Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Transkript

1 Etter Paris hva nå? Knut Øistad,

2 HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen land med forpliktelser Parisavtalen

3 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner (National Determined Contributions, NDC) Langsiktig mål for temperaturøkning 2% (1,5%) Utslippsreduksjoner (mitigation) Tilpasning til klimaendringer (adaptation) Lager og reservoarer (les skog, myr, jordsmonn mm) Rammer for virkemidler: Støtte til svakerestilte land, markedsmekanismer mm

4 OVERORDNEDE MÅL FOR DEN NORSKE KLIMAPOLITIKKEN Norge skal bli eit lavutslippsamfunn i Norge skal være klimanøytralt i Norge har under visse forutsetninger tatt på seg en forpliktelse om minst 40 pst. utslippsreduksjoner i 2030 sammenliknet med Norge skal fram til 2020 kutte i de globale utslippene av klimagasser tilsvarande 30 pst. av Norges utslipp i Reduserte utslipp av klimagasser fra avskoging og skogdegradering i utviklingsland, i samsvar med bærekraftig utvikling. Samfunnet skal forberedes på og tilpasses til klimaendringene

5 ETTER PARIS HVA NÅ? 40 % - HVA SÅ? 40 % reduksjon i klimagassutslipp sammenliknet med utslippene i 1990 Gjennomføres med: 43 % reduksjon i utslippene i kvotepliktig sektor sammenliknet med nivået i % reduksjon i utslippene i ikke-kvotepliktig sektor sammenliknet med nivået i (Byrdefordeling 0-40%) Andel fornybar energi 27 % av energibruken (fellesmål ingen byrdefordeling mellom land)

6 Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Norge vil gå i dialog med EU om å inngå en avtale om felles oppfyllelse av klimaforpliktelsen sammen med EU, med et klimamål på minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990-nivået. I kvotepliktig sektor vil Norge bidra til gjennomføring av utslippsreduksjoner på 43 prosent sammenlignet med 2005 innenfor EUs kvotesystem. Norge vil også bidra til utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor ved at det fastsettes et nasjonalt utslippsmål for ikke-kvotepliktig sektor på linje med sammenlignbare EU land. EU legger opp til at noen av kuttene i ikke-kvotepliktig sektor kan gjennomføres ved kjøp av kvoter i EUs kvotesystem eller gjennomføring av klimatiltak i andre EU-land. Norge vil benytte seg av denne fleksibiliteten på lik linje med EU-land

7 IKKE KVOTEPLIKTIG SEKTOR BØNDER, BILER OG BYGG Mulige konsekvenser av felles gjennomføring av klimaforpliktelsene med EU: Mer klimareduksjon for pengene Dersom det blir en avtale legges rammene for norsk klimapolitikk i Brussel Forhandlinger mellom medlemslandene nå deretter mellom Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet (medlemslandene) Hva blir igjen? Hva innebærer det at man inkluderer klimapolitikken i landbruket i EØSavtalen? Spørsmålene er mange. Svarene er foreløpig få. Men vi vet noe

8 EUROPAKOMMISJONENS FORSLAG TIL REGELVERK Forslag til regelverk for arealbruk, arealbruksendringer og skog (LULUCF, omfatter arealbruk, skog og CO2-utslippene i landbruket) Forslag til regelverk for byrdefordelingen mellom medlemsland (Effort Sharing Decision. Omfatter bl.a. andre utslipp enn CO2 i landbruket) Begge forslagene presentert i juli Nå til behandling i Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet. Forhandlinger vil bestemme det endelige resultatet som også vil være gjeldende regelverk for Norge dersom vi inngår en avtale med EU om felles gjennomføring

9 OG HVA KAN VI SÅ LESE AV FORSLAGENE? Stramt regime for fleksibiliteter. Dårlig nytt for alle Sterke begrensninger for kreditter for skogbehandling, men vekt på skogreising. Dårlig nytt for Norge og Norden. Norge får maksimum krav om utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor (- 40 % med begrunnelse i høyt BNP/innbygger) Fordelingen av reduksjonsforpliktelsene mellom sektorer blir en nasjonal øvelse. Tiltak i jordbruket for å nå målsettingene er et nasjonalt ansvar Foreløpige vurderinger tyder på at land der landbruket utgjør en stor andel av utslippene får de største utfordringene (Irland, Danmark, Nederland ) Dette blir ikke sluttresultatet. Forhandlingene vil avgjøre!!

10 Takk for oppmerksomheten Knut