Besøksstrategi og besøksforvaltning

Transkript

1

2 Besøksstrategi og besøksforvaltning Formål: 1. Ta vare på natur- og kulturarv (verneverdiene) 2. Legge til rette for gode opplevelser, kunnskapsformidling og læring 3. Natur- og kulturarv som ressurs for bosetting og verdiskaping 4. Bidra til økt forståelse for vern lokalt Nasjonalparkstyrets rolle Rammebetingelser: Verneforskrifter med verneformål og vernebestemmelser Forvaltningsplaner Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget og «Føre-var-prinsippet»

3 Geografisk avgrensing

4 Definering av oppgaven Geografisk (verneområdene med randsone) Tematisk (natur- og kulturarv) Målgruppe (alle «besøkende»), konkret og virtuelt Verdiskaping bredt: lokalsamfunnsutvikling, stedsutvikling, identitet, tilhørighet og bo-lyst landbruk, setring og beite, jakt og fiske (høsting av utmarksressursene) produksjon, foredling og salg av lokalmat og andre produkter fra landbruket (eks. saueskinn) besøksnæring (turisme, inn på tunet/grønn omsorg mv) Behov for informasjon og kunnskapsformidling bredt, men med særlig fokus på barn og unge (og overføring av tradisjonskunnskap)

5 Mange kvalitetsstatuser/merkevarer Verneområder ( ) Utvalgte kulturlandskap (2) Nasjonalt verdifullt kulturlandskap Nasjonalt villreinområde (Europeisk villreinregion nord) Verdensarven Røros og cirkumferensen Pilegrimsleden (Østerdalsleden) Nasjonalparklandsbyen Vingelen Nasjonalparkkommunen Midtre Gauldal Prioritert art (svartkurle) Prioritert naturtype (slåttemark) Freda bygninger og bygningsmiljø (garder, seter)

6 Kunnskapsgrunnlaget Mye kunnskap om natur- og kulturarv og lokal verdiskaping i planer, utredninger, prosjektrapporter og lokal litteratur Ny kunnskap om ferdsel/de besøkende gjennom NINA prosjektet «villrein og ferdsel» Kunnskap om hva bygdene/lokalsamfunnene rundt Forollhogna ønsker (bygdemøter) Kunnskap om reiselivet Turbøker/trimposter Status informasjonstiltak og kunnskapsformidling

7 «Hva gjør Forollhogna-området unikt?

8

9 Utfordringer i forvaltningen For ensidig fokus på nasjonalparken, Forollhogna-toppen og villrein i informasjon og profilering av området. Økt besøk på Forollhogna-toppen, økt trafikk i seterdalene og i bygda. Gjengroing både i fjell og seterdaler reduksjon i artsmangfold og tap av landskapsverdier og beitekvalitet. Opprettholde fjellområdene med stillhet og ro, uten fysisk tilrettelegging. Bygningsforfall (mange bygninger ) Fører til -mindre forståelse lokalt for vern som virkemiddel for å ta vare på verdiene.

10 Viktige prinsipper og vegvalg «Rundt Forollhogna» ikke gjennom. Bygd og seterdaler som base og utgangspunkt for tilrettelagte aktiviteter og opplevelser. Tilrettelegge for opplevelser og turmuligheter i nærområdet (flere folk ut på tur), lære om natur- og kulturarv Følge opp prioriterte «highlights»/opplevelsesområder og infosenter i bygdene rundt Forollhogna og dagens hovedinnfallsporter (Synnerdalen og Vangrøftdalen). Forsterke det enkelte områdes kvaliteter rundt Forollhogna Kunnskapsformidling til barn og unge spesielt, skolene som viktige aktører Ingen eksterne turbøker på sentrale topper i nasjonalparken Prioritere steder for fremtidige informasjonstavler om vern stedsbasert info knyttet til rasteplasser, kulturstier el. Samordne ulike statuser. Prioritere noen utvalgte «historiske ferdselsveger»

11 Viktige prinsipper og vegvalg Turapp Forollhogna som viktig og prioritert virkemiddel både for styring av ferdsel og for informasjon- og kunnskapsformidling om lokal natur- og kulturarv. Ønskes videreutviklet med lyd/film. Bruke sosiale medier!! (dele gode opplevelser med andre) Vurdere sonekart sommer og vinter, der det velges ut trasèer, områder og utkikkspunkt i randsona for turer Ta vare på og formidle spesielt tradisjonskunnskap og ferdigheter knyttet til høsting av og bruk av utmarksressursene (videreføre MONA-prosjekt) Bruke kompetansemiljøet i nasjonalparklandsbyen Vingelen som viktig nav for samarbeid og utvikling av turapp, verneområdeinfo, vertskapskurs etc.

12

13 Strategiske valg og muligheter

14

15 Bygdene innfallsportene Navet i midten selve bygda, initiativ må komme lokalt Eikene turer med base i bygda, eller med utgangspunkt fra overnattingssteder i seterdalene Ramma/selve hjulet symboliserer lokalsamfunnet som «heier fram» enkeltaktører som vil noe, og «slår ring om» gode fellestiltak. Bygda trenger ei god nettside og en lokal aktør på vegne av fellesskapet (bygdeutviklingslag el.) Innfallsporter trenger et info-punkt i bygda der ulike funksjoner samles. Fra hovedveger kan det skiltes til info-punkt (ikke til nasjonalparken)