Vedlegg B arbeidsomfang Kartlegging av naturtyper etter NiN 2.0 i Innhold 1. ARBEIDSOMFANG KARTLEGGING AV NATURTYPER I
|
|
- Sindre Didriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Innhold 1. ARBEIDSOMFANG KARTLEGGING AV NATURTYPER I Hensikt med oppdraget KARTLEGGINGSMETODIKK Obligatoriske kurs KARTLEGGINGSINSTRUKS Areal som skal kartlegges NiNapp 2.0 Kartlegging og bearbeiding av data Regler for kartlegging Detaljert og grov kartlegging Variabler fra beskrivelsessystemet Avgrensning av rødlistede naturtyper Artsregistreringer LEVERANSE Spesifikasjoner for leveranse av data Lagring og tilgjengeliggjøring av data Framdriftsrapport Møter og presentasjon
2 1. Arbeidsomfang kartlegging av naturtyper i 2015 Anskaffelsen skal dekke rammeforutsetninger som er gitt i dette kapittel, samt eventuelle tilleggsopplysninger som måtte bli skriftlig meddelt på innen tidsfrist for spørsmål og svar, se Konkurransegrunnlaget. Vær oppmerksom på at det i statens standardkontrakt også er noen krav det må tas hensyn til i programtilbudet (se vedlegg AI kontraktsbestemmelser inkludert kontraktsbilag) Hensikt med oppdraget Hensikten med denne anskaffelsen er å fremskaffe naturtypedata ved feltkartlegging. Kartleggingen skal foregå arealdekkende innenfor på forhånd utvalgte arealer i pressområder hvor en forventer å finne truete og nær truete terrestre naturtyper (VU, EN, CR, NT; Norsk rødliste for naturtyper 2011). Kartleggingsruterne har følgende geografiske fordeling: 2 Kartleggings pakke Geografisk område 1-T1 Troms - Malangen, Nordkjosbotn T2 Troms - Breivikeidet, Tromsøya 72 3-NT1 Nord Trøndelag - Namsos, Gartland, 59 Sandmoen 4-NT2 Nord Trøndelag - Leksvik, Kipperberget, 134 Røra, 5-ST1 Sør Trøndelag - Malvikbukta, Sveiåsen, Muruvikbukta, Utløpet av Eidåa, Sundlia, Ristelva 94 6-ST2 Sør Trøndelag - Leinstrand, Tiller MR1 Møre og Romsdal - Ellingsøya, MR2 Vigra, Sula, Herøy,Nerlandsøy HO1 10-RO1 11-AG1 12-TEVF1 Hordaland/Sogn og Fjordane Gulen, Askøy, Bergen, Bømlo, Voss Rogaland - Karmøy, Hjelmeland, Strand, Hå, Eigersund Agderfylkene - Frustøl, Loland, Sandrip, Flekkerøy, Gjersvoldsøy, Hisøy, Hessneshalvøya Telemark/Vestfold - Siktesøya- Risøysundet - Eftang - Ula, Ranvik - Sperrevik, Skjeggestad - Solumsåsen Antall kartleggingsruter (500 x 500 m SSB rutenett) ØS1 Østfold -Jeløya ØS2 Østfold Fredrikstad Øst ØS3 Hvaler AK1 Akershus Ullensaker - Eidsvoll 190
3 17-OP1 Oppland -Hadeland HE1 Hedmark Raskifte Trysil Nes 153 Ringsaker Hver enkelt rute skal kartlegges arealdekkende etter Natur i Norge (NiN) versjon 2.0, med detaljeringsgrad angitt i vedlegg C og D, og med de variablene som er angitt i vedlegg C. Kartleggingsenheter som strekker seg utover den definerte kartleggingsruta skal utfigureres i sin helhet dersom mer enn 50% av kartleggingsenheten ligger innenfor kartleggingsruta. For kartleggingsenheter hvor mer enn 50 % av arealet ligger utenfor den definerte kartleggingsruta skal polygonen skjæres langs rutens yttergrense. Leverandør skal gi tilbud om kartlegging av rødlistede arter (karplanter, moser, lav og sopp), jf. Punkt 3.3. Tilbud om artskartlegging skal synliggjøres i tilbudet, og skal ikke utgjøre mer enn 20 % av oppdragets totale kostnad. 2. Kartleggingsmetodikk NiN er utviklet for en generell beskrivelse av all naturvariasjon, og er ment å dekke behovet for mange ulike formål. Miljødirektoratet har valgt ut de deler av beskrivelsessystemet som er relevant for vår naturtypekartlegging. Kartleggingen skal utføres som beskrevet i kapitel 3 med tilhørende vedlegg som gir en oversikt over kartleggingsenheter, variabler for registrering og kartleggingsregler (vedlegg C og D). Utover dette skal kartleggingen skje i samsvar med relevante deler av Veileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN (2.0.2) utgitt av Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo (tilgjengelig på Tilbyderne skal som utgangspunkt for sitt pristilbud legge til grunn utvalget av variabler og andre presiseringer av metodikken som er vedlagt i konkurransegrunnlaget Obligatoriske kurs Tilbydere som vinner de ulike kartleggingspakkene i denne anskaffelsen forplikter seg til å delta på et oppdragsrelevant feltkurs over en eller to dager som foregår i forbindelse med oppstart av oppdraget i felt. Kurset i sin helhet er gratis, men leverandøren må selv dekke reise og opphold. 3. Kartleggingsinstruks 3.1. Areal som skal kartlegges Kartleggingsarealet tar utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås rutenett med 500mx500m ruter (SSB500M). Med bakgrunn i råd fra Fylkesmennene og eksterne innspill er det fra dette rutenettet valgt ut ruter fortrinnsvis i pressområder og hvor en forventer å finne truete og nær truete naturtyper. Med pressområder mener vi områder som er aktuelle for utbygging av veg og jernbane, kraftutbygging, eller annen utbygging som boliger, samt for skogsdrift og 3
4 intensivering av jordbruk. Kartleggere som får oppdrag fra Miljødirektoratet vil få tilgang til detaljerte kartdata (grunnkart og ortofoto) gjennom Norge Digitalt avtalen. Det må skrives egen avtale med Miljødirektoratet om tilgang. Naturtyper i ferskvann, marine dypvannsområder, marine gruntvannsområder og høgarktiske terrestriske områder inngår ikke i oppdraget (men se vedlegg C for noen unntak). Tilbud gis på hele kartleggingspakker i henhold til oversikten i denne innsynsløsningen. Med mindre annet er oppgitt er det kun areal med fastlandsforbindelse som skal kartlegges innenfor rutene. I pakker på øyer er det kun hovedøya som skal kartlegges NiNapp 2.0 Kartlegging og bearbeiding av data All registrering og håndtering av data skal skje via Miljødirektoratets kartleggingsverktøy NiNapp 2.0. NiNapp 2.0 er videreutviklet fra versjon 1.0 som ble brukt i 2015, og funksjonaliteten er nå bedre tilpasset brukernes arbeidsmåte. En demonstrasjon av funksjonalitet er gitt i vedlegg E. Verktøyet omfatter en applikasjon for forberedelse, etterarbeid og leveranse via desktop/pc (NiN web), og en annen applikasjon for registreringer i felt (NiNapp for ios/ipad) Regler for kartlegging Rammene for oppdraget er definert av denne instruksen med tilhørende oversikt over detaljeringsgrad for kartlegging og variabler som skal inngå (vedlegg C), kartleggingsregler for differensiert detaljeringsgrad i kartlegging (vedlegg D). Utover disse rammene skal kartleggingen så langt det lar seg gjøre skje i samsvar med «Regler for kartlegging etter NiN (2.0)» i Veileder for kartlegging av terrestrisk naturvariasjon etter NiN(2.0.2). Nøyaktighet i avgrensing av naturområder skal angis som kartleggers vurdering av forholdet mellom det avgrensede området og den faktiske lokaliseringen. Et naturområde som er avgrenset ved hjelp av tydelige kartelementer som veger, åkerkanter, skogbelter og lignende vil ha særs god nøyaktighet (0-5 m). Dette er ønskelig for så mange objekter som mulig. Ved diffuse overganger kan kartleggingen effektiviseres ved å lage en avgrensing etter beste skjønn og sette en lavere nøyaktighet, for eksempel meget god (5-20 m). Nærmere veiledning vil bli gitt ved prosjektets oppstart. Detaljert og grov kartlegging Miljødirektoratet arbeider med å etablere et kriteriesett for hva som skal være forvaltningsprioriterte naturtyper. Dette er et utviklingsarbeid som ikke er ferdigstilt i I 2016 har vi derfor definert en del kartleggingsenheter som forvaltningsrelevante naturtyper (FRN, markert med gul og grønn farge i vedlegg C). Disse kartleggingsenhetene vil i fremtiden kunne bli definert som forvaltningsprioriterte naturtyper da de er relevante for rødlistede naturtyper, mer eller mindre sjeldne naturtyper som vi har lite kunnskap om, eller kalkrike naturtyper (KA-ghi) som ofte har et rikt biologisk mangfold. De forvaltningsrelevante kartleggingsenhetene skal detaljkartlegges i målestokk 1:5000 med registrering av en rekke variabler (se oversikt over variabler i vedlegg C). Verdisetting av 4
5 lokaliteter inngår ikke i oppdraget, men variabler som kartlegger registrerer i felt vil inngå i arbeid med verdisetting i ettertid. Arealer som ikke består av forvaltningsrelevante enheter kartlegges mindre detaljert og i grovere målestokk. Dette gjøres ved å slå sammen ikke-forvaltningsrelevante 1: kartleggingsenheter til sammensatte polygoner som samsvarer med kartleggingsenhetene som er tilpasset kartlegging i målestokk 1: (se vedlegg C og D). For kartleggingssesongen 2016 er ikke kartlegging i målestokken 1: implementert i NiNApp som eget kartlag. Navnene på de aggregerte 1: enhetene fra NiN er ikke tilgjengelig i NiNapp, slik at dette ikke skal registreres eksplisitt. Unntak Enheter i vedlegg C markert med grønn farge i kolonnen «Kode» skal kartlegges i 1:5000 dersom en beskrivelsesvariabel har et gitt trinn (gitt i kolonnen «1:5000»). Dette gjelder i T1 Nakent berg, hvor forekomster av fosseberg (dvs VS-e) skal kartlegges i 1:5000, og i T4 Skogsmark, hvor forekomster av naturskog (dvs 7SD-0-2) og olivinskog (BK-a) kartlegges i 1:5000 (vedlegg C). T5 Grotte og overheng skal utfigureres/angis i henhold til kartleggingsregler (vedlegg D) men uten registrering av variabler fra beskrivelsessystemet. Oppdraget inkluderer en forenklet kartlegging av arealer med sterkt endret mark, ferskvannsbunnsystemer og saltvannsbunnsystemer (vedlegg D). Variabler fra beskrivelsessystemet Variabler som skal registreres med trinn i 1:5000-kartlegging av forvaltningsrelevante kartleggingsenheter er gitt i vedlegg C. Hver rad i vedlegg C angir en 1:5000- kartleggingsenhet og et sett med variabler (fordelt i ulike kategorier/kolonner) som skal registreres på den aktuelle kartleggingsenheten. Variabler skal registreres også når en enhet inngår i et sammensatt polygon i 1:5000-kartlegging. Kartleggingsenheter som ikke er forvaltningsrelevante og som kartlegges etter regler for målestokkområdet 1: skal kun registreres med type, mens variabler ikke skal registreres. ulkm er skal registreres i 1:5000-kartlegging (vedlegg C). ulkm er med normaltrinn er forhåndsinnstilte på dette trinnet. Kartlegger må endre trinnet når naturtypen avviker fra normaltrinn. ulkm er som mangler normaltrinn må registreres av kartlegger. I vedlegg C er det angitt gjennomgående variabler som skal registreres på alle kartleggingsenheter i 1:5000-kartlegging (men se unntak under). Det er også angitt variabler som skal registreres på grupper av enheter, som skog, kulturmark og våtmark, samt noen variabler som skal registreres spesielt for enkelte enheter. I tillegg skal variabler som er nødvendige for å identifisere rødlistede naturtyper registreres (se kapitel 3.3.3). Disse er obligatoriske for noen utvalgte kartleggingsenheter og er spesifisert i vedlegg C. 5
6 Unntak Forekomster av leirravine (3ER-RL) og bekkekløft (3EL-BK) skal registreres både i detaljert og grov kartlegging. Disse landformene skal gi opphav til å avgrense naturområder. Det betyr at dersom et potensielt naturområde strekker seg over en landformgrense, for eksempel en leirravinegrense, skal det potensielle naturområdet deles i to naturområder hvor grensen mellom dem samsvarer med leirravinegrensen. De to naturområdene blir dermed registrert med samme kartleggingsenhet(er), men naturområdet i leirravinen registreres med landformen leirravine (3ER-RL). I kulturmark er to ikke-obligatoriske variabler inkludert i oppdraget. Dette gjelder lett observerbare rydningsrøyser (5KU-AR-RY) og steingarder/steingjerder (5KU-AR-SG) som kan registreres. Avgrensning av rødlistede naturtyper Sammenhengen mellom rødlistede naturtyper og grunntyper i NiN 2.0 er gjort rede for i tabell B3 i Natur i Norge, Artikkel 4 (tilgjengelig på For noen rødlistede naturtyper er nøyaktig avgrensning basert på NiN 2.0 komplisert, men rødlistede naturtyper skal avgrenses så langt det er mulig innenfor NiN 2.0-systemet. I tilfeller der et polygon inneholder eller avgrenser en rødlistet naturtype så skal den rødlistede naturtypen angis i et merknadsfelt knyttet til polygonet. Ytterligere presiseringer og veiledning for å håndtere dette vil bli gitt før oppdragets oppstart. Noen rødlistede naturtyper samsvarer godt med 1:5000-kartleggingsenheter i NiN 2.0 (for eksempel åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [VU] som samsvarer med T2-C-7 og T2-C-8). Andre rødlistede naturtyper lar seg ikke avgrense på bakgrunn av 1:5000- kartleggingsenheter alene. For å kunne identifisere og avgrense slike rødlistede naturtyper på bakgrunn av NiN-kartlagte arealer i målestokken 1:5000, skal variabler fra beskrivelsessystemet i enkelte tilfeller gi opphav til utfigurering av polygoner. For eksempel, i arealer med T4-C-3 Lågurtskog skal arealer hvor bøk utgjør minst 50% av tresjiktet (dvs 1AR-A-FAsy 3) utfigureres som eget polygon da dette samsvarer med den rødlistede naturtypen Kalkrik bøkeskog. Oversikt over hvilke rødlistede naturtyper som er relevante for ulike 1:5000-kartleggingsenheter, og hvilke variabler og trinn som skal gi opphav til utfigurering av slike rødlistede naturtyper er gitt i vedlegg C. Vi ber dere spesielt se på merknader knyttet til avgrensing av kalklindeskog [VU], kystgranskog [EN], temperert kystfuruskog [EN] og rik boreal frisk lauvskog [EN] (vedlegg C) Artsregistreringer Funn av arter av nasjonal forvaltningsinteresse innen karplanter, moser, lav og sopp skal registreres på naturområdetype i NiNapp, både i 1:5000- og 1:20000-kartlegging. Omfanget av artsregistrering skal ikke overstige 20% av arbeidstiden. Liste med aktuelle arter er integrert i NiNapp (under variabelen Enkeltartssammensetning - Mark- og bunnlevende art 6
7 Forekomst (1AE-MB-0)). Artsregistreringene skal ikke registreres i Artsobservasjoner, da dette vil føre til dobbeltregistreringer når data senere vil blir importert til artskart. 4. Leveranse Oppdraget skal resultere i naturtypedata levert på digitalt format i henhold til gjeldende leveransekrav fra oppdragsgiver Spesifikasjoner for leveranse av data Et hovedprinsipp er at systemer og instruks fra Miljødirektoratet skal benyttes ved leveranser av data. Valgte tilbyders gjennomarbeidede og kvalitetssikrede naturtypedata skal leveres Miljødirektoratet senest Kvalitetssikring av data fra leverandør innebærer teknisk og naturfaglig kontroll og bearbeiding slik at dataene oppfyller alle leveransekrav for godkjenning. Leveransen blir teknisk og faglig godkjent av oppdragsgiver. Godkjenning innebærer at Miljødirektoratet finner det resultat som fremkommer, å være i samsvar med kontraktsvilkårene. Miljødirektoratet tar sikte på å gjennomføre en uavhengig kvalitetskontroll av kartleggingsresultatene i Kvalitetskontrollens resultater vil kunne gi føringer for videre oppdragsvirksomhet. Alle data som leveres eies av Miljødirektoratet, og vil bli publisert med NLOD (Norsk lisens for åpne data). I samsvar med Artsdatabankens kartleggingsveileder jf. A16 «dokumentasjon av utfordringer ved kartlegging» bes oppdragstager om å dokumentere utfordringer ved kartleggingen. Et skjema for registrering av utfordringer ved kartlegging finnes i kap. D4 i kartleggingsveilederen Lagring og tilgjengeliggjøring av data Kartleggingsdata leveres via NiNapp 2.0. Dette er Miljødirektoratets verktøy for kartlegging, kvalitetssikring og levering av naturtyper kartlagt etter NiN. Kartlegger gjør forarbeid for utfigurering på desktop (se beskrivelser i brukerveileder for NiN-app). Naturtypedata typebestemmes og figureres i felt via en tilrettelagt applikasjon for nettbrett med utgangpunkt i ortofoto eller grunnlagskart fra Geovekst eller nasjonalt program for omløpsfotografering. Feltregistreringer bearbeides videre på NiN-desktop. Her gjennomføres topologisjekk og kvalitetskontroll før data godkjennes av leverandør og sendes Miljødirektoratet for endelig godkjenning og innlegging i NiN-geodatabase. NiNapp 2.0 skal brukes av leverandørene. Leverandørene må ha nødvendig teknisk utstyr for å gjennomføre arbeidet (ipad, GPS, PC, nett-tilgang). Likeledes er leverandøren ansvarlig for 7
8 data og datasikring gjennom hele prosessen, fra kartlegging i samsvar med instruks, frem til data er godkjent av oppdragsgiver. Leverandør plikter å ha gode rutiner som sikrer at data ikke mistes. Ved uforutsette utfordringer med NINapp vil Miljødirektoratet kunne be leverandør om å levere data ihht. Miljødirektoratets leveranseinstruks for geografiske data Framdriftsrapport En kort framdriftsrapport skal leveres pr. 1.august og 1.november. Framdriftsrapportene skal gi informasjon om prosjektet har fremdrift i henhold til plan, eller om det er spesielle utfordringer i arbeidet som kan medføre forsinkelser Møter og presentasjon Det skal tentativt avholdes et oppstartsmøte mellom Miljødirektoratet og tilbyder som vinner de ulike prosjektene i denne anskaffelsen. Møtene vil være av ca. to timers varighet. Alternativt kan videokonferanse brukes hvis konsulenten har uforholdsmessig store avstander til møtelokalet. Valgte tilbyder skal avsette en person i en dag for å delta på et seminar i siste halvdel av 2016 om erfaringsutveksling og evaluering av kartleggingsoppdraget i Miljødirektoratets lokaler. 8
Svar på mottatte spørsmål etter kunngjøring av konkurranse
Svar på mottatte spørsmål etter kunngjøring av konkurranse Punkt 4.2: Leverandør er ansvarlig for data og datasikring gjennom hele prosessen, fra kartlegging i samsvar med instruks og frem til data er
DetaljerVeileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)
Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015 Stort behov for stedfestet informasjon
DetaljerNaturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll
Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar 25.10.2017, Eirin Bjørkvoll Verdifulle lokaliteter på kart Data for sektorer hvor vurderinger av naturmangfold er
DetaljerNaturtypekartlegging og økologisk grunnkart
Naturtypekartlegging og økologisk grunnkart Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks Ingvild Riisberg Seksjon for miljøovervåking og karlegging Foto: Øyvind Haug Et rent og rikt miljø Dette er oss
DetaljerSvar på mottatte spørsmål etter kunngjøring av konkurranse
Svar på mottatte spørsmål etter kunngjøring av konkurranse Fargekoder i dokumentet: Grå tekstfarge: Svar lagt ut på Doffin Sort tekstfarge: Spørsmål- Svar som skal legges ut på Doffin. Punkt 4.2: Leverandør
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: naturforvalter Arkiv: K00 Arkivsaksnr.: 16/1346-47 KOMMUNEDELPLAN FOR NATURMANGFOLD - FORANKRING AV NATURTYPEKARTLEGGING 2017 Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:
DetaljerNiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser
NiN 2.1, relasjon til MiS og arbeidet med oversettelser Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO Vegen fra MiS til MiS NiN NiN versjon 2 verdinøytralt standardverktøy for naturbeskrivelse
DetaljerBasiskartlegging Oppdragsbeskrivelse
Basiskartlegging 2018. Oppdragsbeskrivelse Spesielle bestemmelser ved typifisering av naturtyper (kartleggingsenheter) Hovedtypegruppene H (Marine vannmasser) og L (Limniske vannmasser) registreres ikke,
DetaljerKartlegging og tilrettelegging av naturtypedata
Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag
DetaljerBrukerveiledning NiN-admin Versjon per
VEILEDER M-1035 2018 Brukerveiledning NiN-admin Versjon per 22.5.2018 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Theodorsen/Ellen Arneberg M-nummer År Sidetall
DetaljerØkologisk grunnkart og veien dit. Nettverk naturmangfold, Trondheim Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland
Økologisk grunnkart og veien dit Nettverk naturmangfold, Trondheim 09.02.2017 Seniorrådgiver Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Hva er det økologiske grunnkartet Naturtypekartlegging med NiN-systemet
DetaljerStatus og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver
Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog November. 2013. Bjørn Rangbru Seniorrådgiver fmstbra@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/st Hvorfor er naturtyper i skog viktig? Skog er den hovednaturtypen
DetaljerNiN en enkel innføring. Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017
NiN en enkel innføring Heidrun A. Ullerud 2-dagers NiN-kurs, 22. mars 2017 Hva er dette? Skog? Tørr? Fattig? Hvilke trær? Hvor tett står trærne? Busker? Død ved? Drift i skogen? NiN: Hovedtype (HT) Kartleggingsenhet
DetaljerØkologisk grunnkart. Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart. Arild Lindgaard, Artsdatabanken
Økologisk grunnkart Hva er utgangspunktet og hvor står vi? Oppstartsseminar økologisk grunnkart Arild Lindgaard, Artsdatabanken Aurlandsfjorden (SF). Foto: Arild Lindgaard (CC BY SA 4.0 ) 25. Oktober 2017
DetaljerOppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 16/2354-01.12.2016 Oppfølging av Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet
DetaljerBrukerveiledning NiN-admin Versjon per
VEILEDER M-1385 2019 Brukerveiledning NiN-admin Versjon per 10.7.2019 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Kontaktperson i Miljødirektoratet Sigbjørn Throndsen/Ellen Arneberg M-nummer År Sidetall
DetaljerKartleggingsinstruks. Kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold etter NiN2 i Miljødirektoratet
Kartleggingsinstruks Kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold etter NiN2 i 2018 Miljødirektoratet Versjon 24.05.2018 Innhold Generell del... 5 1. Innledning... 5 2. Kartlegging i tre kartlag...
DetaljerNatur i Norge (NiN) og Landskapstyper
Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper - ny standard for naturvariasjon ny typifisering og kartproduksjon - hvilke muligheter gir det? Arild Lindgaard Artsdatabanken Fagseminar om Landskap, 4. november
DetaljerARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE
ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens
DetaljerRevisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen
Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging Bodø 12. 14. juni 2012 Ingerid Angell-Petersen Revisjon av DN-håndbok 13 DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene
DetaljerNatur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»
Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Lanseringsseminar for bruk av NiN ved MiS-kartlegging, 8. juni, 2018 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005, etter
DetaljerNiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur
NiN som grunnlag for utvelgelse av forvaltningsrelevant natur Skog og Tre 2018 2018 05 31 Gardermoen Rune Halvorsen NHM, UiO Tema Påstand: NiN gir objektiv inndeling og beskrivelse av natur. Spørsmål:
DetaljerRapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018
Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth
DetaljerDersom dataene skal kunne legges inn i Naturbase må metodikken i DN håndbok 13 og 19 følges. Håndbøkene finnes på DNs hjemmeside (www.dirnat.no).
Retningslinjer for: Innsending av naturtypedata og artsdata til Naturbase, Artsobservasjoner og andre databaser som er tilgjengelige gjennom Artskart (06.03.2009 oppdatert 03.06.2011) 1 Naturtypedata etter
DetaljerNiN 2.1, et overblikk
NiN 2.1, et overblikk Lanseringsseminar, NiN-MiS 2017 06 08 Honne Rune Halvorsen NHM, UiO NiN NiN er Artsdatabankens system for typeinndeling og beskrivelse av naturvariasjon Naturhistorisk museum UiO
DetaljerUtvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen
Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller
DetaljerSamling om kartlegging og bruk av biomangfalddata. Arild Lindgaard Artsdatabanken
Samling om kartlegging og bruk av biomangfalddata Arild Lindgaard Artsdatabanken 17.06.2011 Norsk Rødliste for naturtyper i Norge 2011 Forhåndsutredning av kriterier 2008-2009 (NINA/HI) Rødlisteprosess
DetaljerMiljødirektoratets plan for naturtypekartlegging for
Notat - Utkast Dato: 11.06.2018 Miljødirektoratets plan for naturtypekartlegging for 2018-2020 Miljødirektoratets mål med kartlegging av Viktige naturtyper for naturmangfold er å tilby et godt kunnskapsgrunnlag
DetaljerNiN kartlegging og generelt om naturkartlegging. Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo
NiN kartlegging og generelt om naturkartlegging Anders Bryn & Heidrun A. Ullerud Naturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo Miljødirektoratet Lillehammer 4. september 2014 Arbeidet med NiN Typifiseringssystem
DetaljerSmarte løsninger for data INN fra felt til databaser. Ingunn Limstrand, sjefingeniør
Smarte løsninger for data INN fra felt til databaser Ingunn Limstrand, sjefingeniør Miljødirektoratets rolle Skaffer og formidler miljøinformasjon Utfører og iverksetter forvaltningsmyndighet Styrer og
DetaljerOppdraget til Miljødirektoratet. Oppstartsseminar økologisk grunnkart, Ingvild Riisberg
Oppdraget til Miljødirektoratet Oppstartsseminar økologisk grunnkart, 25.10.2017 Ingvild Riisberg Kunnskapsløft for natur Miljøorganisasjon og næring sammen krav om kunnskapsløft Dagens næringsliv 12.juni
DetaljerKonkurransegrunnlag for kjøp av tjenester. Kartlegging av naturtyper i Verran og Namdalseid kommuner 2014
Konkurransegrunnlag for kjøp av tjenester Innhenting av tilbud for Kartlegging av naturtyper i Verran og Namdalseid kommuner 2014 For levering til Verran kommune 1 Om oppdragsgiver Verran kommune ligger
DetaljerNaturtyper i Norge. Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim
Naturtyper i Norge Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold Arild Lindgaard, Artsdatabanken 16. juni 2014 NGU, Trondheim En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper
DetaljerNiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet
NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder Innlegg på samling 08.12.2015, Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet etablert
DetaljerNaturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune. Øivind Gammelmo. BioFokus-notat
Naturverdier ved Lindstadutsikten i Lunner kommune Øivind Gammelmo BioFokus-notat 2016-52 Ekstrakt BioFokus, ved Øivind Gammelmo har på oppdrag for Jenny Mette Høiby vurdert og kartlagt naturverdier ved
DetaljerKONKURRANSEGRUNNLAG. Åpen anbudskonkurranse etter forskriftens del I og III
KONKURRANSEGRUNNLAG Åpen anbudskonkurranse etter forskriftens del I og III Rammeavtale for kartlegging av naturtyper i naturvernområder i Norge etter NiN v.2.0. Tilbudsfrist: 13.04.2015 kl. 12.00 1 GENERELL
DetaljerKunnskapsløft og «økologisk grunnkart»
Kunnskapsløft og «økologisk grunnkart» Christian Steel Generalsekretær SABIMA Trondheim 21. mai 2015 Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Reduksjon
DetaljerKartlegging av raviner og biologiske verneverdier. Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus
Kartlegging av raviner og biologiske verneverdier Biolog Terje Blindheim, daglig leder BioFokus Utbredelse Sørlige del av Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Telemark Vestfold Buskerud Akershus Oslo
DetaljerKartlegging av kalkskog på Nøklan i SkorpaNøklan landskapsvernområde med
Ecofact rapport 333 Kartlegging av kalkskog på Nøklan i SkorpaNøklan landskapsvernområde med plantelivsfredning Kvænangen kommune, Troms fylke Gunn-Anne Sommersel www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-331-5
DetaljerVidereutvikling av Naturtyper i Norge + NiN og kart. Arild Lindgaard Artsdatabanken 3. September 2013, Oppdal Foto: Arild Lindgaard
Videreutvikling av Naturtyper i Norge + NiN og kart Arild Lindgaard Artsdatabanken 3. September 2013, Oppdal Foto: Arild Lindgaard NiN 2.0 Hovedstruktur og prinsipper i NiN står fast Vitenskapelig råd
DetaljerUN og naturtypekartlegging. Sandefjord , Erlend Kjeldsberg Hovland
UN og naturtypekartlegging Sandefjord 07.06.2017, Erlend Kjeldsberg Hovland Disposisjon Utvalgte naturtyper etter NiN Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse Utvalg Verdisettingssystem UN hule eiker
DetaljerNatur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging
Natur i Norge (NiN) ver. 2 - og kartlegging Arild Lindgaard Artsdatabanken 21. Mai 2015, Nettverk for naturmangfold i Sør-Trøndelag Foto: Ann Kristin Stenshjemmet Natur i Norge (NiN) Nasjonal standard
DetaljerOmrådevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel
1 Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel FRIDA EDNA Viltkart 1986-1998 Variabel datakvalitet Mangelfull kartavgrensning Artsdatabanken: Artsobs. Naturbase
DetaljerFoto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017
Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den
DetaljerOppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012
Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012 Ulrika Jansson l BioFokus-notat 2012-44 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Fylkesmannen i Hordaland oppdatert faggrunnlaget for rikere
DetaljerNy organisering av naturtypekartleggingen
Vår dato: Vår ref: 06.08.2015 B2222601/SMS Deres dato: Deres ref: Miljødirektoratet postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Ny organisering av naturtypekartleggingen Det vises til vårt brev av 2. mars 2015
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen Nasjonal strategi Svartelisten et verktøy Lokal HP Regional HP Lokal HP Tverrsektoriell strategi St. melding 14 Natur for livet Tiltaksplan mot fremmede skadelige organismer 2019-2023
DetaljerNiN-kartlegging. Erfaringer og tanker. Foto: Roy Mangersnes
NiN-kartlegging Erfaringer og tanker Foto: Roy Mangersnes Solbjørg Engen Torvik Ecofact siden 2013, Ambio Miljørådgivnining før det NiN-kartlegging for Miljødirektoratet i 2015 NiN-kartlegging for MD i
DetaljerVurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.
Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal
DetaljerArter brukerveiledning Versjon
M-790 2017 VEILEDER Arter 2017- brukerveiledning Versjon 10.7.2017 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig [Oppdragstakers prosjektansvarlig] Kontaktperson i Miljødirektoratet
DetaljerVedlegg B Arbeidsomfang
Vedlegg B Arbeidsomfang INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 BESKRIVELSE AV ARBEIDSOMFANG... 2 2.1 Beskrivelse av prøvematerialet... 2 2.2 Analyseparametere... 3 2.3 Oppbevaring av overskuddsmateriale... 4 3 SLUTTRESULTATET
DetaljerGrunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.
Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder
DetaljerVeien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum
Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
DetaljerKunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye
Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskap viktig for vurderinger etter NML 8: Å finne ut hvilket naturmangfold som kan påvirkes
DetaljerNiNapp brukerveiledning Versjon per 2. juni 2017
M-753 2017 VEILEDER NiNapp brukerveiledning Versjon per 2. juni 2017 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Theodorsen/Ellen Arneberg M-nummer År Sidetall
DetaljerNiNapp brukerveiledning Versjon per
veileder M-1034 2018 NiNapp brukerveiledning Versjon per 31.5.2018 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Theodorsen/Ellen Arneberg M-nummer År Sidetall 1034
DetaljerNy DN-håndbok 13. Fagsamling om biologisk mangfold Oppdal september Ingerid Angell-Petersen
Ny DN-håndbok 13 Fagsamling om biologisk mangfold Oppdal 3. 5. september Ingerid Angell-Petersen DN-håndbok 13 skal: Omfatte de naturtypene som er spesielt viktige for arealforvaltningen (inkl. rødlistede
DetaljerSkogbruksplanlegging med miljøregistrering
Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Kvalitetssikring av bærekraftig skogforvaltning Skogbruksplanlegging med miljøregistrering Skogbruksplanlegging er viktig for at det biologiske mangfoldet skal
DetaljerKunnskapsgrunnlag for plan- og byggesak
Miljødirektoratets DOK-datasett Kunnskapsgrunnlag for plan- og byggesak John Haugen seniorrådgiver Foto: Glen Musk Våre DOK-datasett Status på godkjente DOK-datasett DN HB-13 (Datasettene er vurdert etter
DetaljerHvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?
Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges? Anders Bryn Naturhistorisk Museum, UiO NiN-kurs 23. mars 2017 10.15 11.00 Foto: Anders Bryn, Ringsaker Rødliste for naturtyper Habitat
DetaljerFoto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 12. september 2016
Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 12. september 2016 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet?
DetaljerNaturtyper etter Miljødirektoratets instruks
Skog og tre 2019 Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks 24.05.2019 Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Et naturfaglig kunnskapsgrunnlag Naturtyper etter Miljødirektoratets instruks i kart Forvaltningsmessige
DetaljerFoto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016
Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 31. august 2016 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant for den aktuelle saken? Hvilken tilstand har dette naturmangfoldet?
DetaljerInformasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m.
Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. FM-samling Kongsberg juni 2010 Pål Theodorsen, DN Naturbase og Artskart De viktigste kildene til stedfestet informasjon om biologisk
DetaljerNaturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull
Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for
DetaljerKvalitetsheving av Naturbase i Buskerud i 2015 og Sluttrapport
Kvalitetsheving av Naturbase i Buskerud i 2015 og 2016 Sluttrapport Sammendrag Fylkesmannen i Buskerud har i 2015 og 2016 gjennomført et prosjekt for å heve kvaliteten på Miljødirektoratets database for
DetaljerNiNapp brukerveiledning Versjon per
veileder M-1034 2018 NiNapp brukerveiledning Versjon per 23.5 2018 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Theodorsen/Ellen Arneberg M-nummer År Sidetall 1034
DetaljerFoto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017
Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerBiofokus-rapport 2014-29. Dato
Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt
DetaljerForvaltning av naturdata i miljøvernavdelingen
Forvaltning av naturdata i miljøvernavdelingen Naturtyper, utvalgte naturtyper, fremmede arter og prioriterte arter 05.06.2013 Helsfyr, Oslo Karoline Bredland Hva gjør Fylkesmannen? Vi kartlegger naturtyper
DetaljerKunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus
Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus Karoline Bredland Fylkesmannen miljøvernavdelingen Hvor finner vi kunnskap om naturverdier? Presentasjon
DetaljerRaviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå. Geir Gaarder,
Raviner i Sør-Trøndelag Naturverdier og kunnskapsnivå Geir Gaarder, 25.11.2015 Viktige avklaringer En ravinedal er en geotop og et geomorfologisk system. De er knyttet til tykke og helst finkornede,
DetaljerForslag til liste med naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse og metode for vurdering av lokalitetskvalitet
Notat Fra: Til: Miljødirektoratet/Arts- og vannavdelingen Klima- og miljødepartementet Dato: 19.12.2017 Forslag til liste med naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse og metode for vurdering av lokalitetskvalitet
DetaljerVern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad
Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,
DetaljerEvaluering av kartleggings- og verdisettingsmetodikk for naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse NNF
1421 Evaluering av kartleggings- og verdisettingsmetodikk for naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse NNF Resultater fra verdikartlegging i 2017 Heidi Elin Myklebost, Mari Jokerud, Egil Bendiksen,
DetaljerFoto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Oppland 6. september 2016
Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland 6. september 2016 www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold? Hva er relevant
DetaljerVurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune. Terje Blindheim. BioFokus-notat
Vurdering av naturverdier og konsekvenser av tiltak på kalkknaus i Blindernveien, Oslo kommune Terje Blindheim BioFokus-notat 2018-42 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for NRK gjort vurdert konsekvenser
DetaljerFoto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017
Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Gjøvik og Toten kommuner 23. august 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant for den
DetaljerArter brukerveiledning Versjon
M-790 2017 VEILEDER Arter 2017- brukerveiledning Versjon 4.8.2017 KOLOFON Utførende institusjon Miljødirektoratet Oppdragstakers prosjektansvarlig [Oppdragstakers prosjektansvarlig] Kontaktperson i Miljødirektoratet
DetaljerArild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge
Arild Lindgaard Artsdatabanken Naturtyper i Norge Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge
DetaljerKonkurransegrunnlag for. for kjøp av
Konkurransegrunnlag for for kjøp av Kartlegging av naturtypen åpen kalkmark i Oslofeltet og den prioriterte arten dragehode utenfor verneområder i Oslo og Akershus i 2013 med opsjon for sesongen 2014 For
DetaljerMetoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt.
Metoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt. Del 1 Lars Erikstad Bakgrunn: Analyse av eksisterende verktøy for kartlegging og/eller analyse av landskap. NIKU Oppdragsrapport 14/2015 Oppdraget:
DetaljerKontroller bussmateriell
System for registrering og rapportering av kvalitets- og sikkerhetskontroller Ruter As 2015/1037 Innholdsfortegnelse 1. Orientering om oppdraget... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Krav til oppdraget... 4 3.1 Krav
DetaljerKystlynghei. Line Johansen Bioforsk Midt-Norge
Kystlynghei Revisjon av DN-håndbok 13 om kartlegging og verdisetting av naturtyper - inndeling og verdisetting av kulturbetingete naturtyper onsdag 25. april Line Johansen Bioforsk Midt-Norge Revidering
DetaljerStatus og nyheter - verneområdeseksjonen. Fagsamling vern og forvaltning Trysil, 24 august 2010 Seksjonsjef Knut Fossum
Status og nyheter - verneområdeseksjonen Fagsamling vern og forvaltning Trysil, 24 august 2010 Seksjonsjef Knut Fossum Skogvern Status frivillig vern 77 områder med ca. 165 km 2 prod.skog er så langt vernet
DetaljerFoto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017
Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017 Kunnskap er viktig for vurderinger etter NML Hvilket naturmangfold kan bli påvirket av et tiltak? Hva er relevant
DetaljerKONKURRANSEGRUNNLAG Bistand til søk etter kandidater til stilling (Executive Search)
KONKURRANSEGRUNNLAG Bistand til søk etter kandidater til stilling (Executive Search) Konkurransegrunnlag Revidert 6.11.2015 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 OM ANSKAFFELSEN... 3 1.1 Oppdragsgiver... 3 1.2
DetaljerKartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3
Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,
DetaljerKunnskap nytter. De viktige rødlistene og forståelsen av disse. Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo
Kunnskap nytter De viktige rødlistene og forståelsen av disse Arild Lindgaard, Artsdatabanken 30. januar 2014 Litteraturhuset, Oslo Kort om Artsdatabanken Vedtatt opprettet av Regjeringen i 2001. Formelt
DetaljerVedlegg 6 - Behov for bistand fra fylkeskommunen/prosjektkoordinator. Kommune J j a s o n d j f m a m j j a s o n d
Vedlegg 6 - Behov for bistand fra fylkeskommunen/prosjektkoordinator Kommune 2015 2016 J j a s o n d j f m a m j j a s o n d Sørum sm kveldstid Kvalitets. kartlegging Kvalitets. verdsetting Kval.sikre.
DetaljerOppfølging av romertallsvedtak om miljø og ressursinformasjon
Vår dato: Vår ref: 17.08.2017 B2885395/N Deres dato: Deres ref: Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo Oppfølging av romertallsvedtak om miljø og ressursinformasjon Vi
DetaljerBioFokus-notat 2015-3
Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund
DetaljerReguleringsplan Blakstadheia Froland kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat
Norges vassdrags- og energidirektorat Hvordan bruker NVE naturmangfoldloven for å sikre naturverdier? Øystein Grundt Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Ny naturmangfoldlov - NVE ønsker velkommen
DetaljerBehov for kunnskap om landskapsmessig mangfold
Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Landskapstyper i Norge - Seminar i Oslo 21. november 2013 Trond Simensen, seksjonssjef arealplanlegging, Trondheim - Kunnskapsgrunnlaget og -behovet - Formålet
DetaljerMiljøregistrering i skog - med bruk av NiN
Skogkurs veileder www.skogkurs.no MAI 2018 Miljøregistrering i skog - med bruk av NiN Innholdsfortegnelse MiS bakgrunn, prinsipper og formål...3 Rødlistede arter... 5 NiN bakgrunn, prinsipper og formål...6
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Detaljer