Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling

Transkript

1 Klimagassregnskap for bygg Metode, resultater og videre utvikling Zdena Cervenka, Forskning og samfunn, Statsbygg

2 Norge

3 Riving Arealbruk

4 Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken kilde gir størst utslippsbidrag i bygget? Hvilken bygningsdel gir størst bidrag? Hvilken type transport gir størst bidrag? Hvilken energibruk gir størst bidrag? Hvilke valg kan vi gjøre for å redusere utslippene?

5 Hvilken kilde gir størst utslippsbidrag? Fornebu Hage, boliger (under oppføring) Klimagassutslipp Fordeling på hovedkilder Høgskolen i Bodø (tatt i bruk i 2004) Klimagassutslipp Fordeling på hovedkilder Transport 44 % Materialer 21 % Transport 27 % Materialer 5 % Energibruk 35 % Energibruk 68 %

6 Hvilken bygningsdel gir størst bidrag? Klimagassutslipp fra bygningsdeler Musikkhøgskolen i Oslo Yttervegger 47 % Innervegger 34 % Yttertak 4 % Dekker 11 % Grunn og fundamenter 1 % Basismaterialer 3 %

7 Hvilken type transport gir størst bidrag? kg CO2 ekv./m2/år Fornebu Hage, boliger Storøya barnehage 5 Bil Buss Varetransport

8 Hvilken energibruk gir størst bidrag? Høgskolen i Bodø Utslipp fra energibruk El 97 % Oljekjel, lett 3 % Sørhellinga, UMB Ås Utslipp fra energibruk El 91 % FV 9 %

9 Andre materialer? kg CO2 / m2 / år Utslipp fra materialer Overflatebehandling Trapper og balkonger Yttertak Dekker Innervegger Yttervegger Grunn og fundamenter Bæresystemer Hunsund barnehage Storøya barnehage Basismaterialer

10 Gjenbruk av bygg fremfor nytt? Utslipp fra materialer kg CO2 / m2 / år 4,50 4,00 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 Sørhelling UMB Høgskolen i Bodø Overflatebehandling Trapper og balkonger Yttertak Dekker Innervegger Yttervegger Grunn og fundamenter Bæresystemer Basismaterialer

11 Resirkulert fremfor nytt? Betongvegg Klimagassutslipp kg CO 2 ekv. per m 2 vegg Primær stål eller resirkulert? Stål i forskaling Forskaling Armeringsstål Betong % nytt 100% resirkulert

12 Produksjonssted? Klimagassutslipp for utvalgte produkter inkl. transport fra produksjonssted til byggeplass Transport til byggeplass Produksjon kg CO 2 per m Kilde: Berge, Betongprodukter Norge (Aatvedt) Norsk granitt (Jorga) Portugisisk granitt (Duoro) Kinesisk granitt (Xiamen) Material type og produksjonssted

13 Klimagassregnskap.no hva har det gitt oss? Kunnskap! Redskap for å se vårt (mulige) bidrag i et utvidet perspektiv Redskap for å generere nye typer mål Ikke tall men variasjonsbredden i resultatene er det viktige 13 Klimautfordringene for Statsbygg

14 Sammenligning - resultater 14 Klimautfordringene for Statsbygg

15 Energi og materialer Hundsund barnehage Areal: kvm Energibehov: 120 kwh/m 2 (TEK) Betong, stål, tegl, glass i Al-karm Storøya barnehage Areal: kvm Energibehov: 65 kwh/m 2 (Passivhus) Mye trekonstruksjoner 15 Klimautfordringene for Statsbygg

16 Utslipp fra transport ved ulik lokalisering Høgskolen i Bodø - perifer lokalisering Ligger 5 km fra sentrum med dårlig utbygd kollektivsystem Utslipp: 23 kg CO 2 -ekv./m 2 /år 25,00 20,00 Utslipp transport Norges musikkhøgskole sentral lokalisering Ligger på Majorstua Utslipp: 6 kg CO 2 -ekv./m 2 /år CO2 / m2 / år 15,00 10,00 5,00 Varetransport Buss Bil 4 ganger høyere utslipp fra transport for perifer lokalisering 16 Musikkhøgskolen i Oslo Høgskolen i Bodø Klimautfordringene for Statsbygg

17 Hovedkonklusjoner Viktigste faktorene slik det ser ut i dag: Lokalisering og transportløsninger Energiløsninger Byggets funksjon / bruk /styring Materialer blir viktigere når de andre utslippene reduseres Eksemplene viser i tall: 40 til 90 kg CO 2 per m 2 per år Sentrumsnær kollektivbetjent lokalisering kan redusere transportutslippet med mer enn prosent Energieffektivt bygg og fornybare energikilder kan redusere utslippet med mer enn 50 prosent Rehabilitering kan redusere utslipp fra materialer med prosent

18 Videre arbeid med Klimagassregnskap Levetidsfunksjoner for materialer Flere materialer inn i databasen og verifisere utslippsdata CO 2 - binding i materialer Riving - gjenbruk/gjenvinning Gjennomsnittlige transportavstander for materialer inn i databasen Dynamiske transportberegninger teknologiutvikling Trolig en modul for endret arealbruk vegetasjon og opptak/utslipp Nytt grensesnitt sammen med ny versjon Et planleggingsverktøy: kobling Klimagassregnskapet og BIM

19 Klimautfordringene for Statsbygg Et kunnskapsgrunnlag for en strategi Rapportens innhold: 1. Klimautfordringene 2. Dagens utslipp, kunnskapsgrunnlag 3. En Statsbyggstrategi 4. Tilpasning av bygningsmassen til klimaendringene 5. Reduksjon av klimagassutslipp fra energibruk 6. Reduksjon av klimagassutslipp fra materialbruk 7. Reduksjon av klimagassutslipp fra transport/lokalisering 8. Reduksjon av klimagassutslipp fra intern virksomhet 9. Prioritering og økonomiske konsekvenser 19 Klimautfordringene for Statsbygg