Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015

Transkript

1 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Rådmannen i Drammen, 12. juni

2 Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015 Spørsmål fra Arbeiderpartiet Programområde 02 Oppvekst Det er beklagelig at behandlingstiden i PP-tjenesten har økt, og ligger over forsvarlig behandlingstid. Dette begrunnes blant annet med økning i antall henvendelser. Rådmannen sier at man skal omstille hovedfokuset, ved at man øker veiledning til ansatte i barnehager og skoler, for å få ned antall henvisninger. 1. Hvordan skal dette utføres i praksis? 2. Vil dette medføre økt kompetanse i barnehager og skole på spesialpedagogisk kompetanse, i så fall, hvordan? 3. Vil man øke antall årsverk i barnehager og skoler knyttet til dette? 4. Har man vurdert en styrkning av helsestasjons- og skolehelsetjenesten? 5. Kan Rådmannen si noe om hva økningen i antall henvisninger kommer av? 1. Hvordan skal dette utføres i praksis? Nasjonalt og lokalt er målet at færre elver skal defineres ut av den ordinære undervisningen og få spesialpedagogisk hjelp. For å nå dette målet må den ordinære læringsarenaen bli så fleksibel at den kan møte et større spenn i behovet for tilpasninger. Dette krever tett samarbeid mellom skole/barnehage og PPT. I Drammen skjer dreiningsprosessen gjennom to prosjekter; Bedre opplæring for alle og Det er normalt å være forskjellig. Bedre opplæring for alle har som mål å få ned andelen barn med spesialundervisning og tydeliggjøre verdiene rundt inkludering og tilpasset opplæring. Prosjektet skal gi både skoler, barnehager og PP-tjenesten bedre forutsetninger til å samarbeide ved å gjøre organisatoriske endringer samtidig og utvikle nye strategier og rutiner for samhandling både forebyggende for alle, men også for barn og elever med spesielle behov. I prosjektet Det er normalt å være forskjellig gjennomgås saker der barn mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Prosjektgruppen skal også legge fram forslag til hvordan tildelingsmodellen for spesialpedagogiske ressurser kan endres for å gi barnehagene større handlingsrommet og gjøre det lettere å tilrettelegge den allmennpedagogiske arenaen bedre. Dreiningen av PP-tjenesten mot mer systemrettet og forebyggende arbeid ute i skoler og barnehager er forankret i Kunnskapsløftets sterke vektlegging av tilpasset opplæring. Dreiningen er også i tråd med nasjonale føringer for PP-tjenesten. I Meld. St. 18 ( ) Læring og fellesskap i Djupedalsutvalgets utredning fremheves også PP-tjenestens rolle som bidragsyter når det gjelder å skape gode læringsmiljøer. 2

3 2. Vil dette medføre økt kompetanse i barnehager og skole på spesialpedagogisk kompetanse, i så fall, hvordan? Målet er at den tilpassede opplæringen i skoler og barnehager fungerer så godt at færre barn blir henvist til PP-tjenesten for å få utredet behovet for spesialpedagogisk hjelp. PP- tjenesten da få større kapasitet til å følge opp skoler og barnehager direkte, og skoler og barnehager vil dermed få økt tilgang til spesialpedagogisk kompetanse. Skoler og barnehager kan da få veiledning i hvordan de kan skape gode utviklingsmiljøer for barn i risiko, og i gode forebyggende tiltak for alle barn i tråd med bl.a. oppvekstvisjonen til Drammen kommune. 3. Vil man øke antall årsverk i barnehager og skoler knyttet til dette? Dreiningen i PP-tjenestens virksomhet handler om at barnehager og skoler i større grad skal få veiledning slik at de kan sikre barn et godt utviklings- og læringsmiljø. Veiledningen vil gi skolene og barnehagene flere verktøy å velge mellom slik at de lettere kan tilfredsstille ulike barns behov. Det er her snakk om å ta i bruk nye metoder, og rådmannen ser ikke at det er behov for å øke antall årsverk i barnehager og skoler som følge av omleggingen i PP-tjenesten. 4. Har man vurdert en styrkning av helsestasjons- og skolehelsetjenesten? Helsestasjonene og skolehelsetjenesten har blitt styrket med totalt 5,7 millioner kroner i 2014 og Dreiningen i PP-tjenesten medfører ikke økt ressursbruk for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og rådmannen finner at det ikke er behov for en ytterligere styrking på dette området nå. 5. Kan Rådmannen si noe om hva økningen i antall henvisninger kommer av? PP-tjenesten får henvisninger knyttet til ulike hjelpebehov, for eksempel i forbindelse med skolevegring, behov for logopedhjelp eller behov for spesialpedagogisk hjelp. Alle saker som skal til Statlig pedagogisk tjeneste (Statped) skal også henvises PPtjenesten. Det er derfor flere variabler som spiller inn når antall henvisningene øker. Den generelle veksten i barne- og elevtallet innvirker også på henvisningene. Antall nye henvisninger fra både barnehage og grunnskole går betydelig opp siste skoleår. Det tyder på at det er barn og elever som trenger mer tilpassede og spesielle tilrettelegginger utover det skole og barnehage kan gi innenfor den ordinært tilpassede undervisningen og allmennpedagogiske arenaen. Tabellen på neste side viser antall nye henvisninger og hvem som henviser de siste 5 skoleårene: 3

4 Henvisninger til PP-tjenesten for skoleårene 2009/ /2014 Skoleår 2009/ / / / /14 Voksne klienter selv* Foresatte Grunnskole Barnehage Helsetjenesten Sosialtjeneste Andre PP-kontor Andre Totalt *Voksne, myndige personer som har rettigheter etter grunnskoleloven Programområde 12 Grunnskole Stortinget vedtok i februar i år «Tidlig innsats», med økt lærertetthet for 1-4 trinn. Finansieringen av dette kom i revidert nasjonalbudsjett, og vil gjelde fra august Drammen Kommune har fått i overkant av 7 millioner kroner øremerket til lærerstillinger til undervisning på 1-4 trinn. 1. Kan Rådmannen redegjøre for hvordan Drammen Kommune skal bruke disse pengene? 2. Og hvorfor står det ingenting om dette i 1 tertialrapport? 1. For høsten 2015 har Drammen kommune blitt tildelt kroner til økt lærertetthet på trinn. Det forutsettes at midlene videreføres i 2016, og vil da gi en helårseffekt for skoleåret på kroner Midlene for høsten 2015 fordeles til skolene etter antall elever på trinn, og skal brukes til å øke lærertettheten på trinnene. Det vil si til ytterligere fokus på tidlig innsats. 2. Dette er øremerkede midler som inntektsføres direkte i programområde 12 og innebærer ingen rammeøkning i 1. tertial. Midlene effektueres ved skolestart og rådmannen kommer tilbake til det i 2. tertial og i årsmeldingen. 4

5 Eierstyring Energiselskapet Buskerud AS Det blir endring i kapitalstruktur og utbyttepolitikk for EB. Mener rådmannen at disse endringene fortsatt legger opp til en industriell eierskapsstrategi? I vedtatt eierstrategi for Energiselskapet Buskerud AS er begge eiere definert som langsiktige og aktive eiere i EB. Dette innebærer at eierne ønsker å bevare verdier samt utvikle selskapet basert på eksisterende kompetanse/ressurser innen kjernevirksomheten i EB. Begge eiere har et forretningsmessig mål for forvaltning av eierskapet i EB, hvilket innebærer tydelige krav til avkastning på investert kapital. Den foreslåtte endring i selskapets kapitalstruktur vil ikke endre disse forutseninger. 5