Naturmangfoldloven og forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Nina M. Aas

Transkript

1 Naturmangfoldloven og forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven Nina M. Aas

2 Naturmangfoldloven kap. II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Kommer revidert veileder fra KLD E-læringskurs i nml. på miljokommune.no 4-14 utgjør kap. II Fire grupper: forvaltningsmål ( 4+5), aktsomhetskrav ( 6), prinsipper for offentligbeslutningstaking ( 7-12(14)), kvalitetsnorm ( 13)

3 Nasjonale mål I Prop. 1 S KLD ( ) står de tre nye nasjonale målene for naturmangfold: Nasjonalt mål 1.1: Økosystema skal ha god tilstand og levere økosystemtenester. Nasjonalt mål 1.2: Ingen arter og naturtypar skal utryddast, og utviklinga til truga og nær truga arter og naturtypar skal betrast. Nasjonalt mål 1.3: Eit representativt utval av norsk natur skal bevarast for kommande generasjonar.

4 Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven Konsekvensutredninger virkemiddel for å få frem kunnskap som oppfyller kravene i nml. 8 Forskriftens 7: «Konsekvensutredningen skal tilpasses plannivået og være relevant for de beslutninger som skal tas. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. Konsekvensutredningen, herunder feltundersøkelser, skal gjennomføres i henhold til anerkjent metodikk og utføres av personer med relevant faglig kompetanse. Konsekvensutredningen skal redegjøre for vurderte alternativer, og i nødvendig grad omfatte utredning av relevante og realistiske alternativer, herunder alternativ lokalisering. Anbefalt alternativ skal begrunnes».

5 Naturmangfoldloven 7 «Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen». Ikke selvstendige vedtakshjemler, men å unnlate vurdering kan medføre saksbehandlingsfeil Stiller ikke krav om et bestemt resultat Sivilombudsmannens uttalelse 18. februar selvstendig vurdering i vedtaket

6 Naturmangfold definisjon nml. 3 «naturmangfold: biologisk mangfold, landskapsmessig mangfold og geologisk mangfold, som ikke i det alt vesentlige er et resultat av menneskers påvirkning;» Klagesak hos departementet:

7 Naturmangfoldloven 8 «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet». 3-delt kunnskapskrav: Hvor er kunnskapen hentet fra? Hva sier den? Hva er effekten av tiltaket? Rimelighetsbegrensning eks. masseuttak ofte stor irreversibel skade motsatt mindre byggetiltak på bebygd tomt

8 Naturmangfoldloven 9 «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak». To sider: argument mot å sette i verk tiltak, og argument om å sette inn tiltak ved mulig alvorlig eller irreversibel skade Problemstillinger: Vet vi nok? Hva er sannsynligheten for skade? FM: «Da kunnskapsgrunnlaget anses som godt nok til å kunne behandle søknaden, kommer ikke føre-var prinsippet til anvendelse.» Tiltak ved risiko krever reell fare for at skade kan oppstå, men ikke sannsynlighetsovervekt, jfr. Ot.prp s. 381

9 Naturmangfoldloven 10 «En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for». Realistisk holdning til hvilke nye tiltak som kan dukke opp Mangler vi kunnskap om virkningen av tiltakets samlede belastning for økosystemet

10 10 forts. «Når det gjelder samlet belastning på landskapet, kan landskapet oppfattes som mer berørt jo mer motorferdsel det er, men totalt vil ikke kjøringen gi fysiske skader på landskapet så lenge det skjer på frossen, snødekt mark. Vurdert ut fra omfanget av dispensasjoner som vi pleier å gi for en sesong, vurderer vi at samlet belastning på landskap, geologi, dyreliv og planteliv ikke vil gi vesentlig negativ påvirkning» «Miljødirektoratet kjenner ikke til at det foreligger andre konkrete planer om lignende tiltak i nasjonalparken med tilsvarende omfang som omsøkt, jf. nml. 10.» «Miljødirektoratet er enig i Fylkesmannens vurdering av at en kanalisering av ferdselen isolert sett kan være positivt, men at en økt ferdsel vil kunne ha en negativ effekt på fuglelivet gjennom økt forstyrrelse. Det følger av prinsippet i naturmangfoldloven 10 at påvirkning av et økosystem skal vurderes ut i fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Prinsippet tilsier at det ikke bare skal tas hensyn til det aktuelle tiltaket det søkes om i seg selv, men også andre påvirkninger på verneverdiene, og også eventuelle presedensvirkninger av en dispensasjon.»

11 Naturmangfoldloven 11 «Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter». Tiltak som faktisk utføres for å avhjelpe skader på naturmangfold Ikke selvstendig ansvarsgrunnlag Betydning for den forvaltningsrettslige vilkårslæra for eksempel ved dispensasjon eller byggesøknad

12 Naturmangfoldloven 12 «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater». Bestemmelsen kombinerer to miljørettslige prinsipper: prinsippet om beste tilgjengelige teknikker og prinsippet om best lokalisering. Fra miljødirektoratet: «Det har vært avholdt befaring i området og det har vært vurdert alternative steder for plassering, jf. nml. 12.» FM: «Valg av driftsmetoder som begrenser kjøringen til et nødvendig minimum vil være i tråd med prinsippet i naturmangfoldlovens 12. I den grad det er behov for å transportere materialer, utstyr, avfall eller annet til eller fra Skipsfjord har vi forventet at kjøring planlegges slik at transportkapasiteten utnyttes i begge retninger på samme tur slik at det totale antallet dispensasjoner begrenses mest mulig. Fylkesmannen ønsker å fortsette denne praksisen.»