Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Transkript

1 Varsel om oppstart av planarbeid: Planprogram for klimaplan for Fredrikstad Høringsversjon

2 Bakgrunn Fredrikstad kommune rullerer sin klimaplan for tredje gang. Gjeldende klimaplan fra 2012 hadde i hovedsak fokus på klimatiltak i Fredrikstad kommune som organisasjon, og til en viss grad hvordan Fredrikstad kommune kan tilrettelegge for klimavalg i befolkningen. Den neste planen skal ha et videre samfunnsperspektiv. I planstrategi for er det vedtatt at klimaplanen skal rulleres i Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å lage ny klimaplan for Fredrikstad kommune. Formålet for den ferdige planen er å styrke klimaplanen som strategisk styringsdokument for kommunen. Langsiktige strategier skal tydeliggjøres og mål skal forankres i alle virksomheter. Klimaplanen skal føre til reduksjon i utslipp av klimagasser, redusert energibruk og en større andel fornybar energi Fredrikstad-samfunnet. Slik skal klimaplanen belyse hvordan Fredrikstad skal bidra til å følge opp Norges forpliktelser i Parisavtalen og FNs bærekraftsmål nr. 13: «Stoppe klimaendringene». Planen skal også vise dagens utslippsstatus, samt kommunens mål og strategier for å redusere utslippene. Klimaplanen skal både omhandle kommunens rolle som myndighetsutøver, samfunnsutvikler, tjenesteyter, innkjøper, eiendomsforvalter med mer. Fredrikstad kommune skal rullere klimaplanen i et samarbeid mellom aktørene i Klima Østfold-nettverket, det vil si sammen med flere av Østfolds kommuner og Østfold fylkeskommune. Arbeidet er en del av et Horizon 2020-prosjekt med formål å utvikle en metode som effektiviserer klimaplanprosessen for den enkelte kommune og forbedrer medvirkningen med andre aktører i samfunnet. Rammer for planprosessen: Status og utfordringer Internasjonale klimautfordringer og føringer Klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Uten utslippsreduksjoner vil det være høy risiko for alvorlige og irreversible klimaendringer mot slutten av århundret (Miljødirektoratet, 2014). I følge FNs klimapanel vil klimaendringene føre til: Dårligere tilgang til mat og vann Helseproblemer Økonomisk ulikhet Konflikter og flyktninger Skader på natur, infrastruktur og bygninger Tap av naturmangfold Verdenssamfunnet har gjennom Parisavtalen blitt enig om å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader, og helst under 1,5 grader, i forhold til førindustriell tid for å redusere de negative effektene av klimaendringene (FN, 2015). Allerede i 2016 var den globale temperautstigningen 1 grad høyere enn førindustriell tid (Miljødirektoratet, 2017). Dersom verdenssamfunnet fortsetter med dagens utslippstakt, er det bare 20 år til vi har 2

3 sluppet ut den mengden klimagasser som er mulig innenfor 2-gradersmålet, ifølge CICERO senter for klimaforskning. Ifølge FNs klimapanels femte hovedrapport innebærer 2- gradersmålet at de globale klimagassutslippene i 2050 må være mellom prosent lavere enn i 2010, og utslippene må være nær null eller under null i 2100 (IPPC, 2014). Status nasjonalt Norge er blant landene som slipper ut mest klimagasser i forhold til innbyggertall og var blant de første landene som ratifiserte Parisavtalen. Norge har dermed påtatt seg en forpliktelse knyttet til å redusere utslippene av klimagasser og står overfor store samfunnsmessige endringer. Det må gjennomføres tiltak innenfor tema som tradisjonelt forbindes med klimaarbeid, som energi og transport, men deler av løsningen må også finnes innenfor andre sektorer i samfunnet. Fra 1990 til 2016 har norske klimagassutslipp økt med 3 % (SSB, 2017). Til sammenlikning har klimagassutslippene i EU sunket med 22 % fra 1990 til 2015 (Det europeiske miljøbyrået, 2017). Vår viktigste nasjonale føring er at Norge har signert og ratifisert Parisavtalen som er beskrevet over. Norges klimamål og mål fra tidligere klimaforlik er sammenstilt i Stortingsmelding 41 ( ) Klimastrategi for 2030 norsk omstilling i europeisk samarbeid: Norge skal fram til 2020 kutte i de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge har tatt på seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med (Målet er lovfestet i den nye klimaloven som trådte i kraft Norge er i dialog med EU om felles oppfyllelse av 2030-forpliktelsene.) Norge skal være klimanøytralt i (Klimanøytralt i denne sammenheng betyr at det betales for utslippskutt i andre land tilsvarende våre resterende utslipp, f.eks. gjennom kvotekjøp.) Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i Reduserte utslipp av klimagasser fra avskoging og skogdegradering i utviklingsland, i samsvar med bærekraftig utvikling. Lokale føringer Kommuneplanen skal sørge for retning i samfunnsutviklingen og legge føringer for annet planarbeid. Følgende målsettinger og strategier knyttet til klima er vedtatt i samfunnsdelen for : Fredrikstad er en kompakt by der klimavennlig transport og nye bygg bidrar til å løse klimautfordringene: Prioritere høy arealutnyttelse i sentrumsområdet og nær knutepunkt for kollektivtransport. Utvikle en by der de funksjoner innbyggerne trenger i hverdagen ligger i gang- og sykkelavstand. Prioritere fossilfrie og effektive transportløsninger. Basere utbygging på sirkulær tankegang, miljøvennlige materialer og energiløsninger og lave klimagassutslipp. Det utvikles analysegrunnlag for transportsystemet slik at de beslutninger som tas sikrer god måloppnåelse. 3

4 Utvikle et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskaping og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet Fredrikstad er en grønn by, hvor ansvarlig produksjon og forbruk prioriteres: Redusere utslippene som oppstår andre steder som en konsekvens av vårt forbruk. Forbruk dekkes gjennom lavest mulig bruk av ressurser. Dette vil det gi føringer for utarbeidelsen av Fredrikstads nye klimaplan. Det vil også Strategi for Smart Fredrikstad, vedtatt mars I strategien slås det fast at Fredrikstad kommune bør være en betydelig motor for utvikling med fokus på det grønne skiftet. Ny fylkesplan vil også legge føringer for lokale klimaplaner når den vedtas. I høringsutkastet finner vi følgende delmål om «Klima og energi» og «Bærekraftig forbruk og ressurseffektivitet»: «I 2050 er all energibruk i Østfold fossilfri, og jordbruk og industri er ledende i å minimere annen type klimagassutslipp per produserte enhet. Østfold skal være et lavutslippssamfunn med høyeffektiv energi- og ressursbruk. For å nå målet for 2050 skal det settes delmål for 2020, 2030 og Transporten i Østfold skal være fossilfri i Målet er at dette skal gjelde all transport.» «Østfold skal være et foregangsfylke for gjenbruk, gjenvinning og miljøvennlig ressursutnyttelse (sirkulærøkonomi). Det skal stimuleres til økt andel miljøvennlige varer og tjenester.» Ny klimaplan for Fredrikstad Gjennom arbeidet med ny klimaplan, skal Fredrikstad kommune definere hvordan Fredrikstad skal bidra til å oppfylle nasjonale og regionale mål om reduksjon av klimagassutslipp. I planarbeidet vil ulike typer tiltak som kan føre til reduksjon i utslipp av klimagasser, redusert energibruk og større andel fornybar energi vurderes. Planarbeidet vil også belyse hvordan god ressursutnyttelse i Fredrikstad kan føre til mindre klimagassutslipp andre steder i verden. Planen må forankres i hele organisasjonen og det er et mål at tiltak skal gjennomføres både i egen virksomhet og i samfunnet forøvrig. Arbeidet med klimatilpasning vil ikke være en del av planen. Klimaplanen skal omhandle hvordan vi vil redusere klimagassutslippene, mens klimatilpasning handler om hvordan vi tilpasser oss de endringene som allerede er på gang og som vi vet vil øke. Klimaplanen skal utformes slik at den er lett å lese og enkel å forstå. Det skal formuleres tydelige mål og strategier som skal bidra til måloppnåelse. Tiltak beskrives i egen handlingsplan som rulleres hyppigere enn planen. Hvor ofte vil bli definert som en del av planprosessen. Avklaringer som skal gjøres underveis i planarbeidet Det blir en del av planarbeidet å vurdere hvilken periode klimaplanen skal gjelde for. Det skal også vurderes hvorvidt det skal utarbeides et klimabudsjett for Fredrikstad-samfunnet. Et klimabudsjett skal vise hvilke klimatiltak som må gjennomføres for å nå klimamålene. Klimabudsjettets måleenhet er CO 2-ekvivalenter. Et klimabudsjett vil kunne være et verktøy som gir oversikt over tiltak som må gjennomføres for at målene som settes i klimaplanen skal 4

5 nås. Et klimabudsjett kan brukes som utgangspunkt for handlingsprogram som angir hvilke tiltak som skal gjennomføres, med ansvarsfordeling og tidsfrister. Det skal underveis i planarbeidet vurderes om planprosessen skal munne ut i to dokumenter som ikke nødvendigvis følger samme progresjon: «Klimaplan for Fredrikstad». Dette vil være kommunedelplanen som skal ha et samfunnsperspektiv. Det er dette dokumentet planprogrammet omhandler. «Klimahandlingsplan for Fredrikstad kommunens virksomhet». Dette vil være en handlingsplan som beskriver hva Fredrikstad kommune skal gjøre i egen organisasjon for å «feie-for-egen-dør» og bidra til at målene i klimaplanen nås. Organisering, planprosess og framdrift Prosessen sammen med de andre aktørene i Klima Østfold-nettverket skal effektivisere klimaplanprosessen og forbedre medvirkningen med andre aktører i samfunnet. Forbedringen og effektiviseringen består blant annet i at det nedsettes arbeidsgrupper som har som oppgave å få oversikt over aktører og interessenter, sikre medvirkning og sørge for kunnskapsinnhenting og -formidling. Kommunene i samarbeidet stiller med ressurser inn i noen av arbeidsgruppene, og får tilgang til det som utvikles også i de gruppene kommunen ikke deltar i. Følgende grupper er planlagt etablert: Sivilsamfunn/innbyggere Næringsliv Landbruk Offentlig virksomhet Mobilitet og stedsutvikling Selv om det legges opp til felles faglig prosess vil det være egne planprosesser i den enkelte kommune. Arbeidet i Klima Østfold-samarbeidet startet opp januar 2018 og er beregnet å ta 1,5 år. Planarbeidet i Fredrikstad vil bli ledet av Seksjon for kultur, miljø- og byutvikling, virksomhet Bærekraftig samfunnsutvikling. Flere andre deler av kommuneorganisasjonen vil bli involvert i planarbeidet. Det er særlig Seksjon for teknisk drift som sammen med Seksjon for kultur, miljø- og byutvikling har et handlingsrom knyttet til klimaarbeidet. Arbeidet med Fredrikstads klimaplan starter opp i Planprogrammet legges ut til høring før sommeren Endelig planprogram kommer til politisk behandling høsten Målet er at endelig klimaplan legges ut på høring mot slutten av første kvartal 2019, med politisk behandling i løpet av andre kvartal 2019 slik at endelig plan foreligger juni Framdrift - klimaplan Aktivitet kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal 1. kvartal 2. kvartal Oppstart av arbeidet Vedtak om offentlig ettersyn av planprogram Offentlig ettersyn av planprogram Behandling av innspill Politisk behandling og vedtak - planprogram Kunnskapsinnhenting og medvirkning Drøfting med politiske utvalg Vedtak om offentlig ettersyn av klimaplan Offentlig ettersyn av klimaplan Behandling av innspill Vedtak av plan 5

6 Medvirkning Dialog med andre aktører i Fredrikstadsamfunnet gjennom planprosessen vil kunne belyse hvilke muligheter disse har for å bidra til å løse klimautfordringene. Medvirkningsprosessene vil bli delt opp i temaene som er beskrevet i avsnittet «Organisering, planprosess og fremdrift» og vil skje gjennom samarbeidet i Klima Østfold. I medvirkningen vil det være fokus på dialog og kunnskapsutveksling. Avhengig av gruppe, vil ulike metoder for å innhente innspill benyttes. Det blir gjennomført høring av planforslag etter reglene i plan- og bygningsloven. Behov for utredninger Det vil være behov for ekstern bistand til utredninger knyttet til klimaplanarbeidet. Utredningene gjøres i hovedsak i regi av Klima Østfold. Det er ved oppstart av arbeidet identifisert behov for følgende utredninger: Framskrivning av klimagassutslipp og energibruk. Hvilke delmål må kommunene, fylket og sektorer sette seg for å bidra til å oppnå Parisavtalens ambisjoner? Hvilke tiltak må gjennomføres i kommunene for å nå klimamålene? Beregningsverktøy for utslipp fra transportsektor/transportanalyse for kommunene. Kartlegging av energibruk og potensiale for energiproduksjon og -distribusjon i Østfold, inkludert fjernvarme og alternativ bruk av spillvarme. Det er sannsynlig at det vil bli behov for flere utredninger underveis i arbeidet. 6