nivå 1 spesifikke data for et konkret produksjonssystem (NS-EN 15804), målte data, spesifikke data for en konkret lokalisering Nivå 2 alle data som ikke er nivå 1 generiske data, gjennomsnitt, proxydata, geografiske gjennomsnitt Valg av nivå knyttet til byggefaser

16 Scenarier Utforske alternativer for systemer som inngår for eksempel transportsystemet, arealutvikling, energisystem, utvikling i produksjonsprosesser, mv Sensitivitetsanalyser Sensitivt for variasjoner i inngangsdata Presisjon usikkerhet Nøyaktighet forutsetninger

17 7 Klimagassberegninger

18 7 Helhet og kapitler for hver av fasene i en byggeprosess Klargjøring av tomt Oppføring av bygningen Materialer, produkter og byggevarer i bygningen Energibruk i drift Transport i drift Riving/avhending

19 7 Hvert delkapittel inneholder: Hovedprinsipper i beregningen - formler Systemavgrensninger Utslippsfaktorer Databehov og datakvalitet Scenarier

20 7.4 Materialer i bygningen N E IM = I n i m i f mi + m i f mi t i Levetid og utskiftninger - desimalavrunding Utslippsfaktorer inkl. biogent karbon, karbonatisering, ombruk

21 7.4 1-siffernivå: Bygningsdeler 2-siffernivå: Minimumsomfang for en helhetlig klimagassberegning etter denne standarden 3-siffernivå: Eksempel på detaljering som ikke kreves etter denne standarden, men som bør oppgis hvis mulig. 2 Bygningen: 2.1 Grunn og fundamenter Post med unntak av deler av postene 211 Klargjøring av tomt, 212 Byggegrop og 213 Grunnforsterkninger, Se kapittel Bæresystemer, Omfatter separate systemer som ikke inngår som en integrert del av vegger, tak eller dekker 2.3 Yttervegger 2.4 Innervegger 2.5 Dekker 2.6 Yttertak 2.8 Trapper, balkonger, m.m. 3 VVS: 3.2 Varme 3.6 Luftbehandling 3.7 Komfortkjøling 4 Elkraft: 4.1 Basisinstallasjon for elkraft 4.4 Lys 4.5 Elvarme 4.9 Andre elkraftinstallasjoner (blant annet solcelleanlegg) 6 Andre installasjoner: 6.1 Prefabrikkerte rom 6.2 Person- og varetransport (heiser) 222 Søyler 223 Bjelker 224 Avstivende konstruksjoner 225 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner 228 Utstyr og kompletteringer

22 7.5 Energibruk i drift Helhetlig: n E E = i (e l i n e e i n ) f el i n Delanalyse energisystem: n E E = i (e l i n e e i n ) f el i n n + i e t i n f ee i n

23 7.5

24 7.5 Energibruk i drift Elektrisitet fra nett To scenarier for utslipp fra elektrisitet fra nett 1. Norsk prod.miks siste 3 år til nær null i EU28+NO siste 3 år til nær null i 2050 Fjernvarme Restavfall som brensel i FV-system ses som spillvarme. Utslippet allokeres til avfallshåndtering

25 7.6 Transport i drift Knyttet til driften av virksomheten/beboere som bruker Persontransport og varetransport I utgangspunktet alle reiser til/fra men det foreslås å dele reisen på 2 for å ta hensyn til at alle reiser har et startsted(bygg 1) og et sluttsted (bygg 2) Utslippsfaktorer som inkluderer drivstoff, kjøretøy og infrastruktur

26 7.6 Formel for et transportmiddel E bi = B 13+ T t ÅDT L b 1 2 f b 365 Antall personer Antall turer per person per døgn Lengde per tur / 2 Utslipp per km Antall døgn per år

27 7 Avhending Prosesser for riving og transport til avfallshåndtering Scenarier for avfallshåndtering Tilleggseffekter utenfor byggets systemgrense Substitusjonseffekter ved eksport av energi Potensial for materialgjenvinning

28 8 Rapportering

29 8 Minimumsrapportering - beslutningsstøtte ved valg av løsninger - mulig sammenligning av bygninger - mulig sammenligning av bygningsdeler og energisystemer Tillegg Tilleggseffekter - potensielle gevinster

30

31 8 Transport i drift Mitt prosjekt? Fordelt på modulene A-C(D) Benchmarking?

32 Campus Evenstad - Undervisning og administrasjonsbygg - Materialer - Andeler klimagassutslipp Teknisk % 44 Lysarmatur mv 15 % 36 Ventilasjon 2 % 49 Annet elektrisk 11 % 21 Grunn og fundamenter 9 % 22 Bæresystem 3 % 23 Yttervegg 10 % 32 Varme 1 % 31 Sanitær 1 % 24 Innervegg 14 % 28 Trapper og balkong 3 % 26 Yttertak 19 % 25 Dekker 12 %

33 ZEB Project report : Pilot Campus Evenstad. Administration and educational building. As-built report.

34 30,0 20,0 1,9 8,2 Campus Evenstad ZEB-COM ZEB -C byggefasen 1,6 ZEB-M materialer kg CO 2-ekv. /år*m 2 10, ,0 12,1-1,6-1,1-21,8-12,3-7,24 ZEB-O drift av CHP til behov i bygget ZEB-O drift av CHP til eksport Eksportert el til komp. for C og M Eksportert varme til komp. for C og M Komp. for O, el- og varmebruk i bygget -20,0 Eksportert varme fra CHP anlegget men utenfor ZEB-COM def. Karbonbinding i materialer av tre, utenfor ZEB-COM def. -30,0

35 ess- plan_width_448.png bildepunkter Høringsfrist 23. desember , prns3720 Eivind Selvig Spesiell takk til: Jens, Magnus, Reidun, Marianne, Hanne, Jon Iver, Anne, Andreas, Kristian, Trine AS Civitas 2017