Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Transkript

1 Ny PEFC Skogstandard Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

2 2 Det norske PEFC-systemet Se standardene på:

3 PEFC N 01: Overordnet styringsdokument Om norsk skogbruk og skogsertifisering i Norge De mest aktuelle/konkrete kapitlene: 12. Behandling av klager på sertifiseringen 13. Tvistespørsmål 14. Presisering av rutiner og kravpunkt 15. Offentlighet 18. Endring av kravpunktene i skogstandarden 19. Overvåking 21. Forholdet mellom lover og sertifiseringskrav 22. Oversikt over relevante lover og forskrifter for et bærekraftig skogbruk 3

4 PEFC N 03 Krav ved gruppesertifisering Sammen med ISO setter PEFC N 03 rammene for sertifikatholders oppfølging og kontroll Krav til gruppesertifikatholder Ansvar og forpliktelser Oppfølging og kontroll Avviksbehandling Kompetanse Krav til gruppemedlemmene (skogeierne) Vilkår og forpliktelser 4

5 5 PEFC N 02 - Norsk PEFC Skogstandard 27 kravpunkter inndelt i 3 hovedtemaer: Forvalteransvar og planlegging (kravpunkt 1 9) Hogst og skogbrukstiltak (kravpunkt 10 20) Særskilte miljøverdier (kravpunkt 21 27) + forklaringer til noen kravpunkt Overvåkning av skogtilstand for noen kravpunkt

6 Forvalteransvar og planlegging (1-9) 1. Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale 2. Arbeidskraft og sikkerhet 3. Planlegging i skogbruket 4. Skogsveger 5. Friluftsliv 6. Samiske rettigheter 7. Bevaring av skogarealet 8. Genbevaring skogstrær 9. Åpenhet om miljøinformasjon 6

7 Hogst og skogbrukstiltak (10-20) 10. Hogst 11. Avfall og forurensning 12. Livsløpstrær og døde trær 13. Terrengtransport 14. Langsiktig virkesproduksjon 15. Markberedning 16. Treslagsfordeling 17. Bruk av plantevernmidler 18. Gjødsling og næringsbalanse 19. Bruk av utenlandske treslag 20. Skogreising og treslagsskifte 7

8 Særskilte miljøverdier (21-27) 21. Nøkkelbiotoper 22. Hensyn til rovfugler og ugler 23. Hensyn til tiurleik 24. Vannbeskyttelse 25. Myr og sumpskog 26. Brannpåvirket skog 27. Kulturminner og kulturmiljøer 8

9 Sentrale temaer og endringer 9

10 10 Forvalteransvar og skogsertifiseringsavtale Skogeier er ansvarlig for at planlegging og gjennomføring av skogbrukstiltak skjer i samsvar med lover og forskrifter som regulerer skogbruk og Norsk PEFC Skogstandard. Skogeier er ansvarlig for at den som utfører arbeid i skogen har kunnskap om skogens kjente miljøverdier. Skogeiers ansvar og kunnskapsplikt gjelder uavhengig av egen kompetanse. Har ikke skogeier tilstrekkelig kompetanse, må slik kompetanse skaffes til veie. Skogeiers ansvar er begrenset til de opplysningene som er tilgjengelige i offentlige registre eller er av en slik art at det er naturlig at skogeier er kjent med opplysningene. Skogeier plikter å bidra til finansiering av fellestiltak for kunnskapsutvikling i skogbruket, jf. gjeldende FoU-avgift Sertifiseringsavtale; krav til plikter og ansvar for skogeier og sertifikatholder er konkretisert

11 11 Økt krav til planlegging Mål for planleggingen: Sikre at eiendommen forvaltes i tråd med kravene i Skogstandarden Langsiktig, strategisk planlegging Krav til skogbruksplan eller tilsvarende (miljøplan) Kart (topografi, veinett, bonitet og treslag) Alder og volum Spesielle restriksjoner (vernskog, prioriterte arter, utvalgte naturtyper, naturreservat m.m.) Angivelse av mulig gj.snittlig hogstkvantum neste 30 år Landskapsplan (krav for eiendommer med teiger over dekar) Dokumentasjon av at minst 5 % av det produktive skogarealet forvaltes som biologisk viktige områder Landskapsplan krav til kartfesting. Dokumenteres ellers gjennom fylkesvis statistikk (overvåkes av PEFC Norge) Operativ planlegging Opplysninger fra offentlige miljødatabaser

12 12 Økt fokus på vannbeskyttelse Sikre vannkvaliteten i vann og vassdrag og skape levesteder for arter som har naturlig tilhold i eller ved vassdrag Mer aktiv skjøtsel av kantsoner hogst og pleie i kantsonen skal skje med sikte på å ivareta eller skape et stabilt, vekstkraftig og flersjiktet vegetasjonsbelte langs vann og vassdrag Langs bekker smalere enn 2 m skal buskvegetasjon og mindre trær spares for å sikre vegetasjonsbelte langs bekken Krav knyttet til kryssing av elver og bekker Krav for å unngå grøfter som leder vann rett ut i vassdraget Soner uten markberedning og gjødsling langs vassdrag

13 Nøkkelbiotoper Sikre livsmiljøer for arter vurdert som truet på den norske rødlisten Nøkkelbiotoper skal være kartfestet før hogst på eiendommer større enn 100 dekar, unntak ved hogst av gran i skogreisningsstrøk MiS skal brukes ved kartlegging og utvelgelse av nye nøkkelbiotoper Nøkkelbiotopene skal rapporteres til databasen Kilden. Ved planlegging av hogst: Konsultasjon med miljødatabasene Artskart og Naturbase for å avklare behovet for etablering av nye nøkkelbiotoper (truet art/truet naturtype og naturtyper med A-kvalitet) Revisjon av nøkkelbiotoper om evaluering viser mangler. Skogeiere pliktige til å delta Føre-var rutinen kan benyttes; Eiendommer under 100 dekar Ved dispensasjon dersom det foreligger plan om MiS i nær framtid Skogreisingsstrøk 13

14 14 Hensyn til rovfugler og ugler Før hogst; sjekke med off. database, kommune eller sertifisert tømmerkjøper for å få kunnskap om hekkende rovfugler og ugler som krever spesielle hensyn, jf. tabellen Generelt hensynsområde med eldre skog rundt hekkeplasser Område og tidsperiode uten skogbruksforstyrrelse i hekketiden

15 Hensyn til tiurleiker Hensyn er knyttet til selve leiken Før hogst skal skogeier sjekke med offentlig database, kommune eller sertifisert tømmerkjøper for å få kunnskap om tiurleiker Uavhengig av eiendomsstørrelse og eiendomsgrenser skal en tiurleik forvaltes slik at den kan fungere lengst mulig. Det kan gjennomføres hogst når det gjøres på en måte som ikke forringer forholdene på leiken. Vurdering av om det kan hogges og planlegging av hogsten skal gjøres i samarbeid med skogbiolog eller annen kvalifisert person godkjent av sertifisert tømmerkjøper. Legges vekt på å unngå at leiken settes igjen som en «øy» 15

16 16 Livsløpstrær og døde trær Døde trær Stående døde lauvtrær, grov død furu, naturlige høgstubber av alle treslag og liggende døde trær (læger) eldre enn 5 år skal som regel spares ved hogst. Livsløpstrær Minst 10 stormsterke trær pr hektar skal settes igjen Økt fokus på å sette igjen livsløpstrær i grupper Kan settes igjen i et driftsområde som hogges i løpet av ett år. Skal ikke settes igjen livsløpstrær av utenlandske treslag Skogreising/treslagsskifte: Ikke krav om å sette igjen gran som livsløpstre

17 Skogreising og treslagsskifte Sikre at skogreising og treslagsskifte gjennomføres slik at tiltakene gir klimagevinst og skaper grunnlag for framtidig verdiskaping, samtidig som hensynet til andre miljøverdier ivaretas Tiltakene skal ikke gjennomføres i områder uten eksisterende eller framtidige lønnsomme driftstekniske løsninger. På øyer og langs fjordarmer i ytre kyststrøk skal det ikke skje skogreising eller treslagsskifte i områder uten innslag av gamle plantinger. Definerte skogtyper hvor det ikke skal skje Artskart og Naturbase skal sjekkes Arealer som myndighetene har godkjent for planting som klimatiltak kan tilplantes. Formålet med kravpunktet anses da som oppnådd. 17

18 Utenlandske treslag Kravpunktet skal sikre at bruk og spredning av utenlandske treslag holdes under kontroll Der det er problemer med å etablere foryngelse med tilfredsstillende produksjon kan utenlandske treslag benyttes Begrenset til sitkagran, lutzgran og lerk i kyststrøk fra Vest-Agder til Troms Contortafuru kan brukes i høyereliggende områder i Nord- Gudbrandsdalen og i Østerdalen hvor det er store vanskeligheter med å få opp furuforyngelse pga snøskytte og elgbeite. Spredning av utenlandske treslag skal holdes under kontroll gjennom skogbehandlingen 18

19 Mer vekt på klima og langsiktig skogproduksjon Minste alder for hogst Kan gjøres unntak; Lovlig omdisponering Utilfredstillende bestandstetthet Eksisterende treslag utnytter ikke arealets produksjonsevne Lav/negativ verditilvekst Arrondering 19

20 Foryngelse Ved planlegging av hogst skal foryngelsesmetode og behovet for markberedning vurderes. Valget skal dokumenteres. Sertifikatholder; rutiner for å sikre at planlagt planting blir utført 20

21 Nytt studiehefte Norsk PEFC Skogstandard Skogkurs / PEFC Norge Kommer i løpet av februar 21

22 22