Averøy kommune Rådmann

Transkript

1 Averøy kommune Rådmann «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/80-1 Birger Saltbones Høring - etablering av midlertidig skoleordning for Henda og Utheim. I møte den vedtok Averøy kommunestyre under sak 134/15 innsparing på skolebudsjettet fra høsten 2017 med 1,7 mill kroner. Samtidig vedtok kommunestyret å avsette kr i økonomiplanperioden til planlegging av ny barneskole kr av dette til oppstart av planlegging i Dette vedtaket må ses i sammenheng både med behov for å redusere driftskostnadene i skolesektoren og tidligere føringer gitt av kommunestyret med sikte på bygging av ny barneskole på sørvestsiden av øya, nærmere bestemt i området Hoset Rangøykrysset. I forbindelse med budsjett-behandlingen for 2016 ga rådmannen klart uttrykk for at dersom en ny skole skulle kunne realiseres innen overskuelig framtid, måtte en på forhånd bl.a gjøre visse midlertidige strukturelle grep for bedre økonomisk å legge til rette for dette. Det er ikke foretatt noen endelig investeringsbeslutning enda, men kommunestyret har som sagt gjort vedtak om at kommunen skal starte på planleggingen av dette prosjektet. Som en del av denne planleggingen sender derfor rådmannen nå ut på høring et forslag om å endre skolekretsgrensene for den del av kommunen som omfatter dagens Henda og Utheim skolekretser. Forslaget går i korthet ut på å samle barneskoleelevene fra Henda og Utheim på Utheim skole fra høsten 2017 og inntil ny skole står ferdig til bruk - trolig i løpet av neste økonomiplanperiode. Siden det her er snakk om å endre kretsgrensene for flere skolekretser, sendes saken ut på høring i henhold til bestemmelsene i opplæringsloven 8-1. Disse bestemmelsene er nærmere redegjort for i rundskriv Udir nr som følger vedlagt. Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Postboks 152, 6538 Averøy Bruhagen E-post: Internett Telefaks Org.nr [email protected]

2 Høringsfristen settes til 11.mars En ber om at rektor ved skolene legger til rette for at samarbeidsutvalget som skolens øverste organ ( og ev andre av skolens rådsorganer) gis høve til å uttale seg innen høringsfristen. Vedlagt følger bl.a en oversikt over elev - og klassetallsutvikling de nærmeste årene for de berørte kretsene. De som får saken til uttalelse er: - Berørte skoler med sine ulike utvalg - Barn-og unges representant etter plan-og bygningsloven - Utdanningsforbundet, Averøy kommune - Fagforbundet, Averøy kommune - Delta, Averøy kommune Saken legges dessuten ut på kommunens hjemmeside. Med hilsen Knut Mostad rådmann Birger Saltbones skolefaglig ansvarlig vedlegg Kopi til: Bruhagen barneskole Bruhagen 6530 AVERØY Meek skole Meek 6530 AVERØY

3 Høringsnotat midlertidig skoleordning for Henda og Utheim skolekretser. Forslag: 1. Skolekretsene Henda og Utheim legges ned med virkning fra Fra opprettes en ny midlertidig felles skolekrets for områdene som tidligere har utgjort Henda og Utheim skolekretser med skolested på Utheim skole på Kårvåg. Skolekretsen gis navnet HendaUtheim skolekrets. 3. Midlertidigheten varer inntil ny felles barneskole står ferdig i sørvestre del av kommunen. Dette er forslaget som kan bli lagt fram til politisk behandling etter at høringen er gjennomført. Fødselstall for Averøy kommune. ÅR Bruh./Bre. Bådalen Henda Utheim Meek Sum fødte Dette er altså fødselstallet i kretsene de enkelte år. Antall skolestartere i dag på enkelte årstrinn i kretsen kan selvsagt avvike fra fødselstall grunnet flytting. Erfaringen er likevel at antall fødte i kretsen gir en god pekepinn på antall barn som begynner på skole i kretsen seks år senere. Slik kretsinndelingen i kommunen er i dag sokner elever fra Bådalsområdet til Bruhagen skolekrets, alternativt til Bodalen friskole. Høsten 2016 begynte alle elevene herfra( ) i første klasse ved Bruhagen barneskole.

4 Elev-og klassetallsutvikling i området Henda og Utheim. Utheim + Henda sum Henda skole sum Utheim skole sum Sammenslått Besparelse i antall klasser Sum hver for seg Sum sammenslått Differanse klasser Faglige utfordringer framover.

5 Skoleforskninga er ikke entydig i sine konklusjoner rundt fordeler og ulemper ved store og små skoler. En skal derfor være forsiktig med å være for kategorisk i så henseende, men en vil likevel peke på enkelte områder som er av betydning når slike spørsmål kommer opp: Vi vet at det å holde på lærere med høy kvalitet, er viktig for skolekvaliteten. Her har større skoler noen bedre forutsetninger enn de mindre skolene. En viktig diskusjon er også hvordan skolene utvikler lærerkompetansen. Teamorganisering og lærersamarbeid bidrar til å øke kompetansen i skolen. Det er nok lettere å få til på skoler av en viss størrelse, enn der miljøene er mindre. Et forhold som kan forsterke de faglige utfordringene er endringen i kompetansekravene for lærere som skal undervise på de ulike trinn i grunnskolen. Nå kreves det at lærere som skal undervise i sentrale fag på barnetrinnet som norsk, matematikk og engelsk, må ha minimum 30 studiepoeng i disse fagene. Dette kan også bety at dagens fleksible allmennlærer med litt faglig kompetanse i mange fag er på vei ut. Det å arbeide med fag må ikke skilles fra det å arbeide med sosial læring. God opplæring skaper trygge psykososiale skolemiljøer, som preges av sosial tilhørighet og inkludering. Faglig læring må kobles og integreres med sosial læring, de er ikke motsetninger. De utfyller hverandre og er avhengige av hverandre. Når elever opplever at de får faglige utfordringer som er tilpasset deres evner og forutsetninger, og samtidig får relevante og forståelige tilbakemeldinger fra lærerne, vil dette påvirke elevenes motivasjon og faglige trivsel. Dette er et perspektiv som er en avgjørende forutsetning for å skape et trygt psykososialt skolemiljø uten krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering. Trivselsmessig for elevene kan dette med skolestørrelse oppleves høyst forskjellig for elevene. Likevel vanskelig å påpeke klare forskjeller mellom mindre og litt større skoler. Trivsel kan bero på så mange forhold, både forhold til medelever og relasjoner i og til det voksne miljøet. Våre skoler, enten det er snakk om 60 eller 250 elever kan verken karakteriseres som spesielt små eller store i norsk sammenheng. Fulldelte skoler, gjerne med to paralleller, fremheves ofte positivt når det blir snakk om gode muligheter både til forskjellig organisering, utnyttelse av fagkompetanse og det å bygge gode og rasjonelle faglige miljø. Arealsituasjonen ved Utheim skole. Utheim skole har i dag 7 klasserom med varierende størrelse: 3 rom a ca 53,0 m² vil kunne huse inntil ca 25 elever pr rom 2 rom a ca 58,0 m² vil kunne huse inntil ca 28 elever pr rom 1 rom a ca 66,0 m² vil kunne huse inntil ca 31 elever pr rom 1 rom a ca 80,0 m² i kombinasjon med mat I tillegg har en disse elevarealene: 1 rom a ca 57,0 m² SFO rom (ev. i komb. med tilstøtende areal) 1 rom a 30,0 m² spes.tilrettelagt for enkeltelever 3 rom a m² tenkt som grupperom

6 1 rom a ca 50,0 m² data/bibliotek 1 rom a ca 93,0 m² kunst/håndverk Utheim skole har egen idrettsavdeling. Avstander. Avstanden mellom Henda skole og Utheim skole er på ca 11 km. Alle elevene ved Henda skole vil ha rett på skoleskyss dersom de midlertidig skal gå på Utheim skole. Det blir viktig å ha god og tidlig med fylkeskommunen slik at det kan legges opp til en rasjonell og hensiktsmessig skoleskyss. Nødvendig tilrettelegging på Utheim: 1. Tilrettelegging ansatte. Skolen har i dag tilrettelagt for 10 arbeidsplasser for ansatte. Det er behov for ca 5-6 flere arbeidsplasser. Dagens pauserom og garderobefasiliteter for ansatte anses som tilstrekkelig. 2. Garderobeplass for elever. I tilknytning til paviljongbygget må garderobekapasiteten utvides med ca 20 plasser. 3. Parkeringsforhold. Parkeringskapasiteten må utvides med plass for inntil 6-7 flere biler. Dette er forhold som teknisk etat i kommunen vil måtte vurdere nærmere.

7