11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune"

Axel Jansen
7 år siden
Visninger:

Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet.

1 Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan få, beholde eller miste statusen som verdifullt og støtteberettiget areal. Ellen Svalheim, Bioforsk 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Lokalitet registrert og avgrenset som: A- svært viktig B- viktig C- lokalt viktig jf DN-håndbok 13. Kriterier for verdisetting av lokalitet: Størrelse Grad av tekniske inngrep Kontinuitetspreg Forekomst av rødlistearter og truete vegetasjonstyper Truete vegetasjonstyper i kulturlandskapet jf: Fremstad og Moen Tabell hentet frå DNhåndbok 13 (2007) 2. Eks.:verdifulle kulturmarker på Agder Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tradisjonelle slåttemarker Naturbeiter Hagemarker Lauvingslier Strandenger 1

Hotspot regioner av rødlistearter for ulike organisme grupper.

2 Naturbeite: Hauane og Lille skoenga på Eidså i Songdalen kommune, Vest-Agder. Strandeng: Ruakerkilen,Grimstad komm. Den største registrerte lokaliteten med solblom i kyststrøkene på Agder. Hot-spots Lauvingli: Øvre Ramse, Åmli kommune Fig. Hotspot regioner av rødlistearter for ulike organisme grupper. Kilde NINA Historien er avgjørende for dagens bm Spesialiserte arter krever lang kontinuitet i skjøtsel Variasjon i landskap gir lokale utforminger Ulik skjøtsel gir variasjon i utformingene. 2

og naturtyper får en egen juridisk status som Prioritert art (PA) og Utvalgt naturtype (UN) UN pr i dag Slåttemark (inkl lauveng) ble Utvalgt naturtype i mai 2011, sammen m slåttemyr, kalklindeskog,

3 Kristiansand lufthavn, Kjevik, Vest- Agder 3a. Støtteordninger fra miljø Det følger midler til skjøtsel med oppfølging av handlingsplaner Naturmangfoldloven 2009: Ny naturmangfoldlov En del av handlingsplanene får en juridisk ramme ved at arter og naturtyper får en egen juridisk status som Prioritert art (PA) og Utvalgt naturtype (UN) UN pr i dag Slåttemark (inkl lauveng) ble Utvalgt naturtype i mai 2011, sammen m slåttemyr, kalklindeskog, kalksjøer og hule eiker utenfor produktiv skogsmark Forskriften for UN: Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven 52 er forekomster av 1) slåttemark inkludert lauveng klassifisert som svært viktig (Alokalitet) og viktig (B-lokalitet) av Direktoratet for naturforvaltning og for lauveng omfattes også forekomster klassifisert som lokalt viktig (Clokalitet). Med slåttemark menes åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette. Med lauveng menes slåttemark med spredte lauvtrær som er styvet/hamlet. Målsettinger i handlingsplanarbeidet Slåttemark: Mål i HP: ca 1300 A- og B- områder og ca dekar Til nå ca 250 Slåttemyr HP: representative referanseområder (inkl. også vern) Kystlynghei: Ca 200 A-områder og dekar Mål i HP: 2-3 i hvert fylke + 23 representative referanseområder (inkl. også vern) 2) slåttemyr klassifisert som svært viktig (A-lokalitet) og viktig (Blokalitet) av Direktoratet for naturforvaltning. Med slåttemyr menes myr med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått og som fortsatt bærer preg av dette. 3

Tilskuddsordningen for utvalgte naturtyper (1427.82) Hvem kan søke? 2011: ca 10 mill. til slåttemark Søknadsfrist 15/1, elektronisk søkesenter på www.dirnat.no 1 Formål for ordningen 1.

2 Reglene skal bidra til å ivareta naturmangfoldet og er utformet i tråd med naturmangfoldloven 7-12. Den nærmere vurderingen av prinsippene i 8-12 vil måtte foretas i den konkrete saken.

4 Tilskuddsordningen for utvalgte naturtyper ( ) Hvem kan søke? 2011: ca 10 mill. til slåttemark Søknadsfrist 15/1, elektronisk søkesenter på 1 Formål for ordningen 1.1 Målet med tilskuddsordningen er å bidra til gjennomføring av tiltak og aktiv skjøtsel for å ta vare på utvalgte naturtyper og artsmangfoldet som kjennetegner den enkelte naturtype. 1.2 Reglene skal bidra til å ivareta naturmangfoldet og er utformet i tråd med naturmangfoldloven Den nærmere vurderingen av prinsippene i 8-12 vil måtte foretas i den konkrete saken. Til dette formålet er det tatt inn en omtale av naturmangfoldloven Kap II i Regler for tilskudd til tiltak for å ta vare på utvalgte naturtyper 2 Målgruppe for ordningen 2.1 Målgruppen er grunneiere, lag og foreninger på lokalt og regionalt nivå. I tillegg kan privatpersoner, landsdekkende organisasjoner, kommuner og institusjoner (f. eks. museer, universiteter, landbruksforetak, institusjoner innen forskning) søke om tilskudd. Hvilke tiltak? 3 Tiltak som kan gis tilskudd 3.1 Det kan bl.a. gis tilskudd til: Skjøtsel og vedlikehold, som f. eks. rydding, hogst, slått, brenning, trepleie, ringbarking, lauving, inkludert plan for dette Tilpasset driftsform i jord- og skogbruk, tilpasset beiting Restaurering, som for eksempel rydding av buskoppslag og trær Gjerding Informasjon Kartlegging i forbindelse med tiltak Fylkesmannen kan kreve at søknaden er basert på en godkjent skjøtselsplan, eller kan stille som vilkår at plan blir utarbeidet. Søknader om tilskudd til skjøtselstiltak som er forankret i en skjøtsels- eller tiltaksplan vil bli prioritert. Tilskuddsmidlene skal ses i sammenheng med blant annet landbrukssektorens egne virkemidler og støtteordninger. Det oppfordres til samfinansiering, f. eks. med miljøtiltak i landbruket, der dette er mulig. 3b.Støtteordninger fra landbruket RMP gir i de fleste fylker til skjøtsel i biologisk verdifulle områder begrenset til gårdbrukere med prod. tilsk. SMIL engangstilskudd. Ryddetiltak Utvalgte kulturlandskap- 22 omr. NB: Miljøforvaltningens midler kan komme inn der landbrukets ikke virker: Bønder uten produksjonstilskudd, topping av tilskudd fra landbruket Når mister en statusen? Når avgrenset lokalitet ikke lenger innfrir kriteriene mht: Verdisetting, A-B og C- lokalitet, eks Større tekniske inngrep, forfall med tap av artsmangfold/rødlistede arter Brudd i kontinuitet/skjøtselsregime Ikke lenger oppfyller kravene i de ulike tilskuddsordningene. 4

5 Oddvar Pedersen 2004 Ellen Svalheim 2008 Endringer medfører oppdateringer i Naturbase 5

6 Hva med de kartlagte verdifulle lokalitetene i kulturlandskapet og oppfølgingen av dem? Arvesølvprosjektets intensjon Arvesølvprosjektet å være et katalysator -prosjekt Dvs: Å fungere som en aktiv pådriver for å få i gang konkret og målbevisst skjøtsel i verdifulle kulturlandskap (A-svært viktige og B-viktige områder), slik at biologiske- og genetiske verdier blir bevart. Prosess i hp-oppfølgingsarbeidet og rapportering Hjul Registrering prioritering - skjøtselsplan - tiltak Feltkontroll av tiltak, årlig ved nye tiltak, bruk av indikatorer Rapportering Sertifiseringsordning Overvåking tilstand, over tid (naturindeks) Rapportering (bl a) Antall lokaliteter m/skjøtselsplan, tiltak igangsatt/utført Areal skjøttet, dvs får areal (og antall lok) skjøttet i forhold til mål Tilskudd Fordelt på miljø, RMP, Smil, Utvalgte kulturlandskap, evt. Nasj.reg.kl. Feltkontrollert, tilstand/hevd 6

Like dokumenter

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store