Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN)

Transkript

1 Veileder i kartlegging etter Natur i Norge (NiN) Fastmark- og våtmarkssystemer Anders Bryn Naturhistorisk Museum Universitetet i Oslo Soria Moria, Oslo 15. april 2015

2 Stort behov for stedfestet informasjon Klimaendringer og -konsekvenser Høyt arealpress / arealbruk Arealkonflikter / overgang til bio-økonomi Pågående arealbruksendringer Presise og informative kart over økosystemenes fordeling og tilstand er en forutsetning for kunnskapsbasert forvaltning

3 Vi trenger stedfestet informasjon Artskart Naturtypekart

4 Utgangspunkt Naturens variasjon er tilnærmet uendelig Variasjonen er oftest gradvis To typer forenkling ved kartlegging av naturtyper: 1. Typeinndeling av variasjonen i naturen Ny versjon av Natur i Norge (NiN 2.0) Beskrivelsessystem med variabler 2. Tilpasning av kartleggingen til predefinerte målestokkområder I veilederen beskriver vi tilpasning til 5 målestokkområder

5 Formål med veilederen Bidra til å fylle det kunnskapsrommet som trengs for å bruke et typesystem til praktisk feltkartlegging Bidra til at naturtyper og tilstand kartlegges på en objektiv, verdinøytral og presis måte etter en ny standard med høye kvalitetskrav Bidra til å etablere sektoruavhengige kartdata som kan benyttes til mange formål (flerbruksdata) Bidra med å gjøre kunnskap tilgjengelig for samfunnet

6 Kartlegging er å forenkle naturen 1. Typebestemmelse av natur 2. Avgrensing av kartfigurer 3. Tilegning av variabler fra beskrivelsessystemet X 4 X 1 X 1 X 3 X 1 X 1 X 2 X 3

7 Trade-off Det er en åpenbar trade-off i hva som ligger i typesystemet og hva som ligger i beskrivelsessystemet Få typer = mye info hentes fra beskrivelsessystem Optimal balanse? Mange typer = lite info hentes fra beskrivelsessystem 1. Kalkinnhold 2. Uttørkingsfare 3. Kildevannspåvirkning 4. Tresjikt 5. Stående død ved 6. Liggende død ved Skogsmark Fastmark Åpen mark Hovedtyper Grunntyper

8 Trade-off Det er en åpenbar trade-off i hva som ligger i typesystemet og hva som ligger i beskrivelsessystemet Få typer = mye info hentes fra beskrivelsessystem Optimal balanse? Mange typer = lite info hentes fra beskrivelsessystem Skogsmark Hovedtyper 1. Tresjikt 2. Stående død ved Kalkfattig skog Kalkrik skog Grunntyper 3. Liggende død ved Tørr skog Frisk skog Kildepåvirket skog

9 Et naturtypekart representerer et forenklet bilde av virkeligheten over naturtypenes utbredelse og geografiske fordeling i landskapet, gitt et predefinert typesystem og en veileder som beskriver målestokktilpassinga for kartserien

10 Samme typesystem: 54 typer Målestokk 1: Lite mosaikk Minsteareal 10 dekar Målestokk 1: Mye mosaikk Minsteareal 2 dekar

11 Nyhetsoppslag i DN «Man finner altså i snitt 10 ganger så mye skog som har viktige biologiske kvaliteter over hele landet, enn det som skogbruket selv finner og setter av.»

12 Riktig forenkling av variasjonen i området - målestokktilpasset Best mulig gjengivelse av områdets variasjon - beskrivende Observatør-uavhengige beslutninger konsistens i datasettet Logisk avgrensing av kartleggingsområdet - formålsorientert Høy andel riktig bestemte kartleggingsenheter - pålitelig Minst mulig bruk av mosaikkenheter entydige enheter Arealdekkende for det kartlagte området komplett Godt beskrevet utfyllende metadata Tidsriktig kartlegging - oppdatert Høy romlig presisjon nøyaktig Dokumentert rapport

13 Riktig forenkling av variasjonen i området - målestokktilpasset Best mulig gjengivelse av områdets variasjon - beskrivende Observatør-uavhengige beslutninger konsistens i datasettet Logisk avgrensing av kartleggingsområdet - formålsorientert Høy andel riktig bestemte kartleggingsenheter - pålitelig Minst mulig bruk av mosaikkenheter entydige enheter Arealdekkende for det kartlagte området komplett Godt beskrevet utfyllende metadata Tidsriktig kartlegging - oppdatert Høy romlig presisjon nøyaktig Dokumentert rapport

14 Avvikskilder Figureringsavvik Typifiseringsavvik Veileder for kartlegging Kartleggingserfaring og opplæring

15 Gode naturtypekart krever en helhetlig infrastruktur for kartlegging:

16 Veilederen er organisert i 5 deler A. Generelt om kartlegging etter NiN B. Kartleggingsregler C. Feltbeskrivelser av typer og variabler D. Vedlegg til praktisk nytte E. Kilder Veilederen vil foreligge i 2 utgaver: En fullstendig veileder som referanseverk og til opplæring En nedkortet versjon tilpasset feltarbeid

17

18 Eksempel del A Gjennom hele kartleggingsprosessen må det etableres gode rutiner for kvalitetskontroll

19

20

21 Eksempel del A

22 Eksempel del A

23 Eksempel del A

24 Eksempel del A

25 Eksempel del A

26 Eksempel del A

27 Eksempel del A

28 Eksempel del A

29 Eksempel del A

30 Eksempel del A

31 Eksempel del A

32

33 Eksempel del B Lex superior ved motstrid mellom kartleggingsregler, går regler av høyere rang foran regler av lavere rang Lex specialis - ved motstrid mellom kartleggingsregler av samme rang, går spesielle regler foran mer generelle regler Lex posterior ved motstrid mellom kartleggingsregler av samme rang, går yngre regler foran eldre regler Lex apriori ved motstrid mellom kartleggingsregler av samme rang, går regler som er plassert tidligere i regelteksten foran regler som er plassert lenger ned i regelteksten

34 Målestokk og skala (Jf. kap. A10) 1: All kartlegging etter NiN skal tilpasses en av følgende målestokker: 1A: 1:500, 1:2.500, 1:5.000, 1: og 1: A1: Hvert målestokkområde kjennetegnes ved unike formål, kvalitetskrav, framdriftskrav, kostnader, kartleggingsenheter m.m. 1B: All kartlegging innen nasjonale kartserier / programmer utføres i den hensikt å skulle presentere kart i én og bare én målestokk: 1B1: Tilpasningen til en valgt målestokk skal ikke variere innen en og samme kartserie / program eller kartleggingsprosjekt 1B2: Tilpasningen til en valgt målestokk kan variere mellom ulike kartleggingsprosjekter som ikke skal inngå i en nasjonal kartserie / program 1C: Spesielle kartleggingsenheter kan kartlegges etter en annen målestokk og på et lavere aggregeringsnivå, hvis de: 1C1: Først er kartlagt på vanlig måte i den valgte målestokken for prosjektet, slik at prosjektet og kartserien ikke får mangelfullt datasett (hull) 1C2: Er på en predefinert liste over slike kartleggingsenheter gitt av oppdragsgiver eller de avvikende reglene gitt av 55 1C3: Er ukjente, dårlig beskrevet eller på andre måter avvikende kartleggingsenheter

35 Krav til størrelse på kartfigurer (Jf. kap. A3, A5, A10 og A13) 33: Minstearealet for polygoner er absolutt: 33A: Alle ensartede og sammenhengende arealer bestående av en kartleggingsenhet som er større enn minstearealet skal utfigureres som egne polygoner 33B: Kartleggingsenheter som opptrer på lokaliteter mindre enn minstearealet skal ikke utfigureres som egne polygoner, men kan utfigureres som: 33B1: Linjer, dersom de tilfredsstiller kriteriene gitt i 11 33B2: Punkter, dersom de tilfredsstiller kriteriene gitt i 12 34: Minstearealet og minstebredden for polygoner er standardisert for hvert målestokkområde og gitt i tab. B6: 34A: Standard minsteareal (SMA) for polygoner med skogsmark er gitt i tab. B6, kol. A: 34A1: Potensielle kartfigurer med tretetthet som tilfredsstiller kravet til skogdefinisjonen, men som er mindre enn minstearealet for definert for skogsmark gitt valgte målestokkområdene 1:500 og 1:2.500, kartlegges som tresatt

36 Avvikende regler for spesielle kartleggingsenheter (Jf. kap. A10) 55: For grunntyper som aggregeres til kartleggingsenheter bestående av kun hovedtype, gjelder følgende regler for utfigurering av kartfigurer: 55A: Grunntyper som aggregeres til kartleggingsenheter bestående av kun hovedtype for målestokkområdene 1: og 1: skal følge gjeldende regler for minsteareal definert for målestokken 1:5.000 ved utfigurering av kartfigur: 55A1: Dette gjelder i målestokken 1: for Saltanrikingsmark i fjæresonen (T11), Strandeng (T12), Rasmarkhei og -eng (T16), Sanddynemark (T21) og Driftvoll (T24) 55A2: Dette gjelder i målestokkområdene 1: og 1: for Arktisk steppe (T9), Flomskogsmark (T30) og Semi-naturlig strandeng (T33) 55A3: 55A omfatter ikke kartleggingsenhetene Breforland og snøavsmeltingsområde (T26), Grus- og steindominert strand og strandlinje (T29), eller Nedbørsmyr (V3). Disse kartleggingsenhetene følger minstearealet definert for hvert målestokkområde 55B: Terrestriske kartleggingsenheter som kun består av hovedtypen for alle målestokkområdene, skal følge minstearealet definert for hvert målestokkområde

37 Eksempel del C

38 Eksempel del C

39 Eksempel del D

40 Takk til: Rune Halvorsen, Lars Erikstad, Arild Lindgaard, Trine Bekkby og Åshild S. Viken!