Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg. Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

Transkript

1 Tema 3 Forbruk, avfall, energi i bygg Bente Haukland Næss, miljøkoordinator

2 Bærekraftig utvikling? SUSTAINABLE DEVELOPMENT BÆREKRAFTIG UTVIKLING (Nordisk oversettelse) BÆREKRAFTIG VEKST (NHO) De største barrierene for en bærekraftig utvikling er: Pulverisering av ansvar Tidsverdien av penger BARE KRAFTIG VEKST 2

3 Bærekraftig økonomi 20. Århundre Mer og mer er bedre og bedre Maksimalitet mht det materielle 21. Århundre Nok er nok og nok er beste Optimalitet mht det materielle 3

4 Våre økologiske/co2 fotavtrykk Hver dag etterlater vi oss spor gjennom de beslutninger vi tar og den måten vi lever på. Vår kunnskap, våre valg og våre hverdagsvaner bidrar til miljøproblemene. Men vi kan også velge å ta beslutninger og endre vaner slik at vi bidrar til å løse dem. Vi kan ikke løse de problemene vi har skapt ved å fortsette å tenke på samme måte som vi tenkte da vi skapte dem sa Albert Einstein. 4

5 Forbruk Vår største klimautfordringen er vårt forbruksvolum og vårt forbruksmønster Den moderne verden kan faktisk ikke eksistere uten kjemikalier. Et resultat av det er at vi nå omgir oss med flere kjemiske stoffer enn noen gang før i historien Ber vi om miljøinformasjon på det vi kjøper? Spør vi om EPD er? Ny søkeside: Miljøindex.no ble lansert i desember Forbrukerportalen.no 5

6 Miljømerking Det norske regelverket for offentlige innkjøp og anbud gir store muligheter for å oppnå miljøresultater. EØS-avtalens regler om offentlige innkjøp, hvor lov om offentlige anskaffelser er den sentrale loven, er ikke til hinder for at dere kan ta konkrete miljøhensyn i forbindelse med offentlige anskaffelser. Innkjøperen har faktisk en plikt til å ta hensyn til miljømessige konsekvenser av en anskaffelse. 6

7 Kretsløpstankegangen 7

8 Visjon/politikk: LUKKE SIRKELEN Produksjon: minimere avfall, spill og feil best tilgjengelig teknologi ingen utslipp av naturfremmede eller giftige stoffer bruke resirkulerte materialer Produktets livssyklus Produktet i bruk: minimal energibruk energi fra bærekraftig utnyttede kilder lang brukstid og høy behovstilfredsstillelse enkelt å reparere, oppgradere og modifisere opplæring i effektiv og sikker bruk Produktutvikling: bruke livsløpsanalyser for miljømessig best materialvalg design basert på moduler, lett å oppgradere og reparere materialer hentet fra fornybare kretsløpsressurser Produktet som avfall: eksisterende marked for ombruk og innbytte gjenvinne materialer fra ikkebærekraftige kilder en miljømessig forsvarlig behandling av restavfall

9 Avfall og gjenvinning 9

10 Energimerking av bygg Ordningen innebærer at eiere av yrkesbygninger og offentlige bygninger over 1000 kvadratmeter skal ha en gyldig energiattest til en hver tid, mens boliger må ha energiattest dersom de skal selges eller leies ut. Regjeringen vedtok Energimerkeordning 19.des 08 Energimerke, oppvarmingsmerke og tiltaksliste. 10

11 Hvem gjelder det for? Ca 2 millioner boliger (nye) Ca næringsbygg Ca større kjelanlegg og ventilasjons-/kjøleanlegg Alle nye næringsbygg, næringsbygg som blir vesentlig ombygget, selges eller leies ut skal energimerkes. Alle offentlige bygg større enn 1000 m2 11

12 Totalt energiforbruk 13 Kilde: Tor Helge Dokka og Käthe Hermstad, Energieffektive boliger for fremtiden

13 Energibruk i bygg 40 % av energibruken i Norge er knyttet til drift av bygninger % av energiforbruket går til oppvarming av bolig og vann Side 15

14 Bygningstype 10 Frittstående eneboliger: Rekkehus: Reduksjon areal mot uteklima: 30% Boligblokk: Reduksjon areal mot uteklima: 44% Side 16

15 Økning energibruk i kontorbygg Årsaker - økt glassareal - lokal kjøling - økt luftskifte 18

16 19

17 Et bygg reist i Oslo i 2002 Dette bygget ble beregnet til å ha en teoretisk energibruk på ca165 kwh/m 2 Mange mente det var lite sannsynlig at energibruken ville bli så lav, men kunne ikke dokumentere med hold i vitenskapelig underlag hvorfor. I følge energikonsulenten for bygget er energibruken 285 kwh/m 2

18 Lokalisering vha. termografering Passivhus Thiepvalareal, Tübingen 21

19 VEIER OG PARKERINGSPLASSER SOM SOLFANGERE I HOLLAND OG SKOTTLAND

20 23

21 Mer informasjon finner du på 24

22 Miljøkvaliteter Å bygge steder Det er viktig å komme fram til operasjonelle og etterprøvbare miljømål. Spesielt viktig er det å definere mål for utvikling og utbygging på områdenivå. Beslutninger på det nivået legger ofte føringer som får større miljøkonsekvenser enn den enkelte bygning kan gi. 25

23

24 Utfordring Mange miljømessige forhold er ikke korrekt avspeilet i nåsituasjonens økonomiske realiteter Vi driver med en økologisk gjeldstifting Separate miljøoverveielser ved forretningsmessige beslutninger i tillegg til normale økonomiske betraktninger Vi må styre mot selvregulerende økologisk resirkuleringsøkonomi 27

25 Miljøprogram Skape bevissthet og grunnlag for diskusjoner om hvilke miljømål som skal gjelde Bidra til å finne gode helhetsløsninger ved å sette mål og temaer i sammenheng Bidra til at tiltaket faktisk får en bedre miljøkvalitet enn minimumskravet ved å formulere etterprøvbare og konkrete målsettinger Gjøre eksisterende kunnskap mer tilgjengelig for alle aktører Gjøre beslutningsprosessene mer transparente 28

26 V V V Vite Kunnskap og bevisstgjøring Ville Sette mål og endre holdning Virke Tilegne seg ferdighet og endre adferd 29

27 Miljøledelse 30

28 31