SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2011/2184 Klassering: L32/&13 Saksbehandler: Bjørn Erik Haug NYE VEGNAVN OG ADRESSER I STEINKJER Trykte vedlegg: 1. Adressegruppas forslag til nye vegnavn 2. Veg- og områdenavn på kart høringsforslag på nye vegnavn 4. Tilråding fra navnekonsulentene i Midt-Norge Rådmannens forslag til vedtak: Adressegruppas forslag til nye vegnavn i Steinkjer kommune vedtas med hjemmel i Matrikkellovens 21. Torunn Austheim rådmann Side 1 av 5

2 Saksopplysninger: Hvorfor adresse? Entydige adresser er viktig for å få utrykningskjøretøy som ambulanse, brann og politi frem så raskt som mulig og til riktig adresse. Taxi, varetransport og offentlige instanser er også avhengig av riktig adresse. Det er kommunen som skal fastsette offisiell adresse. Dette medfører at kommunen er ansvarlig myndighet for å iverksette et adressesystem i kommunen og vedlikeholde dette gjennom tildeling av nye adresser, endringer og registrering av adresser i kommunen. Adresseringsarbeidet er hjemlet i matrikkelloven og matrikkelforskriften. Hva er en vegadresse? Vegadresser består av et veg-/områdenavn og et husnummer. Det er vegadresse som angir atkomstadressen til den enkelte eiendom, bygning, bolig eller andre objekter eller steder. F.eks rådhuset i Steinkjer som har offisiell adresse Kongens gate 39. Det er i dag vegadresser i sentrumsområda av Steinkjer kommune, og en del regulerte boligområder utenom sentrum. Kommunen har nærmere 200 veger og områder som mangler navn og som skal tildeles adresser. De fleste veger og områder ligger altså i såkalt spredtbygde strøk. Her vil en bruke avstandsnummerering der det blir satt av ett husnummer per 10 meter veg. For eksempel får et hus som har atkomst på høgre side 2570 meter fra startpunktet, husnummer 257. Ligg huset på venstre sida får det nr Hovedregelen er at hus på høgre sida av vegen får oddetalsnummer og husa på venstre sida får partalsnummer. Adressen skal knyttes til den vegen som er godkjent som atkomst til eiendommen. For å kunne tildele vegadresser må vi derfor først vedta navn på de vegene som fører fram til bolighus, hytter, gårdsbruk og næringseiendommer, offentlig eller publikumsretta virksomhet. Vi skal også vedta områdenavn for en del hyttefelt og enkelte hytter. Deretter vil de enkelte bygningene få tildelt husnummer som hører til sin veg eller område. Adressegruppe og uttalelser Adressegruppa i kommunene har siden våren 2011 bestått av Ellen Samuelsen fra kultur, Bjørn Gilde, Lars Billdal og Bjørn Erik Haug fra byggesak og oppmåling. Internt i kommunene samla vi inn navneforslag på vegene og områdene der det skal tildeles vegadresser. Utgangspunktet for navneforslagene har geografisk eller kulturhistorisk tilknytning. Navneforslagene ble lagt fram og diskutert med historielagene i kommunen; Sparbu, Ogndal, Forr, Egge, Kvam og Beitstaden historielag. De kom med sine synspunkter og tilbakemeldinger før vi la forslagene og veg- og områdenavn på kart ut på offentlig høring den 22.juni Alle innbyggerne ble invitert til å komme med forslag til navn gjennom annonser i Trønder-Avisa, Steinkjer-Avisa og hjemmesiden til kommunen. Det ble også lagt ut kart og liste med navneforslagene på rådhuset, biblioteket, Stod frivillighetssentral og nærbutikkene på Mære, Beitstad, Kvam og Vegmo. Det kom 36 tilbakemeldinger innenfor tidsfristen 15.august. Alle forslagene er tatt med i den videre saksbehandlingen, se rubrikk 4, vedlegg 1 Adressegruppas forslag til nye vegnavn og vedlegg 3. Saken ble sammen med innkomne høringsforslag sendt til Stedsnavntjenesten i Midt-Norge, som skal ha saken til uttalelse før det blir gjort vedtak i kommunen. Stedsnavntjenesten skal gi sin tilråding om skrivemåten eller kommentere navnevalget. Uttalelsene og tilråding fra navnekonsulentene er rubrikk 5 i vedlegg 1, Adressegruppas forslag til nye vegnavn. Side 2 av 5

3 Vedtak Etter at høringsuttalelsene er henta inn og stedsnavntjenesten har kommet med sin tilråding, skal kommunen gjøre vedtak om skrivemåte. Saka avgjøres i Steinkjer av hovedutvalget for oppvekst og kultur. Vedtak og klage som gjelder selve adressetildelinga Vedtak om tildeling av offisiell adresse jf. matrikkelloven med forskrift skal sendes til alle som er registrert med bolig, hytte og eiendom i kommunen. Brevet skal inneholde en orientering om adressenavnet, en underretning om hvilken adresse som kommunen vil gi og muligheten til å komme med innvending. Det blir en kort informasjon om hva vegadresse er, fastsetting av adressenavn og nummer og skilting. Matrikkelloven åpner for at gårdsnavn og navn på særlig kjente institusjoner eller bygninger kan benyttes som en del av offisiell adresse i tillegg til vegadressen. Bakgrunnen er et ønske om å kunne ta vare på bruksnavn av kulturhistorisk interesse. Det blir derfor informasjon om hvem som kan søke om adressetilleggsnavn og kriterier som må oppfylles. Klage over selve adressetildelingen er hjemlet i matrikkelloven 46 bokstav f, jf. matrikkelforskriften 22, og klageinstans er fylkesmannen. Klagen kan da gjelde definisjon av godkjent adkomst som bestemmer vegnavnet, adressetilleggsnavn og adressenummer. Klagen skal sendes via kommunen, som eventuelt kan gi klageren medhold. Vedtak og klage som gjelder valg av navn i adressesammenheng Klage over valg av navn i adressesammenheng er et vanlig kommunalt vedtak som ikke er gjenstand for formell klage. Vedtak og klage som gjelder skrivemåten av navn Vedtak om adressenavn skal sendes direkte til den regionale stedsnavntjenesten og eventuelt andre statlige organer som skal bruke navnet i tjenesten. I tillegg skal alle vedtak om adressenavn rapporteres til SSR. Innmelding til SSR må inkludere adressenavn, representasjonskoordinater og adressekode. Vedtak om adressenavn skal etter stedsnavnlovens 6 andre ledd kunngjøres i minst to aviser som er alminnelig lest på stedet, kommunens hjemmeside eller gjøres kjent på annen høvelig måte. Klage over skrivemåten av navn reguleres av Stedsnavnelova 10. Etter stedsnavnloven er det bare skrivemåten av adressenavn som kan påklages, og ikke selve navnevalget. Vi kan tenke oss at en kommune har vedtatt et adressenavn: Nesøyaveien. Det lokale historielaget klager på vedtaket, og mener navnet bør skrives Nesøyveien, som etter historielagets syn er mest i samsvar med vanlig norsk navnelaging. Dette vil være en klage på skrivemåte, og klagen skal behandles etter reglene i stedsnavnloven. Dersom det samme historielaget derimot klager på vedtaket og mener at den aktuelle adresseparsellen burde fått et helt annet navn, for eksempel Sørtorpet etter en nedlagt husmannsplass, faller denne klagen utenfor reglene i stedsnavnloven. Klageinstans vil være en sentral klagenemnd for stedsnavn. Klagen skal sendes via vedtaksorganet. Skilting: Skilting av veger, hus og andre adresseobjekter er viktig for at adressene skal tjene sin hensikt. Det er derfor viktig at skiltene får en plassering, utforming og et vedlikehold som gjør dem lett lesbare. Matrikkelforskriften 57 angir det ansvaret hhv. kommunen, eier, fester og beboer har med hensyn til skilting og merking av adresser med adressenavn og adressenummer. Kommunen har ansvaret for skilting av veger, gater, stier, områder og plasser. For riksveg og fylkesveg har regionvegkontoret dette ansvaret. Eier, fester og tiltakshaver har ansvaret for at den enkelte bygning eller eiendom blir merket med adressenummeret. Det er utarbeidet en plan som viser hvordan de nye adressene skal skiltes. Side 3 av 5

4 Saksvurderinger: Sentralt stedsnavnregister Sentralt stedsnavnregister (SSR) på Statens kartverk er Norges offisielle register over stedsnavn i offentlig bruk. Når skrivemåten av et stedsnavn er vedtatt etter gjennomført navnesak, blir den lagt inn i SSR. Alle andre skrivemåter av navnet er da avslått og skal ikke brukes i f.eks offentlige karter eller annen dokument sammenheng. Når skrivemåten av et stedsnavn er vedtatt etter lov om stadnamn og ført inn i SSR, skal kun denne skrivemåten brukes av alle offentlige organer. Alle som etter loven skal bruke stedsnavn i offentlig tjeneste, har plikt til å skaffe seg opplysning om offisiell skrivemåte. Skrivemåter som har vært i bruk før stedsnavnloven trådte i kraft , kan brukes av det offentlige inntil annen skrivemåte blir vedtatt gjennom navnesak. Det samme navnet kan derfor ha flere godkjente, lovlige skrivemåter, som alle er registrert i SSR. Stedsnavntjenesten for Midt-norge Stedsnavntjenesten gir råd om skrivemåten av stedsnavn, men kan også gi råd om navnsetting og svare på spørsmål om stedsnavn og stedsnavnbruk generelt. Alle statlige, fylkeskommunale og kommunale organ som skal vedta skrivemåter av stedsnavn, skal legge saken fram for stedsnavntjenesten. Med unntak av adressetilleggsnavn er det kommunen selv som velger navn som skal brukes til adresse, mens skrivemåten fastsettes ut fra regelverket i lov om stadnavn. Hovedregelen for skrivemåten av stedsnavn er felt i lov om stadnamn 4: "Dersom ikke anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldander rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk " "Når same namnet er brukt om ulike namneobjekt på same staden, skal skrivemåten i primærfunksjonen som hovudregel vere retningsgivande for skrivemåten i dei andre funksjonane " Det er viktig å få klarlagt hva som er primærfunksjonen for navnet. Og siden gårdsnavn/bruksnavn/naturnavn o.l ofte vil være primære i forhold til en bruk i adressesammenheng, er det nødvendig å foreta en slik avklaring før skrivemåten av navnet i adressesammenheng kan vedtas av kommunen. Uttalelsen fra stedsnavntjenesten må tillegges avgjørende vekt når det gjelder hva som er primærfunksjonen. Kommunen har derfor lagt stor vekt til tilrådinga fra stedsnavntjenesten: Navnekonsulentene har rådet kommunen til å bruke - s i en del sammensetninger. De henviser til lokal uttale, og vedtatt skrivemåte der navnet er brukt. For eksempel: Bardalsvegen Jf. lokal uttale og den vedtatte skrivemåten Bardalshalla. Dette er en tilråding som vi tar hensyn til i forslag til vedtak. Navnekonsulentene har rådet kommunen til ikke å bruke -an i en del sammensetninger. De henviser til vanlig sammensetningsmåte i området. For eksempel: Borganvegen Jf. lokal sammensetningsmåte, for eksempel Borgfjellet, Borgelva, Borgmarka, Borgseteren (vedtatt) og Borgsetran (vedtatt). Dette er en tilråding som vi tar hensyn til i forslag til vedtak. Side 4 av 5

5 Navnekonsulentene mener hovedregelen er at man ikke bruker rene bruks- og naturnavn som vegnavn. Kommunen bør derfor ha med et etterledd, for eksempel -vegen, -stien, -kleiva, - bakken eller liknende i vegnavna. For eksempel: Andreastjønnvegen Her bør en vurdere å ha med et etterledd, -vegen eller liknende. Dette er en tilråding som vi delvis har tatt hensyn til. Er det en åpen, offentlig veg så forandrer vi til -vegen som etterledd. For eksempel Asphaugvegen. Er det et område uten ordinær vegtilknytning, det som vi mener er et område, har vi valgt ikke å bruke -vegen som etterledd. For eksempel Andreastjønna. Navnekonsulentene har gitt tilråding om skrivemåten av både eksisterende og nye vegnavn. De mener eksisterende navn ikke har vært inne til vurdering hos stedsnavntjenesten, noe som de mener har ført til en del uheldige skrivemåter. Vi velger ikke å vurdere eksisterende vegnavn i denne omgangen, men i stedet gjøre vedtak på nye vegnavn. Side 5 av 5