Saksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Merete I. Ludmann FE - 150, FA - X06. Saksnr Utvalg Type Dato

Transkript

1 Saksframlegg Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Merete I. Ludmann FE - 150, FA - X06 16/3121 Saksnr Utvalg Type Dato 026/16 Levekårsutvalget PS Utredning av bestilling til budsjettarbeid 2017 Midlertidig oppvekststruktur og justering av skolekretsgrenser Aktuelle lover, forskrifter, avtaler m.m.: Opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven Underretning sendes: Vedlegg: Politisk bestilling til budsjettarbeid midlertidig endring av skolestruktur og skolekretsgrenser Rådmannens innstilling Rådmannen innstiller på at man ikke justerer skolekretsgrensene. Rådmannen innstiller på å beholde dagens skolestruktur, og ikke endre skolestrukturen midlertidig, før en eventuell ny skole er på plass. Saksopplysninger Oppvekststruktur utredning Hva gjør vi før ny skole er på plass. Ber om å få et tallgrunnlag for å vedta eventuell justering av skolegrenser samt 1-4 skole på Røyse innen 8. november. Kortsiktige tiltak som gjør skolen billigere, og som heller kan brukes til kvalitet i skolen. Problemstilling: Besparelser i form av kroner eller styrkingstimer ved å justere skolekretsgrensen mellom Vik og Sundvollen slik at Kroksund-elever går til SOS, og gjøre Røyse skole om til 1-4 skole, 5-7 flyttes til Vik. Beregningene gjøres ut fra elevtallene ved offisiell telledato 1/ Se vedlegg. Vurderinger

2 Det er vist av figurene og tallene i vedlegget at det er mulig å gjøre om Røyse skole til en 1 4 skole og spare penger eller få timer til ekstra styrking som fordeles likt på alle barneskolene, eller til alle barneskolene og noe til ungdomsskolen. Fordelen med å gjøre dette er at man kan utnytte ressursene bedre der man har større grupper, og man får timer til styrking/deling som fordeles på skoler og trinn i forhold til elevtall eller der det er behov. Ulempen med å gjøre dette er at elevene fra Røyse kommer inn i et etablert miljø når de starter i 5. trinn på Vik, det gir alltid noen utfordringer. De elevene som går på Vik er godt kjent på skolen, med hverandre og med de andre elevene, mens de fra Røyse kommer nye inn, blir fordelt på 2 eller 3 klasser. For noen elever vil dette gå greit og til og med være en berikelse, for andre vil dette kunne bli vanskelig. Det blir ikke det samme som når de starter på Hole ungdomsskole, der alle er nye samtidig. Elevene fra Røyse får også noe lengre skolevei, og de må bytte skole to ganger. En annen ulempe er at det kun blir en klasse à 22 timer å tjene på dette uansett hvordan vi ordner skolekretsgrensene, siden vi må vedta en fast kretsgrense. Samtidig er to av klassene helt på grensen til å «sprekke» i den ene modellen og en av klassene det samme i den andre modellen. Det vil si at vi risikerer å «spare» inn 22 timer, for så å måtte dele et trinn enda mer og få to klasser til. Da må vi bruke 44 timer mer, og mister all deling vi har og samtidig bruke 22 timer mer enn det vi har «spart». Da vil vi miste alle timene vi har til styrking pr. nå, og drive mot det ulovlige. Det vil kun være ca. 11 timer som er igjen, da dette er det man sparer på inspektørstilling ved en slik sammenslåing. Dette er en stor risiko å ta, med den utbyggingen vi vet om i dag. Elevtallene som vi vet om på trinn er og så store at det ikke blir noen innsparing ved å flytte trinn fra Røyse til Vik i årene framover heller. Når det gjelder flytting av skolekretsgrenser viser tabeller i vedlegget at det blir like mange klasser uansett hvilken skole elevene hører til, det blir bare en forskyvning av antall klasser til en annen skole. Konklusjon Det anbefales ikke å justere skolekretsgrenser mellom noen av skolene, da gevinsten antakelig blir mindre enn kostnaden, det vil utløse flere klasser på en annen skole. Det anbefales heller ikke å flytte elever fra Røyse skole til Vik skole når de går i trinn, det vil si gjøre Røyse skole til en 1 4 skole. Når man ikke flytter en hel skole, får man ikke samme innsparing på de administrative stillingene. I dette tilfellet får vi bare 50% inspektør og 30 % sekretær. Man får heller ikke innsparing i drift av bygget. Dette, i tillegg til at det er store usikkerhetsfaktorer når det gjelder klassesprekk, som gjør at man fort kan få like mange eller flere klasser, gjør at dette blir svært sårbart.

3 Politisk bestilling til budsjettarbeid 2017 Skole justering av skolekretsgrenser og Røyse 1 4 skole Oppvekststruktur utredning Hva gjør vi før ny skole er på plass. Ber om å få et tallgrunnlag for å vedta eventuell justering av skolegrenser samt 1-4 skole på Røyse innen 8. november. Kortsiktige tiltak som gjør skolen billigere, og som heller kan brukes til kvalitet i skolen. Problemstilling: Besparelser i form av kroner eller styrkingstimer ved å justere skolekretsgrensen mellom Vik og Sundvollen slik at Kroksund-elever går til SOS, og gjøre Røyse skole om til 1-4 skole, 5-7 flyttes til Vik. Beregningene gjøres ut fra elevtallene ved offisiell telledato 1/ Sammenligning med dagens elevtall Vi må skille mellom utgifter til lønninger/uundervisningstimer, skoleskyss og drift av skolelokaler. I tallene er det ikke trukket inn lærerlønninger, alt er regnet om til undervisningstimer etter en beregning på bakgrunn av snittlønn til lærere. Lønn til lærere og administrasjon Neste skoleår er det 584 elever på barnetrinnet i den kommunale grunnskolen i Hole, fordelt på tre skoler og 30 klasser. Det blir 8 klasser på SOS og Røyse og 14 klasser på Vik skole. Maksimal klassestørrelse i barneskolen er 28 elever. I en modell med to barneskoler for 1. 7 trinn og en barneskole med trinn, ville det bli 29 klasser neste skoleår, dersom vi også justerer skolekretsgrensen slik at Kroksundelever går på SOS. Det ville bli 10 klasser på SOS, 14 klasser på Vik og 5 klasser på Røyse, se figuren under. Det samme tallet vil vi få om vi ikke flytter Kroksundelevene til SOS, det blir bare to klasser mer på Vik og to mindre på SOS. Hvis vi justerer skolekretsgrensene mellom Kroksund og Vik, ser vi at to av trinnene på Vik (merket med gult) mangler 1 og 2 elever på at man får enda en klasse, slik at det fort kan bli 31 klasser fram for 29, og dermed ingen besparing av timer, heller en økning. Dersom vi ikke regulerer kretsgrensene ser vi at SOS mangler 3 elever på et trinn (markert med gult) for at det øker til en klasse til der. Justerer vi kretsgrensene mellom Røyse og Vik (eks. flytter alle i Jørgen Moes vei til Røyse skole), får vi ingen effekt i forhold til antall klasser pr. trinn. Her er det snakk om maks en til to elever pr. trinn.

4 Alt 0: Dagens skolestruktur - 3 Alt 1: Røyse , Vik og SOS inkl Kroksund Alt 2: Røyse , Vik og SOS grense som nå barneskoler trinn Elevtall for skoleåret 2017/18 Klassetrinn SOS Vik Røyse Totalt Hole SOS Vik Røyse Totalt Hole SOS Vik Røyse Totalt Hole 1. trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Sum elever Antall Klasser Klassetrinn Delingstall SOS Vik Røyse Totalt Hole SOS Vik Røyse Totalt Hole SOS Vik Røyse Totalt Hole 1. trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Sum elever Figur 1: Elever og klasser i Hole skoleåret med tre 1 7 barneskoler eller en 1 4 og to 1-7 barneskoler hvor av et av dem er justert for skolekretsgrenser mellom SOS og Vik. Elevene og klassene utløser lærertimer etter lovens krav til undervisningstimer og tariffavtalens bestemmelser om arbeidstid. Skolebudsjettet salderes med timene til styrking (tilpasset undervisning) og deling av klasser. De viktigste faktorene i beregningen av lærertimer er disse: Obligatorsk undervisning, i henhold til læreplanens krav Deling og styrking. Det er pålegg om deling av store klasser i enkelte fag og klassetrinn. Spesialundervisning, i henhold til tilrådninger fra PPT Ekstraundervisning i norsk eller tospråklig for fremmedspråklige elever Kontaktlærer for klassene Tidsressurs brukes bl.a. til spes.ped.team, trivselsleder etc. (2 årstimer per elev) Det er hovedsakelig antall timer til obligatorisk undervisning som endres ved å endre skolestrukturen. Det blir færre klasser og dermed færre lærere. I vårt regnestykke har vi holdt de andre faktorene konstant, enten fordi de ikke endres (spesialundervisningen, og den elevavhengige ressursen), eller fordi det er vanskelig å si hvordan klassestørrelsen påvirker ressursbehovet (fremmedspråklige, deling/styrking, kontaktlærer). Samlet antall lærer-uketimer/rammetimer går ned med omtrent 20 timer, som kan fordeles ut igjen til styrking, før vi ser på besparelser i adm. og ekstra kostnad til skoleskyss.

5 Utgiftene til administrative stillinger vil også reduseres ved en endring i skolestrukturen. Siden dette gjelder en sammenslåing av bare trinn, vil besparelsen her bli mindre. Man vi her kunne redusere administrasjonen kutte inspektørstillingen som i dag er 50 %, og deler av sekretærstillingen kan reduseres med 30 %. Samlet sett kan antall administrative stillinger reduseres med 0,8 årsverk, se figuren under. Lønn er det det utgjør i den stillingsprosenten som spares, så er det omgjort til lærertimer etter en snittlønn, for å se hvor mange lærertimer man eventuelt kan få til styrking. Innsparing i administrasjon utgjør i lærertimer: Spart 50% inspektør lønn ,5 lærertimer Spart 30% sekretær lønn lærertimer Figur 2. innsparing av inspektør og sekretær om man gjør om Røyse til 1 4 skole. Skoleskyss Skoleadministrasjonen har kartlagt effekten på skoleskyssbehovet ved ulike endringer i skolestrukturen. I dette regnestykket ser vi på elevtallet pr. trinn på Røyse av de som skal flyttes til Vik og trekker fra de elevene som vi allerede har skyss pr. i dag og de elevene som kan gå. Da vil det bli 16 flere elever som får krav på skoleskyss. Med dagens takster for skyss vil det koste kommunen omtrent kroner ekstra, se figuren under. skoleskyssøkning: Pris pr. elev pr år eksl. moms kr. 7399,00 Elever som har skyss pr. i dag Elever som kan gå Røyse til Vik 7. trinn ,0 5,0 3,0 6. trinn ,0 15,0 0,0 5. trinn ,0 19,0 2,0 Total økning i skoleskyss for skoleåret ,0 Figur 3. ekstra utgifter til skoleskyss som man gjør Røyse om til 1 4 skole. Om man gjør pengene om til lærertimer, vil vi få en utgift her på 4 lærertimer. Besparing eller økning av styrkingstimer: Ut fra ovenstående beregninger, vil dette kunne øke styrkingstimene med følgende antall timer: Eventuell innsparing - eller styrkingstimer: timer til en klasse mindre ,0 lærertimer Spart 50% inspektør lønn ,5 lærertimer Spart 30% sekretær lønn ,0 lærertimer Utgift til buss ,0 lærertimer Timer eller kroner til ekstra styrking ved å flytte trinn fra Røyse til Vik ,5 lærertimer Figur 4. Eventuelle kroner spart eller styrkingstimer ved å flytte trinn fra Røyse til Vik.

6 Justering av skolekretsgrenser I figur 1 så ser vi at å flytte skolekretsgrense mellom SOS og Vik slik at Kroksundelevene går på SOS, ikke gjør noen forskjell i antall klasser. Klassedelingene forskyver seg, men om det blir 8 og 16 klasser eller om det blir 10 og 14 klasser, eller 8 og 14 om vi ikke flytter trinn på Røyse til Vik, spiller liten rolle på lærertetthet, kun på skolebyggenes kapasitet. Siden alle alternativer vil gå med noen utfordringer på alternativ 1 og 2, vil det ikke ha noen hensikt å vedta å flytte skolekretsgrensene. Å vedta å flytte skoleelever etter driftsmulighetene (les lærertetthet) på skolene, er ikke lov. Flytende skolekretsgrenser for å ivareta kapasitet i f.h.t. antall lærere og klasser er i flg. Opplæringslova 8-1 og vurderinger fra Utdanningsdirektoratet ikke lov, det er skolebygningens kapasitet man kan ta hensyn om kretsgrensene skal forandres flere ganger: «Samtidig som elevene er gitt en rett til å gå på den nærmeste skolen, er kommunen gitt hjemmel i 8-1 første ledd andre pkt. til å gi forskrifter om hvilken skole de ulike områdene i kommunen sokner til. Forskriftene må fastsettes i tråd med saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, og i tillegg må de være i samsvar med rammene for nærskoleprinsippet i første ledd første pkt., samt andre regler i opplæringsloven. Ut over dette står kommunen fritt til å fastsette forskrifter, herunder bestemme detaljnivået i forskriften når det gjelder objektive og subjektive vurderinger. Hvilken relevans har dermed kapasitetshensyn ved skoleplassering av den enkelte elev? Utdanningsdirektoratet vurderer at lovens forarbeider åpner for at det kan være relevant å legge vekt på kapasitet ved vurderingen av hvilken skole som er nærmest, både når det gjelder enkeltsaker og ved utarbeiding av generelle forskrifter. Det understrekes at det med kapasitetshensyn menes størrelsen på skolen i forhold til antall elever. Kapasitet knyttet til lærere, enten når det gjelder kompetanse eller antall, vil aldri kunne være relevant ved skoleplassering.» ( grunnskoleopplaring/ narskoleprinsippet---avklaring-fra-udir.pdf) Oppsummering Det er vist av figurene og tallene over at det er mulig å gjøre om Røyse skole til en 1 4 skole og spare penger eller få timer til ekstra styrking som fordeles likt på alle barneskolene, eller alle barneskolene og noe til ungdomsskolen. Fordelen med å gjøre dette er at man kan utnytte ressursene bedre der man har større grupper, og man får timer til styrking/deling som fordeles på skoler og trinn i forhold til elevtall eller der det er behov. Ulempen med å gjøre dette er at elevene fra Røyse kommer inn i et etablert miljø når de starter i 5. trinn på Vik, det gir alltid noen utfordringer. De elevene som går på Vik er godt kjent på skolen, med hverandre og med de andre elevene, mens de fra Røyse kommer nye inn, blir fordelt på 2 eller 3 klasser. For noen elever vil dette gå greit og til og med være en berikelse, for andre vil dette kunne bli vanskelig. Det blir ikke det samme som når de starter

7 på Hole ungdomsskole, der alle er nye samtidig. Elevene fra Røyse får også noe lengre skolevei, og de må bytte skole to ganger. En annen ulempe er at det kun blir en klasse à 22 timer å tjene på dette uansett hvordan vi ordner skolekretsgrensene, siden vi må vedta en fast kretsgrense. Samtidig er to av klassene helt på grensen til å «sprekke» i den ene modellen og en av klassene det samme i den andre modellen. Det vil si at vi risikerer å «spare» inn 22 timer, for så å måtte dele et trinn enda mer og få to klasser til. Da må vi bruke 44 timer mer, og mister all deling vi har og samtidig bruke 22 timer mer enn det vi har «spart». Da vil vi miste alle timene vi har til styrking pr. nå, og drive mot det ulovlige. Det vil kun være ca. 11 timer som er igjen, da dette er det man sparer på inspektørstilling ved en slik sammenslåing. Dette er en stor risiko å ta, med den utbyggingen vi vet om i dag. Elevtallene som vi vet om på trinn er og så store at det ikke blir noen innsparing ved å flytte trinn fra Røyse til Vik i årene framover heller. Konklusjon Det anbefales ikke å justere skolekretsgrenser mellom noen av skolene, da gevinsten antakelig blir mindre enn kostnaden, det vil utløse flere klasser på en annen skole. Det anbefales heller ikke å flytte elever fra Røyse skole til Vik skole når de går i trinn, det vil si gjøre Røyse skole til en 1 4 skole. Når man ikke flytter en hel skole, får man ikke samme innsparing på de administrative stillingene. I dette tilfellet får vi bare 50% inspektør og 30 % sekretær. Man får heller ikke innsparing i drift av bygget. Dette, i tillegg til at det er store usikkerhetsfaktorer når det gjelder klassesprekk, som gjør at man fort kan få like mange eller flere klasser, gjør at dette blir svært sårbart.