Metoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt.

Transkript

1 Metoder for kartlegging og analyser av landskap en oversikt. Del 1 Lars Erikstad

2 Bakgrunn: Analyse av eksisterende verktøy for kartlegging og/eller analyse av landskap. NIKU Oppdragsrapport 14/2015 Oppdraget: 1. Identifisere og beskrive eksisterende kartleggingsog analysemetoder og verktøy egnet for kartlegging og/eller analyse av ulike typer landskap. 2. Gi en systematisk oversikt over de identifiserte metoder og verktøy sine karakteristika, bruk og utbredelse. 3. Analysere og vurdere hvilke typer problemstillinger hver metode/verktøy kartlagt under punkt 1 ansees egnet for. 4. Vurdere behovet for forbedringer av eksisterende eller utvikling av nye metoder og verktøy.

3 Mange metoder ulik bruk Skala: Overordnede kartleggingsmetoder, nasjonal dekning Del 1 Detaljerte analysemetoder spesifikke formål Del 2 NiN NIJOS Landskapskarakterisering og KU H140/V712 Realistisk byanalyse og Kulturhistorisk stedsanalyse Estetisk stedsanalyse Kvalitativ stedsanalyse

4 FASE I Forberede FASE II Beskrive FASE III Tolke FASE IV Verdisettin g FASE V Planlegging / framtidig utvikling Kartleggingsmetoder Kvalitative og estetiske analyser Stedsspesifikke landskapskarakteriseringsmetoder og stedsanalyser

5 Landskapskartlegging -temakart William Smith 1815

6 Landskapskartlegging -temakart Temakartene er ofte fagspesifikke På moderne «ny norsk» kan vi kalle disse (i en naturfaglig kontekst) «Økologiske grunnkart» I landskapssammenheng: «Landskapsmessige grunnkart»

7 Landskapskart Landskapskartet aggregerer ulike data sammen i et mer generelt bilde Landskapskartet er tverrfaglig Landskapskartet er ofte, men ikke alltid i relativt grove målestokker

8 Regioner

9 Landskapsområder eller landskapstypeområder

10

11 NiN Landskapstyper En naturlig oppfølging og videreføring av Referansesystemet for landskap utviklet på NIJOS

12 NiN landskap baserer seg på Hovedstrukturene i terrenget Dal, Fjord, Kystslette, Ås/Fjell Både på land og sjø Kombinert med en videre oppdeling etter dokumenterte landskapsgredienter som: Mengde innsjø Mengde myr Mengde dyrket mark Mengde infrastruktur Utviklet for Nordland under utvidelse til å gjelde hele Norge

13 Kodeliste (alle avgrensinger og betegnelser er tentative og ikke laget etter anviste bergeninger, men tentativt etter kart. Utgangspunkt er ferdig dal/fjord og dagens status på kystslette): 1. Rolig ås-fjelllandskap med myrpreg 2. Ås og fjellandskap uten myrpreg 3. Ås og fjellandskap (skal deles opp mer) 4. Fjord/havbuktlandskap med jordbrukspreg 5. Fjord/havbuktspreg med jordbruks- og innsjøpreg 6. Fjordside med lite/ingen infrastruktur 7. Fjordside med jordbrukspreg 8. Fjordside med noe infrastruktur 9. Fjordside med rel. Mye infrastruktur og jordbruk 10.Marin dal 11.Kystslette med store øyer, jordbruk og en del infrastruktur 12.Kystslette m små øyer, litt bebyggelse 13.Kystslette mot fastland, noe infrastruktur 14.Marin kystslette m grunner (og skvalpeskjær?) 15.Marin kystslette med rel stor terrenguro 16.Kystslette mot fastland, og delvis stor dybde, lite/ingen infrastruktur 17.Marint viddelandskap, rel stor terrenguro 18.Dallandskap m innsjøpreg og noe infrastruktur

14 Hva kan vi bruke landskapstypekart til? Felles struktur Integrere store mengder data Måle likheter og ulikheter Overvåke egenskaper Aggregere detaljdata inn i større forvaltningsrelevante enheter Utvikle forvaltnings- og kvalitetsmål som er tilpasset lokale forhold

15 Grunnleggende egenskaper

16 tindepreg jordbrukspreg brepreg myrpreg innsjøpreg skoggrense

17

18 Beskrivelsessystemet Omfatter egenskaper som ikke fanges opp av typesystemet

19 Gir grunnlag for romlige analyser av alle egenskaper som kan registreres i landskapstypeenhetne Eksempel: Gamle bygninger (SEFRAK) Antall i hver enhet Alternativer: frekvenser, romlig struktur, forhold til øvrig bebyggelse m.m.

20 Kvalitet - overvåking Følgende forutsetninger være til stede for at kvalitetsmål for landskap skal kunne konkretiseres og operasjonaliseres regionalt og nasjonalt: Det må foreligge en strategi og en metode for å identifisere landskapskvaliteter og mål for ønsket utvikling for det enkelte landskapsområde. For å kunne vurdere om landskapsutviklingen er i tråd med målsettingene, må kvalitetsvurderingene kunne knyttes til indikatorer som kan registreres for avgrensbare geografiske enheter (observasjonsenheter for overvåkning av tilstandsendringer). Landskapstypekart et strategisk verktøy

21 Landskapstypekart Ikke arealdekkende data kan samles innenfor den datastrukturen som landskapskartleggingen benytter seg av. Strukturen bidrar til at det kan dannes gode koblingspunkter mellom arealdekkende data og data for avgrensete områder. Informasjon kobles opp mot en mer generalisert karakteristikk av landskapsområdene som kommer til uttrykk gjennom landskapstype og beskrivelsessystem. Til sammen gir dette grunnlag for arbeidet med å fastsette natur/landskapskarakter for områdene, til detaljert formulering av kvalitetsmål for store områder. På denne måten kan forvaltningen direkte koble kvalitetsmålene til naturegenskaper og utvikling av tilstanden i hvert enkelt område, på en relevant skala.

22 Landskapsbegrepet Landskapskonvensjonen fremhever landskapet som en møteplass for mange profesjoner, og legger stor vekt på lokal bevisstgjøring og medvirkning i landskapsforvaltningen. Landskapet skal være en demokratisk ressurs for lokalsamfunnet. Vår gjennomgang av ulike fagtradisjoner viser mangfoldet i landskapsforståelser og metoder, men også likheten og den gjensidige avhengigheten mellom de ulike fagtradisjonene. Tradisjonene kan ha ulikt perspektiv i forhold til målsetting, skala og bruk. Kan allikevel støtte hverandre når de ses i sammenheng.

23 Takk for oppmerksomheten!