SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Planutvalget Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel:

Transkript

1 IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Ellen-Karin Kolle SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Planutvalget Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei X Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 11/2501 Arkivnr.: K11 KARTLEGGING AV FRILUFTSOMRÅDER I ALSTAHAUG I Saksdokumenter (vedlagt): Kartlegging og verdsetting av friluftsområder , datert Merknader fra: Alstahaug Venstre, datert Segelbergan Barnehage, datert Florian Kindl, datert Sandnessjøen Videregående skole, datert Referat fra møte i arbeidsgruppa, II Saksdokumenter (ikke vedlagt): Øvrige dokumenter i saken III Saksutredning: Bakgrunn Alstahaug kommune har unike friluftslivsområder som er kommunens største ressurs for aktivitet og rekreasjon. Store deler av kommunens innbyggere benytter seg av turområdene, og da i hovedsak av nærturområdene. For å sikre friluftslivsmulighetene, er det avgjørende å ha kartfestet og verdisatt arealene. Kommunestyret i Alstahaug vedtok, den , sak 44/12, å igangsette kartleggingen av friluftsområder etter initiativ fra Nordland fylkeskommune. Kommunestyrets vedtak innbefattet etablering av lokal arbeidsgruppe med lokal prosjektledelse. Kartleggingen er basert på Miljødirektoratet (Tidligere Direktoratet for Naturforvaltning) sin veileder «Kartlegging og verdisetting av friluftsområder». Målet med kartleggingen er å få kartlagt, verdisatt og prioritert arealer for friluftsliv i kommunen, og sikre god tilgang på relevant friluftslivsinformasjon både for kommunens eget arbeide og for eksterne parter. Sammendrag Arbeidet med kartlegging av friluftslivsområder i Alstahaug er nå ferdig. Friluftslivskartleggingen gir kommunen et godt verktøy for å vurdere friluftslivsinteressene i areal- og dispensasjonssaker og i andre sammenhenger. Resultatet fra kartleggingen må

2 avveies mot andre interesser i kommunens planarbeid, enkeltsaksbehandling, og andre politiske prosesser. I saken foreslås det hvordan friluftslivskartleggingen skal benyttes i den kommunale saksbehandlingen. Arealplanleggere ved plansektor har stått ansvarlig for det faglige innholdet i kartleggingen og den lokale digitaliseringen. Arbeidsgruppe, i tråd med kommunestyrets vedtak, ble etablert, og har hatt ansvaret for å få fram og vurdere opplysninger om arealene som er kartlagt i kommunen. Prosess og organisering Kartleggingen var ute til høring i tidsrommet Det kom fire innspill, som er vurdert av arbeidsgruppa. Underveis i kartleggingen hadde gruppa flere arbeidsmøter. Sammendrag av innspillene til kartleggingen med saksbehandlers kommentar og forslag til oppfølging Høringsinstans Sammendrag Kommentar/forslag til oppfølging Alstahaug Venstre ved Inger Hansen, leder I hovedtrekk er partiet fornøyd med den solide kartleggingen. Konkrete innspill: 1. Skjærgården fra Søvik til Tjøttabassenget og nordover til Hamnes er et padlereldorado og burde vært markert som friluftsområde annet formål 1. Det er fine padlemuligheter også for andre sjøområder. Det avsatte området anses å ha størst betydning Områdeutvalget for Sandes og Florian Kindl 2. Lesbarheten til kartene burde vært forbedret, slik at også de ikke lokalkjente kan finne fram. 3. Det stilles spørsmål ved hvorfor ikke alle områdene er verdisatt 4. Det stilles spørsmål ved hvorfor man får opp stedsnavn flere ganger når man tar opp et større kartområde. Det orienteres om at mellom Botnveien/Dokmoveien er det minst to stier som forbinder de to friluftsområdene Høgåsen og Skarmyra. 2. Dette vurderes som en kartteknisk sak, og lesbarheten er bedret i den endelige kartleggingen. 3. Noen av områdene ble ikke verdisatt pga manglende informasjon om de aktuelle. områdene. Det er gjort suppelerende verdivurderinger i den endelige kartleggingen. 4. Dette vurderes som en kartteknisk sak, og dette er forbedret i den endelige kartleggingen. Disse stiene er innarbeidet i kartleggingen ved utvidelse av Skardmyraområdet.

3 Segelbergan Barnehage Det er gjort GPS-registering av stien. Det anbefales at disse stiene tas inn som friluftsområde pga denne forbindelsen Områder som barnehagen bruker til leik og aktiviteter ønskes innarbeidet i kartleggingen: Sandnessjøen videregående skole 1. Friområdet sør for barnehagen i Sigrid Undsets gate mellom kommunale boliger og barnehagen 2. Området nedenfor Rema Lyngåsen og nord for Apollon 3. Området ovenfor kunstgressbanen på Stamnes mot Åsen Det informeres om at skolen ca 470 heltidselever som alle har kroppsøving som obligatorisk fag. Betydningen av lett tilgjengelige friluftsområder både til bruk i undervisningen og i fritida for skolens elever blir presisert. Det vises videre til innspillene som ble gitt i forbindelse med kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelse. 1. Arealet er tatt med i kartleggingen 2. Arealet er tatt med i kartleggingen. 3. Området ovenfor kunstgressbanen er med i kartleggingen. Dette kan betraktes som en generell merknad. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at nærfriluftsområdet Åsen er innarbeidet friluftskartleggingen. Dette området er lett tilgjengelig for Sandnessjøen Unghdomsskole. Kort brukerveiledning All kartleggingsdata er nå tilgjengelig gjennom Miljødirektoratets Naturbase. Det er ikke mulig å lage en direkte link til Alstahaug kommunes registreringer. Det er heller ikke mulig å åpne Naturbase i nettleseren Chrome. Vi anbefaler Internet Explorer for PC. Bruksanvisning: Åpne linken: Velg "Vis kartlag" på øvre menylinje Kryss av i radioboksen for "Kartlagte friluftslivsområder" Ved klikk på plusstegnet, får man valg mellom områdeverdi eller områdetype. Ved klikk på symbol til høyre for radioboks, får man tilgang til tegnforklaring. Administrasjonen vil om ønskelig kunne foreta en demonstrasjon i planutvalgsmøtet. Innholdet i kartleggingen Områdene er avgrenset i kart og kategorisert etter type bruk. Deretter er arealene verdisatt, og det er gitt en egen beskrivelse for hvert av områdene i form av et faktaark som klargjør kvaliteter og hvordan det brukes. Verdisetting av friluftslivsområder vil aldri være helt objektiv, men metodikken gjør kartleggingen etterprøvbar og vurderingene er synlige for de

4 som skal bruke kartleggingen. Bruk av en enhetlig metodikk sikrer at resultatet blir mest mulig representativt for dagens friluftslivsbruk. Områdene er verdisatt fra C til A, hvor C er det laveste og A er indrefileten av områder. Relativt mange områder i Alstahaug har fått høy verdi (B og A). Dette gjenspeiler en viktig kvalitet i kommunen. Noen områder er kun registrert, og har ikke fått karakter. Her har arbeidsgruppa manglet kunnskap, og det har heller ikke kommet innspill på dette under offentlig ettersyn. Vurdering Anvendelse i kommunal saksbehandling Friluftslivskartleggingen gir kommunen et godt verktøy for å vurdere friluftslivsinteressene i areal- og dispensasjonssaker og i andre relevante sammenhenger. Sammen med andre temakartlegginger gir dette god oversikt over viktige ressurser i kommunen. Dette er en rent faglig kartlegging, hvor det ikke er tatt hensyn til andre interesser, administrative forhold eller planer. Avveiningen mot andre interesser må gjøres i kommunens planarbeid, enkeltsaksbehandling, og andre politiske prosesser. I forbindelse med revidering av kommuneplanens arealdel etter ny plan og bygningslov vil friluftskartleggingen bli vurdert i forhold til andre interesser med tanke på behov for eventuelt planmessig prioritering og sikring av verdifulle friluftslivsområder. Det kan også være aktuelt å synliggjøre verdifulle friluftslivsområder som hensynssone i plankartet. Dette vil si områder hvor friluftslivsinteressene skal tas hensyn til i detaljplanlegging og enkeltsaksbehandling. Inntil kommuneplanens arealdel er rullert, vil kartleggingen i utgangspunktet være likestilt med andre interesser og må avveies i den enkelte sak. Friluftslivskartleggingens funksjon vil dermed være et rent faktagrunnlag som grunnlag for beslutninger om arealdisponering. Gjeldende kommunedelplan angir likevel en rekke områder hvor friluftslivet skal gis prioritet, bl.a. ved spørsmål om utbygging i strandsonen, grøntområder i byutviklingsområdet, lokalisering av fritidsbebyggelse og tilhørende sjøanlegg som naust og flytebrygger, samt ved lokalisering av spredt boligbygging i ytterdistriktene. For at kartleggingen skal kunne bli et aktivt verktøy i arealforvaltningen, forutsettes det at den gjøres tilgjengelig internt og eksternt som del av kommunes digitale webkartløsning. Videre bør utsjekk av friluftslivskartleggingen inngå som del av de ordinære rutinene ved oppstart av plan og byggesaksarbeid, og ved behandling av dispensasjonssøknader, planprogram og konsekvensutredninger. Høyt score på kartleggingen vil ikke nødvendigvis tilsi at utbygging ikke kan finne sted, men at hensynet til friluftslivet og evt. avbøtende tiltak i denne forbindelse skal være vurdert og begrunnet i saken mht. prioritering og valg av løsninger. En nøyaktig avgrensning i de utbygde områdene er vært svært viktig for at kartleggingen skal ha en framtidig funksjon, og har vært vektlagt i kartleggingsarbeidet. For at kartleggingen skal opprettholde høy presisjon og kvalitet, bør det legges opp til en løpende revisjon av denne. Ansvaret for dette bør primært tilligge Alstahaug kommune, med Helgeland friluftsråd som samarbeidende organ. I tillegg bør det foretas en mer grundig gjennomgang av kartleggingen i forbindelse med neste rullering av kommuneplanens arealdel.

5 Konklusjon Det anbefales at friluftslivskartleggingen tas aktivt i bruk i den kommunale saksbehandlingen gjennom følgende tiltak: Kartleggingen gjøres tilgjenglig via kommunens digitale kartløsning Det etableres saksbehandlingsrutiner som sikrer at kartleggingen på et tidlig stadium tas inn som del av beslutningsgrunnlaget, og at det i alle saker som berører friluftslivsinteresser skal redegjøres for hvordan interessene blir berørt og hvilke prioriteringer som er foretatt mht. friluftslivsinteressene ved valg av løsninger. Kartleggingen skal ligge til grunn ved kommende revisjon av kommunedelplanens arealdel og utformingen av denne. Herunder bør det vurderes mulig bruk av hensynssoner og bestemmelser, hvilke områder som prioriteres avsatt til friluftslivsformål, danne grunnlag for fastsetting av markagrense og lignende. Kartleggingen skal danne grunnlaget for utarbeidelse av kommunale sti- og løypeplaner. Slike planer kan brukes som grunnlag for finansiering av tiltak gjennom spillemiddelordningen. IKKE RØR LINJA IKKE RØR LINJA IV Saksbehandlers innstilling: 1 Planutvalget tar arbeidet med friluftslivskartleggingen til orientering. 2 Bruk av friluftslivskartleggingen som informasjonsgrunnlag skal innarbeides i kommunens interne saksbehandlingsrutiner. Da kartleggingen er rent faglig fundert, uten avveiing mot øvrige arealinteresser, forutsettes det at slik avveining foretas gjennom kommunens planlegging og enkeltsaksbehandling. 3 For saker som berører områder med verdi for friluftslivet skal det redegjøres for hvordan interessene vil bli berørt og hvordan dette er vurdert og prioritert ved valg av løsninger. 4 Friluftskartleggingen skal legges til grunn for vurderinger i arbeidet med å rullere kommuneplanens arealdel. Friluftslivskartleggingen skal holdes løpende oppdatert, og skal revideres i forbindelse med revisjon av kommuneplanens arealdel, og legges til grunn ved utforming av plan. Sandnessjøen, den V Kommunalsjefens innstilling: Ellen Karin Kolle Arealplanlegger Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Stig Gøran Olsen Kommunalsjef

6 VI Administrasjonssjefens innstilling: Kommunalsjefens innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef IKKE RØR LINJA