St. meld. nr. 39 ( ) Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

Transkript

1 St. meld. nr. 39 ( ) Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Avd.dir Ivar Ekanger, Landbruks- og matdepartementet Hurtigruta, 30. november 2009

2 Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter e Havet stiger Fossil forbrenning og avskoging tilfører pt atmosfæren 15 Gt CO 2 årlig, noe som gjør at CO 2 konsentrasjonen i øyeblikket stiger med ca 2 ppm i året. Klimapanelets l fjerde hovedrapport: Temperaturøkning på 2,0 til 2,4 grader vil kreve at CO 2- utslippene i 2050 ligger % under nivået i 2000, dvs. radikale utslippskutt må til. 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement

3 Verdens energiforbruk MEF 1000 Materialer og energi Figur: Statoil 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement

4 ,55 Avskoging (ca 20%) Fossil forbrenning (ca 80%)

5 5 Det kongelige landbruks- og matdepartement Kilde: BAFF

6 Verdens årlige energibruk: TWh Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Ikke-fornybar energi 80 % For 2/3 av jordas befolkning er bioenergi den eneste energikilden 6 Det kongelige landbruks- og matdepartement

7 Mange kriser må håndteres parallelt Finanskrise Klimakrise Matvarekrise Verden må øke matproduksjonen med 50% innen 2030 Verden må bortimot doble matproduksjonen innen 2050 Vi blir 1 mill mennesker mer i Norge i mer mat? Lars Peder Brekk - Mennesker som sulter har annet å tenke på enn verdiskaping, kompetanseutvikling og klimatiltak 7 Det kongelige landbruks- og matdepartement

8 Utslippene av de ulike drivhusgassene (IPCC 2007) Landbruket har aksjer knyttet til alle viktige klimagasser Skog binder karbon Husdyr slipper ut metan Gjødsel gir metan og lystgass Maskineri og oppvarming slipper ut CO 2 Landbruket kan bidra til reduserte utslipp av alle viktige klimagasser 8 Det kongelige landbruks- og matdepartement

9 Karbon som deltar i det atmosfæriske kretsløp Atmosfæren 2% (750 GtC)387 ppm CO2, (øker 2 ppm i året) Biomasse 1% (460 GtC) (avskoging 1,6 GtC) Hav 93% ( GtC) Jord 4% (1800 GtC) Fossile lagre ( GtC) Årlig forbrenning 7,5 GtC

10 10 Det kongelige landbruks- og matdepartement

11 Utgangspunktet Klimameldingen - St. meld nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk som plattform Internasjonale og nasjonale rammer og utfordringer..klimakrisa kan ikke løses uavhengig av matkrisa ki Veien mot København EUs politikk betydningen for Norge SFTs tiltaksanalyse Redusere utslipp, forsterke positive klimabidrag, tilpasning av landbruket til endret klima 11 Det kongelige landbruks- og matdepartement

12 Kunnskapsutfordringene upløyd mark Datagrunnlaget Mye og detaljert kunnskap på avgrensede områder Få eller ingen helhetlige analyser Sammenhengene i nitrogen- og karbonkretsløpene Også en utfordring: Reell klimaeffekt vs regnskapsmessig effekt av tiltak 12 Det kongelige landbruks- og matdepartement

13 Innholdet i meldingen Hovedområder 1. Landbruket som virkemiddel mot klimaendringer økt opptak og reduserte utslipp 2. Landbrukets tilpasninger til et endret klima Viktige elementer i meldingen Klimagassregnskap for landbrukssektoren Skogbruk, trebruk og bioenergi Jordbruk og matproduksjon, forbrukerperspektiver Tilpasninger til et varmere klima risiko og muligheter Forskning og utvikling 13 Det kongelige landbruks- og matdepartement

14 Mål for utslippsreduksjoner (klimameldingen) Eksisterende og nye virkemidler i primærnæringene og avfallssektoren skal utløse en reduksjon i klimagassutslippene med 1,0 1,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter innen 2020 Landbruk: 60 prosent av utslippene Meldingen viser mulige utslippskutt på om lag 1,1 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter 14 Det kongelige landbruks- og matdepartement

15 Klimagassene og landbruket Landbrukets andel av norske utslipp Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter (2007) Klimagasser Landbrukets utslipp Norges utslipp Landbrukets andel (prosent) CO 2 0,5 45,0 1 Lystgass 21 2,1 42 4,2 50 Metan 2,2 4,4 49 Totale utslipp 4,8 55,1 9 CO 2 -opptak i skog Kilde: SFT og SSB 15 Det kongelige landbruks- og matdepartement - 25,9-25,9 -

16

17 Vi må ta vare på karbonbanken i jorda Det er lagret 200 millioner tonn karbon i jordbruksjord i Norge og ca 2000 mill tonn i skogsjord og myr [Bioforsk] Vi må forvalte jorda slik at dette karbonet ikke figjøes frigjøres Vi må redusere nydyrking av myr til et minimum Vi må kutte utslippet fra åpen åker redusere jordarbeidinga Utrede tiltak for økt karbonlagring i jord 17 Det kongelige landbruks- og matdepartement

18 Biogass har størst potensial Dobbel klimaeffekt: reduserte utslipp husdyrgjødsel t. CO 2 -ekv klimanøytral energi 2,5 TWh Landbruksavfall og kommunalt avfall Sørge for samarbeid mellom aktørene Fjerne barrierene som i dag hindrer full realisering av biogasstiltak Helhetlig virkemiddelpakke er nødvendig 18 Det kongelige landbruks- og matdepartement

19 Melk, storfekjøtt og korn Mer effektiv produksjon av melk og storfekjøtt ved endret foring reduserte metanutslipp og reduserte lystgassutslipp potensialet tonn CO 2 -ekv. Mer effektivt sauehold Redusert reintall Ekspansjonsmulighetene er innen grasproduksjon - økt produksjon av kjøtt og melk fra storfe og sau mest aktuelt Mer presis og effektiv gjødsling 19 Det kongelige landbruks- og matdepartement

20 Potensial for utslippskutt i jordbruket Metan Område mill. t CO 2 -ekv Biogass - bruk av husdyrgjødsel ygj og matavfall 0,50 Økt effektivitet i produksjon av melk og storfekjøtt 0,25 Økt effektivitet i saueholdet 0,04 Redusert reintall 0,01 Lystgass 10 prosent reduksjon av N-gjødsling i korn 0,03 10 prosent reduksjon av N-gjødsling i gras og beiter CO 2 /Lystgass 0,14 Energi/redusert lystgass fra vekstrester 0,14 Sum landbruk 111 1,11 20 Det kongelige landbruks- og matdepartement

21 Hele matverdikjeden må ta ansvar Matverdikjeden må i større grad innarbeide klima i sine miljøstyringssystemer E-sporing kan gi positive bidrag Ikke grunnlag for å begynne med klimamerking av mat Vi kaster en million tonn mat hvert år store klimagassutslipp moralsk og klimamessig upassende! Lars Peder Brekk Vi må spise oss ut av kjøleskapet Vi må bruke avfallet som energi 21 Det kongelige landbruks- og matdepartement

22 Skogbruk og bioenergi en klimapakke!! Store skogressurser stort handlingsrom Trærne er CO 2 -støvsugere og CO 2 -bank Nødvendig å øke aktiviteten i skogbruket Bygge opp mer skog Økt avvirkning -trebruk og bioenergi (15 mill m 3 ) Meldinga viser tiltak som tilsammen vil gi en klimagevinst på ca 10 mill t CO 2 Fullt mulig å gjøre mer - eller mindre 22 Det kongelige landbruks- og matdepartement

23 Skogbruk og bioenergi aktuelle tiltak Større opptak i eksisterende skog og etablere skog på nye arealer Planteforedling Gjødsling Tettere planting Økt avvirkning Mer trebruk Bedre utnytting av GROT Bedre tilgjengelighet til skogarealene Styrke miljøregistreringer og -hensyn Økt satsing på FoU og kunnskapsutvikling 23 Det kongelige landbruks- og matdepartement

24 Klimagevinster fra skog og bioenergi 24 Det kongelige landbruks- og matdepartement

25 Landbruket kan levere mer rein energi Kostnadseffektivt klimatiltak Potensial for bioenergi TWh Skog - halm - gass Mulig utslippsreduksjon 4,8 millioner tonn CO 2 ved utbytting av fyringsolje Fase ut all fyringsolje til oppvarming i landbruket innen 2020 Virkemidlene til skog og bioenergi økt med betydelig under nåværende regjering ENOVA 25 Det kongelige landbruks- og matdepartement

26 Landbruk og klimatilpasninger Klimaendringene gir økt risiko for - Ekstremvær - Plante- og dyresykdommer - Smitte fra dyr til mennesker Klimaendringene gir også nye muligheter Vi må styrke jordvernet Vi må utvikle plantesorter som tåler det nye klimaet Vi må ta vare på og utvikle genressursene Vi må styrke overvåking og og beredskap 26 Det kongelige landbruks- og matdepartement

27 Forskning og utvikling Norge skal være blant de ledende land i kunnskapsproduksjonen på landbruk og klima Ny kunnskap skal bidra til høy egenproduksjon av mat og realisering av muligheter for nyskaping og innovasjon Vi må styrke det internasjonale forskningssamarbeidet Vi må framskaffe et mer fullstendig bilde av: påvirkningen på plante- og dyrehelse karbon- og nitrogenkretsløpene potensialet for utslippsreduserende tiltak 27 Det kongelige landbruks- og matdepartement

28 Nytten av en slik melding Bedre kunnskap om tiltak i landbruket - hva er verst - biff eller SUV? Klarlegge landbrukets bidrag til klimaarbeidet og peke ut klimatilpasninger i landbruket - komm. klimaplaner Se matproduksjon og klimatiltak i sammenheng Gi kunnskap til lokal og regional handling Bioenergi - Jordvern - Økt binding av karbon Forberedelser til København Bidrag til ny Klimamelding Det kongelige landbruks- og matdepartement

29 Hovedpunkter i meldingen Vi må øke vår egen matproduksjon og ta bedre vare på naturgrunnlaget som landbruket forvalter Vi skal begrense klimagassutslippene fra jordbruket Vi kan og må - øke karbonopptak og binding i skog og jordsmonn Vi må bruke mer trevirke og bioenergi Vi må tilpasse landbruket til et endret klima Landbruket er en viktig del av løsningen! 29 Det kongelige landbruks- og matdepartement

30 Bakteppe før København: Klimagassutslippene ligger nå over klimapanelets mer pessimistiske anslag For å begrense temperaturøkningen til 2 grader over førindustrielt nivå må utslippene reduseres 50-85% under 2000 nivå. Utslippstoppen må nås innen 2015 Betydelige utslippskutt må til De fleste tilgjengelige tiltak for reduksjon og opptak må tas i bruk 30 Det kongelige landbruks- og matdepartement

31 Norske klimamål Pådriver i arbeidet for en ambisiøs klimaavtale ikke mer enn +2 C sammenlignet med førindustrielt nivå Norge skal være karbonnøytralt senest i 2030 Vi skal overoppfylle vår utslippsforpliktelse med 10 % Utslippsreduksjoner millioner tonn CO 2 i To tredjedeler tas nasjonalt 1,0-1,5 millioner tonn CO 2 i primærnæring og avfallssektor innen 2020 (SFTs tiltaksanalyse 2007) 31 Det kongelige landbruks- og matdepartement

32 Norske posisjoner mot København Utvikle nye avtaler som gir incitamenter til klimapositive skogtiltak - f eks mer opptak og lagring i skog inn i regnskapet Karbon lagret i varige treprodukter bør inngå Reduserte utslipp fra av- skoging og skogforringelse (REDD) Større ambisjoner enn i klimaforliket om det gir resultater i København 32 Det kongelige landbruks- og matdepartement

33 Oppsummering Skogbruk og bioenergi blir viktig i klimapolitikken - alle aktuelle tiltak er aktuelle Klimaeffekt må avveies mot andre miljøhensyn og positive klimaeffekter må dokumenteres Vi trenger mer mat - både i Norge og globalt - landbrukets hovedoppgave Bygge allianser - det beste må ikke bli det godes fiende Avvente klimakur (nov 2009) og Regjeringens egen vekting av tiltak (ny st. meld 2010) Starte med lavthengende frukter 33 Det kongelige landbruks- og matdepartement

34 Takk for oppmerksomheten 34 Det kongelige landbruks- og matdepartement