Vedlegg 1. Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

Transkript

1 Vedlegg 1 Klimaregnskap for Akershus fylkeskommune 2016

2 KLIMAREGNSKAP FOR AKERSHUS FYLKESKOMMUNE 2016 Rapportlevertav CEMAsys.comAS

3 Forord DennerapportenerutarbeidetpåoppdragfraAkershusfylkeskommunederformåleteråutarbeideetklimaregnskap for fylkeskommunens virksomhet, som inngår som rapportvedlegg til fylkeskommunens bærekraftrapport. Klimaregnskapetskalomfattefylkeskommunensansvarsområderogkunnebrukessomgrunnlagforårsbudsjettet2018 ogøkonomiplan2018j2021. Denne rapporten inneholder utslipp fra Akershus fylkeskommunes drift og investeringer, samt Ruters del av kollektivtransporten i Akershus. Det er valgt å ikke inkludere Akershus Energi i årets rapport. Dette skal vurderes inkludert i neste års rapport. ElektrisitetsJ og fjernvarmetall i rapporten er fylkeskommunale forbrukstall ved fylkeskommunenslokasjoner(videregåendeskoler,tannklinikkerm.m.). Leveransenknyttettilbærekraftrapportenbeståravdennerapporten,enPowerPointJpresentasjonogtallmaterialet somertilgjengeligivårdigitalerapporteringsplattformcemasys.com,dessutenrapporten«kunnskapsgrunnlagforet klimabudsjett». RapportenerutarbeidetavCemasys.comAS(tidligereCO2focusAS)vedrådgiverJohanneNessogfagliglederPerOtto Larsen. Cemasys.comAS(tidl.CO2focusAS) Oslo,26.oktober2017 PerOttoLarsen Fagligleder,CEMAsys.comAS 1

4 Innhold Forord...1 Innhold Oppsummering Innledningogformål Metode GHGJprotokollen Datagrunnlagogfigurer Akershusfylkeskommunestotaleklimaregnskap OverordnetklimaregnskapforAkershusfylkeskommune Klimaregnskapperprogramområde Sentralestyringsorganer/Fylkesadministrasjonen Utdanningogkompetanse Plan,næringogmiljø Tannhelse Kultur,frivillighetogfolkehelse Samferdselogtransport Kilder...30 VEDLEGG1:Metoderforutarbeidingavklimaregnskap...31 KortomOslokommunesklimaregnskapogklimabudsjett...32 VEDLEGG2:Tabelloverkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorer...0 Vedlegg1:Metoderforutarbeidingavklimaregnskap Vedlegg2:Tabelloverkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorer 2

5 Figurer Figur1:TotaltklimaregnskapforAkershusfylkeskommune, Figur2:KartoverAkershusfylke(kilde:Akershusfylkeskommune)...5 Figur3:Scope1,2og3fraGHGJprotokollen...6 Figur4:Totaltklimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),fordeltperhovedkategori,akershusfylkeskommune Figur5:Klimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),ekskludertkollektivtransportoginvesteringer, Figur6:Klimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),ekskludertkollektivtransportoginvesteringer,mednordiskutslippsfaktor forelektrisitet, Figur7:KlimagassutslippfraDriftsregnskapetogInvesteringsregnskapetfordeltpåprogramområde, Figur8:Klimagassutslippfordeltperprogramområde,utenkollektivtransportoginvesteringer, Figur9:KlimagassutslippfraInvesteringerfordeltperprogramområde, Figur10:KlimagassutslippfraSentralestyringsorganer/Fylkesadmin...18 Figur11:KlimagassutslippfraUtdanningogkompetanse...20 Figur12:KlimagassutslippfraPlan,næringogmiljø...23 Figur13:KlimagassutslippfraTannhelse...24 Figur14:KlimagassutslippfraKultur,frivillighetogfolkehelse...26 Figur15:KlimagassutslippfraSamferdselogtransport...27 Figur1:Klimaregnskapforlokalsamfunn(GPCJmetoden)...31 Tabeller Tabell1:OverordnetklimaregnskapfordriftsregnskapetiAkershusfylkeskommune, Tabell2:OverordnetklimaregnskapforInvesteringeriAkershusfylkeskommune, Tabell3:NøkkelindikatorerforAkershusfylkeskommune, Tabell4:KlimaregnskapforsektorenSentralestyringsorganer/Fylkesadmin., Tabell5:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenSentralestyringsorganer, Tabell6:KlimaregnskapforsektorenUtdanningogkompetanse, Tabell7:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenUtdanningogkompetanse, Tabell8:KlimaregnskapforsektorenPlan,næringogmiljø, Tabell9:KlimaregnskapforsektorenTannhelse, Tabell10:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenTannhelse, Tabell11:KlimaregnskapforsektorenKultur,frivillighetogfolkehelse, Tabell12:KlimaregnskapforsektorenSamferdselogtransport, Tabell13:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenSamferdselogtransport,

6 1 Oppsummering I denne rapporten har vi presentert klimaregnskapet for Akershus fylkeskommune Regnskapet inkluderer Akershus fylkeskommunes drift (fylkeskommunen, AFK eiendom FKF og Akershus KollektivTerminaler FKF) og investeringer,samtkollektivtransporteniakershusgjennomrutersinaktivitet.datamaterialeterikkefullstendig,da foreksempeldataomflyreiserermangelfulle,idetdeihovedsakerhentetfrareiseselskapetsomfylkeskommunen tidligerehaddeavtalemed.avdetøkonomisketallgrunnlagetharviidialogmedfylkeskommunenvalgtutdemest relevantekategorieneinnenfordriftsjoginvesteringsregnskapet.fremoverkanfylkeskommunenjobbemedåforbedre datagrunnlagetslikatflerekategorier,ogmerkorrektetallblirinkludertifremtidigeklimaregnskap. Viharkommetfremtilfølgendefunnidennerapporten: DettotaleklimaregnskapetforAkershusfylkeskommunei2016haretutslipppå65tusentonnCO 2 e,fordeltpå driftsregnskap(46001tco2e)oginvesteringsregnskap(18779tco2e),ogetenergiforbrukpå80283mwhi2016. Kollektivtransportutgjørdenstørsteutslippskildenforfylkeskommuneni2016med31231tonnCO 2 e. Programområdet Samferdsel og transport har de høyeste utslippene ettersom denne sektoren inkluderer kollektivtransportoginvesteringeriinfrastruktur. Valgavutslippsfaktorforelektrisitetharstorbetydningforberegningavutslipp.VedbrukavNorskutslippsfaktor forelektrisiteterutslippfraelektrisitet460tonnco 2 e,mensutslippeterpå3217tonnco 2 evedbrukavnordisk utslippsfaktor. AnalysengirossfølgendenøkkelindikatorerforAkershusfylkeskommune: J Utslippperinnbygger:0,11tCO 2 e J Utslipppermill.NOKdriftJoginvesteringsbudsjett:6,9tCO 2 e J Utslipp(fraUtdanningogkompetanse)perelev:0,3tCO 2 e Figur1:TotaltklimaregnskapforAkershusfylkeskommune,

7 2 Innledningogformål Parisavtalenblevedtatthøsten2015.Derbleverdensledereenigeomatdenglobaleoppvarmingenmåholdesgodt undertogradersammenlignetmedførindustrielltid,ogatviskalgjørevårtbesteforåbegrenseoppvarmingentil1,5 grader.ietterkantharnorgevedtattenklimalovsomtrerikraft1.januar Ifølgelovenskal«klimagassutslippene i2050reduseresistørrelsesorden80til95prosentfrautslippsnivåetireferanseåret1990». For å oppsummere hva som er formålet med den påfølgende rapporten, henter vi følgende tekst fra utlysningsdokumentene: «Klimaregnskapet skal omfatte fylkeskommunens ansvarsområder og kunne brukes som grunnlag for årsbudsjett 2018 og økonomiplan 2018J2021. ( ) Akershus fylkeskommune skal rapportere på årlig klimagassutslipp,oggigrunnlagforprioriteringavklimatiltakifylkeskommunensklimabudsjett». Rapporten består av en metodedel, et overordnet klimaregnskap for hele Akershus fylkeskommune, og et klimaregnskapperprogramområde. Figur2:KartoverAkershusfylke(kilde:Akershusfylkeskommune). 1 Lovdata(2017),Klimaloven(LOVJ2017J06J16J60). 5

8 3 Metode 3.1 GHGJprotokollen Et klimaregnskap er et regnskap der du gjør rede for utslipp av klimagasser fra din virksomhet, og presenterer virksomhetens totale påvirkning i form av CO 2 Jekvivalenter. GHGJprotokollen (Greenhouse Gas Protocol) er en internasjonaltanerkjentogmyebruktmetodeforåberegneutslippfraenvirksomhetsaktivitet.ghgjprotokollener utviklet av World Resources Institute (WRI) og World Business Council for Sustainable Development (WBCSD). KlimaregnskapetforAkershusfylkeskommunebenytterdennemetoden,ogerdeltinnetterhvordanfylkeskommunen erorganisertitjenesteområder. Noenfåklimagasserstårfordetallermesteavdeglobaleutslippene.Foråkunnesammenligneutslippgjøresdeomtil CO 2 Jekvivalenter (CO 2 e) etter en fast omregningsnøkkel. I henhold til GHGJprotokollen skal følgende klimagasser inkluderes; karbondioksid (CO 2,), metan (CH 4 ), dinitrogenoksid/lystgass (N 2 O), hydrofluorkarbongasser (HFCJer), perfluorkarboner(pfcjer)ogfluorgassensvovelheksafluorid(sf 6 ). Figur3:Scope1,2og3fraGHGGprotokollen. GHGJProtokollendelerutslippinni3deler,eller«Scopes»foråunngådobbelttellingavutslipp. Scope 1: Obligatorisk rapportering inkluderer alle utslippskilder knyttet til driftsmidler der organisasjonen har operasjonell kontroll. Dette inkluderer all bruk av fossilt brensel for stasjonær bruk (fylkeskommunens bruk av fyringsolje)ellertiltransport.videreinkludereseventuelledirekteprosessutslipp(avdeseksklimagassene ikkeaktuelt forfylkeskommunen). Scope2:Obligatoriskrapporteringavindirekteutslippknyttettilinnkjøptenergi;elektrisitetellerfjernvarme/Jkjøling foreideogleidebygg.utslippsfaktoren«elektrisitetnorge»blirbenyttetforåviseutslippfraelektrisitetsforbruki Akershusfylkeskommunesdrift,ogerbasertpåutslippfraelektrisitetprodusertiNorge.ElektrisitetmedenNordisk utslippsfaktorerpresentertundertabelleneidennerapporten.dennefaktorenbaserersegpåsammensetningenav 6

9 elektrisitetsproduksjoninordenogblirbruktavmangeoffentligeogprivatevirksomheter.deterderforhensiktsmessig åviseutslippmednordiskfaktorslikatfylkeskommunenenklerekansammenliknesegmedandre. Scope3:Frivilligrapporteringavindirekteutslippknyttettilinnkjøptevarerogtjenester.Detteerutslippsomindirekte kanknyttestilorganisasjonensaktiviteter,mensomforegårutenfordenskontroll(deravindirekte).typiskscope3j rapporteringvilinkludereflyreiser,logistikk/transportavvarer,avfall,forbrukavulikeråstoffetc. Genereltbøretklimaregnskapinkluderenokrelevantinformasjonslikatdetkanbrukessombeslutningsstøtteverktøy forvirksomhetensledelse.foråfåtildetteerdetviktigåinkluderedeelementersomharøkonomiskrelevansog tyngde,ogsomdetermuligågjørenoemed. 3.2 Datagrunnlagogfigurer Klimaregnskapetinneholderutslippbasertpådatagrunnlagfrakalenderåret2016fraAkershusfylkeskommunesdrift og investeringer, samt kollektivtransporten i Akershus gjennom Ruter sin aktivitet. Utslippet er delt inn i følgende kategorier:stasjonærforbrenning(fyringsolje),elektrisitet,fjernvarme/jkjøling,flyreiser,tjenestereiser(tog,leiebil, hotellovernatting,kjørejogkostgodtgjørelse),kollektivtransport(ruter),serviceavtalerogreparasjoner(driftsmidler bruktpåserviceavtalerogreparasjonerinnenforakershusfylkeskommunesansvarsområder,basertpårapporterte regnskapstall i driftsregnskapene), Vedlikeholdsutgifter (Driftsmidler brukt på vedlikeholdsarbeid innenfor Akershus fylkeskommunesansvarsområder,basertpårapporterteregnskapstallidriftsregnskapene),investeringer(nybygg,vei, inventarogutstyr,materielltilvei/bygg,basertpårapporterteregnskapstalliinvesteringsregnskapene). AvdriftsJoginvesteringsregnskapetvalgteviutkategoriersomvarrelevanteåinkludereiklimaregnskapetidialogmed fylkeskommunen. For investeringsregnskapet utgjør relevante kategorier 730,2 mill. kroner av det totale investeringsregnskapetpå1097,6mill.kroner,dvs.rundt67prosent.fordriftsregnskapetutgjørrelevantekategorier 545mill.kroneravdettotaledriftsregnskapetpå8308mill.kroner,dvs.rundt7prosent. Utslippkalkuleresfradatainnsamlingavfaktiskforbruk,estimertforbrukogøkonomiskedata.Detvilsomregelvære noeusikkerhetknyttettilberegningavutslippavklimagasser.detkanværefeilikildenederdataerhentetinn,elleri måltforbruk. I dette klimaregnskapet er det noen kilder som mangler, som utslipp fra firmabiler i fylkeskommunal drift, samt energiforbrukfornoenlokasjoner(bl.a.brukavgeotermiskvarmevedvideregåendeskoler).deterogsånoenkilder dervivetattallenefrafylkeskommunenermangelfulleellerkanoverlappe.flyreiseroghotellovernattingereksempler pådette.herertallenehentetfrareisebyråetbergjhansen,mendeterikkeallereisersomblirbestiltgjennomdette reisebyrået.itilleggvetviatdetikkeeraltenergiforbrukfraleidebyggsomkommermed,ettersomenergiforbrukofte inngårsomendelavfelleskostnadene,ogfylkeskommunendermedkunhartilgangtilmåltelektrisitetsforbruksom faktureresspesifikt.dissehullenekanlukkesvedåutviklebedrerapporteringsrutiner.forengrundigoversiktoveralle datakilder, se vedlegg «Bekrivelse av kilder for datainnhenting og utslippsfaktorer for Akershus fylkeskommunes klimaregnskap2016» UtslippfrakollektivtrafikkharRuterhoveddelenavkollektivtransporteniAkershus;itilleggkommerkollektivtransport knyttettilosl(bådeutenforoginnenforflyplassen)ogekspressbussjtrafikkenifylket.kollektivtransportinkludereralle passasjerkilometer for bussj og båtreiser med Ruters kollektivtilbud i fylket, mens Investeringer inkluderer de fylkeskommunale investeringene som er gjennomført i 2016, som f.eks. investeringer i videregående skoler og fylkesveier. For å å vurdere de største utslippene knyttet til driften av fylkeskommunen er det hensiktsmessig å inkludere alle utslipp knyttet til fylkeskommunens driftsregnskap, dvs. å ta med utslipp fra kollektivtransport og investeringer. Datagrunnlaget består av forbruksdata og økonomiske data relatert til regnskapsåret 2016, fra Akershus fylkeskommunesamtdataforakershuslevertavruterogbergjhansen 2.IdatagrunnlagetinngårAFKeiendomFKFog 2 Forengrundigoversiktoveralledatakilder,sevedlegg«Bekrivelseavkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorerfor Akershusfylkeskommunesklimaregnskap2016». 7

10 AkershusKollektivTerminalerFKF.DetervalgtåikkeinkludereAkershusEnergiiåretsrapport.Detteskalvurderes inkludert i neste års rapport. ElektrisitetsJ og fjernvarmetall i rapporten er fylkeskommunale forbrukstall ved fylkeskommunens lokasjoner (videregående skoler, tannklinikker m.m.). Datamaterialet er ikke fullstendig. For eksempel er data om flyreiser mangelfulle, idet de i hovedsak er hentet fra reiseselskapet som fylkeskommunen tidligere hadde avtale med. Fremover kan fylkeskommunen jobbe med å forbedre datagrunnlaget slik at flere kategorier,ogmerkorrektetallblirinkludertifremtidigeklimaregnskap. Rapportenbenytterihovedsaknorskutslippsfaktorforberegningavelektrisitetensklimapåvirkning. Foråberegne klimagassutslippforelektrisitetbenyttesstatistikkfraiea,detinternasjonaleenergibyrået/oecd.ieaberegnerhvertår nasjonaleutslippsfaktorergramco2/kwhforallelandbasertpåfysiskproduksjonsstatistikk,somerbasertpåstatistikk innhentetfranasjonalesystemoperatørerogstatistikkjmyndigheter.tidsseriener3årsrullerendegjennomsnittfor årene2012j2014. Itilleggpresentereselektrisitetensklimapåvirkningogsåmednordiskutslippsfaktor,foråkunnesammenligneresultatet medandreaktørerioffentligogprivatsektorsombenytternordiskutslippsfaktorpåelektrisitet. 8

11 4 Akershusfylkeskommunestotaleklimaregnskap2016 Totalt klimaregnskap for Akershus fylkeskommune er 65 tusen tonn CO2e ved bruk av Norsk utslippsfaktor for elektrisitet.frastørsttilminsteutslippskategorifordelerklimaregnskapetfor2016segslik: 1. Kollektivtransport:31231tonnCO 2 e(48%) 2. Investeringer:18799tonnCO 2 e(29%) 3. Vedlikeholdsutgifter:6735tonnCO 2 e(10%) 4. Serviceavtalerogreparasjoner:6415tonnCO 2 e(10%) 5. Resterende utslipp: tonn CO 2 e, 3 % (drift av fylkeskommunen, inkluderer: fyringsolje, elektrisitet, fjernvarme/kjøling,flyreiserogtjenestereiser) Dettevisesmerdetaljertifigur4under,hvortotaltutslipp2016erfordeltperkategori: Figur4:Totaltklimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),fordeltperhovedkategori,akershusfylkeskommune2016. *ElektrisitetmedutslippsfaktorNorskmiks 9

12 Figur5under,viserhvordanfylkeskommunensutslippfordelersegnårmanikketarmeddetostørsteutslippskildene Kollektivtransport(48%)ogInvesteringer(29%),ogutgjørda8tusentonnCO 2 e. Figur5:Klimagassutslipp(tCO 2 eogandeli%),ekskludertkollektivtransportoginvesteringer,2016. *ElektrisitetmedutslippsfaktorNorskmiks FigurenviseratutslipphovedsakeligerknyttettilmidlerbruktpådetokategorieneVedlikeholdsutgifter,ogService ogreparasjoner.dissetokategorienebestårfordetmesteavutslippknyttettilprogramområdenesamferdselog transportogutdanningogkompetanse.forkategorienvedlikeholdsutgifter,kommer76%avutslippetfra vedlikeholdavinfrastrukturogveier(samferdselogtransport),mens23%kommerfravedlikeholdavskolebygninger (Utdanningogkompetanse).ForServiceavtalerogreparasjonerkommer90%avutslippetfraserviceogreparasjoner avinfrastrukturogveier(samferdselogtransport),mens6%kommerfraserviceogreparasjoneravskolebygninger (Utdanningogkompetanse). AkershusharvalgtåbenytteNorskutslippsfaktorforelektrisitetbasertpånorskproduksjonavelektrisitetsomutgjør 0,008kgCO 2 eperkwh.etalternativ,somofteogsåbrukes,forutsetteratelektrisitetsproduksjonenihelenordenutgjør etfellesmarkedkaltnordpool,hvornordensinproduksjonavelektrisitetinneholdermerfossilekilderenndennorske. DerforerutslippsfaktorforelektrisitetNordiskmiks0,056kgCO 2 eperkwh.detoalternativeneviserakershussitttotale elektrisitetsforbrukpå57,4gwhiformavutslipp(tco 2 e)ogutgjørfølgende: Ved bruk av Norsk utslippsfaktor for elektrisitet, er utslipp fra elektrisitet 460 tonn CO 2 e for Akershus fylkeskommune. VedbrukavNordiskutslippsfaktorforelektrisitet,erutslippfraelektrisitet3217 tonnco 2 e forakershus fylkeskommune. 10

13 Figur6viserAkershussittutslippvedendretutslippsfaktorforelektrisitet,franorsktilnordiskmiks.Herutenutslipp frakollektivtransportoginvesteringer. Figur 6: Klimagassutslipp (tco 2 e og andel i %), ekskludert kollektivtransport og investeringer, med Nordisk utslippsfaktor for elektrisitet,2016. *ElektrisitetmedutslippsfaktorNordiskmiks VedbrukavNordiskutslippsfaktorforelektrisitetutgjørelektrisitethele18%avutslippforAkershusfylkeskommune, eksklusivkollektivtransportoginvesteringer.idettetilfelletøkerutslippmed34%,ogutgjør11tusentco 2 ei

14 Faktaboksenunderforklarerdettemedulikemetoderiforholdtilgeografiskområdeforutslippsfaktorforelektrisitet. FAKTABOKS 1: KLIMAGASSUTSLIPP FOR ELEKTRISITET NORSK OG NORDISK Norsk utslippsfaktor for elektrisitet beregnes ut ifra utslippene ved produksjon av elektrisitet i Norge, som er dominert av vannkraft som energikilde. Norsk utslippsfaktor for elektrisitet 2016 er 8 g CO2 per kwh. Den nordiske gjennomsnittsfaktoren beregnes som et vektet gjennomsnitt av utslippene fra den svenske, norske, finske og danske bruttoproduksjonen av elektrisitet. Utslippsfaktoren for nordisk miks for 2016 er 56 g CO2 per kwh. Statistikken de seneste årene viser nedgang i utslippsfaktoren(e), som reflekterer at andel fossilt brensel i det nordiske el-markedet synker. gco2/* kwh Andel* prod. gco2/* kwh Norway 8 35*% 3 Sweden 12 39*% 5 Finland *% 27 Denmark 271 8*% * IEA (2016): CO2 EMISSIONS FROM FUEL COMBUSTION 2016, * ELECTRICITY INFORMATION

15 4.1 OverordnetklimaregnskapforAkershusfylkeskommune Idetviharkaltdetoverordnedeklimaregnskapetinkluderesalleutslippberegnetfor2016,unntattinvesteringer.Det overordnedeklimaregnskapetforakershusfylkeskommunevisesitabell1fordeltpåkategoriogutslippskilde,ogvidere fordeltpåscopes:scope1direkteutslipp,scope2indirekteutslippfrainnkjøptenergiogscope3indirekteutslippfra innkjøptevarerogtjenester. Tabell1:OverordnetklimaregnskapfordriftsregnskapetiAkershusfylkeskommune,2016. Fyringsolje % Biobrensel % Scope111utslipp % Elektrisitet* % Fjernvarme/ kjøling % Scope121utslipp % Flyreiser F % Tjenestereiser F % Kollektivtransport F % Serviceavtaler1og1reparasjoner F % Vedlikeholdsutgifter F % Scope131utslipp % Totale1utslipp % For Akershus fylkeskommune er utslipp totalt tco 2 e fordelt på driftsregnskap ( tco 2 e) og investeringsregnskap(18779tco 2 e),ogetenergiforbrukpå80895mwhi2016.sidenalleutslipperinkludertforuten investeringer(18799tonnco 2 ),visesinvesteringerseparatitabell2.detoverordnedeklimaregnskapetinneholder utslippfraakershusfylkeskommune,afkeiendomfkfogakershuskollektivterminalerfkf. Energiforbruketinkludererbrukavbiobrenselforåviseforbrukogenergifrafornybarekilder.Utslippfrabiogenekilder føressomnull(ifølgeghgjprotokollen).biogenekildererenergivihenterutfrabiomasse,ellerplanterogdyromdu vil.slikematerialerkanforeksempelværetrær,gressvekster,tang,mais,avføringfradyrellerhogstavfall.brukav biogenekildertilenergiiformavflytendedrivstoffoggassgjennomfermenteringogandrekjemiskeprosessererogså relevant.menslikeutslippfrabiogenekilderregnesikkeinnidetteklimaregnskapetitrådmedghgprotokollen. 13

16 Tabell2visertilsvarendefylkeskommunensklimagassutslippknyttettilinvesteringsregnskapet. Tabell2:OverordnetklimaregnskapforInvesteringeriAkershusfylkeskommune,2016. Investeringer * % Utslipp-fra-Investeringer % Totale-utslipp-inkludert-Investeringer % UnderfølgerenforklaringavdeforskjelligeposteneiklimaregnskapetfordeltpåScopes,ogalleutslippredegjøresfor: Scope1 Direkteutslipp Stasjonærforbrenning:Brukavlettfyringsoljestoi2016foretutslipptilsvarende151tCO 2 e.dereriverksattfleretiltak iløpetav2016og2017,somvilføretilstorreduksjoninesteårsforbrukavfyringsolje. Scope2 Indirekteutslippfrael.ogvarme Elektrisitet: Målt forbruk av elektrisitet i eide og leide lokaler/bygg. Tabellen viser klimagassutslipp fra elektrisitet utregnet med den lokasjonsbaserte utslippsfaktoren Norsk miks (se Faktaboks 1). I 2016 ble det brukt elektrisitet tilsvarende57442mwh(megawattimer),ogdetteforbruketstoforetutslipptilsvarende460tco 2 e.fordestedene derkunøkonomiskdatavartilgjengelig(ikkeforbrukstall)harviberegnetforbrukogutslippbasertpådriftsregnskapstall (NOK). ElektrisitetmedenNordiskelektrisitetsfaktor(seFaktaboks1)erpresentertundertabelleneidennerapporten.Denne faktorenblirbruktavmangeoffentligeogprivatevirksomheter,ogdeterderforhensiktsmessigåviseutslippmed Nordiskfaktorslikatfylkeskommunenkansammenliknesegmedandre. Fjernvarme/kjøling:Måltforbrukavfjernvarmeogkjølingieideogleidelokaler/bygg.I2016bledetbruktfjernvarme ogkjølingtilsvarende17824mwh,ogdettestoforetutslipptilsvarende263tco 2 e. Scope3 Indirekteutslippfrakjøpavvarerogtjenester Flyreiser: JobbJ og tjenestereiser med fly for administrasjonen og politikerne i Akershus fylkeskommune målt i personkilometer(pkm)perregion.utslippfraflyreiseri2016tilsvarer390tco 2 e.dissetalleneerbasertpådatafra BergJHansenreisebyråogfylkeskommunenerkjentmedatdissetalleneikkeerfullstendigeettersomnoenbestillinger harblittforetattutenomreisebyrået. Tjenestereiser: Reise med tog, leiebil, hotellovernatting, kjøregodtgjørelse og kostgodtgjørelse tilsvarte 356 tco 2 e i 2016.Detblegittkjøregodtgjørelsefor6,2millionerkroneri2016,somalenegiretutslipppå224tCO 2 e. Kollektivtransport: Akershus fylkeskommune er ansvarlige for kollektivtransport med buss og båt for innbyggere i fylkeskommunenogdettetilbudetgisgjennomruteras.ruteroppgiratdereskollektivreisermedbussiakershushar enfornybarandelpå39%,derbussenegårpåbiodrivstoffsombiodieselogbiogass.båteneiakershusharikkefornybart drivstoffenda 3.UtslippetfradensamledekollektivtransporteniAkershusvarpå31231tCO 2 ei2016,ogerberegnetut ifraantallkjørtepassasjerkilometerrapportertavrutertilfylkeskommunen. Serviceavtalerogreparasjoner:DriftsmidlerbruktpåserviceavtalerogreparasjonerinnenforAkershusfylkeskommunes ansvarsområder. Det ble brukt 273,7 millioner kroner på serviceavtaler og reparasjoner for fylkeskommunen, AFK 3 ForbåtoppgirRuteratfornybarandeleniAkershuserpå0%,mensdeniOsloerpå100%.Dermedkommerhele utslippetfrarutersbåterinniklimaregnskapetforakershusfylkeskommune.forbusserfornybarandeleniakershus på39%,mensdeniosloerpå28%. 14

17 eiendomfkfogakershuskollektivterminalerfkfi2016.disseaktiviteteneharførttiletutslipptilsvarende6415tco 2 e, ogerestimertfradriftsregnskapstall(nok)vedbrukavkostrajfaktorer. Vedlikeholdsutgifter:DriftsmidlerbruktpåvedlikeholdsarbeidinnenforAkershusfylkeskommunesansvarsområdersom inngåriklimabudsjettet.detblebrukt273,7millionerkronerpåvedlikeholdogbyggetjenesteri2016(avdisseble190,2 mill.krbruktpåvedlikeholdavvei Samferdselogtransport,og72,3mill.krbruktpåvedlikeholdavskolebygg Utdanningogkompetanse.Resten,11,2mill.kr,blebruktpåfylkesadministrasjonen,kollektivterminaler,ogtannhelse). Disseaktiviteteneharførttiletutslipptilsvarende6735tCO 2 e,ogerestimertfradriftsregnskapstall(nok)vedbrukav KOSTRAJfaktorer. 4 Investeringer:Akershusfylkeskommuneønskeråinkludereutslippfrasineinvesteringerforåsynliggjøreutfordringene ogmulighetenesomliggeridennedelenavfylkeskommunensansvar.avinvesteringsregnskapetpå1136,6mill.kr utgjørklimarelevanteinvesteringskategorier730,2mill.kr,(ca.64prosent).investeringerforfylkeskommunen,afk eiendomfkfogakershuskollektivterminalerfkfomfatterinvesteringeribl.a.nybygg,veianlegg,inventarogutstyr, materielltilinfrastruktur/vei/bygg.disseaktiviteteneharførttiletutslipptilsvarende18779tco 2 e,ogerestimertfra investeringsregnskapstall(nok)vedbrukavkostrajfaktorer. ForåvurdereAkershusfylkeskommuneskarbonintensitet,ogsammenlikneutviklingenovertid,harvisettpåfølgende nøkkelindikatorer 5 : Tabell3:NøkkelindikatorerforAkershusfylkeskommune,2016. Nøkkelindikatorer Enhet 2016 InnbyggereiAkershus antall Eleverivideregåendeskoleogfolkehøgskole antall DriftJoginvesteringsbudsjett mill.nok 9405 Totaltutslipp tco2e Utslippperinnbygger tco2e 0,1 Utslipppermill.NOKdriftJoginvesteringsbudsjett tco2e 6,9 Utslipp(fraUtdanningogkompetanse)perelev tco2e 0,3 ViseravtabellenoveratutslippetperinnbyggeriAkershuserpå0,1tCO 2 eogatutslippetpermill.nokdriftjog investeringsbudsjett er på 6,9 tco 2 e i Vi har i tillegg inkludert en indikator for å måle utslipp knyttet til programområdetutdanningogkompetanseperelevivideregåendeskoleogfolkehøyskoleiakershusfylkeskommune. VedådeleutslippfraUtdanningogkompetansepåantallelever,finnerviatutslippetpereleverpå0,3tCO 2 e. 4 KOSTRAJfaktorene brukt i analysen er hentet fra studien gjort av MiSA på oppdrag fra Difi (2016). Faktorene er beregnetutifraeninputjoutputjutslippsmodell(eejioa)somerkoblettilstatensregnskapsdata(kostra).modellen erbasertpåinformasjonomsammenhengermellomsektoreneiøkonomien,derutslippsdataforhversektorersamlet inn,ogdannerenmodellsomgjørdetmuligåberegnetotaledirekteogindirekteutslippbasertpåøkonomiskedata fraengittsektorellerenhvilkensomhelstblandingavsektorer. 5 DriftJoginvesteringsbudsjetteterberegnetfraposten«Utgifter/eks.finans»fordriftJoginvesteringsregnskapenetil AkershusFylkeskommune,AFKeiendomFKFogAkershusKollektivTerminalerFKF. 15

18 4.2 Klimaregnskapperprogramområde IdettekapitteletpresenteresAkershusfylkeskommunes(inkludertAFKeiendomFKFogAkershusKollektivTerminaler FKF)utslippfordeltperprogramområde.ProgramområdetSamferdselogtransporthardehøyesteutslippeneettersom dennesektoreninkludererkollektivtransportoginvesteringeriinfrastruktur.alleprogramområdeneharentilhørende figursomillustrererfordelingenavutslippmellomdeforskjelligeutslippskildene,ogsomreflekterertalleneitabellene. Figur7:KlimagassutslippfraDriftsregnskapetogInvesteringsregnskapetfordeltpåprogramområde,2016. Figur8:Klimagassutslippfordeltperprogramområde,utenkollektivtransportoginvesteringer,

19 Figur9:KlimagassutslippfraInvesteringerfordeltperprogramområde,

20 4.2.1 Sentralestyringsorganer/Fylkesadministrasjonen SektorenSentralestyringsorganer(programområde1)harettotaltutslipptilsvarende682tCO 2 ei2016.utslipper fordelt på Elektrisitet, Flyreiser, Tjenestereiser, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester, og Investeringer. Flyreiser står her for den største andelen av utslipp. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata,ogsupplertmedkostnadstallfrafylkeskommunensdriftsregnskapoginvesteringsregnskap. 390 Totalt682tCO2e Figur10:KlimagassutslippfraSentralestyringsorganer/Fylkesadmin. 18

21 Tabell4:KlimaregnskapforsektorenSentralestyringsorganer/Fylkesadmin.,2016. Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosentav totaltutslipp Elektrisitet* % ElektrisitetNorge AIKP kwh % ElektrisitetNorge AKFO kwh % ElektrisitetNorge Galleriet kwh % ElektrisitetNorge Gjønneshallen kwh % ElektrisitetNorge Kjennhallen kwh % ElektrisitetNorge PPT/OTFollo kwh % ElektrisitetNorge Skedsmoflyfag kwh % ElektrisitetNorge Tunet kwh % Scope2utslipp % Flyreiser J % Flykontinentalt pkm J % Flyinterkontinentalt pkm J 49 8% Flynordisk pkm J % Tjenestereiser J 43 7% TogNorden NOK J 0 0% Leiebil 626 kgco2 J 1 0% Hotell,Norden 166 døgn J 1 0% Hotell,Europa 102 døgn J 1 0% KmJgodtgjørelsebil(NO) NOK J 17 3% KmJgodtgjørelsebil(NO) AFKeiendom NOK J 7 1% Kostgodtgjørelsem/overnatting AFKeiendom NOK J 2 0% Kostgodtgjørelsem/overnatting NOK J 15 2% Serviceavtalerogreparasjoner J % Serviceavtalerogreparasjoner 124 tco2e J % Serviceavtalerogreparasjoner AFKeiendom 3 tco2e J 3 0% Vedlikeholdsutgifter J 31 5% Vedlikeholdsutgifter 31 tco2e J 31 5% Vedlikeholdsutgifter AFKeiendom 0 tco2e J 0 0% Scope3utslipp % Totaleutslipp % *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå158tCO2e,og ettotaltutslipppå750tco2e. 19

22 Tabell5:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenSentralestyringsorganer,2016. Totale/utslipp/inkludert/Investeringer 2/ /% Utdanningogkompetanse Investeringer * 68 10/% Utslipp/fra/Investeringer 68 10/% SektorenUtdanningogkompetanse(programområde2)harettotaltutslipptilsvarende7367tCO 2 ei2016.utslippene erfordeltpåelektrisitet,fjernvarme,tjenestereiser,serviceavtalerogreparasjoner,vedlikeholdogbyggetjenester,og Investeringer. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata, og supplert med kostnadstall fra fylkeskommunensdriftsregnskapoginvesteringsregnskap. Totalt7367tCO2e Figur11:KlimagassutslippfraUtdanningogkompetanse. Tabell6:KlimaregnskapforsektorenUtdanningogkompetanse,2016 UTDANNINGOGKOMPETANSE,DRIFTSREGNSKAP Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosentav totalt utslipp Fyringsolje % Fyringsolje Bjertnesvgs 5600 liter % Fyringsolje Eidsvollvgs 2021 liter % Fyringsolje Frognvgs 9937 liter % Fyringsolje Hvamvgs 4190 liter % Fyringsolje Jessheimvgs liter % Fyringsolje Nadderudvgs liter % Fyringsolje Romerikefhs liter % 20

23 Biobrensel % Biobrensel Bjertnesvgs kwh % Biobrensel Eikelivgs kwh % Biobrensel Hvamvgs kwh % Biobrensel Kjellevgs kwh % Biobrensel Nadderudvgs kwh % Biobrensel Nesbruvgs kwh % Biobrensel Romerikefhs kwh % Scope1utslipp % Elektrisitet* % ElektrisitetNorge Åsvgs kwh % ElektrisitetNorge Askervgs kwh % ElektrisitetNorge Bjertnesvgs kwh % ElektrisitetNorge Bjørkelangenvgs kwh % ElektrisitetNorge Bleikervgs kwh % ElektrisitetNorge Drømtorpvgs kwh % ElektrisitetNorge Dønskivgs** kwh % ElektrisitetNorge Eidsvollvgs kwh % ElektrisitetNorge Eikelivgs kwh % ElektrisitetNorge Follofhs kwh % ElektrisitetNorge Frognvgs kwh % ElektrisitetNorge Holmenvgs kwh % ElektrisitetNorge Hvamvgs kwh % ElektrisitetNorge Jessheimvgs kwh % ElektrisitetNorge Kjellevgs kwh % ElektrisitetNorge Lillestrømvgs kwh % ElektrisitetNorge Lørenskogvgs kwh % ElektrisitetNorge Mailandvgs kwh % ElektrisitetNorge Nadderudvgs kwh % ElektrisitetNorge Nannestadvgs kwh % ElektrisitetNorge Nesvgs kwh % ElektrisitetNorge Nesbruvgs kwh % ElektrisitetNorge Nesoddenvgs kwh % ElektrisitetNorge RoaldAmundsenvgs kwh % ElektrisitetNorge Romerikefhs kwh % ElektrisitetNorge Rosenvildevgs kwh % ElektrisitetNorge Rudvgs kwh % ElektrisitetNorge Rælingenvgs kwh % ElektrisitetNorge Sandvikavgs kwh % ElektrisitetNorge Skedsmovgs kwh % ElektrisitetNorge Skivgs kwh % ElektrisitetNorge Stabekkvgs kwh % ElektrisitetNorge Strømmenvgs kwh % ElektrisitetNorge Sørumsandvgs kwh % ElektrisitetNorge Vallervgs kwh % 21

24 ElektrisitetNorge Vestbyvgs kwh % ElektrisitetNorge VGStilfordeling 7809 kwh 8 0 0% Fjernvarme/kjøling % FjernvarmeSandvika Dønskivgs** kwh % FjernvarmeSandvika Rosenvildevgs kwh % FjernvarmeSandvika Rudvgs kwh % FjernvarmeSandvika Sandvikavgs kwh % FjernvarmeSandvika Vallervgs kwh % FjernvarmeRisenga Bleikervgs kwh % FjernvarmeRåholt Eidsvollvgs kwh % FjernvarmeLillestrøm Lillestrømvgs kwh % FjernvarmeLillestrøm Skedsmovgs kwh % FjernvarmeLillestrøm Strømmenvgs kwh % FjernvarmeLørenskog Lørenskogvgs kwh % FjernvarmeLørenskog Mailandvgs kwh % FjernvarmeNannestad Nannestadvgs kwh % FjernvarmeÅrnes Nesvgs kwh % FjernvarmeSki Skivgs kwh % FjernvarmeStabekk Stabekkvgs kwh % FjernvarmeSørumsand Sørumsandvgs kwh % FjernvarmeVestby Vestbyvgs kwh % FjernvarmeÅs Åsvgs kwh % Fjernkjølingsjøvann Lillestrømvgs 1976 kwh 2 0 0% Scope2utslipp % Tjenestereiser J % KmJgodtgj.bil(NO) NOK J 187 6% Kostgodtgj.m/overnatting NOK J 92 3% Serviceavtalerogreparasjoner J % Serviceavtalerogreparasjoner 222 tco2e J 222 8% Serviceavtalerogreparasjoner AFKeiendom 166 tco2e J 166 6% Vedlikeholdsutgifter J % Vedlikeholdsutgifter 173 tco2e J 173 6% Vedlikeholdsutgifter AFKeiendom 1345 tco2e J % Scope3utslipp % Totaleutslipp % *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå 2018tCO2e,ogettotaltutslipppå4900tCO2e. **DønskitannklinikkerlokalisertisammebyggsomDønskiVGSoginngårdermediDønskiVGSsittregnskap. 22

25 Tabell7:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenUtdanningogkompetanse,2016. Totale,utslipp,inkludert,Investeringer 58,845 7, ,% Investeringer * 4,481 61,% Utslipp,fra,Investeringer 4,481 61,% Plan,næringogmiljø SektorenPlannæringogmiljø(programområde3)harettotaltutslipptilsvarende6tCO 2 ei2016.utslippeneerfordelt på Tjenestereiser og Serviceavtaler og reparasjoner, der kostgodtgjørelse utgjør den største utslippskilden. Her er klimagassutslippberegnetbasertpåkostnadstallfrafylkeskommunensdriftsregnskap. 6 Totalt6tCO2e 0 Tjenestereiser Serviceavtalerogrep. Figur12:KlimagassutslippfraPlan,næringogmiljø. Tabell8:KlimaregnskapforsektorenPlan,næringogmiljø,2016. Tjenestereiser ) 5,6 Serviceavtaler2og2reparasjoner ) 0,4 6,72% Scope232utslipp 6,0 100,02% Totale2utslipp ) 6,0 100,02% 23

26 4.2.4 Tannhelse SektorenTannhelse(programområde4)harettotaltutslipptilsvarende574tCO 2 ei2016.utslippeneerfordeltpå Elektrisitet,Fjernvarme,Tjenestereiser,ServiceavtalerogReparasjoner,Vedlikeholdogbyggetjenester,ogInvesteringer. Klimagassutslippene er beregnet basert på forbruksdata, og supplert med kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskapoginvesteringsregnskap. Totalt574tCO2e Elektrisitet* Fjernvarme/kjøling Tjenestereiser Serviceavtalerog rep. Vedlikeholdsutgifter Investeringer Figur13:KlimagassutslippfraTannhelse. Tabell9:KlimaregnskapforsektorenTannhelse,2016. Prosent Energi Utslipp Kategori Forklaring Forbruk Enhet avtotalt (MWh) (tco2e) utslipp Elektrisitet* % ElektrisitetNorge Årnestannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Åstannklinikk 1083 kwh 1 0 0% ElektrisitetNorge Askerholmentannklinik kwh % ElektrisitetNorge Bekkestuatannklinikk kwh % Bjørkelangen ElektrisitetNorge tannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge BærumsVerktannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Dønskitannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Eidsvolltannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Fettannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Fornebutannklinikk** J kwh J 0 0% ElektrisitetNorge Frogntannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Jessheimtannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Kløftatannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Lillestrømtannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Nannestadtannklinikk 603 kwh 1 0 0% ElektrisitetNorge Nesbrutannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Nesoddentannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Nittedaltannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Oppegårdtannklinikk kwh % 24

27 ElektrisitetNorge Rolvsrudtannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Skedsmokorsettannklinikk 2841 kwh 3 0 0% ElektrisitetNorge Skitannklinikk** J kwh J J ElektrisitetNorge Strømmentannklinikk 4544 kwh 5 0 0% ElektrisitetNorge Sørumsandtannklinikk kwh % ElektrisitetNorge Vestbytannklinikk kwh % Fjernvarme/kjøling % FjernvarmeSandvika Dønskitannklinikk** J kwh J J FjernvarmeÅrnes Årnestannklinikk kwh % Scope2utslipp % Tjenestereiser J 6 4% KmJgodtgjørelsebil(NO) NOK J 4 3% Kostgodtgjørelsem/overnatting NOK J 2 2% Serviceavtalerogreparasjoner J 84 61% Serviceavtalerogreparasjoner 81 tco2e J 81 59% Serviceavtalerogreparasjoner AFKeiendom 3 tco2e J 3 2% Vedlikeholdsutgifter J 39 28% Vedlikeholdsutgifter 7 tco2e J 7 5% Vedlikeholdsutgifter AFKeiendom 32 tco2e J 32 23% Scope3utslipp % Totaleutslipp % *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå51tCO2e,og ettotaltutslipppå180tco2e. **Bjørkelangen,Fornebu,Kløfta,LillestrømogSkitannklinikkmanglerdatafor2016.Dønskitannklinikkerlokalisertisammebygg somdønskivgsoginngårdermedidønskivgssittregnskapunderutdanningogkompetanse. Forenkelteleidetannklinikkerkandetmangledatapåenergiforbruk,dersomoppvarmingerendelavfelleskostnadene. Tabell10:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenTannhelse,2016. Investeringer * /% Utslipp/fra/Investeringer /% Totale/utslipp/inkludert/Investeringer /% 25

28 4.2.5 Kultur,frivillighetogfolkehelse SektorenKultur,frivillighetogfolkehelse(programområde5)harettotaltutslipptilsvarende42tCO 2 ei2016.utslippene er fordelt på Elektrisitet, Tjenestereiser, Serviceavtaler og reparasjoner, og Vedlikehold og byggetjenester.deter kostgodtgjørelse som utgjør den største utslippskilden. Her er klimagassutslipp beregnet basert på kostnadstall fra fylkeskommunensdriftsregnskap. Totalt42tCO2e Elektrisitet* Tjenestereiser Serviceavtalerogrep. Vedlikeholdsutgifter Figur14:KlimagassutslippfraKultur,frivillighetogfolkehelse. Tabell11:KlimaregnskapforsektorenKultur,frivillighetogfolkehelse,2016. Kategori Forklaring Forbruk Enhet Energi (MWh) Utslipp (tco2e) Prosentavtotalt utslipp Elektrisitet* % ElektrisitetNorge kwh % Scope2utslipp % Tjenestereiser J 21 50% KmJgodtgj.bil(NO) NOK J 8 18% Kostgodtgj.m/overnatting NOK J 13 32% Serviceavtalerogreparasjoner J 12 28% Serviceavtalerogreparasjoner 12 tco2e J 12 28% Vedlikeholdsutgifter J 7 16% Vedlikeholdsutgifter 7 tco2e J 7 16% Scope3utslipp 39 94% Totaleutslipp % *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå17tCO2e,og totaltutslipppå57tco2e. 26

29 4.2.6 Samferdselogtransport Sektoren Samferdsel og transport (programområde 7) har et totalt utslipp tilsvarende tco 2 e inkludert investeringer, og dersom investeringer ekskluderes. Utslippene er fordelt på Elektrisitet, Tjenestereiser, Kollektivtransport, Serviceavtaler og Reparasjoner, Vedlikehold og byggetjenester,og Investeringer. Buss utgjør den største utslippskilden for sektoren. Her er klimagassutslipp beregnet basert på kostnadstall fra fylkeskommunens driftsregnskapsamtantallpassasjerkilometer. Totalt56110tCO2e Elektrisitet* Tjenestereiser Kollektivtransport Serviceavtalerog rep. Vedlikeholdsutgifter Investeringer Figur15:KlimagassutslippfraSamferdselogtransport. Tabell12:KlimaregnskapforsektorenSamferdselogtransport,2016. Kategori Forklaring Forbruk Enhet Prosent Energi Utslipp avtotalt (MWh) (tco2e) utslipp Elektrisitet* % ElektrisitetNorge kwh % Scope2utslipp % Tjenestereiser J 1 0% KmJgodtgj.bil(NO) AkershusKollektivTerminaler NOK 0 0% Kostgodtgj.m/overnatting 3366 NOK J 0 0% Kollektivtransport J % BussAkershus pkm J % FergeAkershus pkm J % Serviceavtalerogreparasjoner J % Serviceavtalerogreparasjoner 5805 tco2e J % Serviceavtalerogreparasjoner AkershusKollektivTerminaler 0 tco2e J 0 0% Vedlikeholdsutgifter J % Vedlikeholdsutgifter 4945 tco2e J % Vedlikeholdsutgifter AkershusKollektivTerminaler 195 tco2e J 195 0% Scope3utslipp % Totaleutslipp % *AlternativberegningavelektrisitetmedNordiskElektrisitetsfaktor(0,056kgCO2e/kWh)girutslippfraelektrisitetpå972tCO2e,og ettotaltutslipppå43149tco2e. 27

30 Tabell13:KlimaregnskapforInvesteringerisektorenSamferdselogtransport,2016. Investeringer * % Utslipp-fra-Investeringer % Totale-utslipp-inkludert-Investeringer % 28

31 Forklaringpådeviktigsteklimagassene CO 2 CH 4 N 2 O CO 2 Jekv. Karbondioksiderensværtvanliggassmedstorbetydninginaturensegetkretsløp.CO2erogsåenav 6drivhusgasssomdannesvedforbrenningavfossiltbrennstoff.Altfossiltbrennstoffbidrartilekstra utslipp av drivhusgasser og kommer i tillegg til forbrenning/ forråtnelse av biomasse. Dette øker konsentrasjonenavco 2 iatmosfæren.forbrenningavbiobrenselinngårinaturensegetkretsløpog ersådanklimanøytralt. Metanerengasssomdannesvednedbrytingavorganiskmaterialeogensværtvanligklimagasssom er25gangersterkereennco 2.Metanerhovedbestanddeleninaturgass,ogfinnesogsåideandre fossileenergibærerne. Lystgass/dinitrogenoksiderendrivhusgasssomer310gangerkraftigereenCO 2 ogsomhovedsakelig stammerfrajordbruketogbrukavkunstgjødsel. Metode for å måle ulike klimagassers påvirkning på drivhuseffekten og som gjelder for de seks drivhusgassene. Man omregner klimaeffekten av disse til CO 2 Jekvivalenter for at de skal kunne sammenliknesmedhverandre.metodenkallesogsåforglobaltoppvarmingspotensial(gwp). HvaermyeCO 2? DetkanværevanskeligåforestilleseghvaettonnCO 2 innebærerdersommanikkeharnoeåsammenliknemed.her ernoenrelativestørrelser: Direkteutslippfraårligforbrukavdrivstofftil1gjennomsnittlignorskbil:2,3tonnCO 2 e DirekteutslippforNorgei2015er54millionertonnCO 2 e Klimafotavtrykkettil1kgstorfekjøttutgjør0,025tonnCO 2 e Klimafotavtrykkettilengjennomsnittlignordmannharetårligutslipppå10,4tonnCO 2 e 29

32 5 Kilder Akershusfylkeskommune(2017).AFKeiendomFKF,Årsrapport2016 Akershusfylkeskommune(2017).InvesteringsJogdriftsregnskapfor2016 AFKeiendomFKF(2017).Tallpåenergiforbrukogareal DEFRA(2016).2014guidelinestoDEFRA/DECC sghgconversionfactorforcompanyreporting(updated ). ProducedbyAEAfortheDepartmentofEnergyandClimateChange(DECC)andtheDepartmentforEnvironment,Food, andruralaffairs(defra). DIFI(2016).Thecarbonfootprintofcentralgovernmentprocurement Fjernkontrollen.no(2017).OversiktoverfjernvarmenettetiAkershus. IPCC(2014);FifthAssessmentReport,Chapter6,Table6.3 IEA(2016):CO2FromFuelCombustion,2016 OFV(2017), Ruter(2016),EnergiJogmiljøresultater Ruter(2014),Rutersmiljøstrategi Ruter(2016),Årsrapport2016 StatistiskSentralbyrå(2015);DiversestatistikkfraStatistikkbankenpåstatistikkområdeneenergi,kommune,KOSTRA ogbefolkning StatistiskSentralbyrå(2017).Folkemengdeogbefolkningsendringar. StatistiskSentralbyrå(2017),Samferdselikommunerogfylkeskommuner. StatistiskSentralbyrå(2017),Utslippavklimagasser. StatistiskSentralbyrå(2017).Videregåendeopplæringogannenvideregåendeutdanning. WBCSD/WRI (2004/2015). The Greenhouse Gas Protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition) 30

33 VEDLEGG1:Metoderforutarbeidingavklimaregnskap Når en organisasjon ønsker å beregne et klimaregnskap, er det flere mulige måter å gjøre dette på. Akershus fylkeskommuneharbenyttetetklimaregnskapbasertpåegendriftoginvesteringer,foråfeieforegendør,førman eventueltgårutbredere.dersomenbyellerregionvelgeråberegneutslippeneietgeografiskperspektiv,kanvikalle detforetsamfunnsregnskap.idettevedleggetpresenteresdissetotilnærmingenetilklimaregnskapslikatleserenfår innblikkiforskjelligemodellerogdevalgenesomliggerbak. Klimaregnskap som beskrevet i GHGJprotokollen for virksomheter, er den mest brukte tilnærmingen når en organisasjonførstbeslutteråberegneetklimaregnskap.somnevnikapittel3.1,delesutslippforårsaketavenbedrifts virksomhetinnitredeler/scopes.detteermetodenakershusfylkeskommuneharbenyttetforsittklimaregnskap. For å beregne klimagassutslippene innenfor en kommune eller fylkeskommunes grenser, kan vi anvende GHGJ protokollens standard for lokalsamfunn (GPCJmetoden). Metoden er spesielt utviklet for byer og lokalsamfunn og inkludererutslippknyttettilnæring,transport,jordbrukogaltdirekteenergiforbrukinnenkommunegrensene.figuren underillustrererhvordandennestandardendelerutslippinnetterhvordeforegårgeografisk. Figur16:Klimaregnskapforlokalsamfunn(GPCGmetoden). Å utarbeide et klimaregnskap er en del av en større prosess i arbeidet knyttet til klima og bærekraft. Noen organisasjonererlovpålagtårapporterepåsinklimapåvirkning,mensandregjørdettefrivilligforåskaffesegoversikt overegendriftogutslippeneknyttettildenne. Nårenvelgerfremgangsmåteforegetklimaregnskap,kanentautgangspunktihvaenønskeråoppnå.EtvirksomhetsJ basertklimaregnskap(sliksomklimaregnskapetforakershusfylkeskommune)tarilikhetmedetøkonomiskregnskap, utgangspunktiegendrift.hergårprosessenutpååsamleinnforbrukstallfraegenvirksomhetsombrukavfyringsolje, bensin,flyreiseretc.fordelenmedensliktilnærmingeratduietterkantkanprioriteretiltakderutslippeneerhøyest, forsååmåledirekteresultateravtiltakenesomgrunnlagforendretadferdvednesteårsrapportering. Etsamfunnsregnskap(GPCJmetoden)tarutgangspunktiatduønskeråfåinformasjonometheltgeografiskområde. Herkanenskaffekunnskapomutslippfraforskjelligesektorerisamfunnetogfinneuthvor«skoentrykker».Detteer 31

34 etgodtutgangspunktforstørrepolitisketiltakogendringeravetsamfunnovertid.dissetypenetiltakviltalengretid åiverksette,ogdetkantalangtidføreffektenavtiltakenereflekteresireduserteutslippisamfunnsregnskapet. For mange organisasjoner, og spesielt kommuner og fylkeskommuner, kan det være relevant å se på begge disse regnskapene. Dersom det er første gang en har gjort et klimaregnskap, kan det være nyttig å begynne med egen virksomhetforsååutvideperspektivettiletsamfunnsregnskapetterhvertsomegetklimaarbeidkommerpåplass.for Akershusfylkeskommunevildetvirksomhetsbaserteklimaregnskapetværeførstetrinnienprosesssomførerfremtil etklimaregnskapsomomfatterheleakershusfylke. KortomOslokommunesklimaregnskapogklimabudsjett OsloogAkershusutgjørOsloregionen,ogOslokommuneerenaktørdeternaturligåsammenliknesegmed.Kommunen har en strategisk klimaplan for sitt geografiske område, og et klimabudsjett. Oslo kommune har jobbet med klimarapportering i mange år og har kommet langt på vei i sin prosess. Deres klimabudsjett avviker fra Akershus fylkeskommunes ved at det «tar utgangspunkt i utslipp som skjer innenfor systemgrensen, definert som Oslo kommune» 6.Dennetilnærmingenliggerinnenforkategoriensamfunnsregnskap.Oslosittklimabudsjetterbasertpåen samfunnsmessigtilnærmingtilutslipp,oginkludererdirekteutslippfrafossilekilderinnenforoslokommunesgrenser. UtslippsberegningeneerbasertpåSSBskommunefordelteutslippsstatistikkfor2013oginformasjonfraandreaktører derssbharmangletinformasjon.oslokommuneforklareratenulempemeddennemetodenerat«oppfølgingenav måloppnåelseinoentilfellerkanblimerkrevende».detmåogsånevnesatdeterforskjellermellomoslokommuneog Akershusfylkeskommunenknyttettilnettoppdetatdeneneerbådefylkeskommuneogkommune,mensdenandre kunerfylkeskommune.samfunnsoppgaverogområdenederdisseaktørenehardirekteinnflytelseerderforsvært forskjellige.dettegjørsammenlikningenavdetovanskelig. OslokommunehargittutenårligmiljøJogklimarapportpåvirksomhetsnivåsomdelavsinårsberetningsiden2012.I 2016JrapportenpresenteresforførstegangbådedesamfunnsmessigeutslippeneforOslobymedtallmaterialethentet fra SSB (her er 2015Jtall anvendt), og utslipp for kommunens virksomhet (her er det anvendt 2016Jtall basert på innrapporteringavmiljøjogklimadatafor2016frakommunaleetaterogvirksomheter 7 ).IrapportenskriverOslo kommuneat"utslippstallenefrassb(2015jtall)viseratosloharredusertsitttotaleco₂jutslippmed16%fra2013til 2015.ForOslosegnevirksomheter,harvistatistikkfor2016.Hervisertalleneatutslippenehargåttnedmed27%fra 2015til2016" 8. TilsammenlikningharAkershusrapportertpåvirksomhetsnivåderdataerhentetfradekommunalevirksomhetene, medunntakavakershusenergiogvarme,somplanleggesinkludertvednesterapportering.iakershusfylkeskommune sinrapportkommerdetklartfrembådeforbruksj,energijogutslippstall. Ivedlegget«BekrivelseavkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorerforAkershusfylkeskommunesklimaregnskap 2016»,presenteresenutfyllendetabelloveralleinnsatsfaktorerifylkeskommunensklimaregnskap,medtilhørende utslippsfaktorer og utslipp. I tillegg presenteres kildene for datainnhenting og kildene for utslippsfaktorene. Ved å fremstilledatagrunnlagetpådennemåten,vildetværeenkeltåsehvordeforskjelligeutslippenestammerfraoghva somliggerbakhvertutslippstall. 6 OslokommuneKlimaetaten(2017).KlimaeffekteriklimabudsjettetJNotat:beregningerogkilderforanslagpåutslipp ogutslippsreduksjoner. 7 PånåværendetidspunktharikkeforfatterenavrapportenfåtttilgangtildatagrunnlagetforOslosinklimarapport. 8 OslokommuneByrådsavdelingformiljøogsamferdsel(2016).MiljøJogklimarapport2016JMiljøJogklimastatusfor Oslobyogkommunalvirksomhet. 32

35 VEDLEGG2:Tabelloverkilderfordatainnhentingogutslippsfaktorer Sektor Ansvar Kategori Utslipps2 Utslipp4 faktor (tco2e) Kilde4datagrunnlag Kilde4 utslippsfaktor Kommentar

36 1

37 2

38 3

39 4

40 5

41 6

42 7