SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

Transkript

1 IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 09/772 Arkivnr.: B12 SAK: SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE I Saksdokumenter (vedlagt): Utredning for skolestruktur, januar 2010 Vedtak i Formannskapet , sak 09/772 Vedtak i kommunestyret , sak 09/772 Skjematisk fremstilling av investeringskostnader, byen Skisse over alternativ ombygging av Sandnessjøen ungd.skole Skisse over alternativ ombygging av Bjarnetjønna skole Skisse over tidligere planlagt ferdig utbygd skole i Ura II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Dette saksfremlegget bygger på tidligere fremlegg til Formannskapet, , sak 09/772 og , sak 09/772. Rapporten Utredning for skolestruktur ligger til grunn for denne og de nevnte tidligere saksfremlegg. Den økonomisk siden av skolestruktur og tall for de ulike alternativer har fokus i dette fremlegget. Administrasjonen har gjort sin vurdering for innstilling til saken, uavhengig av arbeidsgruppas anbefaling, etter bestilling fra Formannskapet Kostnadsnivå for skoleverket i Alstahaug kommune.

2 Drift av grunnskole i Alstahaug utgjorde i 2009 nær 90 mill. i netto utgift. En elevplass i Alstahaug kommune kostet i 2009 ca Fra 2002 til 2003 økte kostnadene for en elevplass i grunnskolen med over 4000 kroner, i gjennomsnitt for landet. Etter 2003 har kostnadene til skoledrift fortsatt å øke. De viktigste faktorene som har bidratt til økt elevkostnad er økt timetall økt lønnsnivå økt andel elever i ungdomsskolen i forhold til barnetrinnet høy snittalder hos lærerne Alstahaug kommune har også denne utviklingen i elevkostnad som landet for øvrig. I Alstahaug kommune har kurven for økt kostnad vært brattere, bla fordi vi har et betydelig større avvik i forholdet mellom ungdomsskoleelever og barnetrinnet, enn landet for øvrig vi har en høyere gjennomsnittsalder på lærerne enn landet for øvrig vi har flere skoler å fordele et økt timetall på, i forhold til elevtallet totalt, enn landet for øvrig

3 og vi går ned i antall elever pr skole, mens landet for øvrig går opp Alstahaug kommune har hatt en reduksjon i antall bosatte elever de siste 5 årene, som tilsvarer hele Søvik skole. Omfanget av skoletilbudet er likevel ikke redusert tilsvarende. Med samme antall elever i dag som i 2005, ville kommunen ha fått 7 mill mer i rammeoverføring for Situasjonen har gitt en stor økning i enhetskostnader, samtidig som det har bidratt til redusert inntekt i rammeoverføringen. Sammenlignbare kommuner har lignende utfordringer, men har sett ut fra KOSTRA tall satt inn tiltak for en stabil prioritering av grunnskolesektoren. Alstahaug kommune har i samme periode hatt politiske vedtak om en stabil struktur, og dermed en økt økonomisk prioritering av grunnskoleområdet. Flertallet i arbeidsgruppen for skolestruktur mente at det var ønskelig med færre enheter enn det er i dagens struktur. Dette var ikke begrunnet i innsparingsbehov, men begrunnet med mulighetene i: Omprioritering av midler innad i skolen fra lærerlønn til for eksempel kompetanseheving, læremateriell, inventar og ekskursjoner. At strukturelle grep kan påvirke muligheten til å vedlikeholde og bygge gode fagmiljøer blant de ansatte og for elevene.

4 At færre enheter og mer likeverdig egenart på skolene vil gi bedre forutsetninger for oppfølging av den enkelte skole av skoleeier. At færre bygg vil gi mindre driftsutgifter og kunne gi bedre vedlikehold på de resterende bygg. Behovet for investering inn i en mer kostnadseffektiv drift. Helheten- netto effekt i distriktet- finansiering av tiltak i sentrum. I perioden 2002 til 2009 er det brukt ca 84 mill til utbygging, opprusting og større vedlikeholdsarbeid på skolebyggene i Alstahaug kommune. Hvis vi har anledning til å bruke samme sum i de neste 7 årene, vil det være hensiktsmessig at vi investerer disse pengene inn i en skolestruktur som er god på lengre sikt. Både faglig og økonomisk. I en liten kommune med under 1000 elever, er 8 grunnskoler svært kostnadskrevende. Det er nødvendig å ta hensyn til elevenes reisetid når antall skoler vurderes, men dette hensynet er ikke til hinder for mer rasjonell drift av opplæringstilbudet også i kommunens distrikt. Når kostnadsnivået på drift av skoler er fokus, er det nødvendig å vurdere samordning av skoletilbudet ved de minste skolene. Dette fordi dette er det området av kommunens skoledrift som kan omorganiseres med umiddelbart resultat for kostnadene. Selv om nær 90 % av kommunens elever bor i sentrum, vil 830 elever fordelt på en radius på 6-7 km og 4 skoler være en luksussituasjon for de fleste kommuner. Problemet med å rasjonalisere driften i sentrum ligger i de fysiske rammene; skolebygg. En endring mot mer rasjonell drift av sentrumsskolene forutsetter en investering. Når investering i skolebygg må gjøres med lånte penger, vil ikke effekten av samordningen slå inn i driftsbudsjettet før etter år. I en slik situasjon er det nødvendig å vurdere om kommunen har økonomisk handlingsrom for å iverksette tiltakene, eller om det pr i dag ikke er økonomi til en nødvendig investering. Strukturendring i sentrum vil øke gapet til sammenligningsgruppene innen grunnskole totalt for en periode, samtidig som kommunen vil redusere kostnaden for grunnskoleopplæring og bli mer sammenlignbar med sammenligningsgruppene her. Hvis det er et mål å få en mer kostnadseffektiv skolestruktur i Alstahaug kommune, må en vurdere hvorvidt en samordning i skoletilbudet i distriktet, kan bidra til finansiering av samordning i skoletilbudet i sentrum. En netto innsparing i distriktet kan være med på å finansiere tiltak i byen, slik at kommunen samlet har en mindre netto investeringskostnad for en mer rasjonell drift av skolen. En slik strategi kan endre antall enheter fra 8 til 3-5. Et alternativ er også å beholde dagens struktur. Den økonomiske utviklingen i dette tilbudet er allerede beskrevet ovenfor, gjennom beskrivelsen av de siste 8 år. Prognosene viser et relativt stort fall i antall elever fremover. Som allerede beskrevet innebærer en slik situasjon redusert inntekt, og i beste fall et stabilt utgiftsnivå. Det vil i dette tilfellet være av stor betydning for videre kvalitet i kommunens grunnskoletilbud, at kommunen har en vilje til å ivareta krav til tilbudet ved alle kommunens skoler. En presset økonomisk situasjon vil fort kunne gå på kutt i nivå/omfang av faktorer i skolens innhold. Det forutsetter også en forståelse og en aksept for at en slik prioritering vil øke gapet til sammenligningsgruppene.

5 Beskrivelse av alternativene i sentrum. Alternativene som er presenterte i tabell, viser 3 ulike strukturer hvorav den første av disse er foreslått løst på 4 ulike måter. Alternativene er; A. To barneskoler 1-7 og en ungdomsskole B. To 1-4 skoler og en 5-10 skole. C. En felles 1-10 skole for hele sentrum (fra Sandnes til og med Ura)

6 Tabellen viser innsparing i drift ved de ulike alternativene: netto kostnad etter investering netto kostnad etter investering teknisk oppgradering av gjenstående bygg Vurderinger av alternativ skolestruktur

7 Alternativ 1a-1,har det laveste investeringsbehovet. Dette alternativet reduserer driften etter år med moderat effekt; 3,4 mill. Alternativet løser ingen bruker behov, ut over tekniske oppgradering av skolebyggene. Det betyr i praksis at ungdomsskolen består som i dag, men med oppjustering etter nye krav i bygningsloven. Barneskolene reduseres fra 3 til 2. Alternativ 1c, har det nest laveste investeringsbehovet. Dette alternativet reduserer driften etter år med 4,7 mill. Alternativet gir nytt hensiktsmessig skolebygg for alle elever fra 5 til 10 trinn i byen. 1-4 trinn har ivaretatt sine behov i de barneskolebygg vi har pr i dag. Antall enhet er det samme som i alternativ 1a-1, men fordi de mest kostnadskrevende trinnene samles i en enhet, er innsparingseffekten større. De øvrige alternativene har en investerings ramme som vil koste kommunen årlig mellom 12 og 19 mill i år. Disse vurderes som usannsynlige for gjennomføring ut fra dagens økonomiske situasjon. Administrasjonen ser nødvendigheten i å få en mer kostnadseffektiv skoledrift. Staten har over de siste årene lagt inn føringer for en gradvis økning av grunnskoletilbudet, gjennom flere timer i basisfagene, utvidelse av skoledagen med fysisk aktivitet og leksehjelp. Samtidig fører dette til mindre inntekt gjennom brukerbetaling i SFO. Gjennom ny læreplan har har kravet til (nye) kostnadskrevende verktøy,( IKT) og drift av disse økt betraktelig. Administrasjonen ser derfor behov for mer kostnadseffektiv drift for faglige og økonomiske fordeler: Stordriftsfordeler Bedre utnyttelse av kompetanse; fag, minor.spr, spes, læremateriell og tilrettelegging i bygg og anlegg Etter vurdering av skolebyggene, er det sannsynlig at det vil være oppgraderingsbehov for dagens skolebygg på vel 50 mill i kommende 10 års periode. (se vedlegg) Dette må også vurderes inn i det langsiktige regnestykket. Kortsiktige tiltak for utbedringer styrker ikke kommunens driftskostnader og økonomi. For å få til en endring som totalt gir mer skole pr krone, vurderer administrasjonen det som helt nødvendig å se hele skolestrukturen under ett, og ikke dele by og land. Ved å redusere enheter i distriktet er det mulig å få en netto innsparing på 3 mill. Hvis denne innsparingen legges i potten for endring av struktur for sentrumsskolene, kan hele alternativ 1a-1 realiseres uten netto utgift. Dette vil gi en liten innsparing de først 20 år, men vil deretter gi en uttelling på 6,4 mill. Ut fra et faglig behov for tilrettelegging er det ønskelig å investere i bedre tilrettelagt skolebygg for elevene i sentrum. Først og fremst for ungdomsskoleelevene, men også for halvparten av dagens elever i i byen som lite og ikke har tilgang til spesialrom og dertil utstyr. Regnestykket for å få til en slik tilrettelegging vil bety en kostnad på 1,7 mill i låneperioden, og med en innsparing på minimum 7,7 mill etter dette. Utdypende argumentasjon til de ulike alternativene finnes i utredningsrapport og tidligere sakspapirer. IV Saksbehandlers innstilling:

8 For å få til en endring som totalt gir mer skole pr krone, vurderer administrasjonen det som helt nødvendig å se hele skolestrukturen under ett, og ikke dele by og land. Ved å redusere enheter i distriktet er det mulig å få en netto innsparing på 3 mill. Ut fra et faglig behov for tilrettelegging er det ønskelig å investere i bedre tilrettelagt skolebygg for elevene i sentrum. Først og fremst for ungdomsskoleelevene, men også for halvparten av dagens elever i i byen som lite og ikke har tilgang til spesialrom og dertil utstyr. Regnestykket for å få til en slik tilrettelegging vil bety en kostnad på 1,7 mill i låneperioden, og med en innsparing på minimum 7,7 mill etter låneperioden (20-25 år). Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Connie H. Pettersen Fagsjef Børge Toft Administrasjonssjef Til formannskapsmøte

9 Tabellen viser innsparing i drift ved de ulike alternativene: netto kostnad etter investering netto kostnad etter investering teknisk oppgradering av gjenstående bygg

10 Vurderinger av alternativ skolestruktur Alternativ 1a-1 har det laveste investeringsbehovet. Dette alternativet reduserer driften etter år med 3,4 mill. Alternativet løser ingen brukerbehov, ut over tekniske oppgradering av skolebyggene. Det betyr i praksis at ungdomsskolen består som i dag, men med oppjustering etter nye krav i bygningsloven. Barneskolene reduseres fra 3 til 2. Et mulig oppsett av innsparing og utgift i et 25 års perspektiv: innsparing i distrikt - 2,7 mill investering alternativ 1a 5 mill kostnad pr år i 25 år 2,3 mill innsparing etter 25 år(2,7+3,4) - 6,1 mill Alternativ 1b har det nest laveste investeringsbehovet. Dette alternativet reduserer driften etter år med 4,7 mill. pr år. Alternativet gir nytt hensiktsmessig skolebygg for alle elever fra 5 til 10 trinn i byen. 1-4 trinn har ivaretatt sine behov i de barneskolebygg vi har pr i dag. Antall enhet er det samme som i alternativ 1a-1, men fordi de mest kostnadskrevende trinnene samles i en enhet, er innsparingseffekten større. Avvikling av et større driftskostbart bygg er også av betydning. Ved å redusere fra 8 til 5 enheter vil det i dette alternativet være en innsparing etter låneperioden på minimum 7,4 mill pr år. De øvrige alternativene har en investerings ramme som vil koste kommunen årlig mellom 12 og 19 mill i år. Disse vurderes som usannsynlige for gjennomføring ut fra dagens økonomiske situasjon. Administrasjonen ser nødvendigheten i å få en mer kostnadseffektiv skoledrift. Staten har over de siste årene lagt inn føringer for en gradvis økning av grunnskoletilbudet, gjennom flere timer i basisfagene, utvidelse av skoledagen med fysisk aktivitet og leksehjelp. Samtidig fører dette til mindre inntekt gjennom brukerbetaling i SFO. Gjennom ny læreplan har kravet til (nye) kostnadskrevende verktøy (IKT) og drift av disse økt betraktelig. Administrasjonen ser derfor behov for mer kostnadseffektiv drift for faglige og økonomiske fordeler: Stordriftsfordeler Bedre utnyttelse av kompetanse; fag, minor.spr, spes, læremateriell og tilrettelegging i bygg og anlegg Etter vurdering av skolebyggene, er det sannsynlig at det vil være oppgraderingsbehov for dagens skolebygg på vel 50 mill i kommende 10 års periode. (se vedlegg) Dette må også vurderes inn i det langsiktige regnestykket. Kortsiktige tiltak for utbedringer reduserer ikke kommunens driftskostnader. For å få til en endring som totalt gir mer skole pr krone, vurderer administrasjonen det som helt nødvendig å se hele skolestrukturen under ett, og ikke dele by og land. Ved å redusere enheter i distriktet er det mulig å få en netto innsparing på ca 3 mill. Hvis denne innsparingen legges i potten for endring av struktur for sentrumsskolene, kan hele alternativ 1a-1 realiseres med liten netto utgift. Dette vil etter låneperioden gi en reduksjon i drift på 6,4 mill pr år.

11 De reelle kostnadene for oppjustering av Sandnessjøen ungdomsskole,vil være avgjørende for kostnaden i låneperioden. Ut fra et faglig behov for tilrettelegging er det ønskelig å investere i bedre tilrettelagt skolebygg for elevene i sentrum. Først og fremst for ungdomsskoleelevene, men også for halvparten av dagens elever i i byen som lite og ikke har tilgang til spesialrom og dertil utstyr. Regnestykket for å få til en slik tilrettelegging vil bety en årlig kostnad rundt 5 mill i låneperioden, og med en innsparing på minimum 7,4 mill etter dette. Ut fra kommunens økonomiske situasjon i dag, vil en slik investering kreve prioritering foran andre investeringer. innsparing 2 skoler i distrikt - 2,7 mill investering alternativ 1b 7,3 mill kostnad i 25 år 5 mill innsparing etter 25 år(2,7+4,7) - 7,4 mill Utdypende argumentasjon til de ulike alternativene finnes i utredningsrapport og tidligere sakspapirer. IKKE RØR LINJA IKKE RØR LINJA IV Saksbehandlers innstilling: Det er behov for å få en mer kostnadseffektiv drift av skoleverket i Alstahaug kommune. Det er nødvendig for å kunne håndtere nye kostnader i nye krav til opplæringstilbudet, og for å generelt komme ned på et driftsnivå som kommunen kan bære. Påkrevde investeringer i forhold til skolebygg bør håndteres innen en langsiktig plan for fremtidig skolestruktur. Slik at kommunen investerer mot en mer hensiktsmessig struktur, faglig og økonomisk. For å få til en endring som totalt gir mer skole pr krone, er det nødvendig å se hele skolestrukturen under ett, og ikke dele by og land. Ved å redusere enheter i distriktet er det mulig å få en netto innsparing på ca3 mill pr år. Fra et skolefaglig perspektiv er det ønskelig å få satset på kvalitet i skolebyggene for god pedagogisk tilrettelegging. Innstillingen tar utgangspunkt i kommunens økonomiske situasjon, og løser derfor ikke pedagogiske behov. Alternativ 1a-1 reduserer driften etter år med; 3,4 mill. Investeringen i dette er på et nivå som kommunen kan håndtere. Nøyaktig kostnad i låneperioden vil i stor grad avhenge av de behov som avdekkes ved en grundigere analyse av rehabiliteringsbehov ved Sandnessjøen ungdomsskole. Alternativet løser ingen bruker behov, ut over tekniske oppgradering av skolebyggene, men vil på sikt gi en noe redusert driftskostnad for kommunen. Det betyr i praksis at ungdomsskolen består som i dag, men med oppjustering etter nye krav i bygningsloven.

12 Barneskolene i sentrum reduseres fra 3 til 2. Et mulig oppsett av innsparing og utgift i et 25 års perspektiv: innsparing i distrikt - 2,7 mill investering alternativ 1a 5 mill kostnad i 25 år 2,3 mill innsparing etter 25 år(2,7+3,4) - 6,1 mill Sandnessjøen, den VI Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Connie H. Pettersen Fagsjef Børge Toft Administrasjonssjef IKKE RØR LINJA