Undersøkelsens omfang

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undersøkelsens omfang"

Transkript

1 1

2 Innhold Om forvaltningsrevisjon Problemstillinger og revisjonskriterier - utgangspunktet for undersøkelsen Riksrevisjonens vurderinger av måloppnåelse i klimapolitikken 2

3 Forvaltningsrevisjon Systematiske undersøkelser av: økonomi produktivitet måloppnåelse virkninger Utgangspunkt i Stortingets vedtak og forutsetninger Saker velges ut fra risiko og vesentlighet 3

4 Problemstillinger 1. Vil Norge nå utslippsmålene? 2. I hvilken grad ivaretar Miljøverndepartementet sitt overordnede ansvar for å sikre måloppnåelse? 3. I hvilken grad blir det tatt i bruk tilstrekkelige virkemidler for å sikre måloppnåelse? Sektorovergripende Sektorspesifikke Tiltak i utviklingsland 4

5 Undersøkelsens omfang Miljøverndepartementet hovedrevidert departement Undersøkelsen omfatter de viktigste hovedsektorene for klimautslipp Arbeidet med forskning og utvikling av teknologi Tiltak i utviklingsland; skogprosjekter og CDM Totalt syv departementer berørt av undersøkelsen 5

6 Revisjonskriterier sentrale mål Internasjonal forpliktelse: Kyotomålet Nasjonale mål: Overoppfylle Kyotoprotokollen med 10% 2020 mål om 30 % reduksjon, hvorav mill. tonn skal reduseres nasjonalt Anslagsvis sektorfordeling for 2020 Økonomireglementet legger føringer for god styring 6

7 Nærmere om målene Styringseffektivitet og kostnadseffektivitet skal stå sentralt i utforming av virkemidler Sektorovergripende virkemidler særlig sentralt Sektormyndighetene ansvar innfor sin sektor Stortinget har ikke ønsket tak på bruk av mekanismene, men betydelig andel hjemme, Vekt på langsiktighet Omstilling og teknologiutvikling Tidlige tiltak større effekt enn senere tiltak 7

8 Sektorovergripende virkemidler Forurensingsloven i liten grad anvendt CO 2 -avgiften begrenset effekt utenfor petroleumssektoren og er ikke kostnadseffektivt utformet Det nasjonale kvotesystemet har begrenset effekt på nasjonale utslipp 8

9 Sektoreksempel -petroleumssektoren Utslippene er nær fordoblet etter 1990 Utslipp per produsert enhet omtrent på samme nivå som 1990 CO 2 -avgift viktigste virkemiddel bidratt til at utslippene er lavere enn de ellers ville vært Men utløser i mindre grad nye tiltak i dag PUD- legges stor vekt på operatørenes egne vurderinger Alternativer i liten grad synliggjort Potensialet i virkemidlet ikke utnyttet 9

10 Industrisektoren Nedgang i utslippene i undersøkelsesperioden Står for om lag ¼ av utslippene i Norge Avtaler har vært sentralt virkemiddel Store deler uregulert fram til høsten 2009 Den siste avtalen er lite ambisiøs 10

11 Komplekst virkemiddel- og aktørkart 11

12 Betydelige utfordringer i det interdepartementale arbeidet Uklart hvilket ansvar departementene har for at klimamål nås og virkemidler tas i bruk Ulike faglige syn på sektroovergirpende eller sektorspesifikke Mål virkemidler fremskrivninger o.a. Området preget av målkonflikter 12

13 Sektorenes ansvar Mangelfull ivaretakelse av sektoransvaret Klimamål i liten eller ingen grad operasjonalisert Få styringssignaler til underliggende etater I varierende grad tatt i bruk virkemidler som utløser klimarettede tiltak Dagens kvotepris legger ramme for hva som anses som kostnadseffektivt 13

14 Styringsinformasjon Effekten av virkemidler er i liten grad synliggjort Krevende å beregne effekten av iverksatte virkemidler Ikke systematisk rapportering så langt Vanskelig å følge opp 2020 mål 14

15 Usikker effekt av klimatiltak i andre land Sentralt virkemiddel Den grønne utviklingsmekanismen bidrar til reduserte utslipp i andre land bla teknologioverføring Usikkert hvor stor reduksjonen faktisk er i forhold til det som blir hevdet Addisjonalitet metodisk vanskelig Mangel på global klimaavtale 15

16 Konklusjoner Kyotomålet nås sannsynligvis hovedsakelig gjennom bedriftenes kvotekjøp Betydelig risiko for at 2020 målet ikke nås Sektorovergripende virkemidler utilstrekkelige Sektorspesifikke virkemidler heller ikke tilstrekkelig Uklar rolle og ansvarsdeling Målkonflikter og ulike faglige syn Svakheter i styringsinformasjon 16

17 Konklusjoner forts. Energi- og klimahensyn blir ikke tilstrekkelig sett i sammenheng Klimautfordringene krever langsiktighet RR mener at sentrale forutsetninger bør være på plass nå Tydelig ansvarsdeling God koordinering Gode systemer for mål og resultatoppfølging 17

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet

Detaljer

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene

Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07.

Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning. Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. Virkemidler - reduksjon av klimautslipp fra avfallsforbrenning Anders Pederstad Seminar om Energigjenvinning av avfall 07. september 2017 Signaler fra norske myndigheter GRØNN SKATTE- KOMMISJON Anbefaler

Detaljer

WWFs høringssvar Klimakur

WWFs høringssvar Klimakur WWF-Norge Kristian Augustsgt 7A P.b. 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 www.wwf.no info@wwf.no Miljøverndepartementet Myntgata 2. Pb 8013 Dep, 0030 Oslo Att: Lene Lyngby

Detaljer

OD -seminar. Klimakur 2020

OD -seminar. Klimakur 2020 OD -seminar Klimakur 2020 Bente Jarandsen St.meld. 34 (2006 2007)Klimameldingen og Klimaforliket 15-17 millioner tonn 42-44 millio oner tonn Statens forurensningstilsyn (SFT) Side 2 KLIMAKUR 2020 Hvordan

Detaljer

Veien til et klimavennlig samfunn

Veien til et klimavennlig samfunn Veien til et klimavennlig samfunn Lavutslippskonferansen 9. oktober 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 1 Klimautfordringen IPCCs 4. hovedrapport Temperaturen er økt 3/4 C siste 100 år. To neste tiår

Detaljer

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur NVF Island juni Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 NVF Island juni 2010 Anne Gislerud Klima- og forurensningsdirektoratet Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir Romanovsky Foto: Marianne Gjørv Foto: Miljøverndepartementet

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i klimapolitikken

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i klimapolitikken Dokument 3-serien Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse i klimapolitikken Dokument 3:5 (2009 2010) Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no Offentlige institusjoner kan bestille

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Gro Volckmar Dyrnes 26. Riksrevisjonen oktober 2010 19. november 2010 Bakgrunn for undersøkelsen Risiko og vesentlighet Jordbruket skal

Detaljer

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET NOU 2015: 15 Sett pris på miljøet Rapport fra grønn skattekommisjon GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET Lars-Erik Borge 20. april 2016 1 Medlemmer Lars-Erik Borge, NTNU Brita Bye, SSB Jørgen Elmeskov,

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket Seminar hos NILF 26. oktober 2010 Mål for undersøkelsen Å vurdere i hvilken grad Landbruks- og matdepartementets styring og forvaltning

Detaljer

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv

Klimakur Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet. Framtidens byer Foto: Marianne Gjørv Klimakur 2020 Statssekretær Heidi Sørensen, Miljøverndepartementet Framtidens byer 16.03.2010 Nasjonale mål Overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10% Kutte 30 40% innen 2020 15 17 millioner tonn nasjonale

Detaljer

Klima, melding. og kvoter

Klima, melding. og kvoter Klima, melding og kvoter Klimameldingen 25.april 2012 CO2-avgift dobles Kobles mot kvoteprisen Forutsigbare og langsiktige rammevilkår Hvor mye vil denne avgiftsøkningen utløse av tiltak? 2 Klimameldingen

Detaljer

Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling

Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling Klima- og miljødepartementets rolle i miljøforvaltningen Bidra til effektiv utnyttelse av ressursene og videreutvikle potensialet i virksomhetene.

Detaljer

Innst. 299 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:5 ( )

Innst. 299 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:5 ( ) Innst. 299 S (2009 2010) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 3:5 (2009 2010) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av

Detaljer

Hva handler risiko om for Riksrevisjonen?

Hva handler risiko om for Riksrevisjonen? Hva handler risiko om for Riksrevisjonen? Per-Kristian Foss, Kvalitetsdagene, 6. juni 2014 Om Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan Reviderer 217 statlige virksomheter Kontrollerer forvaltningen

Detaljer

N 2010. En norsk klimalov. WWF: Norge trenger en klimalov! Advokatfirmaet Hjort for WWF: Juridisk utredning av behovet for en klimalov

N 2010. En norsk klimalov. WWF: Norge trenger en klimalov! Advokatfirmaet Hjort for WWF: Juridisk utredning av behovet for en klimalov RAPPORT N 2010 En norsk klimalov Del 1 WWF: Norge trenger en klimalov! Del 2 Advokatfirmaet Hjort for WWF: Juridisk utredning av behovet for en klimalov En norsk klimalov Denne rapporten består av to deler:

Detaljer

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil

Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til Miljødirektoratet: Tiltakskostnader for elbil Snorre Kverndokk, Frischsenteret Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet

Klimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet Klima- og miljødepartementet Klimalov Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen Hva skal vi med en klimalov? Omstilling til lavutslippssamfunn er en stor og vanskelig jobb og helt nødvendig! Skape

Detaljer

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen

Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp. OLF Juridisk utvalg Arnhild Wartiainen Statoils syn på virkemidler for lavere klimagassutslipp OLF Juridisk utvalg 7.6.2012 Arnhild Wartiainen Klimautfordringen er internasjonal Vi tror på klimautfordringene og at utslippene av klimagasser

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?

GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE? GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE? 3 spørsmål HVA ER STATUS FOR EUs ENERGIOMSTILLING OG KLIMAPOLITIKK? VIL EU STRAMME INN KLIMAPOLITIKKEN YTTERLIGERE

Detaljer

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO

Etter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner

Detaljer

Høringsinnspill fra Unio om ny klimalov

Høringsinnspill fra Unio om ny klimalov Klima-og miljødepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse André Oktay Dahl 09.12.2016 «${document.docno}» 13/855 Høringsinnspill fra Unio om ny klimalov Paris-avtalen

Detaljer

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010. Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 Klimapolitisk fagseminar 19.mars 2010 Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Skal vi begrense temperaturstigningen til 2,0 2,4 grader, må de globale utslippene ned

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Retningslinjer for forvaltningsrevisjon. Riksrevisjonen 2000

Retningslinjer for forvaltningsrevisjon. Riksrevisjonen 2000 Retningslinjer for forvaltningsrevisjon Riksrevisjonen 2000 Retningslinjenes oppbygning Innledning Hva er forvaltningsrevisjon? Tilnærming til forvaltningsrevisjon Foranalysen Hovedanalysen Etterarbeid

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K

Detaljer

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland

Klimakur 2020 Lars Petter Bingh. Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimakur 2020 Lars Petter Bingh Tiltak og virkemidler for reduksjon av klimagassutslipp fra industrien - fokus på Rogaland Klimamål 2030 Karbonnøytralitet: Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner

Detaljer

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Klimakur 2020 hva slags kur er dét? Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Rettferdige klimaavtaler

Rettferdige klimaavtaler - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Rettferdige klimaavtaler Snorre Kverndokk Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed

Klimameldingen. Statssekretær Per Rune Henriksen. Strømstad, 05.06.2012. Olje- og energidepartementet regjeringen.no/oed Klimameldingen Statssekretær Per Rune Henriksen Strømstad, 05.06.2012 Prinsipper: Bærekraftstrategien (Nasjonalbudsjettet 2008): Rettferdig fordeling Internasjonal solidaritet Føre-var prinsippet Forurenser

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Sendt: 5. desember :20 Postmottak KLD Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring

Sendt: 5. desember :20 Postmottak KLD Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 5. desember 2016 10:20 Til: Postmottak KLD Emne: Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring Vedlegg: Særutskrift Klimaloven - høringsuttalelse.pdf Referanse:

Detaljer

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging Siri Sorteberg og Henrik Gade Hovedfunn fra FNs klimapanels 5. hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)

Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Noen hovedpunkter Beskrivelsen av klimaproblemet er stort sett korrekt. Målsettingen er også forholdsvis

Detaljer

Konsekvenser for økonomistyringen av innføring av periodisert regnskap og ny kontoplan sett fra departementet

Konsekvenser for økonomistyringen av innføring av periodisert regnskap og ny kontoplan sett fra departementet Konsekvenser for økonomistyringen av innføring av periodisert regnskap og ny kontoplan sett fra departementet Raymond Jenssen Avdelingsdirektør, Fiskeri- og kystdepartementet Nettverksmøte økonomistyring

Detaljer

Ny klimaavtale Norge - EU

Ny klimaavtale Norge - EU Ny klimaavtale Norge - EU Hvorfor ønsker norske myndigheter en slik avtale og hva kan bli konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på CICERO Brukerkonferanse,

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet Agenda Norges klimamål og status Dagens virkemidler og dems effekt Vedtatte

Detaljer

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument nr.

Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå. Dokument nr. Riksrevisjonens undersøkelse av tilbudet til voksne om grunnskoleopplæring og opplæring på videregående skolenivå Dokument nr. 3:14 (2007-2008) Bakgrunn Bakgrunnen for undersøkelsen er lovfestingen i 2000

Detaljer

ZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov

ZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov postmottak@kld.dep.no Oslo 9. desember 2016 ZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov ZERO takker for muligheten til å gi innspill til Klima- og miljødepartementets høringsnotat

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN

2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN 1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser

Detaljer

Høringssvar perspektiver på en klimalov

Høringssvar perspektiver på en klimalov Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Vår ref: RB Oslo 15. desember 2014 Høringssvar perspektiver på en klimalov Vi viser til KLDs invitasjon til innspill knyttet til perspektiver på

Detaljer

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016

Velkommen til Bærum. Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Velkommen til Bærum Environmental advisor Anne Kristine Feltman 15 September 2016 Nasjonale og internasjonale forpliktelser Internasjonale klimaavtaler Forpliktelser i forhold til EU Norske klimamål Globale

Detaljer

Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven)

Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven) Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Vår ref: RB Oslo 11. november 2016 Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening er landets største

Detaljer

Det kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO. Att. ref.: 13/855. Høringsinnspill til forslag om ny klimalov

Det kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO. Att. ref.: 13/855. Høringsinnspill til forslag om ny klimalov FYLKESADMINISTRASJONEN Det kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO Att. ref.: 13/855 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Gerd Jacobsen 08.12.2016 2016/21013-1/172349/2016

Detaljer

Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst?

Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst? Målstyring av Innovasjon Norge det umuliges kunst? Innovasjon Norge 16. november 2011 Direktør Marianne Andreassen 24.11.2011 Direktoratet for økonomistyring Side 1 Direktoratet for økonomistyring (DFØ)

Detaljer

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16. april 2015 Hva sier FNs klimapanel om klimaet? Menneskers påvirkning er

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Policygruppe bransjekontakt. Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010

Policygruppe bransjekontakt. Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010 Policygruppe bransjekontakt Terje Moe Gustavsen 19. februar 2010 Handlingsprogram 2010 2013 (19) Statens vegvesens gjennomføringsplan for Nasjonal transportplan 2010 2019 Vekt på 2010 2013 Grunnlag for

Detaljer

Alexandra Bech Gjørv og Hege Jordbakke

Alexandra Bech Gjørv og Hege Jordbakke NOTAT Til: Miljøpartiet De Grønne Kopi: Fra: Alexandra Bech Gjørv og Hege Jordbakke Dato: 9. april 2014 BEHOVET FOR EN KLIMALOV AJOURFØRING AV UTREDNINGENS KAPITTEL 2 - FORVALTNINGENS MULIGHETER TIL Å

Detaljer

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven

Oslo, 16.04.2007. Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no. Høringsuttalelse klimakvoteloven Miljøverndepartementet postmottak@md.dep.no Oslo, 16.04.2007 Høringsuttalelse klimakvoteloven Vi viser til utsendt forslag til endringer i klimakvoteloven fra MD, 15.03.07, med høringsfrist innen 16.04.07.

Detaljer

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem

Detaljer

Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet Utenriksdepartementet 1 Utenriksdepartementets budsjett og regnskap for 2012 (tall i mill. kroner)* Overført fra forrige år Bevilgning 2012 Samlet bevilgning Regnskap Overført til neste år Utgifter 1 175

Detaljer

Undersøkelse om norske bedrifters klimaarbeid

Undersøkelse om norske bedrifters klimaarbeid Undersøkelse om norske bedrifters klimaarbeid Zapera Receptor Norway AS På oppdrag fra Mandag Morgen i samarbeid med Miljøverndepartementet Bakgrunn og målgruppe For å kartlegge blant annet hvordan norsk

Detaljer

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Klimanettverk som samarbeidsforum for klimapolitikken. Fylkesmannens perspektiv Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannsinstruksen - roller Iverksetter Bidra til gjennomføring

Detaljer

Et blikk på offentlig revisjon

Et blikk på offentlig revisjon Et blikk på offentlig revisjon Per-Kristian Foss, NKRF, 28. oktober 2014 Om Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan Reviderer 215 statlige virksomheter Kontrollerer forvaltningen i 126 selskaper

Detaljer

Klima- og miljødepartement Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo,

Klima- og miljødepartement Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo, Klima- og miljødepartement Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo, 29.01.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9764 Saksbehandlere: Carina Jacobsen Heimdal Johannes Opsahl Are Lindegaard

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd Dato: 25.01.2015 Vår ref: 15/534 - HJS (15/3498) Deres ref: Kirkerådets innspill til «Perspektiver på en klimalov» Kirkerådet takker for

Detaljer

Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018

Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018 Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018 Politisk bestilling Sak 89/2016, fylkestinget 12.09.2016 «Bærekraftrapportering og grønn

Detaljer

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF

Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Kommunal- og moderniseringsdepartementet Tromsøkonferansen 2018 Ny retningslinje om klimatilpasning Arrangør: NKF Fagdirektør Magnar Danielsen Tromsø, 5. februar 2018 Tema Bakgrunn Klimatilpasning Nye

Detaljer

Kvotehandelssystemet

Kvotehandelssystemet Kvotehandelssystemet 2008-2012 1 Klimautfordringen 2 1 Norges Kyoto-forpliktelse Utslippene i 2008-2012 kan ikke være mer enn en prosent høyere enn i 1990 tegning inn her? 3 Regjeringens klimapolitikk

Detaljer

Innst. 230 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S (2014 2015)

Innst. 230 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:49 S (2014 2015) Innst. 230 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:49 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentant Rasmus

Detaljer

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse Klimatiltak i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/klimatiltak-i-europa/ Side 1 / 5 Klimatiltak i Europa Publisert

Detaljer

Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik

Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS. Av Leif K. Ervik Det internasjonale rammeverket: Kyoto-avtalen og EU-ETS Av Leif K. Ervik Kvoter og avgifter, en og samme sak? Nesten. Avgiftsnivået bestemmes av Stortinget. Kvoteprisen bestemmes i markedet. I avgiftssystemer

Detaljer

Riksrevisjonen medspiller eller motstander? SSØs kundeforum 2011

Riksrevisjonen medspiller eller motstander? SSØs kundeforum 2011 Riksrevisjonen medspiller eller motstander? SSØs kundeforum 2011 Riksrevisjonen er Stortingets kontrollorgan Enda flere brudd på anskaffelses- regelverket? Manglende informasjons- sikkerhet? Svakheter

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Nasjonalparkkonferansen 2013. Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon på miljøområdet

Nasjonalparkkonferansen 2013. Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon på miljøområdet Nasjonalparkkonferansen 2013 Riksrevisjonens forvaltningsrevisjon på miljøområdet Trondheim 5. november 2013 Seniorrådgiver Martin Finstad Riksrevisjonens formål Gjennom revisjon, kontroll og veiledning

Detaljer

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen

Revisjon av virksomhetsstyring. Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Revisjon av virksomhetsstyring Nettverk for virksomhetsstyring 12. desember 2014 Therese Johnsen, Riksrevisjonen Virksomhetsstyring Ledelsens viktigste redskap for å sikre god måloppnåelse. Omfatter krav

Detaljer

HØRINGSSVAR - NOU 2009: 16 GLOBALE MILJØUTFORDRINGER - NORSK POLITIKK

HØRINGSSVAR - NOU 2009: 16 GLOBALE MILJØUTFORDRINGER - NORSK POLITIKK Att: Finansdepartementet v/ Knut Moum og Bjarne Stakkestad Deres ref: Oslo, 16. desember 2009 Vår ref: Anne Johansen / DOK-2009-04234 HØRINGSSVAR - NOU 2009: 16 GLOBALE MILJØUTFORDRINGER - NORSK POLITIKK

Detaljer

Karbonprising i eu-bobla: før og etter Paris

Karbonprising i eu-bobla: før og etter Paris AKTUELL KOMMENTAR LARSERIK BORGE Professor, NTNU Karbonprising i eubobla: før og etter Paris Mens klimaforhandlingene pågikk for fullt i Paris, la grønn skattekommisjon fram sin utredning om miljøavgifter

Detaljer

vegvesen Asfaltdagen 2015 Jørn Ingar Arntsen Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet 02.02.2015

vegvesen Asfaltdagen 2015 Jørn Ingar Arntsen Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet 02.02.2015 Klimakrav hva gjør Statens vegvesen Asfaltdagen 2015 Jørn Ingar Arntsen Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet To regnestykker (og begge er feil ) CO 2 Asfalt (N): 6 mill tonn * 56 kg/tonn =340.000

Detaljer

Forvaltningsrevisjon som verktøy i kontrollarbeidet

Forvaltningsrevisjon som verktøy i kontrollarbeidet Forvaltningsrevisjon som verktøy i kontrollarbeidet Riksrevisor Per-Kristian Foss, Bodø, 11. juni 2014 Om Riksrevisjonen Stortingets revisjons- og kontrollorgan Reviderer 217 statlige virksomheter Kontrollerer

Detaljer

Energi og klima politikkens store utfordring

Energi og klima politikkens store utfordring Energi og klima politikkens store utfordring Asgeir Tomasgard Professor Norwegian University of science and technology, Dept. of industrial economics Director, FME CenSES Centre for Sustainable Energy

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen

Detaljer

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå

Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

Støtte til fornybar energi er viktig

Støtte til fornybar energi er viktig Støtte til fornybar energi er viktig En stor utbygging av fornybar energi er nødvendig for å nå langsiktige klimamål. Likevel hevdet Michael Hoel i Brennpunkt 25/9 2012 at mer fornybar energi i Europa

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense sine utslipp av klimagasser. Norge skal innfri sin Kyoto-forpliktelse ved å redusere utslipp i Norge og kjøpe

Detaljer

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene

Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene Fra i Cancun 0l Durban Status i klimaforhandlingene Lunsjseminar Naturvernforbundet og Regnskogsfondet 11. mai 2011 Audun Rosland Cancún - katastrofen som uteble Foto: Marianne Gjørv Cancun- avtalen en

Detaljer

NEWPATH. Klimaveivalg i verdikjeden for kjøtt og meieriprodukter: Anbefalinger til ny politikk

NEWPATH. Klimaveivalg i verdikjeden for kjøtt og meieriprodukter: Anbefalinger til ny politikk NEWPATH Klimaveivalg i verdikjeden for kjøtt og meieriprodukter: Anbefalinger til ny politikk Newpath politisk analyse og anbefalinger Identifisere og analysere strukturelle og politiske føringer som bidrar

Detaljer

Department of Economics University of Oslo

Department of Economics University of Oslo - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Grønne skatter og miljøavtaler Michael Hoel, CREE/UiO Frokostseminar 9. februar 2016 NOU 2015:15 SETT PRIS PÅ MILJØET Medlemmer: Lars-Erik Borge,

Detaljer

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra

Detaljer