Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold

Transkript

1 Behov for kunnskap om landskapsmessig mangfold Landskapstyper i Norge - Seminar i Oslo 21. november 2013 Trond Simensen, seksjonssjef arealplanlegging, Trondheim

2 - Kunnskapsgrunnlaget og -behovet - Formålet med å utviklingen en landskapstypeinndeling - Tilgjengeliggjøring av kunnskap om landskap

3 Bakteppet Konflikter knyttet til ulike landskapsendringer Landskap har i dag lite gjennomslag i beslutningsprosessene Økende behov for detaljert informasjon om landskap i planlegging og forvaltning Behov for kunnskap om utviklingen i norsk natur på landskapsnivå bedre kunnskap bedre forvaltning Landskapskartlegging er ressurskrevende Hvordan hjelpe kommunene og sektorene?

4 Kunnskapsgrunnlaget Ressursbruk for landskapsutredninger i perioden : >100 millioner kroner! Resultat: Beslutningsgrunnlag i enkeltsaker For øvrig marginal samfunnsmessig nytte Områder kartlegges gang etter gang etter nesten lik metodikk Stor variasjon i kvalitet på utredningene Lite tilgjengelig kunnskap - liten eller ingen gjenbruk av data Avgrensede kartleggingsområder bidrar i liten grad til ny kunnskap om regional og nasjonal variasjon i landskapet Kilde: Rapport fra Sweco/Aurland Naturverkstad 2011 på oppdrag for Miljøverndepartementet

5 Økosystemtjenester synliggjøring funksjoner og tjenester fra de ulike økosystemene større arealer må sees i sammenheng i naturforvaltningen landskapsøkologiske sammenhenger og livskraftige økosystemer behov for bedre verktøy for overvåkning av arealbruksendringer på landskapsnivå

6 Kunnskapsgrunnlag for forvaltning av verneområder Bruk og vern - nasjonalparker og landskapsvernområder kvalitetsmål for landskap overvåking av tilstand og arealbruksendringer bærekraftig bruk og vern, inkl. formidling og verdiskaping Porsangerfjorden Foto: Silje Reisz

7 Kunnskapsgrunnlaget for arealforvaltning Behovet: Kunnskapsgrunnlag for differensiert arealforvaltning Kunnskapsgrunnlag i konsekvensutredninger Verktøy for konkrete vurderinger av samlet belastning Kystlynghei, Dønna

8 Landskapskonvensjonen gir føringer Landskapskonvensjonen, artikkel 6c: «Hver part forplikter seg til ( ): å kartlegge sine egne landskap over hele sitt territorium å analysere landskapenes karakter og hvilke krefter og trusler som fører til at de endrer seg ( )» Naturlandskap Kulturlandskap Landskapskonvensjonen skiller mellom landskapskartlegging og landskapsanalyse Byer og tettsteder

9 Naturmangfoldloven gir føringer [ ] naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold [ ] Landskapsmessig mangfold Mangfoldet i landskapstyper

10 Landskapsmessig mangfold Mangfoldet i landskapstyper Magnilldalen, Tynset Vangrøftdalen, Os Endalen, Midtre Gauldal Tre områder av samme landskapstype Hvert område med unikt særpreg og unik landskapskarakter

11 Landskapstypekartlegging Landskapstypekartlegging Kartlegging med sikte på systematisk beskrivelse av variasjon i landskap (fase 1) Landskapsanalyse Analyse av utvalgte egenskaper ved landskapet vurdert i forhold til et klart definert formål/bruksområde (fase 2 og 3) 1 Kartlegge, beskrive 2 3 Fastlegge landskapskarakter Verdivurdering Bruk, forvaltning, planlegging og konsekvensutredning

12 Landskapstypekartlegging erstatter ikke behovet for landskapsanalyse Behov for et rikt tilfang av analysemetoder avhengig av planoppgaven/formålet med analysen Landskapstypekartlegging skal fungere parallelt med landskapsanalysemetoder som omfatter ikke-observerbare egenskaper ved landskapet, kulturelle referanser samisk kulturlandskap landskapsestetiske vurderinger opplevelsesverdi m.fl. Kvitsanden, Røros. Foto: T.S.

13 Landskapstypeinndeling for Norge Del av kartleggingssystemet «Naturtyper i Norge» Videreføring av viktige elementer fra bl.a. «Nasjonalt referansesystem for landskap» Mer systematisk og observatøruavhengig Fokuserer på generelle og observerbare trekk i landskapet NiN landskap vil omfatte alle landskap fra naturlandskap, via jordbrukets kulturlandskap til bylandskapet Naturlandskap Kulturlandskap Byer og tettsteder Alle foto: Trond Simensen

14 Landskapstyper Landskapstyper på to skalanivåer: 1. Hovedtyper - landskap Hovedtyper av landskap basert på landform Tilrettelagt for kartlegging i 1: Grunntyper - landskap Landform og landskapets innhold av elementer og egenskaper Tilrettelagt for kartlegging i 1:

15 Todelt prosjekt Utvikling av metodikk for landskapstypeinndeling for Norge NiN landskap 2.0 Utprøving av metodikk gjennom kartlegging av landskap i Nordland

16 Innland Kyst Hovedtyper landskap (på land) Kystslettelandskap Strandflaten, Tjøtta, Nordland Ås- og fjellkyst Sted Fjordlandskap Sør-Skjomen, Nordland Innlandsslettelandskap (Gjerdrum, Akershus) Ås- og fjellandskap Volda, Møre og Romsdal Dallandskap Grong, Nord-Trøndelag Alle foto: T.S.

17 Grunntyper - landskap Landform og landskapets innhold av elementer og egenskaper Mosjøen. Foto: T.S 17

18 Bruk Gjør det mulig å ta i bruk begrepet landskapsmessig mangfold Gir mulighet til å identifisere (og dokumentere): Sjeldne/unike landskap Representative landskap - sterk eller svak utgave Grunnlag for identifisering av landskapskarakter Kunnskapsgrunnlag for landskapsanalyser

19 Flere bruksområder Kunnskapsgrunnlag for: Landskapet som ressurs for verdiskaping Identifisering av viktige landskapsverdier Konsekvensutredninger Egnethetsvurderinger Indikasjon på viktig naturmangfold Kunnskapsgrunnlag for kulturhistoriske analyser Kunnskapsgrunnlag om geologisk mangfold på overordnet nivå Enheter for vurdering av inngrepsstatus Kartlegging av friluftsinteresser Strategisk arealplanlegging/store infrastrukturtiltak 19

20 Database og innsynsløsning for kunnskap om landskap

21 Database for kunnskap om landskap

22 Database for kunnskap om landskap Nasjonal database med kunnskap om landskap Vil kunne bidra bidra til å oppfylle sentrale mål i Den europeiske landskapskonvenjsonen Artikkel 5c Medvirkning Artikkel 6a Bevisstgjøring Artikkel 6b Opplæring og utdanning Artikkel 6 c Kartlegging og vurdering Kvitsanden, Røros - Foto: Trond Simensen 22