Klimakur Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Transkript

1 Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

2 Mandat : Hvordan nå nasjonale kutt? - Overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 % - Kutte de globale utslippene tilsvarende 30 40% innen millioner tonn nasjonale kutt - Karbonnøytral innen 2030 Foto: Marianne Gjørv

3 15-17 millioner tonn (12-14 )

4 Klimakur 2020 Foto: Marianne Gjørv

5 8. februar 2010 Ikke gi råd - men utrede muligheter og beskrive konsekvenser

6 17. februar 2010 ble rapporten overlevert

7

8 Oppdatert referansebane

9 Sektorvise analyser av tiltak og virkemidler Transport Petroleum Industri Innenlands produksjon av kraft og varme Energibruk i bygg Jordbruk Skogbruk Avfall Fluorholdige klimagasser i produkter Kommunal sektor og andre offentlige beslutningsprosesser

10 Sektoranalysene aggregert 160 tiltak

11 Virkemiddelvurdering av de enkelte tiltak Karbonprising viktig i de fleste sektorer I sektorer der bransjen er fragmentert og det er mange aktører (f.eks bygg, transport, landbruk og skogbruk), kan det være behov for flere virkemidler innrettet mot enkelte aktører samt klimaretting av eksisterende virkemidler. I transportsektoren: benyttet transportmodell for å analysere effekt av ulike virkemidler og tiltak. I industrien er det i tillegg til kvotesystemet sett på en rekke andre virkemidler, inkludert økt bruk av juridiske virkemidler og fondsløsninger.

12 Raske beslutninger for å oppnå ønsket utslippskutt i 2020 Økende reduksjonspotensial på lengre sikt Viktig å forbedre beslutningsgrunnlaget for langsiktig planlegging i et klimaperspektiv

13 Hovedrapport Kvoteprisutvikling Internasjonale rammebetingelser Industri (Klif) Petroleum (OD) CCS (OD/Klif) Transport (SVV, transportetater og Klif) Energi i bygg (NVE) Avfall (Klif) Jordbruk (klif) Skogbruk (Klif) F-gasser i produkter (Klif) Virkemidler i kommunesektoren (Klif)

14 Olje- og gassvirksomhet Utredet til sammen 5,5 millioner tonn inkludert karbonhåndtering. Kostnad fra 400 til 3450 kr/tonn. Vurdert mulig maksimalt 3 mill tonn. Foto: Miljøverndepartementet

15 Industri Utredet til sammen 4,35 millioner tonn. Kostnader fra under null til 3000 kr/tonn. Også utredet 3,3 millioner tonn fra karbonhåndtering. Kostnader fra kr/tonn. Foto: Klima- og forurensningsdirektoratet

16 Transport Utredet til sammen 3 4,5 millioner tonn. Kostnader fra under null, de fleste under 1500 kr/tonn, en del vesentlig høyere. Foto: Marianne Gjørv

17 Transporttiltak og transportmodeller Noen eksempler på tiltak og virkemidler: Mer effektive transportmidler Elektrifisering av bilparken Bedret kollektivtilbud Intercity-utbygging Høyere bomtakst Øking av drivstoffpris Endrede fartsgrenser Foto: Marianne Gjørv

18 Landbruk Jordbruk: Utredet til sammen 1,2 millioner tonn. Kostnader fra under null til 3100 Foto: Gisle Haakonsen kr/tonn. Skogbruk: økt opptak På sikt opp til 12,3 mill tonn, men kun 0,45 mill tonn i Foto: Marianne Gjørv Foto: Marianne Gjørv Foto: Gisle Haakonsen

19 Energi og litt annet Energibruk i bygg Energietterspørsel alle tiltak Avfall Bruk av f-gasser i produkter Virkemidler i kommunesektoren med vekt på planlegging Fotos: Marianne Gjørv

20 Tidsperspektiv Raske beslutninger for å oppnå beregnet utslippskutt i 2020 Økende potensial på lengre sikt

21 Makroøkonomisk analyse Benyttet SSBs makromodell MSG TECH Hva utløses? Hva koster det samfunnet? - Lagt inn teknologikunnskap fra sektoranalysene - Fanger opp ringvirkninger og tilbakevirkninger i økonomien

22 Virkemiddelmenyer Meny 1: Kostnadseffektivitet Meny 2: Regulering og støtte Foto: Marianne Gjørv Foto: Erik Lorentzen Meny 3: Skjerme kvotepliktig sektor Meny 4: Kvoter og supplerende virkemidler i kvotepliktig sektor Foto: Marianne Gjørv Foto: Erik Lorentzen

23 Meny 1. CO 2 -avgift med supplerende virkemidler Kostnadseffektivitet forurenser betaler Avgift og supplerende virkemidler for å nå målet på billigste måte 1500 kr pr tonn (snitt 400 kr) Betydelige nedskaleringer i industrien. Betydelige avgiftsinntekter til staten. Foto: Marianne Gjørv

24 Meny 2. Regulering og støtte Styrt teknologisatsing Dyreste tiltak 2700 pr tonn Finansieres gjennom generell beskatning Konkurranseevnen i industrien mindre svekket enn i den kostnadseffektive menyen. Foto: Erik Lorentzen

25 Meny 3. Skjerme kvotepliktig sektor Kostnadseffektivitet innenfor kvotesystemet Kun kvoter i kvotepliktig sektor Dyreste tiltak 3400 kr pr tonn + Øvrige sektorer må ta resten av utslippsreduksjonene. Svært vanskelig å nå målet med denne begrensningen. Foto: Marianne Gjørv

26 Meny 4. Kvoter og supplerende virkemidler i kvotepliktig sektor Unngå de dyreste i meny 3 og samtidig begrense tap av konkurranseevne i industrien Stimulere tiltak i industrien gjennom for eksempel avtale og fond. Dyreste tiltak 3000 kr/t Skjermer industri mer enn meny 1, men mindre enn meny 3 Foto: Erik Lorentzen

27 Energietterspørsel Energietterspørsel etter tiltaka i menyene til Klimakur Bruk av elektrisk kraft er netto nokså uendra Konsekvens: Økt uttak og økt import av bioenergi - Økt uttak: skog, halm og biogass - Økt import: førstegenerasjon biodrivstoff basert på plantevekster Viktige utfordringer framover for bioenergi - Teknologiutvikling for produksjon av andregenerasjon biodrivstoff, biokull og biogass - Bruk av biodrivstoff i transportsektoren 8. februar 2010

28 Klimakur veien videre Rapporten sendt på høring Frist 20. mai 2010 Stortingsmelding 2011