Kartlegging og verdsetting av friluftsliv

Transkript

1 Kartlegging og verdsetting av friluftsliv Gudrun Hagen Lødingen, Foto: Peter Hamlin

2 Hvorfor friluftslivskartlegging: Ønske om mer systematisk kunnskap om friluftslivsområdene fokus på tettstedsnære områder Temakart over friluftslivsområdene i kommunen gir verktøy i arealplanleggingen grunnlag for kommunal sti- og løypeplan grunnlag for systematisk tilrettelegging av nærturområder 2

3 Gjennomføring av kartleggingen - forutsetninger: Kommunene må gjøre selve kartlegginga etter Miljødirektoratets håndbok - «skrivebordskartlegging» Kommunene må sørge for politisk oppstartsvedtak, og utnevning av lokal prosjektgruppe + lokal prosjektleder Vesterålen friluftsråd bidrar med opplæring og veiledning underveis Nordland fylkeskommune bidrar med økonomisk tilskudd og diverse «verktøy» + sørger for samordning av GIS-arbeidet 3

4 Metodikk Miljødirektoratets håndbok: enkel metodikk laga for bruk i kommunene 4

5 Gangen i kartleggingsarbeidet: Politisk oppstartsvedtak, inkl. utpeke arbeidsgruppe og prosjektleder Møter i arbeidsgruppa: - metodikk/arbeidsform, framskaffelse av informasjon (planer, turkart, turbøker, barnetråkkregistrering etc.) - systematisering av eksisterende informasjon - kontakt mot skoler og barnehager - inntegning av friluftslivsområdene - verdsetting av friluftslivsområdene Digitalisering Kvalitetssikring (enkel «høring») Ferdigstilling av digitalisering/elektronisk temakart (og kort rapport ) - inn i Presentasjon i kommunestyret inkl. vedtak om å ta i bruk kunnskapen 5

6 Eksempel - temakart på friluftsliv (ikke turkart): Utsnitt fra Engeløya, Steigen 6

7 Faktaark for hvert område nyttig bl.a. i saksbehandling: 7

8 Sluttprodukt: Digitalt temakart til bruk i kommunal forvaltning Kommunen eier sine kartdata. Ajourhold ca hvert fjerde år (i forkant av rullering av kommuneplan/arealdel). Temakartet blir liggende på Hver kommune får passord for ajourhold og rettinger. 8

9 Bruk av kartleggingen: Et verktøy i arealplanleggingen (fylke og kommune) I direkte arealkategorisering Konsekvensutredning Hensynsområder

10

11

12

13 Bruk i kommunal planlegging Et verktøy i arealplanleggingen (fylke og kommune) I direkte arealkategorisering Konsekvensutredning Hensynsområder Verktøy for differensiert strandsoneforvaltning

14

15 Bruk i kommunal planlegging Et verktøy i arealplanleggingen (fylke og kommune) I direkte arealkategorisering Konsekvensutredning Hensynsområder Verktøy for differensiert strandsoneforvaltning Grunnlag i arbeid med sti- og løypeplaner

16

17 OBS! Oppdateringsrutiner må på plass Kartløsning for tilgjengelighet ( Á lokal innsynsløsning) Verdiskalaen spennes opp i hver kommune Viktig er ikke nødvendigvis nei HUSK! Dette er kommunenes data!!

18 DN håndbok 25 - områdetyper: KODE NT LR GK MA SS KL UO TM TU SK AF OMRÅDETYPER Nærturterreng Leke- og rekreasjonsområder Grønnkorridor Marka *Strandsone * Kulturlandskap Utfartsområder Store turområder med tilrettelegging Store turområder uten tilrettelegging Særlige kvalitetsområder *Andre friluftslivsområder 18

19 DN håndbok 25 - kriterier for verdisetting: VERDISETTINGSSKJEMA Brukerfrekvens Hvor stor er dagens brukerfrekvens? Liten Stor Regionale/ nasjonale brukere Brukes området av personer som ikke er lokale? Aldri Ofte Opplevelseskvaliteter Har området spesielle natur- eller kulturhistoriske opplevelseskvaliteter? Har området et spesielt landskap? Symbolverdi Har området en spesiell symbolverdi? Ingen Stor Ingen Mange Funksjon Har området en spesiell funksjon (atkomstsone, korridor, p-plass e.l.)? Ikke spesiell funksjon Spesiell funksjon Egnethet Tilrettelegging Kunnskaps-verdier Er området spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternative områder til? Er området tilrettelagt for spesielle aktiviteter eller grupper? Er området egnet i undervisningssammenheng eller har området spesielle natur- eller kulturvitenskaplige kvaliteter? Dårlig Ikke tilrettelagt Få Godt Høy grad av tilrettelegging Mange Inngrep Er området inngrepsfritt? Utbygd Inngrepsfritt *Utstrekning Er området stort nok for å utøve de ønskede For lite Stort nok aktivitetene? *Potensiell bruk Har området potensial utover dagens bruk? Liten Stor Tilgjengelighet Er tilgjengeligheten god, eller kan den bli god? Dårlig God Lydmiljø Lydmiljø Dårlig Godt 19

20 Avgrensing på manuskart: Eks. fra Salten: Avgrensingen bør være så nøye som råd, greit å avgrense mot naturlige skiller i terrenget. Ikke nødvendig å tegne inn grenser på alt areal mye som ikke er friluftslivsområder! Hvert område som tegnes inn på kartet får et IDnummer = kommunenr + fortløpende nummerering. Egenskapene til det enkelte område legges direkte inn i en exceltabell med gitte verdier (egen mal). Dette rasjonaliserer digitaliseringen og utarbeiding av faktaark for hvert område i etterkant. 20

21 Manuskart/digitalisering: Felles anbud Papirkart som arbeidsmetode eller direkte digitalisering NB - forskjell på digitalt arbeidsverktøy og endelig produkt 21