Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august Rolf Langeland

Transkript

1 Kurs/Erfaringsutveksling Skog Krødsherad 13. og 14.august 2013 Rolf Langeland 1

2 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Skogbrukets inntekter er markedsbestemt og følger internasjonale konjunkturer Rolf Langeland 2

3 Rolf Langeland 3

4 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng M-3/2002 pkt 8.3 Ved verdiberegningen (avkastningsverdi) av skog skal det tas utgangspunkt i påregnelig fremtidig årlig salgbart hogstkvantum basert på et «utholdende skogbruk» Det er det langsiktige hogstkvantum bestemt på fornuftig skogfaglig grunnlag redusert for bark, topp, vrak mm som skal legges til grunn For prisen bør en legge dagens prisnivå vurdert i langsiktig sammenheng til grunn Driftspriser det skal tas utgangspunkt i den aktuelle driftsteknikk på stedet Til kostnadene hører også investeringene i skogkultur, veier og administrasjon Rolf Langeland 4

5 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng Rundskriv M-7/2002, kapitaliseringsrente for endres fra 5 % til 4% for skog (Norske Skog) Avkastningsverdi Netto pr m 3 * langsiktig hogstkvantum m 3 * 25 (4%) = Skogverdi Rolf Langeland 5

6 Kilder Skogplan/Skogoversikt ressurser Skogbruksleder driftskostnader Skogeierforeninger tømmerpriser Skogbrukssjef aktivtetsoversikt Skog og landskap kart (NB! Arealavvik) Norsk Skoghåndbok Rolf Langeland 6

7 Ressurser Skog Volum/Langsiktig hogstkvantum? Rolf Langeland 7

8 Rolf Langeland 8

9 Rolf Langeland 9

10 Rolf Langeland 10

14 Hogstklasser Hogstklasse I: Snau skogsmark som skal forynges enten gjennom planting, såing eller naturlig forynging Hogstklasse II: Ungskog. Ungskogpleie Hogstklasse III: Yngre produksjonsskog. Skogen er blitt så stor at den gir nyttbare dimensjoner. Tilveksten er høy og økende. Tynning Hogstklasse IV: Eldre produksjonsskog. Tilveksten er høy - Tynning. Hogstklasse V: Gammel hogstmoden skog Lav tilvekst Rolf Langeland 14

19 Aktivtetsoversikt (Skogbrukssjef Landbrukskontor) Rolf Langeland 19

22 Eksempel Skog Avvirkning siden 2007 er ifølge skogbrukssjef m 3. Dette er salgsvolum og for og få skogsvolum har takstmann økt dette med 15% som gir m 3. Tilveksten i perioden har vært m 3 slik at det er avvirket m 3 mer enn tilvekst. Volumet i Hkl V var ved planutarbeiding m 3. Det er avvirket ca m 3 slik at volum i Hkl V vil være begrenset og man kan få noen år uten hogstmoden skog inntil Hkl IV har vokst seg over i Hkl V. Rolf Langeland 22

23 Skog - hogstkvantum Det er ikke oppgitt noe årlig anbefalt hogstkvantum, balansekvantum eller kjørt avvirkningsprognoser i Skogplan. Basert på en tilvekst på ca. 900 m 3 og lite volum i Hkl V har takstmann lagt til grunn et hogstvolum på 700 m 3. Tommelfingerregel 3% av stående volum m m m 3 = m 3 * 3 % = 711 m 3. Rolf Langeland 23

24 Vern eller landskapsvernområde? Husk at eier får beholde jakta, men ikke videre skogsdrift Gode erstatninger Husk verneskoggrenser «Markaforskrifter» Oslo og omegn Rolf Langeland 24

25 Balansekvantum Det høyeste hogstkvantum som ved et bestemt kulturprogram kan avvirkes hvert år inntil den en gang i fremtiden kan økes. Balansekvantumet må reduseres for topp og avfall for å komme fram til nyttbart volum. Rolf Langeland 25

27 27

28 Tømmerpris eks Gran Sagtømmer 60% prima % 169 sekunda % 94 Massevirke 40% % 99 Sum kr/m3 362 Rolf Langeland 28

29 Prisutviklinga på tømmer i kroner Alt virke 1960/ Bartretømmer Lauvtretømmer Alt virke Prima Spesial skurtømm tømmer er Sekunda skutømmer GRAN FURU LAUV Sams skutømmer og Masse Annet Prima Spesial skurtøm Sekunda skutømm Annet Sams skutømmer og Masse Annet Spesial- og massevirke virke rundvirke tømmer mer er skurtømmer massevirk virke rundvirke skurtømmer Annet skurtømmer Masse virke 1970/ / / / / / / / Rolf Langeland 29

30 Rotnettoutvikling Gjennomsnittlig tømmerpris i 1955 i 2012 kroner ca ,- Rotnetto i 1955 i 2012 kroner ca. 770,- Rolf Langeland 30

33 Netto kr 0,- i Hkl 3 Tynning Kan gi netto i Hkl 4 Har vært periodevis tynningstilskudd Rolf Langeland 33

34 Avkastningsverdi Skog Produksjonsinntekter (Tømmer) Skogavgift 10% 33 - Produksjonsutgifter (Variable) Produksjonsrelaterte tilskudd 0 = Dekningsbidrag (Rotnetto) 192 kr/m 3 - Faste kostnader 10 Administrasjon Regnskap = Driftsoverskudd 182 kr/m 3 Rolf Langeland 34

35 Avkastningsverdi Eksempel Skog Langsiktig hogstkvantum 700 m3 Salgsvolum 700 m3 * 0,85 = 600 m3. Kapitaliseringsrentefot 4% som gir faktor 25 Skogverdi = 182 kr/m3 * 600* 25 (4%)= ,- Rolf Langeland 35

36 Skog Hva hvis vi ikke har skogplan eller annen konkret info og skogressursene relativt små? Høy bonitet kr pr daa Middels kr pr daa Lav kr 500 pr daa Rolf Langeland 36

37 Boniteter Bonitet H Gran Hogstmodenhetsalder: (120) Overhøyde i meter: Produksjonsevne i m3/daa/år 1,20 0,95 0,75 0,55 0,35 0,20 Furu Hogstmodenhetsalder: Overhøyde i meter: Produksjonsevne i m3/daa/år: 0,90 0,70 0,50 0,35 0,20 Bjørk Hogstmodenhetsalder: Overhøyde i meter: Produksjonsevne i m3/daa/år: 0,85 0,65 0,50 0,35 0,25 0,15 Uproduktiv skog= Skog som produserer mindre enn 0,1 m 3 /daa pr år Rolf Langeland 37

38 Nedlagte bedrifter Tømmerindustri Follum. Peterson, Forestia Kvam, Sødra Folla, Sødra, Hellefos, Vafoss og Tofte 1.9 mill m 3 Tømmerforbruk 3,7 Mill m 3 Rolf Langeland 38

39 Prinsipper for vurdering av skog i konsesjonssammenheng M-3/2002 pkt 8.3 Tilleggs avvirkning Ved overvekt av gammel skog (HKL 5), er det skogfaglig aktuelt med en kortvarig tilleggs avvirkning utover den langsiktige årlige avvirkningen. Basert på at dette er skogfaglig riktig kan dette verdi beregnes for seg. Eksempel Tilleggs avvirkning 900 m 3 (salgsvolum) over 3 år 300 m 3 (salgsvolum) Årlig netto 150 kr/m 3 = Kr (Kap. Rente 4%, 3 år gir faktor ) * = ,- Rolf Langeland 39

40 Skog M-7/2002 Tilleggsverdi ved kjøp Ved kjøp av tilleggs skog vil det kunne oppstå rasjonaliseringsgevinster Eksempel: En skogeier med mye hogstklasse 5 og lite ungskog hogstklasse (Hkl) 2 og 3 ønsker å kjøpe en ny skog eller teig med mye ungskog Hkl 2 og 3 Samlet utgjør dette at eieren kan øke hogsten slik at samlet verdi av skogen blir større enn summen av verdi av hver skog slik at det kan tillegges en merverdi Merverdien konkretiseres ikke Rolf Langeland 40

41 Skog A.) Skogen er kun bestående av Hkl IV? M-3/2002 pkt 8.3 Tilleggs avvirkning og så et langsiktig kvantum B.) Skogen er kun bestående av Hkl II og III? M-3/2002 pkt 8.3 Skogreisningsareal eller investeringen i skogarealet Rolf Langeland 41

42 Jakt Rundskriv M-3/2002 pkt. 8.4 Storvilt: Fellingstillatelser (elg, rådyr, hjort og rein) som faller på det aktuelle areal, vurdert over noe tid, skal legges til grunn for avkastningsberegningen. Videre må gjennomsnittlig felte dyr av fellingstillatelser også over noe tid legges til grunn når avkastningen fra jakt hviler på pris for fellingstillatelse pluss pris pr kjøtt Pris for hver fellingstillatelse og pr kg kjøtt bestemmes ut fra middels erfaringstall for det område eiendommen ligger Rådyr - ofte kort som selges Småviltjakt ofte kort som selges og erfaringstall Fiske - økonomisk avkastning for eksempel salg av kort Rolf Langeland 42

43 Jakt JAKTAREAL-STØRRELSE-SAMARBEID STOR- /SMÅVILT LAKS UTLEIE/SALG TRADISJON BELIGGENHET JAKTHYTTER ROVDYR NETTO SOM KAPITALISERES 4% Rolf Langeland 43

44 Jakt Eks Skogeiendom med 1 fellingsrett elg arealene varierer mye fra sted til sted fra daa til daa Gjennomsnittsvekt 140 kg Kr 60 pr kg eks mva 140 kg * 60 kr/kg = Verdi * 25 (4%) = Rein ofte kort fra for eksempel kr Samme prinsipp Hjort som elg, men mange ulike modeller for jakta for eksempel 2 prissystem Kap rente 4% Rolf Langeland 44

45 SmåviltJakt Harejakt lav betalingsvilje kr 0,25-1 pr daa Skogsfugl ca. kr 1 pr daa Rådyr varierer mye fra kr 500 til pr kort Rypejakt kr 1-9 pr daa Lite rype p.t Revejakt Erfaringstall ofte kr 5 pr daa pr år for jakt. Spør eierne om hva han/hun får i jaktutbytte? Laks lokal veldig stor inntektskilde må gjøre konkrete vurderinger Rolf Langeland 45

47 Egen forskrift Skogfond (Skogavgift) Skogeier trekkes automatisk fra 4-25% av brutto tømmeroppgjør Skogeier kan i hovedsak velge % sats Disse midlene tilhører eiendommen og saldo ligger på altinn Rente beregnes ikke renten går til felles tiltak i skogbruket Kan brukes til ulike skogkulturtiltak mm etter søknad til landbrukskontoret Kilde : Rolf Langeland 47

48 Miljøregistreringer (MiS) MiS- Miljøregisteringer i Skog Registeringer utført siden 2001 og legges inn som en del av Skogplan Kartleggingen gir skogeier informasjon om arealer med miljøer som er særlig viktige å ta vare på. Registeringene er knyttet til skogbrukets ansvar for Biologisk mangfold (Rio 1992 og Helsinki 1993) Registrerer alt fra Rikbarkstrør, hengelav, død ved, gamle trær, eldre lauvsuksesjon mm) Les mer på: Tømmeret som selges i Norge må være sertifisert Rolf Langeland 48

49 49

50 Skog M-7/2002 Tilleggsverdi ved kjøp Ved kjøp av tilleggs skog vil det kunne oppstå rasjonaliseringsgevinster Eksempel: En skogeier med mye hogstklasse 5 og lite ungskog hogstklasse (Hkl) 2 og 3 ønsker å kjøpe en ny skog eller teig med mye ungskog Hkl 2 og 3 Samlet utgjør dette at eieren kan øke hogsten slik at samlet verdi av skogen blir større enn summen av verdi av hver skog slik at det kan tillegges en merverdi Merverdien konkretiseres ikke Rolf Langeland 50