Naturmangfoldloven kap II. Tone Lise Alstad Eid og Tonje Faanes Direktoratet for naturforvaltning

Transkript

1 Naturmangfoldloven kap II Tone Lise Alstad Eid og Tonje Faanes Direktoratet for naturforvaltning

2 Ny naturmangfoldlov- kort om loven Trådte i kraft 1. juli 2009 Felles regler for all natur i Norge Lovens trinnhøyde Saksbehandlingsregler - forvaltningsmål - miljøprinsipper

3 Forvaltningsmål 4 og 5 Forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer Forvaltningsmål for arter

4 Eksempel forvaltningsmål Case: Utvidelse av vei gjennom område med sårbare amfibier Etablering av erstatningsdammer foreslås som avbøtende tiltak Dammene vil forhindre at forvaltningsmål brytes. Vektig argument i om tillatelse til tiltaket skal gis.

5 Prinsippene i Kunnskapsgrunnlaget 9 Føre-var-prinsippet 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Foto: Asbjørn Børset

6 7 - Anvendelsesområde Offentlig myndighetsutøvelse - hvem skal anvende prinsippene? Hva betyr det at prinsippene skal legges til grunn som retningslinjer? Plikten til begrunnelse

7 Kunnskapsgrunnlaget Offentlige beslutninger skal så langt det er rimelig bygge på: Vitenskapelig kunnskap om arter, naturtyper - og effekten av påvirkninger Konsekvenser av mangelfull kunnskap: - føre-var - Avgjørelse kan ikke fattes

8 Eksempel: tilstrekkelig kunnskap Naturmangfoldloven oppstiller miljørettslige prinsipper som skal legges til grunn som retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet, jf naturmangfoldloven 7. I 8 er det angitt at offentlig beslutningstaking som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap så langt det er rimelig. Direktoratet mener at kunnskapsgrunnlaget i denne saken er tilstrekkelig til å kunne fatte vedtak i saken, jf 8. Det er i vurderingen lagt vekt på opplysninger fra den opprinnelige verneprosessen, informasjon fra Naturbase og opplysninger som er kommet frem under denne konkrete saken. Opplysningene gjelder kunnskap om verneområdet, det omsøkte tiltak, samt dets konsekvenser for naturmangfoldet.

9 Eksempel: mangelfull kunnskap Søknad om graving av grøft i bekk for å konsentrere vannstrømmen I søknadssaker skal tiltakshaver godtgjøre grunnlaget for en tillatelse. En nærmere beskrivelse av tiltaket fremgikk ikke av søknaden. Dette ble etterspurt pr brev og telefon, men ikke utdypet nærmere av søker. Direktoratet fant å ikke ha tilstrekkelige opplysninger til å foreta en avgjørelse i saken. Søker ble orientert om at dersom vedtak skal fattes så må denne fremlegge ytterligere opplysninger om tiltak og dets virkning på naturmangfoldet.

10 9 Føre-var-prinsippet Nært knyttet til kunnskapsgrunnlaget En regel om hvordan vi skal håndtere tvil Aktiv handleplikt Passiv handleplikt

11 Eksempel: motorferdsel søknad om motorferdsel i utmark hvor forvaltningsorganet har liten kunnskap om virkningen av motorferdselen i det aktuelle området. Når det foreligger usikkerhet om konsekvensene, skal avgjørelsen bygge på føre-var-prinsippet. Det kan være ukjente konsekvenser knyttet til påvirkning på dyre- og fugleliv mv. Føre-var-prinsippet vil her komme inn som et argument for å avslå, alternativt å tillate kjøring på annen trase eller på annet tidspunkt.

12 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning Fra første inngrep.og generelle belastninger som klimaendringer til siste inngrep

13 Eksempel: landbruksvei prinsippet må legges til grunn i forbindelse med godkjenning av landbruksveier etter forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål. Når en søknad om ny vei behandles, skal landbruksmyndighetene vurdere : 1. det samlede veinettet som allerede eksisterer, 2. innvirkningen på miljøet dersom det kommer en ny vei i tillegg til eksisterende vei, 3. og muligheten for at det senere vil komme søknader om andre veier.

14 Eksempel: motorferdsel Det kan gis avslag på søknad om motorferdsel selv om den omsøkte kjøring isolert sett er uproblematisk i forhold til naturverdiene. Sumvirkningene av en tillatelse må tillegges vekt En beslutning skal alltid ses i lys av muligheten for fremtidige påvirkninger

15 11 Prinsippet om kostnadsdekning Den som volder skade skal bære kostnadene hindre eller begrense skade Rimelighetsvurdering

16 Eksempel: tyngende vilkår Vilkår om slipp av minstevann og utforming ved konsesjon for kraftverk Vilkår om nullutslipp ved oljevirksomhet Vilkår om tiltak mot rømning ved akvakulturtiltak

17 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Valg av driftsmetoder, teknikk og lokalisering for å begrense skade på natur De beste samfunnsmessige resultater..

18 Eksempel: alternativ lokalisering Prinsippet kan anvendes ved at det settes vilkår om alternativ lokalisering, for eksempel i forbindelse med: oppdrettsvirksomhet, bygging av skogsbilvei, anleggelse av en bedrift mv, eller alternativ adkomst eller trasèvalg m.v.

19 Betydningen av prinsippene - Oppsummering Legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet Vurderingen skal fremgå av beslutningen Kan ikke anvendes direkte, må knyttes til en hjemmelsbest.

20 Eksempel Tillatelse til motorferdsel i utmark - Snøscooter: Hjemmel: Nasj.forskr. for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, 7. I tillegg: Prinsippene i nml Det skal fremgå av beslutningen at disse prinsippene er brukt, jf. nml 7.

21 Kunnskapsgrunnlaget - Kartlegginger, faglige utredninger, erfaring Føre-var-prinsippet - Hvis man ikke har tilstrekkelig kunnskap om virkningen av motorferdsel i området Økosystemtilnærming og samlet belastning - Ikke isolert vurdering av den enkelte søknad, men ses i sammenheng med andre søknader (tidligere og framtidig) Kostnadene ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver - Trenger ikke velge den økonomisk beste løsning for tiltakshaver Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder - Kan stille krav om bruk av kjøretøy, tidspunkt, lokalisering

22 Brudd på prinsippene Hvilken forvaltning bryter med prinsippene? Konsekvenser av at prinsippene ikke anvendes