Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Transkript

1 Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden hvor hovedmålet er å bidra til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i alle kommuner i Hedmark. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er en god metode for å synligjøre friluftslivets arealbehov. Arbeidet vil bidra til nyttige temakart for kommunal og regional saksbehandling. Hedmark fylkeskommune søker Miljødirektoratet om kr til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Det tas videre sikte på å søke Miljødirektoratet om tilskudd på kr for hvert av årene i perioden slik at prosjektet totalt går over 4 år. Hedmark fylkeskommune bidrar med en egenandel på kr årlig i tillegg til egeninnsats. Årlig beløp på kroner forutsettes dekket innenfor de ordinære budsjett for fylkesdirektørens fagenheter Kultur, bibliotek og kompetanse og Samferdsel, kulturminner og plan i fellesskap. Fylkesrådet forutsetter at finansieringen av prosjektet kan gjennomføres uten vesentlige endringer i forhold til det som er presentert i saksutredningen. Dersom tilskuddet som mottas er vesentlig mindre enn omsøkte beløp, eller andre faktorer endres vesentlig, vil fylkesrådet vurdere på nytt om prosjektet kan gjennomføres. Hamar,

2 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er forankret i Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv ( ), Nasjonal handlingsplan for statlige sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder og Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Målet er at alle kommuner skal ha kartlagt og verdsatt sine viktigste friluftslivsområder innen 2018, da denne kartlegginga blir en forutsetning for å kunne søke om statlige midler til friluftslivsområder. Videre er det en forutsetning at kommunene har gjort dette arbeidet hvis de ønsker å etablere skuterløyper for rekreasjonskjøring. Miljødirektoratet har lyst ut midler og invitert fylkeskommunene til å ha en koordinerende rolle overfor kommunene. Kommunene og fylket må til sammen stå for 50 % av kostnadene i prosjektet, men det kan være egeninnsats. Søknadsfristen er 10. mars. Fylkeskommunen ønsker å starte et 4 årig prosjekt hvor vi inviterer kommunene til å kartlegge og verdsette sine friluftslivsområder. Med 5-6 kommuner i året vil hele fylket være kartlagt innen Prosjektet tar utgangspunkt i at kommunene mottar kr i hver i snitt og at det er de som gjennomfører jobben. Fylkeskommunens bevilger kr årlig i samt minst et månedsverk arbeidsinnsats. Hedmark fylkeskommune søker Miljødirektoratet om kr i 2015 og tar sikte på å søke om det samme beløpet hvert år til og med Hvis fylkeskommunen mottar mindre fra staten må vi enten nedskalere prosjektet eller bidra med mer friske midler selv. Innledning og bakgrunn Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er forankret i Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv ( ), Nasjonal handlingsplan for statlige sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder og Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Målet er at alle kommuner skal ha kartlagt og verdsatt sine viktigste friluftslivsområder innen 2018, da denne kartlegginga blir en forutsetning for å kunne søke om statlige midler til friluftslivsområder. Videre er det en forutsetning at kommunene har gjort dette arbeidet hvis de ønsker å etablere skuterløyper for rekreasjonskjøring. Miljødirektoratet har invitert fylkeskommunene til å ha en koordinerende rolle overfor kommunene og direktoratet har lyst ut kr 5 mill som fylkeskommunene kan søke på for å finansiere dette arbeidet. Det forutsettes at arbeidet følger metodikken i Miljødirektoratet sin veileder M om Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Søknadsfristen er 10. mars.

4 Over 90 % av Hedmarks befolkning utøver en eller annen form for friluftsliv. Det er dermed den mest utbredte aktivitetsformen i fylket. Det er en lavterskelaktivitet som kan utøves av alle grupper i samfunnet, uavhengig av fysisk mobilitet og sosioøkonomisk status. Friluftsliv er en viktig kilde til livskvalitet, helse, tilhørighet og bolyst for hedmarkingene. I tillegg er naturopplevelse en viktig årsak til at turister kommer til fylket. Det å framskaffe en god dokumentasjon på friluftslivsverdiene og videreutvikle tilbudene er derfor en svært viktig oppgave. Som regional utviklingsaktør har fylkeskommunen en helt sentral rolle i ivaretakelse og utvikling av friluftslivets muligheter i fylket. Saksopplysninger fakta På nasjonalt nivå har Miljødirektoratet, på vegne av Klima- og Miljøverndepartementet, laget en handlingsplan for friluftslivsområder som er sikret med statlige midler. Den nasjonale handlingsplanen bygger på fylkesvise planer. Handlingsplanen inneholder en utviklingsdel der strategier for sikring av nye områder skal vektlegges. Kartlegging og verdsetting av friluftsområder er trukket fram som et viktig verktøy i dette og noe som fylkeskommunene bør sette i gang. Det har lenge vært et nasjonalt mål for friluftslivspolitikken at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet og naturen ellers, og derfor bør det være naturlig for en kommune å ha et bevisst forhold til egne friluftslivsområder. Ettersom samfunnet benytter store summer på reparerende helsetiltak er det en utfordring i det å utnytte potensialet friluftslivet har som helsefremmende aktivitet. Som ledd i arbeidet med å ivareta og utvikle gode forhold for allmennhetens friluftsliv i nærmiljøet og naturen ellers er målet at kommunen skal: sikre friluftslivsområder for dagens og for framtidige brukere ivareta og utvikle god tilgang til friluftslivsområder ivareta og utvikle god tilrettelegging for friluftsliv Det finnes mange gode grunner for at kommunen bør kartlegge og verdsette sine friluftslivsområder, blant annet for å: sikre god tilgang til friluftslivsområder og et godt friluftslivstilbud for befolkningen skape forutsigbarhet i arealplanleggingen unngå bit for bit utbygging og fragmentering sikre at de viktigste områdene og arealgrunnlaget for mangfoldet av aktiviteter blir varetatt Videre er det viktig å etablere et godt grunnlag for: utarbeiding av kommuneplanens arealdel utarbeiding av planer for grønnstruktur, marka og lignende enkeltsakssaksbehandling og konsekvensutredninger søknad om spillemidler og sikringsmidler å utarbeide sti- og løypeplaner en målrettet innsats for å bedre tilretteleggingen for friluftsliv en målrettet forvaltning av friluftslivsområder

5 Gjennom Friluftslivet år 2015 har Hedmark fylkeskommune satt friluftslivet på dagsorden og en oppstart av kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder vil være en forsterking av denne satsingen. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder bør utføres som et grunnlag for arbeidet med kommuneplanen, areal og tiltaksplanlegging for grønnstrukturen, marka og kulturlandskapet. Alt areal bør kartlegges. Det er imidlertid særlig viktig der arealbrukskonfliktene er størst som i og i nærheten av byer og tettsteder og i strandsonen. Kartleggingen kan også brukes som grunnlag for andre kommunale planer som eksempelvis kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet og lignende. Hedmark har store og mange områder som er godt egnet for friluftsliv, men de er dårlig kartlagt. I utbyggingssaker kan friluftslivsområder bli dårlig ivaretatt da de ikke er kartlagt. Kartlegging og verdsetting av friluftsliv er gjennomført i flere fylker i Norge og da særlig i Nordland, Troms og Sør-Trøndelag. Dataene fra kartleggingen har vist seg svært nyttige i arealplanleggingen i kommunene, i konkrete dispensasjonssaker, i arbeidet med regionale og nasjonale planer, og i utviklingsarbeid knyttet til friluftsliv. I Hedmark har metoden blitt brukt i flere konsekvensutredninger i vann- og vindkraftsaker. Videre er det en forutsetning for å etablere rekreasjonsløyper for snøskuter at en slik kartlegging og verdsetting er utført. Om metoden Kartleggingen og verdsettingen er en fagkartlegging av friluftslivsområder i fylket. Kartleggingen skal ikke avveie friluftsliv mot andre interesser eller ta hensyn til administrative eller planmessige forhold. Kartleggingen skal kun fokusere på friluftsliv. Avveiningen mot andre interesser skal skje gjennom planmessig avveining mot andre interesser og politiske prosesser gjennom praktisk bruk av denne kartleggingen og andre fagkartlegginger. Arbeidet skal avgrense friluftslivets arealer, beskrive og gi grunnlag for en prioritering av disse. Informasjonen skal være så spesifikk at den skal kunne brukes i konkrete avklaringer i ulike sammenhenger. Kartlegging av friluftsliv vil aldri være objektiv. Målet med prosessen er å gjøre resultatene så allmenne som mulig, og etterprøvbare (ved bruk av metodikken i MD Veileder M ). Kartleggingen kan også brukes til å velge ut aktuelle kandidatområder for statlig sikring jamfør Miljøverndepartementets handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder. Etter kartleggingen vil man sitte igjen med to kart. Et kart som viser områdetypermråder (figur 1) og et som viser verdien av områdene (figur 2).

6 Figur 1. Kartlagte friluftslivsområder i Bodø

7 Figur 2. Verdsetting av friluftslivsområder i Bodø Organisering Fylkeskommunen vil ta en koordinerende rolle i prosjektet, og vil så fort vi har mottatt midler, invitere kommunene til å delta. De kommunene som ønsker å starte allerede i år vil få bistand til oppstart og organisering. Miljødirektoratet har en person som også kan bistå kommunene i arbeidet. For å komme i mål innen 2018 må 5-6 kommuner starte arbeidet hvert år. Rendalen kommune har alt vist interesse for arbeidet og ønsker å være en pilotkommune i Hedmark. Plan for fysisk aktivitet har kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder som et prioritert tiltak og Rendalen mottok kr fra fylkeskommunen desember 2014 for å starte arbeidet. Fylkeskommunen og Miljødirektoratet var representert på oppstartsmøte og kommunen er godt i gang. Det var kravet om kartlegging av friluftslivsområder i forbindelse med utreding av skutertraseer som var hovedgrunnen for at Rendalen startet med arbeidet.

8 Samarbeid med Oppland Oppland og Hedmark fylkeskommuner sender hver sine, men at vi samarbeider om blant annet felles informasjonsmøter med kommunene, kvalitetssikring av data og erfaringsutveksling. Geografiske informasjonssystemer (GIS) For at kartleggingen skal kunne brukes i saksbehandling er det vesentlig at kartdata er av god kvalitet. Miljødirektoratet har laget en mal for registrering av data og for overføring av data til Nasjonal Naturbase. Mange kommuner har god kartkompetanse, men det er viktig at dette arbeidet kvalitetssikres. Statens kartverk har en satsing på friluftsliv og fylkeskartkontoret har sagt seg villig til å delta i prosjektet. Kartverket sin innsats vil gå på kvalitetssikring av kartdata og bistå kommunene i overføring av data til Naturbase. Økonomi Hedmark fylkeskommune søker Miljødirektoratet om kr årlig til og med Det foreslås at fylkeskommunen bruker minimum et månedsverk i året og at det avsettes kr årlig som dekkes over de ordinære budsjettene. Prosjektet legger opp til at de største kommunene (Ringsaker, Hamar, Stange, Elverum og Kongsvinger) tildeles kr hver og resten får kr hver for å gjennomføre kartleggingen. Rendalen har allerede fått noe midler. I tillegg vil fylkeskommunen ha løpende utgifter på reise, møtevirksomhet, mulige utgifter til GIS osv. Dette er beregnet inntil kr i året. Det forutsettes at kommunene legger inn arbeidsinnsats tilsvarende minimum to månedsverk. Finansiering Egeninnsats kommune Midler Hedmark fylkeskommune Egeninnsats fylkeskommunen Miljødirektoratet Totalt Vurderinger Friluftsliv er viktig for Hedmarks befolkning og tilgjengelig areal er helt avgjørende for at folk flest kan utøve friluftsliv i det daglige. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er en god metode for å synligjøre friluftslivets arealbehov og vil være et nyttig temakart særlig i kommunal saksbehandling. Miljødirektoratet har invitert fylkene til å ta en regional pådriverrolle og det harmonerer fint med Hedmarks fylkeskommunes ønske om å være en regional utviklingsaktør.

9 Konklusjon Hedmark fylkeskommune søker Miljødirektoratet om kr til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i kommunene. Fylkeskommuner setter videre av kr til formålet. Dersom tilskuddet som mottas er betydelig mindre enn omsøkte beløp vil man vurdere om prosjektet kan gjennomføres.