MILJØREGISTRERING I SKOG

Transkript

1 MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET

2 Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar : Avsluttet + Under arbeid ca 67 mill dekar Berører > eiendommer Under arbeid Avsluttet

3 MiS-BASE Antall MiS-figurer totalt >

4 REGISTRERT

5 REGISTRERT UTVALGT

6 MiS areal fra databasen ved Skog og landskap Fordelt etter gruppering av figurareal (dekar) Arealgruppering Død ved Rikbarkstrær Trær m/ hengelav Eldre lauvsuksesjon Gamle trær Brannfelt Rik bakkevegetasjon Bergvegger Leirraviner Bekkekløft > 5000 Totalt Totalt Gj.snittstørrelse 9 dekar Uten overlapp utgjør dette ca dekar. Nøkkelbiotoper utgjør ca dekar. Andel av nøkkelbiotoper i produktiv skog på det arealet som er kartlagt til nå, er rundt 4 prosent.

7 Livsmiljøer fordelt på den enkelte bonitet (%) Stående død ved Liggende død ved Rikbarkstrær Trær med hengelav Eldre lauvsuksesjoner Gamle trær Brannflater Rik bakkevegetasjon Bergvegger Leirraviner Bekkekløfter

8 Skogbruksplanlegging og Landsskogtaksering Etter kort tid med MiS-kartlegging oppstod behovet for en referanse som kunne brukes for å dokumentere hvordan tilstanden til miljøverdiene utviklet seg i norsk skog. MiS-metodikken ble derfor implementert som en fast del av det nasjonale overvåkingsopplegget Landsskogtakseringen ved Skog og landskap i Landsskogtakseringen er en utvalgskartlegging der registrering av skogressurser og livsmiljøer blir gjentatt på det samme observasjonsstedet hvert 5.år. Landsskogtakseringens observasjonsflater ligger i et systematisk rutenett på 3x3 km over alt skogareal i Norge. Vi kan derfor lage statistikk på hvordan tilstanden utvikler seg for de ulike livsmiljøene i geografiske regioner, på ulike typer av skog, skog i ulike høydelag m.m.

9 Skogbruksplanlegging og Landsskogtaksering To forskjellige registreringsopplegg Hensikten med overvåkingen av livsmiljøer i Landsskogtakseringen er å få oversikt over hva vi faktisk har av livsmiljøer, og hvordan disse utvikler seg. Hensikten med registreringene i skogbruksplanleggingen er å kartfeste livsmiljøer i de skogarealene der det drives aktivt skogbruk. Registreringsomfanget i de to kartleggingene er ikke sammenlignbart, men informasjonen sett i sammenheng bidrar til økt kunnskap og målrettet forvaltning.

10 Fordeling av livsmiljøer - skogbruksplanlegging HKL 1+2 HKL 3 HKL 4+5 Stående død ved 5,1 Liggende død ved 0,3 0,2 20,8 Rikbarkstrær 0,1 3,0 Trær med hengelav 0,1 0,1 4,4 Eldre lauvsuksesjoner 0,1 0,4 10,6 Gamle trær 0,2 0,2 27,6 Rik bakkevegetasjon 0,4 0,9 20,1 Delsum 1,1 1,9 91,6 Brannflater 0,1 0,1 Bergvegger 1,4 Leirraviner 0,2 Bekkekløfter 0,2 0,4 3,0 Sum 1,4 2,3 96,3 Fordeling av livsmiljøer - Landsskogtakseringen HKL 1+2 HKL 3 HKL 4+5 Stående død ved 0,6 0,5 11,0 Liggende død ved 7,3 4,1 39,5 Rikbarkstrær 0,1 1,2 Trær med hengelav 1,0 8,3 Eldre lauvsuksesjoner 0,1 0,3 7,2 Gamle trær 0,1 7,1 Rik bakkevegetasjon 2,0 1,9 7,7 Sum 10,0 8,0 82,0

11 Det er et stort potensial for å bruke materialet fra Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen både for å effektivisere arealkartleggingen og samtidig innrette denne mot de viktigste arealene i forhold til et kunnskapsbasert grunnlag. Eksempel: livsmiljøene gamle trær og rik bakkevegetasjon er «overrepresentert» i skogbruksplanleggingen sammenlignet med tilsvarende livsmiljøer fra Landsskogtakseringen, mens død ved er «underrepresentert». Livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling (%)! Livsmiljøenes innbyrdes arealfordeling (%)! Stående død ved! Livsmiljøer registrert i Landsskogtakseringen! Liggende død ved! Rikbarkstrær! Trær med hengelav! Eldre lauvsuksesjon! Gamle trær! Rik bakkevegetasjon! 9.9! 54.6! 0.8! 11.3! 5.6! 7.1! 10.7! Livsmiljøer registrert i skogbruksplanleggingen! 5.4! 22.5! 3.4! 4.9! 11.8! 29.5! 22.6!

12 Utvikling av «Gammelskog» Kilde: Landsskogtakseringen I Norge er det nå ca hektar med «gammelskog». I 1996 var arealet på ca hektar, altså en økning på ca 84%. Av den skogen som var gammelskog i 1996, er ca 30% av arealet gått ut. Ca halvparten av avgangen skyldes en eller annen form for avvirkning. Øvrig avgang skyldes naturlig avgang (stormfelling, tørke etc.). Definisjon: «Gammelskog» skal være et uttrykk for skogens biologiske utvikling, og det opereres med variable aldersgrupper i henhold til bonitet og treslag. Den høyeste totalalderen (180 år) for å bli med i gammel skog er på de laveste bonitetene og på furu. Laveste totalalder (120 år) er på høy bonitet med gran- og lauvskog. Total alder er brysthøydealder + alder til brysthøyde uten utjevning for husholdningsalder.

13 Arealer med «Gammel skog» i 2010 utgjør ca 8,2 % av totalt produktivt skogareal og ca 22 % av arealet i hogstklasse 5. Stående kubikkmasse for den skogen som også var «Gammelskog» i 1996 er på ca 50 mill m 3, og tilgangen av «Gammelskog» siden 1996 er ca 82 mill m 3. Totalt stående volum i «Gammel skog» er på ca 132 millioner kubikkmeter, noe som utgjør ca 27 % av kubikkmassen i hogstklasse 5 (hogstmoden skog), og ca 19 % av kubikkmassen i all produktiv skog.

14 Bonitet Sjikting Strukturelle forhold i gammelskog Areal i 1000 hektar Skog som var gammelskog i 1996 Skog som er blitt gammelskog siden 1996 Gammelskog nå Andel % Andel% Andel% En-etasjet Fler-etasjet To-etasjet Totalt Areal (1000 hektar) Areal andel % Stående kubikkmasse (mill m 3 ) Høy bonitet Middels bonitet Lav bonitet Totalt Driftsveilengder (m) Hektar (1000) Stående kubikkmasse (mill m 3 ) over Totalt HoH Areal (1000 hektar) Areal andel % Stående kubikkmasse (mill m 3 ) m m Over 600 m Totalt Treslag Areal (1000 hektar) Areal andel % Stående kubikkmasse (mill m 3 ) Furuskog Granskog Lauvskog Totalt

15 Dette er kun eksempler på mulighetene som ligger i bruk av datamaterialet fra skogbruksplanleggingen og Landsskogtakseringen. Bærekraftig skogforvaltning skal baseres på et etterprøvbart faktagrunnlag. Det er disse systemene gode på. Det foreligger nå et omfattende datamateriale som bare venter på videre analyser og forskning. Takk for oppmerksomheten!