NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser"

Transkript

1 NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser Lanseringsseminar, NiN-MiS Honne Rune Halvorsen NHM, UiO

2 Vegen fra MiS til MiS NiN

3 NiN versjon 2 verdinøytralt standardverktøy for naturbeskrivelse ANALYSEFASEN Brukerne utvikler egne prinsipper, kriterier og metoder for å bearbeide (analysere) den beskrivende naturmangfoldinformasjonen natur- BESKRIVELSESFASEN NiN skal fylle de ulike samfunnssektorenes behov for objektiv (verdinøytral) beskrivelse av naturen Område verdisatt og konsekvensvurdert av interessent 2 Naturtype + egenskaper Naturtype+ egenskaper Område verdisatt og konsekvensvurdert av interessent 1 Forekomst av art eller annet objekt + egenskaper

4 I MiS skilles på samme måte som i NiN klart mellom beskrivelse/registrering og analyse/forvaltning natur- BESKRIVELSESFASEN registreringene er et rent beskrivende arbeid ANALYSEFASEN bruken av registreringene for bevaring av biologisk mangfold innebærer verdivalg med hensyn på omfang av ulike tiltak Å skille disse to fasene av arbeidet betyr at det ikke foretas forvaltningsavgjørelser underveis i registreringene, men at dette gjøres som en helhetlig vurdering etter at registreringene er avsluttet.

5 MiS 12 elementer: Overordnet enhet som representerer en type levested eller ressurs for arter... omfatter både strukturelle komponenter i skog som død ved, trær og bergvegg, og større enheter som bekkekløfter, brannflater og eldre lauvsuksesjoner. Klassifiseres videre i ulike livsmiljøer etter treslag/rikhet og fuktighet. 29 livsmiljøer: Grunnenhet i registreringene definert som en type element med bestemte kvaliteter i forhold til treslag/rikhet og fuktighet. 5

6 Naturkartlegging etter MiS Grunnprinsipp: Utfigurering av livsmiljøer når arealutstrekning, konsentrasjon el.l. overskrider en inngangsverdi; minstekravet for at et livsmiljø skal bli registrert,... definert ut fra både kvalitet og mengde. 6

7 NiN-systemets oppbygning ( systemarkitektur ) TYPESYSTEM BESKRIVELSES- SYSTEM

8 Natursystem-typesystemet Fastmarkssystemer Fastmarksskogsmark Hovedtypegrupper (7) Hovedtyper (45/92) Grunntyper (20/741) Restvariasjon Beskrivelsessystemet

9 Kalkinnhold (KA) a b c d e f g h i Hver hovedtype omfatter et økologisk rom med de viktigste miljøgradientene (LKM) som akser Miljøgradientene trinndeles og hver boks utgjør én grunntype Skogsmark (T4) a b c d e f g h Uttørkingsfare (UF) 9

10 10

11 11

12 NiN-systemets oppbygning ( systemarkitektur ) TYPESYSTEM BESKRIVELSES- SYSTEM

13 Naturkartlegging etter NiN: målestokktilpasning

14 Naturkartlegging etter NiN: målestokktilpasning i skogsmark 14

15 Praktisk bruk av NiN (fra Heidrun A. Ulleruds Ph.D. prosjekt)

16

17 NiN-systemets oppbygning ( systemarkitektur ) TYPESYSTEM BESKRIVELSES- SYSTEM

18 Lyngskog 25-50% 5-10% % Bartredominans Hovedtype Kartleggingsenhet Tresjiktsdekning Busksjiktsdekning Artssammensetning Skogdynamikk Skogsmark Naturskog T4 C B NA

19 Beskrivelsessystemet Lokal miljøvariasjon er grunnlaget for typeinndelingen All annen variasjon fanges opp i beskrivelsessystemet Artssammensetning (dominans, standard artslister) Geologisk sammensetning (bergarter, mineraler, løsmasser, jordsmonn) Landformer (LFV) Naturgitte objekter (NO) Menneskeskapte objekter (MO) Lokal miljøvariasjon (LKM) Regional miljøvariasjon (RKM) Tilstandsvariasjon (TKM) Terrengformvariasjon (TFV) Romlig strukturvariasjon (RSV) lokal miljøvariasjon som ikke gir opphav til nok variasjon i artssammensetning til å komme til uttrykk i typesystemet 19

20 Antall el. tetthet Verdi 0 0 Beskrivelsessystemet 0 Inneholder 1 1 hundrevis av enkeltvariabler ( egenskapsvariabler ); 2 2 hver av disse registreres på en gitt 1 måleskala Egenskapsvariablene skal til sammen fange opp all den observerbare naturvariasjonen som ikke kommer til uttrykk langs LKM (men som noen har behov for å kunne beskrive) Eksempel: 4DL 0 liggende død ved antall liggende dødvedobjekter (>10 cm dbh) pr. da, uttrykt på en logaritmisk skala

21 Beskrivelsessystemet Eksempel: 3ER RL leirravine binær variabel som tilordner enhver del av et kartlagt areal egenskapen fravær (0) eller forekomst (1) av leirravine 21

22 He: Ringsaker: Ringsakerfjellet: Kattugltjernet Naturtypelinjeelement: lite uttørkingsutsatt, kalkfattig nakent berg (T1 C 1) Naturtypepolygon: sterkt intermediære og litt kalkrike myrer (V1 C 4 Hva kan kartlegges med NiNmetodikk? Forekomst av (binær) variabel: 4TL HL POtr D4 Forekomst av hul osp med diameter mellom 30 og 40 cm Egenskapsområde: 4DL 0 3 (mer enn 4.0 liggende dødvedenheter pr. da Naturtypepunkt: intermediær djupkilde (V4 C 4

23 Oversettelse fra MiS til NiN Innebærer: å definere MiS-livsmiljøer ved hjelp av NiN-begreper med å stor nøyaktighet som mulig definere inngangsverdier implementere standard NiN-metodikk for kartlegging av natur slik at MiS-registreringer blir mest mulig kompatible med NiN-basert kartlegging i regi av andre sektorer 23

24 Presisjon i oversettelse følsomhet (FP) = A B)/A; hvor stor andel av arealenheter typifisert som enheten a i systemet det oversettes FRA som blir typifisert som enheten eller enhetene b i systemet det oversettes TIL spesifiseringsevne (SP) = A B)/B; hvor stor andel av arealenheter typifisert som enheten eller enhetene b i systemet det oversettes TIL som utgjøres av arealenheter som er typifisert som enheten a i systemet det oversettes FRA oversettelsens presisjon angis på skala fra 0 til 4 der 4 er svært god (95 %); for følsomhet betyr dette at > 95% av arealet av a er inkludert i b; og omvendt for spesifiseringsevne 24

25 Oversettelse og kartlegging av MiSlivsmiljøer etter NiN-metode Alle MiS-livsmiljøer oversettes med svært god presisjon til typer eller variabler i NiN 25

26 Kalkinnhold (KA) Oversettelsen av rik bakke a b c d e f g h i Skogsmark (T4) a b c d e f g h Uttørkingsfare (UF) 26

27 27

28 28

29 Oversettelse og kartlegging av variabler som brukes til å karakterisere MiSlivsmiljøer etter NiN-metode Også variabler som brukes i MiS til å beskrive livsmiljøene oversettes med svært god eller god presisjon til typer eller variabler i NiN I en god del tilfeller måtte nye variabler opprettes i NiN 2.0 for å møte kravet til detaljering fra MiS, f.eks. liggende død ved fordelt på treslagsgruppe (de aller fleste av disse er implementert i NiN 2.1). Ytterligere noen få justeringer vil bli implementert i NiN

30 Konklusjoner MiS livsmiljøer lot seg relativt enkelt oversette til typer og variabler i NiN Behovet for registrering av egenskaper i større detalj i MiS enn NiN 2.0 åpnet for, førte til utvikling av innholdet i NiN (i tråd med intensjonen i NiN) Ytterligere noen variabler vil bli implementert i neste versjon av NiN MiS-NiN-prosessen har også åpnet for justering av MiS livsmiljøer, samt mer presise definisjoner av noen av dem Min vurdering: Omleggingen av MiS på NiN-plattform har vært til gjensidig nytte og bidratt til faglig utvikling av begge systemene 30

NiN 2.1, et overblikk

NiN 2.1, et overblikk NiN 2.1, et overblikk Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO NiN NiN er Artsdatabankens system for typeinndeling og beskrivelse av naturvariasjon Naturhistorisk museum UiO

Detaljer

NiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur

NiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur NiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur Skog og Tre 2018 2018 05 31 Gardermoen Rune Halvorsen NHM, UiO Tema Påstand: NiN gir objektiv inndeling og beskrivelse av natur. Spørsmål:

Detaljer

Hvordan brukes kunnskap om arter i NiN-systemet og hvordan kan NiN-systemet brukes til å si noe om truete arter?

Hvordan brukes kunnskap om arter i NiN-systemet og hvordan kan NiN-systemet brukes til å si noe om truete arter? Hvordan brukes kunnskap om arter i NiN-systemet og hvordan kan NiN-systemet brukes til å si noe om truete arter? Skog og tre 2019 2019 05 24 Gardermoen Rune Halvorsen NHM, UiO Huldreblom (Epipogium aphyllum;

Detaljer

NiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017

NiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 Hva er dette? Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet

Detaljer

NiN kartlegging og generelt om naturkartlegging. Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo

NiN kartlegging og generelt om naturkartlegging. Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo NiN kartlegging og generelt om naturkartlegging Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo Miljødirektoratet Lillehammer 4. september 2014 Arbeidet med NiN Typifiseringssystem

Detaljer

Miljøregistrering i skog - med bruk av NiN

Miljøregistrering i skog - med bruk av NiN Skogkurs veileder www.skogkurs.no MAI 2018 Miljøregistrering i skog - med bruk av NiN Innholdsfortegnelse MiS bakgrunn, prinsipper og formål...3 Rødlistede arter... 5 NiN bakgrunn, prinsipper og formål...6

Detaljer

Kan vi sikre en objektiv verdisetting av forvaltningsrelevant natur? Lars Erikstad

Kan vi sikre en objektiv verdisetting av forvaltningsrelevant natur? Lars Erikstad Kan vi sikre en objektiv verdisetting av forvaltningsrelevant natur? Lars Erikstad SKOG OG TRE 2018 Hva er verdi? - Det spesielle? Hvorfor synes vi det spesielle er så bra? Hvor langt er vi villig til

Detaljer

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november

Detaljer

Økologisk grunnkart. Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart. Arild Lindgaard, Artsdatabanken

Økologisk grunnkart. Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart. Arild Lindgaard, Artsdatabanken Økologisk grunnkart Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart Arild Lindgaard, Artsdatabanken Aurlandsfjorden (SF). Foto: Arild Lindgaard (CC BY SA 4.0 ) 25. Oktober 2017

Detaljer

Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)

Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015 Stort behov for stedfestet informasjon

Detaljer

Natur i Norge (NiN 2.0) Skog og tre 2016. Jan-Erik Ørnelund Nilsen. Landbruksdirektoratet. Hva betyr det for skogbruket? Landbruksdirektoratet

Natur i Norge (NiN 2.0) Skog og tre 2016. Jan-Erik Ørnelund Nilsen. Landbruksdirektoratet. Hva betyr det for skogbruket? Landbruksdirektoratet Natur i Norge (NiN 2.0) Hva betyr det for skogbruket? Skog og tre 2016 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Typeinndeling: Hovedtypegruppe fastmarkssystemer våtmarkssystemer

Detaljer

Basiskartlegging Oppdragsbeskrivelse

Basiskartlegging Oppdragsbeskrivelse Basiskartlegging 2018. Oppdragsbeskrivelse Spesielle bestemmelser ved typifisering av naturtyper (kartleggingsenheter) Hovedtypegruppene H (Marine vannmasser) og L (Limniske vannmasser) registreres ikke,

Detaljer

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging

Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Arild Lindgaard Artsdatabanken 21. Mai 2015, Nettverk for naturmangfold i Sør-Trøndelag Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Natur i Norge (NiN) Nasjonal standard

Detaljer

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for

Detaljer

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge Arild Lindgaard Artsdatabanken Naturtyper i Norge Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge

Detaljer

NiNs systemkjerne teori, prinsipper og inndelingskriterier. Rune Halvorsen Anders Bryn Lars Erikstad. Natur i Norge, Artikkel 1, versjon 2.1.

NiNs systemkjerne teori, prinsipper og inndelingskriterier. Rune Halvorsen Anders Bryn Lars Erikstad. Natur i Norge, Artikkel 1, versjon 2.1. 1 NiNs systemkjerne teori, prinsipper og inndelingskriterier Rune Halvorsen Anders Bryn Lars Erikstad Natur i Norge, Artikkel 1, versjon 2.1.0 NiNs systemkjerne teori, prinsipper og inndelingskriterier

Detaljer

Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»

Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Lanseringsseminar for bruk av NiN ved MiS-kartlegging, 8. juni, 2018 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005, etter

Detaljer

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks

Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks Skog og tre 2019 Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks 24.05.2019 Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Et naturfaglig kunnskapsgrunnlag Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks i kart Forvaltningsmessige

Detaljer

Vassdragsseminaret Arild Lindgaard Artsdatabanken

Vassdragsseminaret Arild Lindgaard Artsdatabanken Vassdragsseminaret 2009 Arild Lindgaard Artsdatabanken Disposisjon Naturtyper i Norge Vannrelaterte naturtyper Ny Rødliste 2010 Foto: Arild Lindgaard Hvorfor NiN? Behov for et heldekkende type- og beskrivelsessystem

Detaljer

MILJØREGISTRERING I SKOG

MILJØREGISTRERING I SKOG MILJØREGISTRERING I SKOG NØKKELBIOTOPER GAMMEL SKOG JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN LANDBRUKSDIREKTORATET Status og framdrift for MiS-kartlegging Kartlagt areal i dekar 60 000 000 50 000 000 40 000 000 2014:

Detaljer

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes

NiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes NiN-kartlegging Erfaringer og tanker Foto: Roy Mangersnes Solbjørg Engen Torvik Ecofact siden 2013, Ambio Miljørådgivnining før det NiN-kartlegging for Miljødirektoratet i 2015 NiN-kartlegging for MD i

Detaljer

naturtypekartleggingshåndbøker 13 og 19 til Naturtyper i Norge versjon 1.0

naturtypekartleggingshåndbøker 13 og 19 til Naturtyper i Norge versjon 1.0 NiN oversettelsesnøkkel 1 Oversettelse fra Direktoratet for naturforvaltning sine naturtypekartleggingshåndbøker 13 og 19 til Naturtyper i Norge versjon 1.0 Siteres som Halvorsen, R. 2010. Oversettelse

Detaljer

Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?

Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Anders Bryn Naturhistorisk Museum, UiO NiN-kurs 23. mars 2017 10.15 11.00 Foto: Anders Bryn, Ringsaker Rødliste for naturtyper Habitat

Detaljer

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge

Kystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering

Detaljer

NiN-kartlegging. Terrestrisk natursystem-nivå. Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo. NiN-seminar 27. mai 2015

NiN-kartlegging. Terrestrisk natursystem-nivå. Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo. NiN-seminar 27. mai 2015 NiN-kartlegging Terrestrisk natursystem-nivå Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo NiN-seminar 27. mai 2015 Foto: Lars Ø. Hemsing, Beitostølen Overordna formål Omsette NiN som type- og

Detaljer

Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll

Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar 25.10.2017, Eirin Bjørkvoll Verdifulle lokaliteter på kart Data for sektorer hvor vurderinger av naturmangfold er

Detaljer

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal

Detaljer

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland

UN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland UN og naturtypekartlegging Sandefjord 07.06.2017, Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Utvalgte naturtyper etter NiN Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse Utvalg Verdisettingssystem UN hule eiker

Detaljer

Veileder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN

Veileder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN Veileder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN VEILEDER VERSJON 1.0.1 JUNI 2017 Foto forside: Michael Angeloff/ @NIBIO 2 Innledning Formålet med Miljøregistreringer i skog (MiS) er å fremskaffe

Detaljer

Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014.

Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014. Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014. Hvorfor studere den romlige fordelingen av miljøkvaliteter? Bakgrunn: 1. Mange studier på fordeling av

Detaljer

Veileder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN

Veileder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN Veileder for kartlegging av MiS-livsmiljøer etter NiN Veileder versjon 1.0.2 Mai 2019 Foto forside: John Y. Larsson/ @NIBIO 2 Innledning Formålet med Miljøregistreringer i skog (MiS) er å fremskaffe tilstrekkelig

Detaljer

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy, Karakterisering elvetypologi Steinar Sandøy, Vanntyper elv norsk system Alkalinitet Ca Humus Klimasone (lågland, skog, fjell) Størrelse areal nedbørfelt Leirpåvirka vassdrag Totalt 25 elvetypar Typologi

Detaljer

Ny landskapstypeinndeling i NiN og veien mot et nasjonalt landskapstypekart. Lars Erikstad

Ny landskapstypeinndeling i NiN og veien mot et nasjonalt landskapstypekart. Lars Erikstad Ny landskapstypeinndeling i NiN og veien mot et nasjonalt landskapstypekart Lars Erikstad Utgangspunkt: Landskapstypifisering og kartlegging i Nordland Det er lagt ut 100 ruter over hele landet for å samle

Detaljer

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen

Sumvirkninger. Lars Erikstad og Dagmar Hagen Sumvirkninger Lars Erikstad og Dagmar Hagen Endra vannføring Kraftstasjon og utløp Lukehus, inntak og dam Rørgate / vannvei Naturmangfoldloven Mål:..naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske

Detaljer

Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU

Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse. Foto: Rolv Dahl, NGU Veien videre? Rolv Dahl, Norges geologiske undersøkelse Foto: Rolv Dahl, NGU Lov om forvaltning av naturens mangfold (2009-06-19) 1. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og

Detaljer

SKOGBRUKETS KARTLEGGINGER

SKOGBRUKETS KARTLEGGINGER SKOGBRUKETS KARTLEGGINGER MULIGHETER MED FELLES FAGLIG PLATTFORM HELSFYR 5.10.2017 JAN-ERIK ØRNELUND NILSEN SKOGBRUKETS KARTLEGGINGER 1. Skogbruksplanlegging 2. Landsskogtakseringen 3. SR16 Skogressurskart

Detaljer

Utvikling av et system for inndeling i landskapstyper

Utvikling av et system for inndeling i landskapstyper Utvikling av et system for inndeling i landskapstyper Erfaringer fra Nordland og videreutvikling av NiN til en landsdekkende landskapstypeinndeling Møte, MD 8. desember 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO & ADB

Detaljer

Landskap Begreper og definisjoner. Møte i MD Trond Simensen

Landskap Begreper og definisjoner. Møte i MD Trond Simensen Landskap Begreper og definisjoner Møte i MD 24.04.2012 Trond Simensen Behov for begrepsavklaringer Utgangspunktet Naturmangfoldloven fra 2010 1. (lovens formål) Lovens formål er at naturen med dens biologiske,

Detaljer

Grunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået i NiN analyser av generaliserte artslistedatasett. Rune Halvorsen (red.)

Grunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået i NiN analyser av generaliserte artslistedatasett. Rune Halvorsen (red.) 2 Grunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået i NiN analyser av generaliserte artslistedatasett Rune Halvorsen (red.) Natur i Norge, Artikkel 2, versjon 2.0.2 Grunnlag for typeinndeling av natursystem-nivået

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim

Naturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim Naturtyper i Norge Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper

Detaljer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Miljøregistrering i skog Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga Bakgrunn og målsetting Landbruksdepartementet innledet i 1996 MiS som et prosjekt med hovedmål å utvikle et vitenskapelig opplegg

Detaljer

Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018

Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth

Detaljer

Takk for oppmerksomheten!

Takk for oppmerksomheten! Tre rødlister senere Er MiS-livsmiljøene fremdeles like relevante for sjeldne og truete arter? Takk for oppmerksomheten! Ivar Gjerde Tema Kort repetisjon av MiS Endringer i rødlisten for arter, og hva

Detaljer

Spesifikasjon for leveranse av MiS-data

Spesifikasjon for leveranse av MiS-data Sentral database for skogbruksplanlegging - Sbase2 Spesifikasjon for leveranse av MiS-data Oppdatert 01.07.2019 Spesifikasjon for leveranse av MiS-data 1 Innhold Innledning...3 Historikk...3 Bakgrunn...3

Detaljer

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen

Detaljer

Oversikt over endringer mellom NiN-versjoner 2.x. Rune Halvorsen. Natur i Norge, Artikkel 6, versjon 2.1

Oversikt over endringer mellom NiN-versjoner 2.x. Rune Halvorsen. Natur i Norge, Artikkel 6, versjon 2.1 6 Oversikt over endringer mellom NiN-versjoner 2.x Rune Halvorsen Natur i Norge, Artikkel 6, versjon 2.1 Oversikt over endringer mellom NiN-versjoner 2.x Rune Halvorsen Foreslått referanse: Halvorsen,

Detaljer

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte. Markhus NR utvidelse, Kudalen - Referanse: Blindheim T. og Restad J. 2019. Naturverdier for lokalitet Markhus NR utvidelse, Kudalen, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2018. NaRIN faktaark.

Detaljer

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer Rapport Oslo1 Oppdragsgiver Glommen Skog v/ Andreas Natvig Skolleborg Oppdragstaker Feltbefaring utført av Rapport skrevet av Dato for befaring 07. november

Detaljer

Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m.

Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. FM-samling Kongsberg juni 2010 Pål Theodorsen, DN Naturbase og Artskart De viktigste kildene til stedfestet informasjon om biologisk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: Bio 2150A Biostatistikk Eksamensdag: 5. desember 2011 Tid for eksamen: 09:00-12:00 (3 timer) Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:

Detaljer

Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging: utvalgte variabler fra beskrivelsessystemet

Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging: utvalgte variabler fra beskrivelsessystemet Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging: utvalgte variabler fra beskrivelsessystemet Rune Halvorsen og Harald Bratli Foreslått referanse: Halvorsen, R. & Bratli, H.

Detaljer

Ny organisering av naturtypekartleggingen

Ny organisering av naturtypekartleggingen Vår dato: Vår ref: 06.08.2015 B2222601/SMS Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Ny organisering av naturtypekartleggingen Det vises til vårt brev av 2. mars 2015

Detaljer

NiN natursystemnivået. oversettelse fra Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog (MiS) til NiN versjon 2.0. Rune Halvorsen

NiN natursystemnivået. oversettelse fra Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog (MiS) til NiN versjon 2.0. Rune Halvorsen 5 NiN natursystemnivået oversettelse fra Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog (MiS) til NiN versjon 2.0 Rune Halvorsen Natur i Norge, Artikkel 5, versjon 2.0.4 NiN natursystemnivået oversettelse

Detaljer

Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold

Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold Arild Lindgaard Artsdatabanken 26. november 2014 Lillehammer Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdept.,

Detaljer

Miljødirektoratets plan for naturtypekartlegging for

Miljødirektoratets plan for naturtypekartlegging for Notat - Utkast Dato: 11.06.2018 Miljødirektoratets plan for naturtypekartlegging for 2018-2020 Miljødirektoratets mål med kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold er å tilby et godt kunnskapsgrunnlag

Detaljer

NATURTYPER I NORGE. Inndeling på landskapsdel-nivå. versjon 0.2

NATURTYPER I NORGE. Inndeling på landskapsdel-nivå. versjon 0.2 NATURTYPER I NORGE Bakgrunnsdokument Inndeling på landskapsdel-nivå versjon 0. Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument versjon 0. Forfattere Lars Erikstad Norsk institutt for naturforskning (NINA) Rune Halvorsen

Detaljer

Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000

Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000 Dokumentasjon av NiN versjon 2.1 tilrettelagt for praktisk naturkartlegging i målestokk 1:5000 Harald Bratli, Rune Halvorsen, Anders Bryn, Arnesen, G., Egil Bendiksen, John Bjarne Jordal, Ellen J. Svalheim,

Detaljer

Innhold. Ord og uttrykk Biologiske prinsipper Strategiske prinsipper Hvitryggspett. Gullprikklav. Duftskinn FOTO: SVEIN GRØNVOLD

Innhold. Ord og uttrykk Biologiske prinsipper Strategiske prinsipper Hvitryggspett. Gullprikklav. Duftskinn FOTO: SVEIN GRØNVOLD Innhold Miljøregistreringer i skog et viktig grunnlag for skogbrukets miljøinnsats... 2 Biologisk mangfold i norske skoger... 7 Registreringer som grunnlag for bevaring av biologisk mangfold... 11 Grunnleggende

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel 1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

Kriterier for vurdering av truete naturtyper. Erik Framstad Odd Egil Stabbetorp Anne Berit Skiftesvik Tor Erik Brandrud

Kriterier for vurdering av truete naturtyper. Erik Framstad Odd Egil Stabbetorp Anne Berit Skiftesvik Tor Erik Brandrud 428 Kriterier for vurdering av truete naturtyper Erik Framstad Odd Egil Stabbetorp Anne Berit Skiftesvik Tor Erik Brandrud NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som

Detaljer

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka Ressursoversikt Miljøsertifisering Bindal Brønnøy Sømna Leka Kartlegging av skog i Brønnøy, Bindal, Sømna og Leka Relativt mange skogeiere (ca 750) Små/ middels store eiendommer Ca 325.000 daa prod skog

Detaljer

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt: Balsfjord kommune Rådhusveien 11 9050 Storsteinnes 1"'g Dato: 08.01.2016 Dok.navn: 19330003400050000_Balsfjord Kommune Saksbehandler: ton _ e 3., Registrering av miljøverdier i skog (MIS) ble iverksatt

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

NiN natursystemnivået. oversettelse fra NiN versjon 1.0 og Norsk rødliste for naturtyper 2011 til NiN versjon 2.0. Rune Halvorsen (red.

NiN natursystemnivået. oversettelse fra NiN versjon 1.0 og Norsk rødliste for naturtyper 2011 til NiN versjon 2.0. Rune Halvorsen (red. 4 NiN natursystemnivået oversettelse fra NiN versjon 1.0 og Norsk rødliste for naturtyper 2011 til NiN versjon 2.0 Rune Halvorsen (red.) Natur i Norge, Artikkel 4, versjon 2.0.4 NiN natursystemnivået oversettelse

Detaljer

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring

Detaljer

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen Områdetakst i Namsskogan kommune Harald K. Johnsen Generelt om prosjektet ALLSKOG Plan har blitt vagt til å gjøre/utføre oppdraget. Det gis 65% tilskudd for å lage nye skogbruksplaner i Namsskogan. En

Detaljer

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper. Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag for, og i samarbeid med FORAN AS, konvertert registrerte livsmiljøer i skog i Enebakk kommune.

Detaljer

Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold

Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Landskapstyper i Norge - Seminar i Oslo 21. november 2013 Trond Simensen, seksjonssjef arealplanlegging, Trondheim - Kunnskapsgrunnlaget og -behovet - Formålet

Detaljer

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 26.07.2017. Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS

Detaljer

Nøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21.

Nøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21. Nøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21.6 2013 Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS Innledning Skogeiendommen

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter av Even W. Hanssen NML-kurs 3.12.2013 Hva sier naturmangfoldloven om naturtyper? Noe å huske på --- Mer å huske på --- De første UN De fem første vedtatt av Kongen

Detaljer

PEFC Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer Vedtatt av PEFC Norge Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer

PEFC Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer Vedtatt av PEFC Norge Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer 1 Innhold Bakgrunn... 3 Begrepsforklaring... 3 Skogeier og sertifikatholdernes ansvar ved vurdering av behov for og gjennomføring av revisjon... 4 Generelle

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Oppdraget til Miljødirektoratet. Oppstartsseminar økologisk grunnkart, Ingvild Riisberg

Oppdraget til Miljødirektoratet. Oppstartsseminar økologisk grunnkart, Ingvild Riisberg Oppdraget til Miljødirektoratet Oppstartsseminar økologisk grunnkart, 25.10.2017 Ingvild Riisberg Kunnskapsløft for natur Miljøorganisasjon og næring sammen krav om kunnskapsløft Dagens næringsliv 12.juni

Detaljer

Kartleggingsinstruks. Kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold etter NiN2 i Miljødirektoratet

Kartleggingsinstruks. Kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold etter NiN2 i Miljødirektoratet Kartleggingsinstruks Kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold etter NiN2 i 2018 Miljødirektoratet Versjon 24.05.2018 Innhold Generell del... 5 1. Innledning... 5 2. Kartlegging i tre kartlag...

Detaljer

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester?

Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Rødlista og svartelista hvordan kan de bidra til forvaltning av økosystemtjenester? Lisbeth Gederaas Seniorrådgiver Artsdatabanken Oslo - 25. mars 2015 Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Kort om Artsdatabanken

Detaljer

NATURTYPEREGISTRERING ETTER NIN 2.0 I LANDSSKOGTAKSERINGEN

NATURTYPEREGISTRERING ETTER NIN 2.0 I LANDSSKOGTAKSERINGEN NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 29, 2016 NATURTYPEREGISTRERING ETTER NIN 2.0 I LANDSSKOGTAKSERINGEN Erfaringer og resultater fra pilotprosjekt AKSEL GRANHUS 1, RUNE ERIKSEN 1, KNUT OLE VIKEN 1,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/1346-47 KOMMUNEDELPLAN FOR NATURMANGFOLD - FORANKRING AV NATURTYPEKARTLEGGING 2017 Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 16/2354-01.12.2016 Oppfølging av Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet

Detaljer

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus

Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo

Detaljer

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune

Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Biologisk mangfold Tjuholla Lillesand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2017 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Martin Kjellerup Tougaard i Sweco Norge AS

Detaljer

communis), kan stedvis være minst like viktige (Bilde 1 5).

communis), kan stedvis være minst like viktige (Bilde 1 5). Boreal hei Boreal hei omfatter treløse heier under skoggrensa hvor det hovedsakelig vokser dvergbusker som krekling, einer og dvergbjørk. Slike heier :nnes i hele landet, men er vanligst i indre deler

Detaljer

NATURTYPER I NORGE. Beskrivelsessystem for livsmedium-hovedtyper. versjon 0.2

NATURTYPER I NORGE. Beskrivelsessystem for livsmedium-hovedtyper. versjon 0.2 NATURTYPER I NORGE Bakgrunnsdokument 11 Beskrivelsessystem for livsmedium-hovedtyper versjon 0. Naturtyper i Norge Bakgrunnsdokument 1 versjon 0.1 Forfattere Frode Ødegaard Norsk institutt for naturforskning

Detaljer

Kriterier for naturverdi i skog. Erik Framstad, Rune Halvorsen, Ken Olaf Storaunet og Anne Sverdrup- Thygeson

Kriterier for naturverdi i skog. Erik Framstad, Rune Halvorsen, Ken Olaf Storaunet og Anne Sverdrup- Thygeson 1447 Kriterier for naturverdi i skog Erik Framstad, Rune Halvorsen, Ken Olaf Storaunet og Anne Sverdrup- Thygeson NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er NINAs ordinære rapportering til oppdragsgiver

Detaljer

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune

NOEN FAKTA. Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune NOEN FAKTA Finnsåsmarka naturreservat, Snåsa kommune Finsåsmarka er et kalkskogområde, som er kjent og beskrevet helt fra 1940-årene. Området er mest kjent for store forekomster av orkideen marisko, som

Detaljer

Miljøregistrering i skog biologisk mangfold

Miljøregistrering i skog biologisk mangfold Miljøregistrering i skog biologisk mangfold Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog Hefte 4: Veileder for rangering og utvelgelse 2002 ISBN 82-7169-991-1 Skogforsk og Landbruksdepartementet 1. opplag

Detaljer

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004 Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning Gards- og bruksnr: 816/1 Ringsaker kommune Registreringsår: 2004 Blåbærlyng er en nøkkelart man bør søke å ta vare på INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Økologisk grunnkart og veien dit. Nettverk naturmangfold, Trondheim Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland

Økologisk grunnkart og veien dit. Nettverk naturmangfold, Trondheim Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland Økologisk grunnkart og veien dit Nettverk naturmangfold, Trondheim 09.02.2017 Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Hva er det økologiske grunnkartet Naturtypekartlegging med NiN-systemet

Detaljer

Diskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper

Diskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper Diskusjonspunkter- kulturavhengige naturtyper Hovedpunkter til diskusjon Kulturbruken inn i alle hovednaturtyper, eller skille natur-natur og kultur-natur? Reduksjon av antall naturtyper og utforminger

Detaljer

Vedlegg B arbeidsomfang Kartlegging av naturtyper etter NiN 2.0 i Innhold 1. ARBEIDSOMFANG KARTLEGGING AV NATURTYPER I

Vedlegg B arbeidsomfang Kartlegging av naturtyper etter NiN 2.0 i Innhold 1. ARBEIDSOMFANG KARTLEGGING AV NATURTYPER I Innhold 1. ARBEIDSOMFANG KARTLEGGING AV NATURTYPER I 2015...2 1.1. Hensikt med oppdraget... 2 2. KARTLEGGINGSMETODIKK...3 2.1. Obligatoriske kurs... 3 3. KARTLEGGINGSINSTRUKS...3 3.1. Areal som skal kartlegges...

Detaljer

MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396

MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396 MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1396 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: MiS-registreringer i Fjaler

Detaljer

Naturtyper/miljøinformasjon. Fylkesskogssamling, Ålesund Solveig Silset Berg, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen

Naturtyper/miljøinformasjon. Fylkesskogssamling, Ålesund Solveig Silset Berg, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen Naturtyper/miljøinformasjon Fylkesskogssamling, Ålesund 15.02.2018 Solveig Silset Berg, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen Disposisjon Naturtyper hva er det? Miljøregistrering skog vs naturtypekartlegging

Detaljer

Variasjon i norske terrestre systemer I

Variasjon i norske terrestre systemer I Rune H. Økland Variasjon i norske terrestre systemer I Regional variasjon Variasjon i naturen Kontinuerlig eller diskontinuerlig? To hovedsyn gjennom 1900-tallet De fleste mener nån at variasjonen i naturen

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon

Detaljer

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA Store likheter mellom MiS- og naturtypekartlegging Liknende målsettinger: sikre biomangfold og sjeldne- og truete arter

Detaljer

Landskapskartlegging i Norge

Landskapskartlegging i Norge Landskapskartlegging i Norge Nordiskt seminarium om landskap Selfoss, Island 7.-9. juni 2012 Trond Simensen Seksjon for arealplanlegging Bakteppet Konflikter knyttet til ulike landskapsendringer Økende

Detaljer

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne Skogbruksplanen gir deg oversikt over skogens ressurser. Den er ditt beste hjelpemiddel til en aktiv utnyttelse av din eiendom. Fra 2013 forutsetter alt tømmersalg

Detaljer