Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Transkript

1 Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden! Arne Steffenrem, Skogfrøverket og Skog og landskap Øyvind Meland Edvardsen, Skogfrøverket NordGen temadag, Stockholm 28. mars 2012 μ B μn μ S

2 > Behövs förädling eller räkcker virket ändä? > I Norge hogges bare 50 % av tilveksten > «Vi må øke avvirkningen» > Skogindustrien: Hvor er tømmeret? > I Sverige

3 Stående volum og årlig tilvekst av gran Stående volum m 3 x alle treslagtotal stående volum = 680 mill. m3 total årlig tilvekst = 24.6 mill. m Tilvekst volum m 3 x Volum Gran Tilvekst Gran Kilde: Norsk institutt for skog og landskap. Landsskogtakseringen og Statistisk sentralbyrå.

4 Årlig avvirkning og skogplanting bartrær Planter x 1000 stk M 3 x Avvirkning utgjør ca 50 % av årlig tilvekst! Skogplanting Avvirkning bartretømmer Kilde: Statistisk sentralbyrå.

5 Gjennomsnittlig inntektsfordeling for skogeiere, med minst 50 ha produktivt skogareal 21 % 6 % Skogbruk Lønn og pensjon Jordbruk Annen næring Andre inntekter 9 % 13 % 51 % Kilde: Statistisk sentralbyrå 2012

6 Synkende tømmerverdi > Kilde: Statistisk sentralbyrå 2012

7 Hvorfor drive foredling når > ressurstilgangen tilsynelatende er stor. > skogen har liten økonomisk betydning for mange skogeiere! > det er liten investeringsvilje i nyplanting! > Vi kommer tilbake til dette senere!

8 Frøsalg og frøkilder gran Bestandsfrø Frøplantasjefrø Samlet

9 Frøsalg og frøkilder Totalt salg av granfrø (2010) Salg av granfrø, Østlandet 76 % 95 % Ordinær bestand Import Utvalgt bestand Frøplantasje Ordinær bestand Frøplantasje

10 Frøkilder og foredlingsgrad solgt frø Kg frø omgang omgang omgang * Basert på totalt frøsalg , Skogfrøverket

11 Frøplantasjer (gran) og foredlingsgrad arealer Areal (ha) omgang omgang omgang Sum

12

13 Visjon Norsk skogplanteforedling skal de neste 30 årene: > bidra til en mer arealeffektiv produksjon av kvalitets tømmer av gran med målsetning om å øke skogbasert verdiskapning for skogeier, skogindustri og samfunn > høyt opptak av CO 2 > høg genetisk variasjon > robust for klimaforandringer > bidra til en mer kostnadseffektiv produksjon av juletrekvaliteter av fjelledelgran

14 Prioriterte treslag > Gran > Fjelledelgran > Langsiktig og målrettet foredling med sikte om full frødekning innenfor treslagets utbredelses eller bruksområde

15 Sekundære treslag > Furu > Lavlandsbjørk > Svartor > Sitkagran > Lutzgran > Engelmannsgran > Contortafuru > Sibirsk lerk > Bevare dagens avlsmaterialer > Foredling dersom etterspørsel blir stor nok og finansiering foreligger > Forskrift til Naturmangfoldloven

16 Foredlingspopulasjon gran > foredlingssoner > Fra 5200 til 1100 individer i > 1 foredlingspopulasjon > 22 underpopulasjoner à 50 individer

17 Foredlingsmål gran Tilpasning til klima: > bedre overlevelse > brukes over et større geografisk område > foredlingen skal være et dynamisk verktøy for å framskaffe gode frømaterialer ved raske klimaforandringer Vekst og binding av CO 2 fra atmosfæren: > økning i skogarealets gjennomsnittlige produktivitet på mer enn 20 % > økt binding av CO 2 fra atmosfæren på mer enn 20 % Kvalitet: > skal kontrolleres slik at denne ikke endrer seg i negativ retning > lik eller høyere densitet ved gitt årringbredde > økt formstabilitet, mindre skader og feil, bedre stammeform > mindre råte Genetisk variasjon: > langsiktig og utholdende foredling over flere generasjoner krever stor genetisk variasjon

18 Vekst vs. kvalitet: kvistdiameter 120 Kvistdiameter relativ avlsverd Volum relativ avlsverdi Vi vil unngå at ensrettet utvalg for økt volum øker kvistdiameter og reduserer densitet

19 Simulering av sortementsfordeling G20, 50 år (på bakgrunn av modeller fra Øyen 2001) Ant. prima rotstokker (hā 1 ) Prima skur Utgangstetthet (tre ha -1 ) Vanlig bestandsfrø Foredlet: + 10 % høydevekst Ant. sekunda rotstokker (hā 1 ) Antall slipstokker ha Utgangstetthet (tre ha -1 ) Sekunda skur Masse Utgangstetthet (tre ha-1)

20 Foredlingsgevinst = økning av boniteten 10 m 3 ha -1 år -1 7 m 3 ha -1 år -1 5 m 3 ha -1 år -1

21 «Høg» er anbefalingene fra skogforskningen «Forskrift» er minimum lovlig tretall

22 Tidslinje foredlingsgevinst Foredlingen startet med plusstreutvalg på 1960-tallet. Avkomtesting fra Testing over år gir god kunnskap om materialene Volum og kvalitet Observert gevinst til nå: % volumproduksjon, lik eller bedre kvalitet Verdiskaping > m 3 :Kortere omløpstid elle større dimensjoner ved avvirkning Gevinst = heving av bonitet og økt CO 2 -binding

23 Hvorfor drive foredling når > ressurstilgangen tilsynelatende er stor. > skogen har liten økonomisk betydning for mange skogeiere! > det er liten investeringsvilje i nyplanting!

24 > Mye av potensialet for økt avvirkning finnes i industrifjerne strøk med vanskelig terreng og lange driftsveilengder, i lauv- og furuskog og i områder med lav bonitet > I de vanskeligste skogområdene vil taubaner være eneste mulighet for kommersiell utnyttelse av skogsressursene (Vennesland m.fl. 2006)

25 > 31 % av skogarealet, og 15 % av stående volum, er underlagt miljørestriksjoner (Søgaard m.fl. 2012)

26 Hvorfor foredling næringens perspektiver > I områder med god infrastruktur og nærhet til industri, er etterspørselen etter tømmer høy > I disse områdene er også andelen hogstmoden skog lav og mye av tilveksten finnes i yngre produksjonsskog > Bruk av foredlede plantematerialer gjør at balansekvantumet kan økes allerede i dag! > Bedre overlevelse og vekst gir sikrere foryngelser og lavere kostnader ved skogetablering! > Bedre kvalitet på tømmer fra fremtidsskogen forutsatt tilfredsstillende plantetetthet! > Kostnadseffektiv produksjon av planter

27 Hvorfor foredling samfunnets perspektiver Skog og skogskjøtsel kan bidra til å redusere klimagassutslipp på tre hovedområder (Klif 2010): Redusere utslippene av klimagasser gjennom redusert avskoging og skogforringelse (i utviklingsland) Fjerne klimagasser fra atmosfæren ved å fungere som karbonsluk og lager. Dette lageret kan økes gjennom økt skogareal, og gjennom økt biomasse på eksisterende arealer Bruk av produkter fra skog til å erstatte bruk av fossil energi direkte (bioenergi), til å lagre karbon i langlevde produkter eller ved å erstatte produkter som er energikrevende i produksjon

28