Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg

Transkript

1 Bioøkonomisk modell for samproduksjon av skog og elg Norges forskningsråd, Marked og Samfunn Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, Institutt for naturforvaltning Hilde Karine Wam Ole Hofstad med hjelp fra: Eric Nævdal Prem L. Sankhayan Olav Hjeljord Knut Solbraa Foto: Hallgeir B. Skjelstad

2 Samproduksjon: tømmer og elg fra de samme arealer Tidligere har det vært liten interesse for samordnet forvaltning av skog og elg. Nå har bestanden av elg mange steder stanget i taket og dette har gjort at interessen for slik samordning har økt.

3 Matrisemodell for trær og elg

4 Forutsetninger utenfor modellen Skogarealet har en elgbestand som ikke påvirkes nevneverdig av inn- og utvandring, verken fra vinter til sommer eller fra det ene år til det andre Forvaltningen av både skog og elg er et samlet ansvar for én person Vi tar ikke hensyn til de kostnader ved stor elgbestand som skyldes kollisjoner mellom ulike kjøretøy og elg

5 Forutsetninger i modellen Målet er å maksimere nåverdien av samlet framtidig nettoinntekt fra tømmerhogst og elgjakt Vi har fem klasser av elg: kalv (0-1 år), åring (okse og ku) (1-2 år) og eldre dyr (okse og ku)( >2 år). Elgens fertilitet er tetthetsavhengig: når bestanden nærmer seg sin teoretiske bæreevne reduseres fødselsraten mer og mer. Bæreevnen består av: (i) en grunnleggende bæreevne som er tilgjengelig selv om all skog er hogstmoden, og (ii) ekstra bæreevne som skyldes tilgang på fôr når deler av skogen er i gjenvekstfasen.

6 Flere forutsetninger i modellen Vi har seks utviklingsklasser for trær: I (skog i gjenvekstfasen) II (ungskog) III (produksjonsskog) IV (yngre hogstmoden skog) V (eldre hogstmoden skog) D (trær ødelagt av elg) Elgens effekt på trærnes vekst er modellert ved en funksjon for trærs mortalitet i klasse II som varierer med tettheten av elg. Andelen åringskuer som skytes påvirker fertiliteten til de eldre kuene.

7 Areal: Treslag: Bonitet: ha produktiv skog, ha totalt. 76% gran, 14% furu, 10% lauv. 15% høy, 76% middels, 9% lav. Hogstkvantum: m 3 pr år. Felling av elg: 200 dyr pr år. NB: For lite furu til å være en helt god illustrasjon på nytten av å samordne skog- og elgforvaltning

8 Arealfordeling 1994 (daa) Hogstklasser 100,0 18,4 14,5 22,8 40,7 3,7 % 100, Sum 0, , , , , , , % Sum V IV III II I Bonitet H 40

9 Basisalternativet: Rentekrav: Tømmerpris på rot: Fast driftskostnad: Administrativ kostnad: 2 % p.a. 200 kr/m 3 på gode boniteter, 0 kr/m 3 på de dårligste kr/drift (pr bonitet og treslag) 8 mill. kr/år Elgpris: 80 kr/kg kr/ku og 2400 kr/okse Elgbiologisk forutsetning: ikke mer enn 1,6 ku/okse

10 Samordning eller ikke? Balansekvantum på m 3 /år og en fast kvote på 150 dyr i året, gir en nåverdi på ca. 173 mill kr over en 50-års periode ( kr/ha produktiv skog, kr/ha totalt areal). 56% av nåverdien er fra tømmer. I basisscenariet blir den størst oppnåelige nåverdien i samme periode 182 mill kr hvorav 60% fra tømmer. Våre beregninger antyder at det vil bli umulig å opprettholde dagens uttak på 200 dyr og m 3 pr år i hele 50-års perioden.

11 Optimal avvirkningsbane i basisalternativet kbm/år Gran V Gran IV Furu V Furu IV Bjørk V 0 Bjørk IV År

12 II Stående volum (m 3 ) IV III D I II III IV V

13 Optimal elgforvaltning Antall dyr ,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 Kalver pr ku 0 0, År Totalt antall elg Antall kalver pr ku

14 Elgavskyting A n ta ll d y r Åring okse Eldre okse Eldre ku 20 Åring ku Kalv

15 Ødelagte trær i kl.ii 60 % BEITEPRESS (rente 2 %) 50 % 40 % 30 % 20 % Furu Bjørk 10 % 0 % Gran

16 Resultater Det er ingen vesentlig forskjell på elgforvaltninga om vi reduserer rentekravet til 1 % p.a., men toppen i hogstkvantum skyves ut i tid. En dobling av prisen pr kg slaktevekt medfører at elgstammen reduseres mindre i første 10-års periode og bygges fortere opp mot 1000 dyr enn i basisalternativet. For å sikre stor nok tilgang på fôr, kommer avvirkningstoppen for furu tidligere, men blir mindre dramatisk enn i basisalternativet. En dobling av stykkprisene på elg fører ikke til vesentlige endringer i avskyting sammenlignet med basisalternativet, men toppen i hogstkvantum for gran blir skjøvet ut i tid og samtidig mer dramatisk. Hvis vi krever at gjennomsnittlig antall kalver pr elgku ikke skal synke under 0,6, får vi ikke bygd opp en like stor stamme som i basisalternativet på lang sikt. Lønnsomheten av elgen blir dermed redusert.

17 Diskusjon Skogmodellen (slik den er nå) kan ikke brukes til analyse av investeringer i virkeproduksjon; planting (treslagskifte), ungskogpleie, tynning, gjødsling, etc. Elgmodellen kan foreløpig ikke brukes til å analysere lønnsomheten av tiltak for økt produksjon (vinterfôring, gjødsling av lauvkratt), men slike utvidelser kan gjøres nokså lett. Årsaken til den pulserende avskytinga i siste del av planperioden er en kombinasjon av høg kilopris og effekten av bedret vekst som følge av økt fôrtilgang.

18 Konklusjoner Det er et potensial for bedre forvaltning av elg og skog gjennom samordnet planlegging Innenfor vide økonomiske rammer vil det på de fleste norske skogeiendommer være fordelaktig å produsere både tømmer og elg Vi trenger bedre kvantitative studier av den biologiske sammenhengen mellom vegetasjon og elgbestand