Utvalg Utvalgssak Møtedato

Transkript

1 Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar følgende tiltak for å styrke læringsutbyttet i eideskolene: pedagogiske tiltak, ressurstiltak og strukturtiltak. 1. Pedagogiske tiltak Styrke den ordinære undervisninga, særlig i basisfaga, i første rekke på småskoletrinnet. Kompetanseheving i basisfag for enkeltlærere, i første rekke for lærere som underviser på småskoletrinnet. Kompetanseheving gjennom økt lærersamarbeid i, og på tvers av skoler styrke fokuset på rektor som pedagogisk leder og utviklingsaktør. Tydelige resultatmål for 1.-3.trinn, 5.trinn, trinn. 2. Ressurstiltak Øke ressursene til undervisningsmateriell med kr , fordelt på alle skolene. Øke ressursene til ordinær undervisning for Eide barneskole og Eide ungdomsskole med kr , utgiftene belastes disposisjonsfondet. 3. Strukturtiltak Sammenslåing Lyngstad/Vevang skoler til Lyngstad. Sammenslåing Lyngstad/Vevang barnehager til Vevang med virkning fra august Ny utredning av en felles barneskole i Eide sentrum innen mars 2017

2 Ingress:( Kort innledende avsnitt som oppsummerer hovedpunktene i saken) Kommunestyret har bedt rådmannen utrede samkjøring og administrering av eideskolene Saksopplysninger ut fra et pedagogisk og et økonomisk utgangspunkt. Prosessen Administrasjonen startet arbeidet med å utrede eideskolene ved å se på resultatene for den pedagogiske driften ved skolene. Det ble gjort grundige analyser av læringsresultater og læringsmiljø ved den enkelte skole og samla for skolene i samarbeid med rektorene og inspektørene. Dernest ble det gjort analyser av den økonomiske situasjonen ved å se på totalressursen til grunnskolene, ressurser til undervisningsmateriell samt ressurser til lærertimer og administrasjon ved skolene. Resultat av analysene, samt forslag til tiltak, ble lagt fram i følgende møter: : fellesmøte med alle foreldreutvalg (FAU) og samarbeidsutvalg (SU) for skolene og barnehagene : folkemøte for Lyngstad og Vevang skolekretser : folkemøte for Lyngstad og Vevang skolekretser Innspill fra møtene er tatt med i vurderingene i det videre arbeidet med saken. Faktagrunnlaget Gjennom analysene av læringsresultater, læringsmiljø og ressurssituasjonen ved eideskolene, har administrasjonen dannet seg en oppfatning av utfordringsbildet i Eide kommune. På bakgrunn av dette vil det bli foreslått tiltak som administrasjonen mener er nødvendige for å møte utfordringene. Fakta om læringsresultater og læringsmiljø ved skolene samt overgang til videregående skole Analysene av kartleggingsprøvene i lesing, regning og engelsk 1.-3.trinn viser et entydig bilde: andelen elever på det svakeste mestringsnivået (under kritisk grense) øker for hvert trinn i løpet av de 3 første skoleåra. Vi kan derfor si at skolene har en utfordring i forhold til begynneropplæringa. Resultatene for nasjonale prøver viser at skolene satser mye på å heve læringsutbyttet for elevene i den laveste mestringsgruppa, men at dette skjer på bekostning av utviklinga i den øverste mestringsgruppa, særlig i lesing. I løpet av ungdomsskolen skjer det imidlertid et betydelig faglig løft, og regning er det faget en lykkes best med for alle mestringsgruppene. På tross av god utvikling på ungdomsskolen, ligger resultatet ved eksamen for 10.trinn i alle skriftlige fag 0,3 karaktertrinn under landsgjennomsnittet. Fra Elevundersøkelsen er det tatt ut 6 indikatorer som sier noe om læringsmiljøet i eideskolene: trivsel, motivasjon, innsats, arbeidsro, støtte fra foreldre og mobbing. Utviklinga over 6 år viser at eideskolene er i positiv utvikling på alle disse områdene. Skårene på trivsel, innsats, arbeidsro og støtte fra foreldre viser høye tall. Motivasjon er det området hvor det har vært minst utvikling, og her er det et potensiale for forbedring. Når det gjelder mobbing, viser Elevundersøkelsen at 2,8% av elevene sier de blir mobbet fra 2-3 gang pr måned til flere ganger i uken. Det tilsvarer elever. Det er 12-13

3 elever for mange. Skolene har oversikt over hvilke klassetrinn som har utslag på mobbing, og dette tas det tak på den enkelte skolen, for det trinnet det gjelder. De siste 4 åra har 96,85 % av elevene gått direkte over til videregående opplæring etter fullført 10.årstrinn. Dette er ca. 1 % lavere enn landsgjennomsnittet. Fakta om ressurssituasjonen for skolene 1. Samla driftsutgifter til skolene Eide kommune bruker mindre på grunnskole enn kommunegruppe 2 som det er naturlig å sammenligne seg med. Eide kommune bruker mer på grunnskole enn landsgjennomsnittet. Det har sammenheng med små skoler, mye spesialundervisning til barn fra egen kommune, mange barn på SFO og høye kostnader til skoleskyss. (Inntekter for utgifter til spesialundervisning for barn fra andre kommuner er trukket fra). 2. Undervisningsmateriell Eide kommune bruker 500 kr mindre pr elev pr år på undervisningsmateriell. Dette utgjør kr pr år. 3. Totalt antall lærertimer Eide kommune ligger 12% under landsgjennomsnittet når det gjelder tildeling av totalt antall lærertimer. 4. Lærertimer til ordinær undervisning Skolene bruker lite ressurser på ordinær undervisning. Samla sett ligger skolen 14% under landsgjennomsnittet for lærertetthet i ordinær undervisning (vanlig klasseundervisning). 5. Spesialundervisning Eide kommune bruker 46 % mer på spesialundervisning, gitt av lærer, og 122 % mer på spesialpedagogisk hjelp, gitt av assistent eller vernepleier enn resten av landet. Av dette inngår ressurser til barn fra andre kommuner, som kommunen for refundert utgifter for. Dette er tiltak som er tilrådet av PPT og som går inn under enkeltelevers lovfestede rettigheter.

4 6. Minoritetsspråklig undervisning 0,78 % av den totale lærerressursen går til minoritetsspråklig opplæring. 7. Administrasjon Landet M&R fylke Halsa Fræna Averøy Gjemnes Eide Sunndal Tingvoll % pr elev 0,81 0,81 0,76 0,8 0,85 0,91 0,93 0,96 1,06 Administrasjonsressursen for skolene er her målt i % stilling pr elev. Eide kommune ligger over landsgjennomsnittet og flere sammenlignbare kommuner når det gjelder ressurser til skoleadministrasjon. Når rådmannen ikke foreslår innsparing på administrasjonsressurser, ved for eksempel sammenslåing av Eide barneskole og Eide ungdomsskole, så handler det for det første om at det er liten økonomisk gevinst ved dette. Dessuten ønsker rådmannen mest mulig ro rundt de administrative strukturene ved skolene nå, men vil heller øke fokuset på rektor som pedagogisk leder og utviklingsaktør. Vurdering Mandatet Administrasjonen er bedt om å utrede samkjøring og administrasjon av eideskolene ut fra et pedagogisk og et økonomisk utgangspunkt. Pedagogiske tiltak og ressurstiltak vil bli lagt fram som egne forslag. I tillegg vil det bli lagt fram ulike modeller for strukturtiltak som hver enkelt vil bli belyst ut fra et pedagogisk og et økonomisk perspektiv. Det samfunnsmessige perspektivet ligger utenfor mandatet og vil i liten grad bli berørt i denne utredningen, selv om det har vært mange innspill på dette på folkemøtene. Det har vært reist spørsmål om det ligger innenfor mandatet å berøre barnehagene i denne utredningen. Ordfører Ove Silseth har svart på dette i mail fra : «Etter mitt syn står rådmannen ganske fritt i å dra inn flere forhold i sin utredning i tillegg til det vi konkret har bedt om i kommunestyrevedtaket. Det som er viktig for saken er at det gjøres en objektiv utredning som vi politikere kan fatte gode framtidsrettede beslutninger på». På bakgrunn av dette anser rådmannen det som relevant å kunne berøre barnehagene i det videre utredningsarbeidet. Tiltak Pedagogiske tiltak Som analysene ovenfor har vist, har skolene utfordringer i forhold til læringsutbyttet for elevene, særlig de 3 første skoleåra. Administrasjonen foreslår derfor en satsing på kompetanseheving for lærere som underviser i lesing, regning og engelsk på småskoletrinnet. I tillegg er det viktig å spre kompetansen innad på egen skole og i nettverk i kommunen, slik at skolene kan utvikle en felles, forskningsbasert praksis i begynneropplæringen.

5 I arbeidet med å utvikle felles praksis ved skolene, er rektors rolle som pedagogisk leder og utviklingsaktør sentral. Kommunen vil sette inn tiltak som kan styrke rektor i denne rollen. Administrasjonen er i gang med å utvikle en kvalitets- og strategiplan for oppvekstsektoren i Eide kommune. I denne planen bør det settes tydelige mål for elevenes læringsutbytte på 1.-3.trinn, 5.trinn, trinn. Av alle tiltakene som blir foreslått, er de pedagogiske tiltakene de viktigste. Det er den gode undervisningspraksisen som til syvende og sist gir grunnlaget for godt læringsutbytte for elevene. Samtidig må en være oppmerksom på at de ytre rammene kan nå en smertegrense som skaper dårlige forutsetninger for pedagogisk utvikling. Ressurstiltak Som vist ovenfor, har skolene i Eide i dag en lærertetthet som ligger godt under landsgjennomsnittet i forhold til ordinær undervisning. Ut fra kommunens størrelse, og ut fra kunnskapen om stordriftsfordeler, bør Eide kommune ligge over landsgjennomsnittet for å kunne gi elevene et likeverdig tilbud med landet for øvrig. En særlig utfordring er at ressurser til spesialundervisning «spiser» av ressurser til den ordinære undervisninga. Dette fører lett til en ond sirkel: det tilrås mer spesialundervisning fordi den ordinære undervisninga er blitt skadelidende, noe som bidrar til ytterligere tapping av ressurser til ordinær undervisning. Her må det tas grep for å snu utviklinga. Dersom en vil styrke den ordinære undervisninga slik at lærertettheten kommer på nivå med landsgjennomsnittet, samt øke ressursene til undervisningsmateriell på nivå med Kommunegruppe 2, vil en kunne bruke følgende modell for økt ressurstildeling (Tabell 1 + Tabell 2): Tabell 1 Tiltak på kort sikt Lærertetthet på landsgjennomsnittet for alle skolene Undervisningsmateriell (på nivå med Kommunegruppe 2): SUM Tabell 2 Tiltak på lang sikt Lærertetthet på landsgjennomsnittet for alle skolene Undervisningsmateriell (på nivå med Kommunegruppe 2): Forventet reduksjon spesialundervisning (på sikt) (lærertimer) Forventet reduksjon spesialpedagogiske tiltak (på sikt): (assistenttimer) SUM

6 Strukturtiltak Under kategorien strukturtiltak har administrasjonen utarbeidet 5 modeller som vil bli drøftet ut fra et pedagogisk og et økonomisk perspektiv. De pedagogiske konsekvensene som nevnes her, handler om de pedagogiske effektene som selve modellen gir. Modellene er fremsatt i rendyrket form for oversiktens skyld, men det er selvsagt mulig å koble elementer fra ulike modeller og på den måten foreslå nye modeller. Modell 1: Status quo I denne modellen beholdes skolestrukturen som før, og det tilføres ingen ekstra ressurser. Pedagogiske konsekvenser Ingen Økonomiske konsekvenser Sannsynlighet for tilrådinger om økte ressurser til spesialundervisning på grunn av trange rammer til ordinær drift. Modell 2: Status quo med tilleggsressurser (jfr Tabell 1 + Tabell 2 under ressurstiltak) I denne modellen beholdes skolestrukturen som før, mens det tilføres ekstra ressurser til ordinær undervisning for å øke lærertettheten på nivå med landsgjennomsnittet og tilføre skolene ressurser til undervisningsmateriell på nivå med kommunegruppe 2 (jfr Tabell 1 + Tabell 2 under ressurstiltak). Det er forventet at denne modellen vil kunne gi en innsparing i utgifter til spesialundervisning på lengre sikt. Pedagogiske konsekvenser Økt læringsutbytte på grunn av styrking i lesing og regning på 1.-4.trinn etter Opplæringslova 1-3 større variasjon i undervisningen og økt motivasjon ved bedre tilgang på undervisningsmateriell generelt større lærertetthet, særlig i basisfaga (norsk, engelsk, matematikk) Elevene ved Lyngstad skole får deling 57% av det samla timetallet i norsk, engelsk og matematikk ved denne modellen, elevene ved Vevang skole får deling i 30% av timetallet i disse faga. Dette utgjør en styrking av disse skolene, men er langt fra den effekten en kan oppnå ved rene klassetrinn med elever på hvert trinn. Økonomiske konsekvenser 2,575 mill på kort sikt og 1,575 mill på lang sikt

7 Modell 3: Sammenslåing Lyngstad og Vevang skoler. Tilbygg Lyngstad skole ca 280 m 2. I denne modellen foreslås det å slå sammen Lyngstad og Vevang skoler til en skole. Pedagogiske konsekvenser Økt læringsutbytte for elevene ved Lyngstad og Vevang skoler på grunn av «rene» årstrinn pr klasse Større og mer mangfoldig sosialt miljø for elevene ved Lyngstad og Vevang skoler Tilhørigheten til skolen og muligheten for samhandling mellom skole og nærmiljø vil bli mindre for vevangelevene Bygging av felleskultur i en overgangsperiode ved nye Lyngstad skole Bedre mulighet for et utviklende fagmiljø for de ansatte ved nye Lyngstad skole Mer kapasitet til ledelse og nærvær av ledelse ved nye Lyngstad skole Ingen endring i lærertetthet samla sett Ingen endringer for elevene ved Eide barneskole og Eide ungdomsskole Økonomiske konsekvenser Tabell 3 Investering Beregnet av Firma 3S Prosjekt AS Tabell 4 Drift Tillegg driftskostnad pr år på grunn av investering Skysskostnader Sparte lærertimer SUM Modell 4: Sammenslåing Lyngstad/Vevang skoler til Lyngstad. Sammenslåing Lyngstad/Vevang barnehager til Vevang. Pedagogiske konsekvenser ved skolene Økt læringsutbytte for elevene ved Lyngstad og Vevang skoler på grunn av «rene» årstrinn pr klasse Tilhørigheten til skolen og muligheten for samhandling mellom skole og nærmiljø vil bli mindre for vevangelevene Bygging av felleskultur i en overgangsperiode ved nye Lyngstad skole Bedre mulighet for et utviklende fagmiljø for de ansatte ved nye Lyngstad skole Mer kapasitet til ledelse og mer nærvær av ledelse ved nye Lyngstad skole Ingen endring i lærertetthet samla sett Ingen endringer for elevene ved Eide barneskole og Eide ungdomsskole

8 Pedagogiske konsekvenser ved barnehagene Nytt miljø for barna Store, fine uteområder og god plass bygningsmessig Bygging av felleskultur i en overgangsperiode Bedre mulighet for et utviklende fagmiljø for de ansatte Mer kapasitet til ledelse og mer nærvær av ledelse ved nye Vevang barnehage Økonomiske konsekvenser Tabell 5 Investering Tabell 6 Drift Skysskostnader mm Sparte lærertimer SUM Modell 5: Sammenslåing av alle barneskolene til 1 barneskole i Eide sentrum. Nybygg Eide ungdomsskole. Denne modellen er så langt ikke utredet. Den krever et omfattende utredningsarbeid og må ses i et langsiktig perspektiv dersom det er politisk ønske om det. Administrasjonen har likevel valgt å gjøre et grovt anslag på kostnader og gi en oversikt over mulige pedagogiske konsekvenser. ene må ses i lys av investeringskostnader som vil måtte komme på grunn av plassmangel ved Eide barneskole og Eide ungdomsskole samt renovering av gamle skolebygninger. Dette er ikke tatt med her. Pedagogiske konsekvenser Lærertetthet 1,40 for nye Eide barneskole (lavere enn dagens) Bedre muligheter for et utviklende fagmiljø og god ledelse Mulighet for økt læringsutbytte for elevene ved dagens Lyngstad og Vevang skoler på grunn av «rene» årstrinn pr klasse Større og mer mangfoldig sosialt miljø for alle barneskoleelevene Tilhørigheten til skolen og muligheten for samhandling mellom skole og nærmiljø mindre for elevene fra Vevang og Lyngstad skoler Økt trivsel og muligheter for mer variasjon i undervisningen for elevene ved Eide ungdomsskole

9 Økonomiske konsekvenser Tabell 7 Investering Grovt anslag Tabell 8 Drift Tillegg driftskostnad pr år på grunn av investering Skysskostnader (grovt anslag) SUM Rådmannens konklusjon Kommunen står overfor et veivalg som kan få store konsekvenser for kommende generasjoner. Med tanke på elevenes læringsutbytte og muligheter for videre skolegang, er det viktig å ta grep nå. Kommunereformen er en faktor som kan virke inn på de valgene en tar. Rådmannen tilrår et mangfold av tiltak for å styrke læringsutbyttet for elevene i Eide: pedagogiske tiltak, ressurstiltak og strukturtiltak. Rådmannen har tro på at større enheter er mer framtidsretta enn små enheter. Følgende forskningsresultater kan gi støtte for dette: Metaanalyse av internasjonal forskning* omkring skolestørrelser: Av Tone H. Sollien, Asplan Viak (Udir): Jo større skolen er, jo bedre blir elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen. er per elev blir redusert med økt skolestørrelse. Gode skoler er overrepresentert i kommuner som bevilger et timetall i barneskolen ut over det minimumsnivået som er fastsatt av skolemyndighetene. Det er altså ingen automatikk i at større skoler er bedre skoler. Som tidligere nevnt, er pedagogiske tiltak avgjørende viktig. I tillegg er det større muligheter for godt læringsutbytte for elevene når skolene har et timetall ut over minimumsnivå (jfr kulepunkt 3 ovenfor). Det er ingen økonomisk gevinst å hente ved noen av de tiltaka eller modellene som er foreslått. Dette har sammenheng med at skolene allerede har svært lav ressurstildeling i den ordinære drifta. * Når det gjelder forskning, er det summen av forskning vi forholder oss til. Ingen forskningsresultater er 100 % entydige, det betyr at det alltid er mulig å finne rapporter som sier det motsatte.