SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

Transkript

1 Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 11/599 Arkivnr.: B12 SAK: SKOLE FOR FREMTIDA I ALSTAHAUG KOMMUNE I II III Saksdokumenter (vedlagt): Beregning Saksdokumenter (ikke vedlagt): Utredning for skolestruktur, rapport 2009 Vedtak i Kommunestyret , sak 09/772 Utredning for skolestruktur, januar 2010 Vedtak i Formannskapet , sak 09/772 Vedtak i Formannskapet 05.10, sak 09/772 Behandling i Formannskapet , sak 09/772 Vedtak i Kommunestyret , sak 09/772 Vedtak i Formannskapet , sak 09/772 Skisse over alternativ ombygging av Bjarnetjønna skole Skisse over tidligere planlagt ferdig utbygd skole i Ura Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det er stort fokus på behovet for økt kompetanse nasjonalt og lokalt. Vi vet at grunnlaget legges i vår grunnskole. Alstahaug kommune har derfor et stort ansvar i å legge til rette for høy kvalitet i vår grunnskoleopplæring. Hvilke kriterier setter Alstahaug kommune i sin prioritering av god opplæring? Det er ingen direkte sammenheng mellom god økonomi og god opplæring, men økonomi er en forutsetning for tilrettelegging for flere suksessfaktorer. Antall elever og økonomiske forutsetninger Alstahaug kommune har hatt en stor nedgang i antall elever de siste 10 årene. Alstahaug kommune har hatt en reduksjon i antall bosatte elever de siste 6 årene, som tilsvarer litt flere elever enn hele Søvik og Tjøtta skole til sammen. Reduksjonen de siste 10 årene tilsvarer nær hele Bjarnetjønna skole. I samme periode har Alstahaug kommune redusert med 2 skoler med til sammen under 15 elever.

2 Reduksjon i antall elever i skolepliktig alder har bidratt til redusert inntekt i rammeoverføringen. Med samme antall elever i dag som i 2007, ville kommunen ha fått ca 9 mill mer i rammeoverføring for 2013 (118 elever * kr). For 10 årsperioden tilsvarer reduksjonen vel 18 mill. I samme perioden har utgiftene pr elev økt gjennom nasjonalt bestemt økt tilbud i skolen. Eksempler på dette er økt timetall, både på barnetrinnet og i ungdomsskolen, leksehjelp, fysisk aktivitet, økt krav til digitalt utstyr, økt krav til formell kompetanse hos lærerne. Totalt gir regnestykket et stort trykk på grunnskole i Alstahaug kommune. Lærertetthet som ressurs Lærertettheten i Alstahaug kommune var i ,8 elever pr lærer (ordinær undervisning). Snitt tallet indikerer god lærerdekning men kommunen har store variasjoner innad. Sandnessjøen ungdomsskole hadde 16,2 elever pr lærer, mens Austbø skole hadde 6,8 elever pr lærer. Dette gir stor variasjon i tilbudet, og ulike forutsetninger for å ta inn nye krav og økning i tilbud. Kostnader i bygg Det er i perioden brukt betydelige beløp til utbygging, opprusting og større vedlikeholdsarbeid på skolebyggene i Alstahaug kommune. Dette er kostnader som vil fortsatt tvinge seg frem pga mangler og krav til dagens skolebygg. Det vil derfor være hensiktsmessig, økonomisk og faglig, å investerer i en helhetlig opprusting av et begrenset antall skolebygg i et mer langsiktig perspektiv. Kompetanse. Selv om skolestruktur i seg selv ikke har betydning for et godt skoletilbud, er det flere forhold som er dokumentert å ha betydning for læring, som valg av skolestruktur indirekte kan påvirke. De to viktigste faktorene for et godt opplæringstilbud er God ledelse. En tydelig ledelse, på alle nivåer, som evner å utvikle organisasjonen faglig.

3 Høy kompetanse hos lærerne. Kompetansen hos de ansatte er av større betydning enn stor lærertetthet. Alstahaug kommune har i dag generelt høy kompetanse hos våre lærere og svært lite bruk av ufaglærte. Men utfordringen i å holde dette nivået øker hvert år. På noen områder klarer vi ikke å tiltrekke oss nødvendig kompetanse. Administrasjonen opplever det krevende å skaffe ansatte med riktig og tilstrekkelig kompetanse. Det er f eks akutte behov når det gjelder fremmedspråk, grunnleggende norsk og spesialundervisning. Matematikk seiler opp som et nytt område der vi mangler lærer med tilstrekkelig formell kompetanse i forhold til lovens krav. Skolene har en plan for kompetanseutvikling, men bygging av kompetanse tar tid med et begrenset budsjett til kompetanseutvikling. Utfordringen øker når fagmiljø skal bygges på relativt mange enheter tatt kommunens størrelse i betraktning. Fysiske rammer. Gode fysiske rammer i form av skolebygg og utstyr gir ikke automatisk god opplæring, men mangler i skolebygg og utstyr vanskeliggjør gjennomføring av krav i kunnskapsløftet. ( Kunnskapsstatus om skolebygg 2008) Forsøk i realfag krever for eksempel et minimum av utstyr, og i noen tilfeller sikkerhet. Hensiktsmessig organisering for god tilpasset opplæring kan handle om både utstyr/hjelpemidler og muligheten i bygget til å ha større og mindre grupper. I Alstahaug kommune er det store variasjoner mellom skolenes muligheter i de fysiske rammene. Rammene i vår ungdomsskole er lite tilpasset dagens krav for skole i dag. Også for halvparten av dagens elever i i byen som har lite og manglende tilgang til spesialrom og dertil utstyr, er det et godt tilbud. Det må være en målsetting at det settes en minimum standard for alle elever i kommunen når det gjelder fysiske rammer for opplæring. Tidligere utredning og anbefaling I 2009 ble det nedsatt en arbeidsgruppe på tvers av administrasjon og det politiske nivå. Flertallet i arbeidsgruppa mente at det var ønskelig og nødvendig med færre enheter enn det er i dagens struktur. Dette ble begrunnet i mulighetene til: Omprioritering av midler innad i skolen fra lærerlønn til for eksempel kompetanseheving, læremateriell, inventar og ekskursjoner. At strukturelle grep kan påvirke muligheten til å vedlikeholde og bygge gode fagmiljøer blant de ansatte og for elevene. At færre enheter og mer likeverdig egenart på skolene vil gi bedre forutsetninger for oppfølging av den enkelte skole av skoleeier. At færre bygg vil gi mindre driftsutgifter og kunne gi bedre vedlikehold på de resterende bygg. Gruppa anbefalte følgende mulig løsninger for sentrum: Byen: 1) to barneskoler + en ungdomsskole 2) to 1-4 skoler + en 5-10 skole Selv om vel 85 % av kommunens elever bor i sentrum, vil 775 elever fordelt på en radius på 6-7 km og 4 skoler være en luksussituasjon for de fleste kommuner. Problemet med å rasjonalisere driften i sentrum ligger i de fysiske rammene; skolebygg. En endring mot mer rasjonell drift av sentrumsskolene forutsetter en investering. Når investering i skolebygg må gjøres med lånte penger, vil ikke effekten av samordningen slå inn i

4 driftsbudsjettet før etter år. I en slik situasjon er det nødvendig å vurdere om kommunen har økonomisk handlingsrom for å iverksette tiltakene. Hvis det er et mål å få en mer kostnadseffektiv skolestruktur i Alstahaug kommune, må en vurdere hvorvidt en samordning i skoletilbudet i distriktet, kan bidra til finansiering av samordning i skoletilbudet i sentrum. En netto innsparing i distriktet kan være med på å finansiere tiltak i byen, slik at kommunen samlet har en mindre netto investeringskostnad for en mer rasjonell drift av skolen. En slik strategi kan endre antall enheter fra 7 til 3-5. I en vurdering av mer kostnadseffektiv drift er en reduksjon av skoler i distriktet en innsparing som ikke forutsetter investering, men et tiltak som gir umiddelbar effekt. Dette er grundig belyst i ulike saksfremlegg. En videre vurdering av dette legges frem i eget saksfremlegg. Om alternativene I begge alternativene må det være en målsetting å forbedre de fysiske rammene for ungdomsskolen. Videre vil det være ønskelig å organisere mer effektivt i kompetanse/fagmiljø, fysiske rammer og økonomi. I begge alternativene er det, ut fra et økonomisk perspektiv, ønskelig å ta utgangspunkt i dagens bygg. Der det er mulig kan et evt salg av overflødig bygg etter endret struktur bidra til reduksjon i netto investeringskostnad. Alternativ 1 forutsetter derfor : ombygging eller nybygg av ungdomsskolen. Uansett løsning er det her forutsatt en total fornying i bygg. Se vedlegg. utbygging og tilrettelegging ved barneskolene, slik at det blir tilstrekkelig areal og likeverdig tilbud i spesialrom. Utbygging kan begrenses til en av skolene, forutsatt t skolene ikke skal ha samme kapasitet. Ombygging for spesialrom vil uansett være nødvendig for oppgradering til dagens standard for skole, samt likeverdig tilbud innad i kommunen. Alternativet gir en noe større effektiv bruk av ressurser i kompetanse enn dagens struktur har. Kostnaden ble i 2009 estimert til mill i investering. Med en netto kostnad pr år etter innsparing i drift på mill. Alternativ 2 forutsetter: Utbygging og ombygging av 1 skole. Dette vil ivareta en maksimal effektivitet i samlet fagmiljø, ledelse og fysiske rammer. Ved å samle de mest kostnadskrevende klassetrinn på en skole vil stordriftsfaktoren gi stor effekt utover de beregnede innsparingene. 1-4 skoler krever ikke spesialrom i samme grad som trinnene over og vil ha tilfredsstillende bygg med de løsninger Sandnes/Ura har i dag. Kostnaden ble i 2009 estimert til 110 mill i investering. Med en netto kostnad pr år etter innsparing i drift på 7 mill. Utdypende argumentasjon til de ulike alternativene finnes i utredningsrapport og tidligere sakspapirer. Vurdering Administrasjonen ser behov for mer kostnadseffektiv drift for faglige og økonomiske fordeler: Stordriftsfordeler Bedre utnyttelse av kompetanse; fag, minor.spr, spes, læremateriell og tilrettelegging i bygg og anlegg

5 Ut fra et faglig behov for tilrettelegging er det ønskelig å investere i bedre tilrettelagt skolebygg for elevene i sentrum. Først og fremst for ungdomsskoleelevene, men også for halvparten av dagens elever i 5.-7 i byen som har lite og manglende tilgang til spesialrom og dertil utstyr. Etter vurdering av skolebyggene, er det sannsynlig at det vil være oppgraderingsbehov for dagens skolebygg på vel 50 mill i kommende 10 års periode. (se tidligere utredning) Dette må også vurderes inn i det langsiktige regnestykket. Kortsiktige tiltak for utbedringer styrker ikke kommunens driftskostnader og økonomi. For å få til en endring som totalt gir mer skole pr krone, vurderer administrasjonen det som helt nødvendig å se hele skolestrukturen under ett, og ikke dele by og land. Hvis denne innsparingen legges i potten for endring av struktur for sentrumsskolene, samt salg av ungdomsskolen kan hele alternativ 2 realiseres uten netto utgift. Dette vil gi en moderat netto innsparing de først årene ved nedbetaling av investeringsutgifter, men vil deretter gi en større innsparing i drift, nøkternt beregnet til 8-10 mill. Ordfører legger fram innstilling i møtet.