Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse"

Transkript

1 Tromsø kommune ÁŠŠEMEANNUDEADDJI/SAKSBEHANDLER DIN ČUJ./DERES REF. MIN ČUJ./VÅR REF. BEAIVI/DATO Muotka, Silje Karine, 15/ Almmut go válddát oktavuođa/oppgis ved henvendelse Skolestruktur barneskoler Tromsøya - Høringsuttalelse Innledning Det vises til høringsbrev om skolestruktur barneskoler Tromsøya 2014 som Sametinget mottok av Tromsø kommune den Tromsø kommune har foreslått ny skolestruktur for barneskolene i Tromsø kommune og har sendt saken ut til høring til ulike parter. Kommunen foreslår blant annet å flytte de samiske klassene og lærerne fra Prestvannet skole til en annen skole. Gjennom media og ved direkte kontakt med Sametinget har det kommet sterke reaksjoner fra foreldre som er imot denne flyttingen. På bakgrunn av dette ba Sametingsrådet om et møte med Tromsø kommune, og om å få tilsendt høringsdokumentene i saken. Rådet ønsket å levere en høringsuttalelse til saken. Det ble gjennomført et møte med Tromsø kommune ved ansvarlig byrådsmedlem Anna Amdahl Fyhn i Tromsø. Sametinget har samarbeidsavtale med Tromsø kommune, og som samarbeidspartner om samiske saker, hadde Sametinget forventet en dialog i forkant av forslaget fra kommunen om endringer i forhold til samiskopplæringen. Vi er ikke fornøyd med å bli bekjentgjort gjennom media, om store endringer innen samepolitiske saker. Endring i den samiske skolestrukturen var heller ikke tema på det siste samarbeidsmøtet mellom kommunen og Sametinget. Sametingsrådet ønsket å bli kjent med både de positive og de negative sidene ved forslagene som er fremmet og brukernes mening angående Tromsø kommunens forslag til ny skolestruktur og forslaget om å flytte de samiske klassene og lærerne til en annen skole. Sametingsrådet inviterte dermed til åpent folkemøte den i Tromsø. Foreldre og lærere til de samiske elevene og foreldre til samiske barn i den samiske barnehage, var spesielt invitert.

2 Kommunens forslag Sametingsrådet vil her konsentrere sin uttalelse spesielt om forslaget om å flytte de samiske klassene fra Prestvannet skole. I høringsnotatet nevnes skolene Workinnmarka skole og Fagernes skole som aktuelle skoler. I høringsdokumentet kan en lese følgende forslag til omstrukturering, og som berører de samiske elevene ved Prestvannet skole: C: Prestvannet skole Tiltak se side 24: 3. Omorganisering av elevmassen: Skolen gir i dag kommuneomfattende tilbud til to grupper; Avdeling Hagen for funksjonshemmede elever, samt 3 samiske klasser med til sammen ca 35 elever. Begge disse gruppene legger beslag på relative store arealer. En løsning vil være å flytte de samiske klassene til en annen skole. Skolen har arbeidsgiveransvar for lærere som underviser i samisk og finsk. Dersom de samiske elevene blir flyttet over til en annen skole, kan en vurdere en flytting av alle samisklærerne. Bakgrunn Det samiske tilbudet ved Prestvannet skole er godt etablert. Det er foreldrene og de samiske organisasjonene som i sin tid kjempet for å få i stand dette tilbudet. I 1998 ble skolen ressurskole for elever i kommunen som har samisk som førstespråk. I 2001 fikk skolen samisk aldersblandet klasse der elevene får opplæring i og på samisk og etter Kunnskapsløftet - Samisk. Skoleåret var det 33 elever som fikk all undervisning på samisk på skolen, og disse var fordelt på tre grupper. I dag er Prestvannet skole en ressurskole for samisk opplæring, det vil si opplæring i og på samisk, og skolen fungerer også som base for ambulerende samisklærere som gir opplæring i samisk på andre skoler i kommunen. Prestvannet skole har det faglige, organisatoriske og personalmessige ansvaret for all samisk språkopplæring i Tromsø kommune. Tromsø kommune valgte å bygge samisk barnehage i nærheten av Prestvannet skole på grunn av den rollen Prestvannet skole hadde angående samisk opplæring. Dette ga gode muligheter for å tilrettelegge samarbeidet mellom samisk barnehage og samisk skole. Det er mange samiske barnefamilier som har kjøpt/leid bolig i nærheten av Prestvannet, nettopp fordi der er både samisk barnehage og samisk skoletilbud. Bortimot halvparten av barna som går på Prestvannet skole har denne skolen som sin nærskole, og flere av barna som går i den samiske barnehagen, vil ha tilhørighet til denne kretsen når de begynner på skole. Vurdering På folkemøtet fikk sametingsrådet det inntrykket at et overveldende flertall av både foreldre og lærere er svært imot en flytting av de samiske klassene fra Prestvannet skole. Foreldre er fornøyd med det tilbudet som gis ved skolen og er redde for den utrygge skolesituasjonen som deres barn kan møte ved en eventuell flytting. De mener at Prestvannet skole har et inkluderende læringsmiljø for elever som får 2

3 opplæring i og på samisk slik at barna trives og føler seg trygge. Aksept for det samiske er bygd over tid, og elevene blir ikke diskriminert på grunn av sin etnisitet. Skolens ledelse og lærere som ikke underviser i/på samisk, har bygd opp sin kompetanse i samisk opplæring ved å ha de samiske elevene og de samiske lærerne der. De samiske og norske elevene blir integrert ved å ha en del av opplæringen og aktiviteter sammen og bygger på den måten opp kunnskap, forståelse og toleranse for hverandres kultur. Noen foreldre mener at det miljøet og den tryggheten som deres barn har på Prestvannet skole, og det at deres barn har sine jevnaldrende venner der, er så viktig at de vurderer å ta ut sine barn fra de samiske klassene og plassere de i de ordinære klassene ved Prestvannet skole, dersom de samiske klassene flyttes til en annen skole. Det kom også fram på folkemøtet at det er gjort en god jobb på Sommerlyst ungdomsskole med opplæring i samisk som førstespråk, og at de ved denne skolen har god erfaring med tilrettelegging og organisering av samisk opplæring, Sommerlyst skole betraktes av de samiske foreldre som den ungdomsskolen som i dag ivaretar samisk opplæring best. Foreldre sier at de har kjempet en lang kamp, og det har vært en lang prosess både med barneskole, SFO og Sommerlyst ungdomsskole, for å få til det gode tilbudet som er i dag. I høringsdokumentet beskrives de fysiske forholdende for de ulike skolene i kommunene. Det er tenkt at den samiske skolen skal få lokaler enten på Fagereng eller Workinnmarka skole. Disse skolene er nye skoler hvor de fysiske forholdene beskrives som gode. Begge skolene har en del mindre behov knyttet til bygningsmessige oppgraderinger. På folkemøtet kom det fram at foreldre og lærere hadde fått opplysninger om at det er plass til elever der, men at det neppe blir forbedring av arbeidsforholdene til de samiske lærerne på de nye skolene, fordi det mangler arbeidsrom for dem der. I høringsdokumentet står det at det ved Prestvannet skole mangler spesialrom, grupperom, møterom og arbeidsrom til personalet. Sametinget mener at det er viktig at de samiske klassene har gode fysiske forhold. I høringsdokumentet beskrives det at det er utbedringsbehov ved Prestvannet skole som må prioriteres. I den sammenhengen er det naturlig å vurdere hvordan man kan få til en tilrettelegging av lokalene for videreføring av det samiske tilbudet ved Prestvannet skole. Sametinget er skeptisk til at det ansvaret som Prestvannet skole i dag har med samisk opplæring, blir flyttet til en annen skole. En hovedgrunn er at tilbudet ved Prestvannet er kjent, og opparbeidet over lang tid i ett miljø hvor hele lærekollegiet og elevene forøvrig er godt kjent med det samiske miljøet. Å sikre samme forhold ved en større skole med flere elever og lærere, er en krevende jobb, hvor både de samiske elevene, lærerne og foreldrene må bruke mye tid på å opparbeide samme velfungerende skolemiljø som på Prestvannet. I samarbeidsavtalen mellom Tromsø kommune og Sametinget står det at det er en målsetning at partene skal arbeide for at flere elever i Tromsø får undervisning i samisk. Da er det viktig at den viktigste ressursen for å lykkes med dette - det sterke faglige miljøet på Prestvannet i form av en samling av lærerressurser og elever samt den samiske barnehagen på Prestvannet - ivaretas og styrkes. Prestvannet skole har en to-sidig rolle i samisk opplæring i Tromsø kommune. 1. Skolen organiserer skoleklasser som gir opplæring i og på samisk og etter Kunnskapsløftet Samisk. 2. Skolen koordinerer opplæring i faget samisk i hele kommunen 3

4 Prinsipper for opplæringen i læreplanverket sammenfatter og tydeliggjør skoleeiers ansvar for å gi opplæring som er i samsvar med lov og forskrift, og i tråd med menneske- og urfolksrettighetene, og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. I prinsipper for opplæringen i Kunnskapsløftet Samisk, står følgende: Betegnelsen den samiske skolen er en del av fellesskolen og omfatter en skole eller gruppe hvor grunnopplæringen følger Læreplanverket for Kunnskapsløftet Samisk. Etter denne definisjonen er skoleklassene ved Prestvannet skole en samisk skole. Det er altså ikke snakk om bare flytting av noen elever og samiske lærere, men flytting av en fådelt samisk skole. Det er snakk om å avvikle et samisk skolemiljø og bygge opp et nytt. Sametingsrådet mener at det er mange viktige argumenter for at de samiske klassene, det vil si den samiske skolen, skal få beholde sine undervisningslokaler på Prestvannet skole. Sametingsrådet kan ikke se at det er gjort noen utredninger angående konsekvenser av flytting av de samiske skoleklassene til andre skoler, Sametignsrådet mener at det er viktig å foreta en helhetlig vurdering og planlegging av samisk opplæring for hele grunnskolen fra årstrinn, og derfor virker det noe forhastet og drastisk å bare flytte samisk klassene fra en skole til en annen. Sametingsrådet mener videre det er viktig å vurdere følgende områder for samisk opplæring i tillegg til de fysiske forholdene: det psykososiale miljøet for samiske elever helhetlig tilbud med samisk opplæring, opplæring i og på samisk for hele grunnskolen tiltak for å beskytte og utvikle samisk språk og samiske språkarenaer Det psykososiale miljøet for samiske elever For god opplæring er det viktig med gode fysiske forhold, men det psykososiale miljøet for både lærere og elever er vel så viktig. I Kunnskapsløftet, Prinsipper for opplæringen står dette under kapittelet Motivasjon for læring og læringsstrategier : Skolen skal skape et trygt og inkluderende skolemiljø der elevene skal få erfare likeverd for eget språk og egen kultur og der elevenes familie, slekt og andre i nærmiljøet er aktive medspillere Anerkjennelse og trygghet er viktig for alle barn, og samiske barn som er en minoritet er i et majoritetssamfunn, kan være mere sårbare. De samiske foreldrene må ikke få følelse av at deres barn blir kasteballer ved at de flyttes fra skole til skole alt etter hvordan elevtallet minsker eller øker i kommunen. Her er det jo ikke snakk om at det ikke er plass til de samiske klassene på Prestvannet skole, men at de skal flyttes for å gi plass til andre elever. Mange opplever at det ikke alltid er lett å være same i Tromsø. Dette kom tydelig fram i den hete debatten for et par år siden da det var snakk om at Tromsø skulle bli en samisk kommune. Derfor må man ha forståelse for at samiske foreldre ser på Prestvannet skole som sin skole, og føler utrygghet ved at deres barn blir flyttet til en annen skole hvor de fysiske forholdene muligens er bedre, men hvor de ikke er sikre på hvor velkommen deres barn vil være på den nye skolen og om de vil bli utsatt for mobbing. Det er naturlig at foreldre spør seg om hvordan kompetansen om samer og samisk opplæring hos 4

5 skolens ledelse og lærere ved den nye vertskolen for de samiske klassene vil være. Sametinget mener at det er alvorlig og bekymringsfullt at samiske foreldre vurderer å ta sine barn fra et tilbud om opplæring på samisk fordi deres barn risikerer å miste sine venner og risikerer å bli mobbet ved flytting til en annen skole. For barn og unge er det viktig å ha venner. Det er ikke så mange samiske barn på hvert årstrinn på Prestvannet skole og de samiske barna har sine venner blant jevnaldrende ikke-samiske medelevene på Prestvannet skole. At de samiske klassene blir flyttet, betyr at de vil bli revet bort fra sine venner, noe som kan være dramatisk for barn. Det er ikke alltid så lett å få innpass og bli inkludert i eksisterende vennekretser på ny skole. Dersom elevene bor i skolekretsen, vil nærskoleprinsippet gjelde, og elevene vil ha individuell rett til opplæring i faget samisk enten som første- eller andrespråk på egen nærskole. Dette innebærer at Tromsø kommune ikke unngår å gi opplæring i faget samisk på Prestvannet skole uansett om den samiske skolen (klassene) flyttes til en annen skolebygning. Det er bare når det er ei gruppe på 10 eller flere elever som ønsker opplæring på samisk, at kommunen kan gi dette tilbudet på en og samme skole, jf opplæringslova 6.2, andre og tredje ledd: Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa. Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen. All forskning viser at man lærer samisk bedre ved også å få opplæring i andre fag på samisk. Elever som følger det samiske læreplanverket får også en forsterket opplæring i egen kultur og dette vil bygge opp deres identitet og selvfølelse. Dersom foreldre ser seg nødt til å velge bort samisktilbudet som elevene har begynt på, vil det først og fremst gå utover barna og deres framtid. Helhetlig tilbud med samisk opplæring, opplæring i og på samisk for hele grunnskolen Selv om kommunen i møtet med Sametinget understreket at det blir ingen endring i samisktilbudet, bare flytting av tilbudet, er Sametinget opptatt av at dette kan være et tilbakesteg i samisk opplæring i stedet for en videreutvikling av opplæringstilbudet for samiske barn. All erfaring sier at det tar lang tid å bygge opp et tilbud, men det kan gå fort å rive det ned Det kommer ikke fram i høringsdokumentet hvordan det helhetlige tilbudet i samisk opplæring for grunnskolen fra årstrinn skal gis i Tromsø kommune. De elever som i dag går i de samiske klassene, vil i følge opplæringsloven ha rett til opplæring i og på samisk på ungdomstrinnet. Hvor har kommunen tenkt å gi tilbudet for ungdomstrinnet? Sametinget mener at det er naturlig å bygge ut tilbudet på Sommerlyst skole hvor skoleledelse har erfaring med organisering av samisk i førstespråk. Det er i dag slik at elever på Prestvannet skole fortsetter sin skolegang på Sommerlyst ungdomsskole. Det er en stor fordel at de samiske tilbudene for barnetrinnet og ungdomstrinnet ligger fysisk nært hverandre, noe som de gjør at det vil bli lettere å samarbeide både med hensyn til lærerressurser og andre ressurser og ha felles opplegg på tvers av hovedtrinn. Videre er det en fordel at de to ulike tilbudene ligger så nært 5

6 fordi det er en styrking av nødvendige språkarenaer i Tromsø og nærheten fører til at det er enkelt å benytte dette fortrinnet både for barnehagen og skolen. Det er en kjensgjerning at det er mangel på samiske lærere, og når de skolene som gir tilbud om opplæring i og på samisk ligger nært hverandre vil det være lettere med hensyn til løsning av vikarbehov når samisklærere er på kurs eller har annet fravær. Dersom den samiske skolen blir lokalisert til Workinnmarka skole, vil Langnes ungdomskole bli deres ungdomsskole. Dersom den blir flyttet til Fagereng skole, vil Sommerlyst ungdomsskole, blir deres ungdomskole, men med hensyn til samarbeid mellom hovedtrinnene vil avstanden mellom skolene bli utfordrende, så å si umulig. Det samiske tilbudet ved Prestvannet skole for barnetrinnet anses som et godt tilbud. Utearealet og nærmiljøet ved Prestvannet skole egner seg godt til opplæring etter læreplanene i faget samisk og etter de samiske parallelle, likeverdige læreplanene i naturfag, samfunnsfag osv. Utemiljøet ved Fagereng skole beskrives som relativt lite og mangler utstyr. Prestvannet skole ligger i nærheten av samisk barnehage hvor det er samisk tun med blant annet lavvo og samiske leker. Dette gir muligheter til samarbeid og samhandling mellom skole og barnehage. I prinsipper for opplæringen står dette under kapittelet Samarbeid med lokalsamfunnet : Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring, skal bidra til å lette overgang mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet. Det at samisk tilbud gis på den samiske barnehagen på Prestvannet, det samiske tilbudet med samiske klasser for barnetrinnet opprettholdes ved Prestvannet skole og det samiske tilbudet blir videreutviklet på Sommerlyst ungdomsskole, vil bidra til å lette overgang for samiske barn mellom trinnene, med overgang fra barnehage til barneskole og fra barnehage til ungdomsskole. Tiltak for å beskytte og utvikle samisk språk og samiske språkarenaer En flytting av samiske klasser til en annen skole, kan medføre at antallet elever som får opplæring i og på samisk vil gå ned og langsiktig effekt kan bli at antallet samisktalende går ned. I samarbeidsavtalen Det er Sametingets mål at samisk språk skal bevares, videreutvikles og antall samisktalende skal øke. Det er også Stortingets mål å beskytte og verne samisk språk som står på UNESCOS liste over språk som kan risikere å død ut dersom ikke samfunnet gjør spesielle tiltak for å beskytte språket. Det samiske språkmiljøet er sårbart. Flytting av samiske klasser til Fagereng skole, vil gjøre at det blir veldig lang fysiske avstand mellom den samiske barneskolen og samisk barnehage. Flytting av samiske elever til Workmarka skole innebærer at elevene da skal gå på Langnes ungdomskole. Begge alternativene vil medføre fullstendig oppsplitting av det samiske opplæringsmiljøet. Et miljø med samisk barnehage og samiske klasser på Prestmarka og samiske klasser på Sommerlyst skole, vil føre til at dette området vil fungere som en base for samisk opplæring. Det gir gode forutsetninger for samhandling og samisk språkog identitetsutvikling. 6

7 I møtet mellom Sametingsrådet og Tromsø kommune ble det stilt spørsmål fra kommunen om den samiske skolen og barnehagen må ligge i nærheten av hverandre. I studentbarnehagen er det barn som kanskje bor midlertidig i Tromsø mens foreldrene studerer, og en del av disse barna skal muligens gå på grunnskole et annet sted enn i Tromsø. For utviklingen av det samiske språket, ville det selvfølgelig vært en fordel at så mange som mulig av de arenaene hvor samisk brukes, lå i nærheten av hverandre slik at barn og unge kunne høre og praktisere samisk mest mulig, og det er derfor viktig å opprettholde de miljø som er lokalisert tett i Tromsø. Samhandling mellom barn skjer like mye spontant som ved organisering. Dersom det er mulig, er det selvfølgelig viktig å ta hensyn til at foreldre som har barn både i samisk barnehage og samisk skole, ikke behøver å kjøre rundt hele byen for å lever barn til skole og barnehage. Det er slik for de aller fleste foreldre at deres barn i alle fall får gå på skole i nærområdet hvor de bor. For de samiske foreldre som ikke bor i nærområdet av Prestvannet, men har sine barn i både samisk skole og samisk barnehage i området fordi disse tilbudet ikke gis i deres område, vil det bli en svært vanskelig situasjon dersom barna skal få skoletilbudet på en annen kant av byen enn der barnehagetilbudet er. Det at tilbudene er plassert midt på øya, vil være best for både foreldre som bor på sørsiden av øya og for de på nordsiden av øya. Det blir ikke så lang vei for noen av dem når de skal kjøre barn til skole og barnehage, holde kontakt med skole og barnehage, dra på foreldremøter med mer. Sametingsrådet mener at argumenter knyttet til trygghet og gode språkarenaer likevel er de viktigste argumentene for å ha tilbudene for hele barndommen til de samiske barna på samme området slik de aller fleste andre barn får. All forskning viser at det ved en tospråklighetsopplæring er viktig å vektlegge at minoritetsspråket har gode utviklingsmuligheter. Gode muligheter er ikke bare fysiske forhold, men også gode lærere, gode læremidler og ikke minst gode psykososiale forhold. Sametingsrådet vil på det sterkeste anmode kommunen om å gjøre alt som er mulig for å beholde og videreutvikle de samiske opplærings- og språkmiljøene og ressursene som er bygd opp over tid på Prestvannet barnehage, Prestvannet barneskole og Sommerlyst ungdomsskole slik at de kan virke som en samisk kunnskapsressurs og base midt på øya for samisk opplæring i Tromsø kommune og for opplæring i samisk innhold i de andre skolene i kommunen. Det at disse institusjonene, skolene og barnehagen ligger sentralt midt på øya og i nærheten av hverandre er bra for utvikling av det samiske språket og samisk opplæring generelt. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Muotka, Silje Karine ráđđeláhttu/rådsmedlem 7

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule Til: Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett Bergen 25.02.2016 Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna

Detaljer

Averøy kommune Rådmann

Averøy kommune Rådmann Averøy kommune Rådmann «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Deres ref: Vår ref Saksbehandler Dato «REF» 2016/80-1 Birger Saltbones 26.01.2016 Høring - etablering av midlertidig skoleordning

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

TOSPRÅKLIGHETSPLAN FOR KARASJOK KOMMUNALE BARNEHAGER

TOSPRÅKLIGHETSPLAN FOR KARASJOK KOMMUNALE BARNEHAGER TOSPRÅKLIGHETSPLAN FOR KARASJOK KOMMUNALE BARNEHAGER Vedtatt i kommunestyret 2.sept.1998 Revidert i Hovedutvalg for oppvekst 28.01.08 2 INNHOLD side INNHOLD. 2 INNLEDNING.. 3 BARNEHAGENS MÅLSETTING.. 4

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kari Anita Brendskag Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/242 MOBBEPROBLEMATIKK Rådmannens forslag til vedtak: Skolene i Sigdal fortsetter arbeidet for målsettingen om at alle elever

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

ROMSSA SÁMI SEARVI NSR TROMSØ SAMEFORENING NSR ÅRSMELDING 2014

ROMSSA SÁMI SEARVI NSR TROMSØ SAMEFORENING NSR ÅRSMELDING 2014 ROMSSA SÁMI SEARVI NSR TROMSØ SAMEFORENING NSR ÅRSMELDING 2014 vedtatt av styret 12.03.2015, legges fram for årsmøtet 12.03.2015 Årsmeldingen omfatter perioden fra foreningens ordinære årsmøte 20. mars

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Rådmannen i Drammen, 12. juni 2015 1 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Spørsmål fra

Detaljer

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER

SKOLESTRUKTUR I ALSTAHAUG KOMMUNE, FLYTENDE KRETSGRENSER Grunnskoler og barnehager i Alstahaug kommune Utdanningsforbundet Skolenes Landsforbund Skolelederforbundet Fagforbundet Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Dato Gradering 14/575-28 B12 KOE/ADM/CPE 21.10.2014

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14

SØRREISA KOMMUNE. Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN. Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14 SØRREISA KOMMUNE Saksframlegg ORGANISERING AV SKOLEUKE 1.-4. TRINN Saksbehandler: Truls Meyer Arkivsaksnr.: 13/256 Arkiv: A20 Saksnr. Utvalg Møtedato OKU 14.02.14...Sett inn saksutredningen under denne

Detaljer

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014.

Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. Delutredning ifm utarbeidelse av Skolebruksplan for Kristiansandsregionen. Skolerådgiver Odd R. Jørgensen 03.06.2014. 1 Oversikt over innholdet: Første del.( Side 1-7 ) 1. Bakgrunn for utredningen. 2.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011. Evaluering av MOT i ungdomsskolen

Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011. Evaluering av MOT i ungdomsskolen MOTs kommentarer Sluttrapport PROBA Samfunnsanalyse - september 2011 Evaluering av MOT i ungdomsskolen På sammenligningsskoler er det tre ganger flere 10.klassinger som ikke har en eneste venn Ungdommer

Detaljer

Plan for overgang barnehage - skole

Plan for overgang barnehage - skole Plan for overgang barnehage - skole Samarbeidsrutiner barnehage og skole i Smøla kommune Innhold: 1. Årshjul for overgang barnehage skole Årshjulet er forankret i Barnehageloven, Kunnskapsløftet og I samsvar

Detaljer

Opplæring i samisk og finsk

Opplæring i samisk og finsk Opplæring i samisk og finsk Samiske barns rettigheter Status på opplæring i samisk -Nordsamisk som førstespråk 70 (86) -Nordsamisk som andrespråk 276 (306) -Lulesamisk som førstespråk 5-13 kommuner og

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Ytre Arna skule. Lars Aage Olsen Undervisningsinspektør

Ytre Arna skule. Lars Aage Olsen Undervisningsinspektør Ytre Arna skule Lars Aage Olsen Undervisningsinspektør Ytre Arna skule Sekretær Rektor Undervisningsinspektør Plangruppen: 3 Teamledere Rektor Inspektør SFO leder 2 rådgivere 279 elever fordelt på 14 klasser,

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SFO.

KVALITETSPLAN FOR SFO. KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet

Detaljer

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er

Detaljer

Effektivisering og omstilling i Verdal kommune. Oppvekstsektoren

Effektivisering og omstilling i Verdal kommune. Oppvekstsektoren Effektivisering og omstilling i Verdal kommune Oppvekstsektoren Barn i Verdal født 999 007 Elever på barnetrinnet skoleåret 0/ Klasse/får f. 07 f. 06 f. 05 f. 04 3 f. 03 4 f. 0 5 f. 0 6 f. 00 7 f. 99 Enhet

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 56 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Skolerapport Antall besvarelser: 144 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47% Skolerapport Antall besvarelser: BRUKERUNDERSØKELSEN 15 Svarprosent: 47% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 15,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45% Skolerapport Antall besvarelser: 114 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 4% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 2. mai til 1. juni

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT SAMISKE ELEVERS RETTIGHETER ETTER OPPLÆRINGSLOVEN RANA KOMMUNE 18.07.2014 Innhold 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføringen av tilsynet... 3 3. Det som er kontrollert i tilsynet...

Detaljer

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019. Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar Partiprogram for Våler Senterparti perioden 2015 2019 Senterpartiets verdigrunnlag Senterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra. Skal enkeltmennesket kunne vokse og ha muligheter til å virkeliggjøre sine

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Skolerapport Antall besvarelser: 6 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31% Skolerapport Antall besvarelser: 8 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni 01,

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET:

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/8105-1 Dato: 11.08.2014 FYSISK AKTIVITET I SKOLEN â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET: Rådmannens forslag

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Har barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016

Har barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016 Har barn det bra i store barnehager? Frokostseminar 26.januar 2016 1 Hvorfor er barnehagers størrelse et tema? Barnehageforliket 2002. Rett til barnehage i 2009. Mange nye plasser måtte etableres raskt.

Detaljer

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no

En skole for alle, med blikk for den enkelte. Samarbeid hjem-skole. Elverum kommune. Bilde: www.forskningsradet.no En skole for alle, med blikk for den enkelte Elverum kommune Bilde: www.forskningsradet.no FORORD Skole er viktig for alle Dette heftet beskriver hvilke forventninger det er mellom skole og hjem i Elverum.

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016 VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen

Detaljer

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan 2015-2027.

Her er FAU ved Nittedal Ungdomsskoles høringsuttalelse ved. Skolebehovsplan 2015-2027. Fra: Jørn Scholz Sendt: 1. mars 2016 17:02 Til: E-post Postmottak Emne: Høringsuttalelsen skolebehovsplan 2015-2027 Vedlegg: NUS-FAU-Høringsuttalelse-skolebehovsplan.pdf Hei! Her er FAU

Detaljer

Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Hva kan vi lære av mobbedommene? - Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Høyesterettsdommen i 2012 var et vendepunkt Kr. Sand kommune ble idømt til betale erstatning + saksomkostninger for skader

Detaljer

Behandling av innspill til modellforslag

Behandling av innspill til modellforslag Behandling av innspill til modellforslag Det ble åpnet for innspill til forslag på konkrete modeller for ny skole- og barnehagestruktur. Derfor er det modellene prosjektgruppa har hatt fokus på her. Det

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Tveita skole. Strategisk plan 2015

Tveita skole. Strategisk plan 2015 Tveita skole Strategisk plan 2015 Historikk 2007-2014 Aktivitetsplan for strategiske mål & initiativ 2015 Her vi bor høyt oppå byens tak, høye åser ligger bak Fjorden ligger langt der uti vest, sola skinner

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 Rutiner for overgang fra barnehage til skole 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Ordningen med realfagskommuner inngår i den nye nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Utvalg Utvalgssak Møtedato Eide kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2013/1145-69 Saksbehandler: Henny Marit Turøy Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utredning av eideskolene 2015 - høringsnotat Rådmannens innstilling Kommunestyret

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser

Detaljer

Vågsøy kommune Fra eldst til yngst i Vågsøy kommune

Vågsøy kommune Fra eldst til yngst i Vågsøy kommune Vågsøy kommune Fra eldst til yngst i Vågsøy kommune En plan for overgangene mellom barnehage og skole, og mellom barneskole og ungdomsskole 2009 Innholdsfortegnelse... 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1. BAKGRUNN

Detaljer

Budsjettforslag 2016 Skole. 17. november 2015 - Bryne Jenny E. Nilssen

Budsjettforslag 2016 Skole. 17. november 2015 - Bryne Jenny E. Nilssen Budsjettforslag 2016 Skole 17. november 2015 - Bryne Jenny E. Nilssen Randabergskolen Skole felles. Alle skolene er kombinerte barne- og ungdomsskoler. Alle skolene har SFO. Fellestilbud for alle skolene:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/6485 Klassering: B15/&13 Saksbehandler: Eva Hermann Haugseth FORSKRIFT OM FAG-

Detaljer

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014

Særutskrift. Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110 Formannskapet 26.06.2014 Engerdal kommune Saksmappe: 2013/383-4358/2014 Saksbehandler: Svein Rybråten Særutskrift Vurdering av skolestruktur i Engerdal kommune - forslag til høring Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato 14/110

Detaljer

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT

DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT DEN EUROPEISKE PAKTEN OM REGIONS- ELLER MINORITETSSPRÅK SJETTE PERIODISKE RAPPORT NORGE Kommentarer fra Kvenlandsforbundet den 3. april 2014 Notat av Bjørnar Seppola Vi har følgende kommentarer til det

Detaljer

Hjem-skolesamarbeid og lovverket

Hjem-skolesamarbeid og lovverket Hjem-skolesamarbeid og lovverket Det formelle grunnlaget for hjem-skolesamarbeidet finner vi hovedsakelig i følgende dokumenter: FNs menneskerettighetserklæring Barneloven Opplæringsloven m/tilhørende

Detaljer

Undersøkelse Barnehage 2015 uten særlige tjenestere

Undersøkelse Barnehage 2015 uten særlige tjenestere Undersøkelse Barnehage 0 uten særlige tjenestere Publisert av Hege Ophus 0 november 0 - : Powered by Enalyzer Avsnitt Undersøkelse Barnehage 0 uten særlige tjenestere Publisert av Hege Ophus 0 november

Detaljer

Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016-2030

Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016-2030 Høringsuttalelse om ny Skolebruksplan for perioden 2016-2030 Samarbeidsutvalget ved har diskutert forslag til ny skolebruksplan og ønsker å uttale seg om den foreslåtte nedleggelsen av svømmehallen på

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

Muntlige ferdigheter i klasserommet

Muntlige ferdigheter i klasserommet Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

Vollene. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014

Vollene. Refleksjoner og noen tanker videre. Oktober 2014 Vollene Refleksjoner og noen tanker videre Oktober 2014 Oktober har nå gått over i historien, og vi tar et tilbakeblikk på hva vi har brukt den til. I uke 42 og 43 hadde vi to studenter fra høyskolen i

Detaljer

Sosialisering. Frihet i valg av aktiviteter. Omsorg. Innhold og kvalitet i Skolefritidsordningen på. Frakkagjerd barneskole

Sosialisering. Frihet i valg av aktiviteter. Omsorg. Innhold og kvalitet i Skolefritidsordningen på. Frakkagjerd barneskole Sosialisering Frihet i valg av aktiviteter Omsorg Innhold og kvalitet i Skolefritidsordningen på Frakkagjerd barneskole Innhold og kvalitet i Skolefritidsordningen på Frakkagjerd barneskole -Sosialisering

Detaljer

Skolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015

Skolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015 Del I Side 1 Skolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 163 2013 161 2014 163 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir HØRINGSUTKAST Utbygging av Verdalsøra ungdomsskole og Verdalsøra barneskole Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/2578 -

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1 Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole

Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Til Kommunestyrerepresentanter I Overhalla kommunestyre Rådmann i Overhalla kommune Høringsuttalelse fra FAU Øysletta skole Skolestrukturutvalgets rapport Foreldrenes arbeidsutvalg ved Øysletta skole stiller

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN I KLASSEN. Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN I KLASSEN Kunnskap og inspirasjon til lærere og andre ansatte på skolen 1 KJÆRE LÆRER OG ANDRE PEDA- GOGISK ANSATTE PÅ 0. - 3. TRINN VÆR NYSGJERRIG OG AVKLAR FORVENTNINGENE I disse tider nærmer

Detaljer

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes:

Estimat antall årsverk alt. 1 og 2. Her er det mulig å disponere annerledes: 0-alternativet, slik det er i dag Kommunestyret vedtok i sak 04/14 å planlegge og bygge aktivitetshus i Våler sentrum. Det var Kommunestyret vedtok i sak 058/14 en felles barne- og ungdomsskole i Våler.

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Plan for samarbeid mellom hjem og skole

Plan for samarbeid mellom hjem og skole Tynset ungdomsskole Plan for samarbeid mellom hjem og skole Det er viktig for skolen at vi har et godt samarbeid mellom hjem og skole. Denne planen har til hensikt å tydeliggjøre ansvaret for ulike samarbeidsområder,

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene

21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene 21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene 1. Hva kan være gode mål for arbeidet? Bidra til at romanifolket/taternes situasjon i Norge og skolens ansvar for å ivareta elevene

Detaljer

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/ Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 1119, Levanger Rådhus Dato: 13.02.2013 Tid: 13:00 Faste medlemmer er med dette innkalt til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC

Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Dette notatet er en sammenstilling av et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen. Mobbing Spørsmål:

Detaljer

Den flerkulturelle skolen

Den flerkulturelle skolen Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter Lover og regelverk Læreplaner med veiledninger Kartleggingsverktøy Læringsressurser Idehefte til arbeid med språklig mangfold Innledning

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Totalt for Den Blå Appelsin Antall innkomne svar: 49 TNS Gallup 2013

Totalt for Den Blå Appelsin Antall innkomne svar: 49 TNS Gallup 2013 Trivsel Barnet mitt trives godt i barnehagen 86 14 100 97 98 98 Barnehagen er et trygt og godt sted for barnet mitt 94 6 100 97 98 98 Kommunikasjon Personalet holder meg oppdatert om hvordan barnet mitt

Detaljer

18.02.15. Foreldremøte

18.02.15. Foreldremøte 18.02.15 Foreldremøte Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur

Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Læring for livet Nes Venstres forslag til skolestruktur Venstre vil reformere dagens barneskolestruktur for å skape en mer fleksibel skole med større og sterkere fagmiljø og læringsmiljø til elevenes beste.

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Kautokeino kommune Kautokeino barneskole og Kautokeino ungdomsskole Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Kautokeino kommune

Detaljer