- Klimaregnskap for kommuner og fylkeskommunen i Hordaland

Transkript

1 kt CO 2 e. 66,7 kt CO2e 30 - Klimaregnskap for kommuner og fylkeskommunen i Hordaland Kontakt: Byutvikling Diverse Helse og velferd Kultur og næring Oppveks og utdanning Organisasjon og finans Forbruksvarer Energi Reise og transport Kjøp fra andre Bygg og infrastruktur Hogne Nersund Larsen Hognenersund.larsen@asplanviak.no

2 -beregner komplette fotavtrykk CO2, CH4, N2O, HFCs, PFCs, SF6 Scope 1 Scope 2 Scope 3 Figur x: klassifisering av scope i GHG-protokollen Klimakost beregner alle klimabidrag til en virksomhet: Scope 1: direkteutslipp, typisk forbrenning av fyringsolje og drivstoff Scope 2: innkjøpt energi, hovedsakelig strøm og fjernvarme Scope 3: utslipp tilknyttet alle andre innkjøp av varer og tjenester

3 -komplette miljøregnskap - De fleste klimaregnskap fokuserer på scope 1 og 2 - Klimakost inkluderer komplette scope 3 bidrag - Scope 3 bidrag dominerer klimaregnskapet til de aller fleste sektorer! - Klimakost inkluderer også andre miljøpåvirkninger og indirekte energibruk Scope 1: direkteutslipp Scope 2: energi Scope 3: kjøp av varer og tjenester Kontorutstyr Forskning Eiendomsutvikl. El. Utstyr Klær Maskiner IT-behanding Metallprodukter Vannproduksjon Kjøretøy Mat Utdanning Tekstiler Hotell og rest Konstruksjon Post og tele Helsetjenester Trevarer Papirproduksjon Metallproduksjon Skogbruk Fiskeri Flytransport Landtransport Jordbruk Asplan Viak AS, Klimakostpresentasjon % av totalt klimafotavtrykk 3

4 I tråd med GHG-protokollen; «virksomheter skal inkludere alle scope 3 bidrag og grunngi alle unntak» (Corporate VA accounting & reporting) Utviklet med henblikk på ISO 14001; «det mest grunnleggende for et miljøstyringssystem er å få oversikt over virksomhetens miljøaspekter» - fast, solid og repeterbar metodikk - Fremtidsrettet og tilpasset - kartlegge både direkte og indirekte miljøpåvirkninger - analysere sammenhenger mellom aktivitet/produkt/tjeneste Loven om offentlig anskaffelser, FAD: «Statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal under planleggingen av den enkelte anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader, universell utforming og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen» 4

5 Oppsummering klimaregnskap Fokus i denne analysen Direkte utslipp Fotavtrykk Fylkeskommunen, 357 kt CO2 ekv. Hordaland-kommuner, egen virksomhet 518 kt CO2 ekv Fotavtrykk av fylkets innbyggere kt CO2 ekv Direkteutslipp innen fylkets grenser 4617 kt CO2 ekv SSB Egen virksomhet Samfunnet totalt

6 Viktig å fokusere på egen virksomhet, fordi: Går foran med et godt eksempel, feie for egen dør! Det er på egen virksomhet tiltak lettest kan gjennomføres! Gjennom miljøkrav kan fylket og kommuner indirekte påvirke klimaregnskapet til både industri og private - benytte innkjøpsmakt til å fremme grønn produksjon

7 Resultater!

8 Del 1: klimaregnskap fylkeskommunal virksomhet - Totalt tonn CO2 ekv. Per tjeneste / tjenestefunksjon Per innkjøpsart / bidrag 730 Bussruter 22 % 731 Fylkesveiferjer 22 % 732 Båtruter 9 % Kjøp private tjenester 57 % Kjøp av andre tjenester 2 % Forbruksmateriell og utstyr 7 % Fylkesveier 16 % Kultur, idrett, næring og fysisk planl., 1 % Administrasjon Tannhelsetjenesten 2 % 1 % Videregående opplæring 17 % 733 Transport (ordninger) for funksjonshemmede 1 % 734 Sporveier og forstadsbaner 9 % Bygg og infrastruktur 28 % Reise og transport egne kjøretøy 3 % Energi 3 %

9 Kjøp av andre tjenester Kjøp private tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport egne kjøretøy Forbruksmateriell og utstyr

10 Mer detaljer tilgjengelig: Her tannhelsetjenesten 'Fra andre ( private )' 'Kontormateriell' 'Medisinsk forbruksmateriell' 'Konsulenttjenester' 'Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester' 'Materialer til vedlikehold' 'Serviceavtaler og reparasjoner' 'Matvarer' 'Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester' 'Post, banktjenester, telefon' 'Annonse, reklame og informasjon' 'Opplæring og kurs' 'Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil o.l. som er oppgavepliktige' 'Andre oppgavepliktige godtgjørelser' 'Transportutgifter og drift av egne transport- midler' 'Vedlikehold og byggetjenester' 'Strøm ' 'Fjernvarm' 'Medisinsk utstyr' 'Inventar og utstyr' 'Leie av lokaler og grunn'

11 Sammenligninger: her sml. Med 2015 Differanse Administrasj on (400- funksjoner) Videregåend e opplæring (500- funksjoner) Kultur, idrett, næring og Tannhelsetje fysisk nesten planlegging Fylkesveier 730 Bilruter 731 Fylkesveiferj er 733 Transport (ordninger) for funksjonshe 734 Sporveier og forstadsbane 732 Båtruter mmede r SUM Forbruksmateriell og utstyr Reise og transport egne kjøretøy Energi Bygg og infrastruktur Kjøp private tjenester Kjøp av andre tjenester SUM Kjøp av andre tjenester Kjøp private tjenester Bygg og infrastruktur Energi Reise og transport egne kjøretøy Forbruksmateriell og utstyr

12 Energy Transport Infrastructure Materials Equipment Purchase of services from others Other Sogn og Fjordane Finnmark Nordland Sammenligning fylker Gamle data! Nord-Trøndelag Troms Oppland Møre og Romsdal Hordaland Aust-Agder Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Telemark Østfold År 2008 Akershus Buskerud Vestfold Rogaland Carbon Foorprint (tonnes of CO equivalents per capita) 2 Larsen & Hertwich2011; Analyzing the carbon footprint from public services provided by counties

13 Hoveddelen av oppdrag: klimaregnskap alle kommuner!

14 Litt historikk Production based GHG inventory annually released by Statistics Norway: Production-based, tonnes per capita, GHG inventory for Norwegian municipalities highest largest lowest Per capita production-based GHG emissions Tysfjord Hammerfest Tysvær Lindås Aure Sørfold Sunndal Porsgrunn Årdal Meløy Oslo kommune Bergen Trondheim Stavanger Bærum Kristiansand Fredrikstad Tromsø Sandnes Drammen Tromsø Sund Stavanger Klæbu Skjervøy Oslo kommune Askøy Nøtterøy Oppegård Moskenes Hogne Nersund Larsen, Public defence of PhD thesis

15 Per capita production-based GHG emissions Litt historikk -Mer enn en faktor 100 i forskjell Tysfjord med 3694 % økning Store byer utropt som vinnere highest largest lowest Tysfjord Hammerfest Tysvær Lindås Aure Sørfold Sunndal Porsgrunn Årdal Meløy Oslo kommune Bergen Trondheim Stavanger Bærum Kristiansand Fredrikstad Tromsø Sandnes Drammen Tromsø Sund Stavanger Klæbu Skjervøy Oslo kommune Askøy Nøtterøy Oppegård Moskenes Geografisk perspektiv: lite egnet som mål på bærekraft eller som systemgrenser på klimaregnskap! Hogne Nersund Larsen, Public defence of PhD thesis

16 Overgang fra geografisk perspektiv til fotavtrykk Fotavtrykk et bedre mål på bærekraft: Upstream (Import) Geografisk systemgrenser Downstream (eksport) Of f entlig Priv at - Inkluderer «indirekte utslipp» Geografisk perspektiv - Frikoblet fluktuasjoner i industri Transport Industri - Industriutslipp fordelt på forbruker - Hindrer sub-optimalisering. Er en økning i lokalt landbruk (og utslipp) negativt? Karbonfotavtrykk Of f entlig Priv at Transport Industri

17 Oppsummering samlet alle kommuner Klimaregnskap kommuner i Hordaland Nøkkeltall Merknad Klimafotavtrykk kommunal virksomhet Dekker drift og investeringer Herav klimafotavtrykk kommunale investeringer Dekker kun investeringer Herav klimafotavtrykk kommunal drift Dekker kun drift Snitt per innbygger for Hordaland 1,00 Dekker drift og investeringer Investeringer 25 % Kjøp av tjenester 22 % Forbruksvarer 16 % Reise og transport 11 % Energi 13 % Bygg og infrastruktur 13 % Investeringer 25 % Annet 15 % Tabell 1: oppsummering klimafotavtrykk av kommunal virksomhet i Hordaland VAR 6 % Administrasjon 5 % Barnehage 10 % Grunnskole 14 % Helse & Sosial 25 %

18 Klimaregnskap alle Hordalandkommuner Alle data tilgjengelig på:

19 Klimaregnskap alle Hordalandkommuner Fordelinger på: Bidrag / innkjøpsarter

20 Klimaregnskap alle Hordalandkommuner Fordelinger på: Tjenester / kostrafunksjoner

21 Klimaregnskap alle Hordalandkommuner Krysskobling mellom tjenester og bidrag

22 Klimaregnskap alle Hordalandkommuner Fordelinger på: Tidsserier (MÅ benyttes med forsiktighet pga lav kvalitet og mangler i tidligere data)

23 Klimaregnskap alle Hordalandkommuner Fordelinger på: Tidsserier (MÅ benyttes med forsiktighet pga lav kvalitet og mangler i tidligere data)

24 Klimaregnskap alle Hordalandkommuner Sammenligninger!

25 Litt om bruk av klimaregnskap

26 Skisse av en typisk prosess Beregningsgrunnlag - klimaregnskap Tiltaksanalyse - Hva kan vi redusere -Hvordan måle dette? Strategi og målsetning - Hvor mye skal vi redusere?

27 Direkteutslipp Fotavtrykk Klimaregnskap 1) Finnes ikke ett klimaregnskap som fanger opp alt tilstrekkelig Stille miljøkrav i kommunale innkjøp Bærekraftig forbruk Bærekraftig næringsliv?? 2) Bør skille mellom egen virksomhet og samfunn 3) Fotavtrykk bør inkluderes Utfasing fyringsolje kommunale bygg Veitrafikk, industri Egen virksomhet SSB Kommunen totalt

28 Når klimaregnskap er på plass, hva nå?? Tiltaksanalyse: Tiltak Område Scope Bid Påv Øko Pri 1 Energikrevende løsninger i gatebelysning og annen offentlig belysning fases ut. 2 Kommunen skal vurdere energigjenvinning i vannrenseanlegg og pumpestasjoner. 11 Tilpasses eksisterende traseer for kollektivtrafikk. Og nye til fremtidige utbyggingsfelt. 12 Kvalitetsprogram som ivaretar energi- og klimaspørsmål i nye hytte- og boligområder 13 Kommunen skal teste ut og impl. klimaverktøy som beslutningsverktøy i plan og byggesak 14Kommunen skal bidra til at landbruket deltar aktivt med klimagassreduserende tiltak. 15 Mer miljøvennlig forbruk ved å stille krav til miljøsert. av leverandører av varer og tjenester. 16 Mål og tiltak skal inn i alt av planer. Klimaregnskap innarbeides i kommunens årsberetning. Energi Energi Transport Bygg Bygg Industri Forbruk Forbruk EV: Scope 2 EV: Scope 1/2 KT: Scope 1 KT: Scope 3 KT: Scope 3 KT: Scope 1 EV: Scope 3 EV: Scope Forklaring på klassifisering Klassifisering av bidrag, målt i tonn CO2e > Vurdering av påvirkning, hvor mye kan reduseres (i %) Enkel vurdering av økonomi, fra høye utgifter til gevinst høye middels lave nøytral gevinst

29 Klassifisering av tiltak!

30 Litt om mål og strategier Ikke bruk klimaregnskap direkte som mål på utvikling, bruk indikatorer: Energi Transport Bygg Forbruk Egen virksomhet - kwh energi formålsbygg (kwh/m2) - Energibruk ut over formålsbygg (kwh) - Egenproduksjon (biogass etc.) kwh - Fraksjon lavutslipp/elbiler i egen bilpark - Gram CO2/km snitt for egen bilpark Grad av miljøsertifisering av bygg (BREEAM etc.) Grad av klimaregnskap for bygg, inkl. beliggenhet -Andel av anskaffelser med miljøkrav -I snitt %-vis vekting av miljø i anskaffelser -% miljøsertifiserte bedrifter som leverandører Kommunen total - Totalt energibruk - Fraksjon fornybar - Egenproduksjon (solcelle etc.) - Andel kollektivreiser/sykkelbruk - Gram CO2/pkm buss/ferge/båtflåte - Trafikktellinger, sentrale strekninger - Energibruk per bygningsmasse/type - Andel fossil oppvarming/fyringsolje - Avfallsmengder - Antall treff/klikk på ressursside - Antall deltagere på klima og miljødag

31 Oppsummering Velg riktig prosess og gjør ting i riktig rekkefølge Det finnes ikke ett klimaregnskap, men flere, kompetanser kreves for å bruke disse på riktig måte. Ikke bruk klimaregnskap direkte som måloppnåelse Unngå moteord som «klimanøytralitet» og grønnvasking. Gjør heller ting som folk merker seg og dere ikke enkelt blir avkledd av Velg målsetninger basert på tiltaksanalyser. Ikke bare adopter nasjonale uten noen form for lokal tilpasning

32 kt CO 2 e. 66,7 kt CO2e 30 - For miljøstyring av virksomheter Kontakt: Byutvikling Diverse Helse og velferd Kultur og næring Oppveks og utdanning Organisasjon og finans Forbruksvarer Energi Reise og transport Kjøp fra andre Bygg og infrastruktur Hogne Nersund Larsen Hognenersund.larsen@asplanviak.no