SAKSFRAMLEGG. Kartlegging og vurdering av friluftslivsområder i Rindal - sluttbehandling

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Kartlegging og vurdering av friluftslivsområder i Rindal - sluttbehandling Arkivsaksnr: 15/89 Arkiv: K2 - K01, K3 - &13 Saksbehandlar: Sivert Dombu Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Ressurskomitéen /15 Kommunestyret /15 Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner kartlegginga av friluftslivsområder i Rindal og det Vedlegg: Sammendrag av uttalelser med vurderinger Tabell friluftsområder - endringer etter høring, mai.15 Tabell verdisatte friluftsomr,endringer etter høring, mai.15 Rindal_nord Rindal_sør Forslag i møte: Petter Baalsrud (SP) foreslo følgende tillegg til innstillingen: Kommunestyret ber om at følgende merka stier innarbeides som viktige sommerstier: - Bolme-Kårøyan - Tørsetsetra-Grytbakksetra Ressurskomitéen Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. RE-041/15 Vedtak: Kommunestyret godkjenner kartlegginga av friluftslivsområder i Rindal og det Kommunestyret 1

2 Det ble først votert over forslaget fra SP. Dette ble enstemmig vedtatt. Deretter ble det votert over rådmannens innstillng. Denne ble enstemmig vedtatt. KS-039/15 Vedtak: Kommunestyret godkjenner kartlegginga av friluftslivsområder i Rindal og det tilhørende materialet. Kommunestyret ber om at følgende merka stier innarbeides som viktige sommerstier: - Bolme-Kårøyan - Tørsetsetra-Grytbakksetra. Bakgrunn: Ressurskomiteen gjorde følgende vedtak: Forslaget til kartlegging og vurdering av friluftslivsområder legges ut på kommunens hjemmesider med fire ukers frist til å komme med innspill. Organisasjoner som er naturlige høringsinstanser for sjølve planen for skuterløyper, bør tilskrives særskilt og varsles om høringa. Arbeidsgruppa reviderer kartlegginga på grunnlag av innspill som kommer inn, og så legges en endelig rapport fram for ressurskomiteen til sluttbehandling. Ressurskomiteen gjorde følgende vedtak: Ressurskomiteen godkjenner at det straks settes i gang kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene i kommunen, med utgangspunkt i Miljødirektoratets veileder. Plankontoret engasjeres til å utføre arbeidet for Rindal og Surnadal i fellesskap. Rådmannen får fullmakt til å oppnevne representanter til ei arbeidsgruppe for dette formålet. Tiltaket innarbeides seinere i en budsjettrevisjon for Bakgrunnen for vedtaket i juni 2014 var at Ressurskomiteen i april 2014 vedtok å legge forslag til planprogram for det daværende skuterforsøket ut til høring/ettersyn. Seinere hadde Surnadal kommune gjort et tilsvarende vedtak, og et forslag til planprogram for en interkommunal plan var i juni ute på felles høring med frist 7. juli I slutten av juni 2014 vedtok regjeringa å avlyse forsøket og i stedet fremme et lovforslag som vil gi kommunene mulighet til å opprette skuterløyper for fornøyelseskjøring. Lovendringa er nylig vedtatt i Stortinget. Kommunene Rindal og Surnadal har stilt arbeidet med skuterkjøring i bero i påvente av endelig lovvedtak. Arbeider kan trolig komme i gang igjen på ettersommeren i

3 Arbeidet med å kartlegge og verdsette friluftslivsområder er likevel gjennomført som forutsatt. Vi har ment at kartlegginga også gir informasjon som er nyttig i andre sammenhenger. Fylkeskommunen legger til rette for at alle kommuner skal utføre slik kartlegging. Av sammendraget i veilederen framgår at kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder er et viktig kommunalt virkemiddel for å identifisere, utvikle og ivareta arealer for friluftslivet. I startfasen av arbeidet anbefales det å etablere ei arbeidsgruppe med representanter fra kommune, lag og organisasjoner. Denne må skaffe seg oversikt over ulike områdetyper for friluftsliv og bruken av disse. Etter at gruppa har gjort opp status over kartleggingen, skal områdene verdsettes som hhv svært viktig -, viktig - og registrert friluftslivsområde. Rådmannen har spurt noen få ivrige friluftslivsfolk fra ulike deler av bygda om å være med i arbeidsgruppa. Harald Solvik, Marvin Røen og Paul Haugen sa seg straks villige. Fra administrasjonen har Erik Halvorsen og Sivert Dombu vært med. I forbindelse med en medvirkningsdag ved ungdomsskolen fikk elevene anledning til å kartfeste nærturterreng og områder for lek og rekreasjon i hele kommunen. Også etter lovendringa stilles det omfattende prosedyrekrav for at en kommunen kan tillate fritidskjøring med snøskuter. Ei slik kartlegging av friluftsområder må være på plass før sjølve planen for skuterløyper kan vedtas. Kartlegginga og verdsettinga skal skje med utgangspunkt i Miljødirektoratets oppdaterte veileder M Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Som vedlegg til denne saken følger oversikt over innkomne uttalelser med tilhørende vurdering, to tabeller over friluftsområdene (en med type/verdi/beskrivelse, en med mer detaljerte verdsettingskriterier) og to kart som til sammen dekker hele bygda. Det finnes også kart for hvert enkelt omtalte friluftslivsområde, men disse er ikke tatt med som vedlegg her. Vurdering: Det er ikke snakk om noen båndlegging Flere av høringsuttalelsene viser at det er en viss frykt i bygda for at private eiendommer blir båndlagt gjennom denne kartlegginga. Rådmannen vil understreke at kartlegginga ikke innbærer noen ny eller endret bruk av utmarksområdene. Den legger heller ikke noen begrensninger på utøvelse av jordbruk og skogbruk. Den kartlagte bruken er i hovedsak basert på allemannsretten iht. friluftsloven. Det er ikke slik at materialet fra denne kartlegginga får noen formell status på linje med kommuneplan eller reguleringsplan. Om det seinere kommer ønske om utbyggingstiltak i områdene som er vist på karta her, vil tiltaket på vanlig måte bli vurdert individuelt i hvert enkelt tilfelle. Kartlegginga her vil da utgjøre en del av grunnlaget for å gjøre mer detaljerte vurderinger. 3

4 Mulige løyper for skuterkjøring er ikke vist. Kartlegginga her er ment å være en del av grunnlaget for om mulig å komme fram til slike traseer seinere. Grunneiere har adgang til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom (jf. motorferdselslovens 10). Det vil si at opprettelse av eventuelle snøskuterløyper vil kreve samtykke fra alle berørte grunneiere. Endringer etter høringsrunden På grunn av at det har kommet inn mange og til dels omfattende høringsuttalelser anbefaler arbeidsgruppa sluttbehandling både i Ressurskomiteen og i kommunestyret. Plankontoret har oppsummert de innkomne uttalelsene til høringsforslaget i et eget dokument, som er vedlagt. Arbeidsgruppa har ikke tatt alle innspill til følge. Gruppa har lagt seg på et mer handterlig detaljeringsnivå enn det mange ønsker. Så får en heller vurdere om en skal være mer detaljert i en framtidig revisjon. Rindal sentrum og nærområdene rundt er godt dekt opp og ivaretatt gjennom oppdatering av reguleringsplaner nå i Derfor har en ikke gått detaljert inn på bruken av disse områdene i kartleggingen av friluftsområder. Gruppa har gjennomgått og vurderte de konkrete forslagene til valg, avgrensning og verdisetting av tur-/løypetraseer og områder. Gruppas forslag til endringer på bakgrunn av høringsuttalelsene er opplistet nedenfor. Forum for Natur og Friluftsliv Møre og Romsdal har foreslått 2 nye turruter, nummerert 15. Trollheimen Fjordruta, og 16. Turrute Trollheimshytta. Videre har FNF foreslått 4 stilleområder : 17. Ura; 18. Rindhatten; 19. Gråfjellet og 20. Gråfjellet. Kristiansund og Nordmøre Turistforening har i sin uttalelse foreslått 5 ruter som de mer bør tas med: Bolme Kårøyan, Grytbakksetra Tørsetsetra, Kårøyan Storlisetra, Grytbakksetra - Hermannhytta og Bolme Trollheimshytta. Forsalgene fra FNF og KNT er vist på kartvedlegg i oppsummeringen av uttalelsene. Med unntak av ruta Bolme Trollheimshytta (forslag fra KNT), har arbeidsgruppa vurdert at de øvrige forslagene fra KNT og forslagene fra FNF ikke oppfyller kriteriene for å bli tatt med. Dette bygger på ei sammenligning med de områdene og rutene som arbeidsgruppa har foreslått, inkludert endringene som er gjort på bakgrunn av de øvrige høringsuttalelsene. Forslag til endringer - nye tur-/løypetraseer og utvidelser av områder: Område 6. Igltjønna/Åsan utvises i øst slik at Svartvatnet, Lomtjønna og Auntjønna inkluderes. Områdets avgrensning i vest, sør for Igltjønna, justeres slik at område grenser helt inn til de bebygde områdene her. Dermed vil hele traseene til stiene som ligger her kommer med (På bakgrunn av forslag fra Vegard Meland) Område 8. Grønnlivatnet/Furuhaugmarka. På nordsiden av området tilføyes traseen for skiløypa fra Skogsletta og inn til området (Etter forslag fra Vegard Meland) Område 11. Åsan-Stokkfjellet-Setra. Fra post 3 (trimpost/-bok), vest for Kysingvatnet, og videre østover endres verdien på denne løypa/traseen i fra Svært viktig til viktig. Dette begrunnes med forskjell i bruksfrekvens og preparerings hyppighet (Etter forslag fra Vegard Meland) Området 1. Fossdalen. Hele område utvides østover (Bl.a. på bakgrunn av uttalelse fra Vegard 4

5 Meland vedr. overvekt på vinterbruk kontra sommerbruk) Nytt område/trase: 15. Trollhettas tre topper Svært viktig friluftsområde. Dette er en viktig sti i Trollheimen som har stor symbolverdi og mange brukere (Etter forslag fra Vegard Meland) Utvidelse av område 8. Grønlivatnet østover og område 9. Grøsetmarka/Snausskardslettet vestover, slik at de 2 områdene blir sammenhengende. Med dette inkluderes en del hytter som ligger opp mot Tifjellet, og dermed nærfriluftsområdene rundt disse. Relativt stor brukerfrekvens som er dokumentert gjennom trimbøker (Etter forslag fra Knut Silset) Nytt område/trase: 16. Bolme - Trollheimshytta. Den eldste merkede turistruta i området. Har en brukerfrekvens og betydning som gjør at den bør tas med. Verdisettes til viktig (Etter forslag fra Kristiansund og Nordmøre turistforening) Oppsummering: Rådmannen rår ressurskomiteen og kommunestyret til å godkjenne kartlegginga og det 5