SAK: ETABLERING AV INTERKOMMUNALT KRISESENTERTILBUD FRA

Transkript

1 Saksbehandler: Hans Jan Aarsund SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/20 Arkivnr.: H43 SAK: ETABLERING AV INTERKOMMUNALT KRISESENTERTILBUD FRA 2011 I II Saksdokumenter (vedlagt): 1. Avtale om interkommunalt krisesenter 2. Sluttrapport Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Stortinget vedtok i juni 2009 Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova). Loven trådte i kraft 1. januar Alstahaug kommune har inngått en avtale med Vefsn kommune om krisesentertilbud som en overgangsordning for Nye lovkrav gjør at kommunene får overført ansvaret for å ha et krisesentertilbud samtidig som det blir tillagt nye krav til innhold og kvalitet i tilbudet som krisesentrene skal gi. De nye kravene er midlertidig bosted, døgnåpen telefon, internkontroll, bedre tilbud til barna, dagtilbud, omfattende samarbeid med andre hjelpeinstanser og kommunale tjenester. Tilbudet skal også være tilrettelagt for funksjonshemmede, personer med minoritetsbakgrunn og det skal gis et likeverdig tilbud til kvinner og menn, noe som gir helt nye utfordringer. Loven presiserer at lokalene til menn og kvinner skal være fysisk atskilt. Fram til 2011 er krisesentertilbudet finansiert med 20 % av kommunen og 80 % stat. For Alstahaug kommunes andel utgjør 20 % i dag ca kr (2010). I 2011 blir midlene til drift av krisesenter lagt inn i rammetilskuddet til den enkelte kommune. Med bakgrunn i de nye lovkrava vil uansett valg av krisesenterløsning innebære betydelig høyere kostnader for kommunene enn det de har i dag. KS har i møte med staten gitt klart uttrykk for at reformen er underfinansiert i forhold til de klart fordyrende lovkrava som er satt. En må derfor påregne at kommunens utgifter til et framtidig krisesentertilbud vil økes kraftig dersom ikke staten øker sitt tilskudd mer enn det som er lagt inn i statsbudsjettet hittil.

2 Som en følge av den nye loven, oppfordret Barne- og likestillingsdepartementet kommunene til å samarbeide med nabokommuner eller andre regionale sammenslutninger for drift av krisesenter. Dette ble fulgt opp av Helgeland Regionråd som fattet følgende vedtak i sak 69/09: Alstahaug kommune får i oppgåve å utrede drift av krisesenter etter vertskapsmodellen. Vefsn kommune skal inviterast inn i dette arbeidet. Formannskapet fattet følgende vedtak: 1. Gruppa som skal utrede arbeidet vedr modell for krisesenter består av 1 kommunalsjef i Vefsn kommune, ass. administrasjonssjef Alstahaug kommune, rådmannen i Dønna repr Dønna, Herøy og Leirfjord og kommunalsjefen i Grane repr også Hattfjelldal. 2. Det utarbeides et forslag til et interkommunalt samarbeid om krisesenter og at gruppa står fritt til å foreslå hvilke organisasjonsform en vil ha 3. Et fullverdig krisesenter skal lokaliseres i Sandnessjøen. Med bakgrunn i vedtak fra Helgeland Regionråd og formannskapet ble det opprettet en arbeidsgruppe med representanter fra Vefsn, Alstahaug, Leirfjord, Dønna, Herøy, Hattfjelldal, Grane og Mosjøen krisesenter. Det er nå utarbeidet et felles forslag til interkommunalt krisesentertilbud hvor Vefsn er vertskommune. Organisering/økonomi: Ved sammenligning med dagens bemanning samt normene i sammenlignbare kommunale avdelinger konkluderte gruppa med at krisesenteret må ha 17 timer aktiv vakt pr. døgn og 7 timer hvilende vakt pr. døgn. Dette gir en årsbemanning på 3,81 årsverk. Videre følgende bemanning: 3,8 årsverk basisbemanning 0,5 årsverk for daglig leder 0,2 årsverk div. gjøremål 0,45 årsverk ferievikar 0,075 årsverk sykevikar (1,5 % sykefravær) 0,5 årsverk faglige gjøremål Dette gir 5,5 årsverk som basis for beregning av senterets lønnsbudsjett. Lønnsbudsjett basert på dagens lønnsnivå inkl. tillegg og sosiale kostnader vil da utgjøre kr ,- Øvrige driftsposter: Husleie ,- Kontordrift ,- Telefon / IKT ,- Strøm ,- Opplæring ,- Reiseutgifter ,- Inventar, utstyr ,- Mat ,-, Til sammen kr , budsjett vil dermed utgjøre kr ,- eller kr , kroner.

3 Kostnadene fordeles mellom de samarbeidende kommunene etter folketall pr foregående år. Dvs. at fordelingen mellom kommunene i 2011 skal gjøres etter folketall pr Dersom Alstahaug kommune vedtar å inngå avtale om interkommunalt krisesenter, vil kostnaden for 2011 være kr ,-. Alstahaug kommune vil få en estimert rammeøkning mellom til kr for I rammen for budsjett 2010 er det kr. Reell kostnadsøkning for Alstahaug kommune blir mellom kr og kr Dersom Alstahaug kommune velger ikke å gå inn for et interkommunalt krisesenter, men opprette eget krisesenter vil dette få en kostnad estimert til 2.8 mill kroner. Investeringskostnader oppgradering eksisterende krisesenterbygning etter krav i ny lov er ikke tatt med i beregningen. Krisesenteret er i forslaget lagt til Vefsn som har et godt etablert krisesenter. Arbeidsgruppa har som utgangspunkt at tilbudet skal dekke kommunene tilsluttet Helgeland regionråd samt kommunene Grane og Hattfjelldal, men tilbudet vil kunne ha kapasitet til å dekke flere kommuner. Det vises til vedlegget/forslaget om samarbeidsavtale og sluttrapport som gir en oversikt og utfyllende opplysninger i saken. Det gjøres oppmerksom på at likelydende forslag om avtale om interkommunalt krisesenter vil bli behandlet i kommunestyrene i Grane, Hattfjelldal, Vefsn, Dønna, Leirfjord og Herøy i juni i år. Til Formannskapsmøte Det vises til vedtak i kommunestyret den i sak 30/10: Representanten Magne Steinholt satte frem flg. forslag: Saken sendes tilbake til administrasjonen. Votering: Representanten Magne Steinholts forslag ble vedtatt med 17 mot 12 stemmer. Slik saksbehandler forstår det, i henhold til debatten rundt saken i kommunestyret, skal det utredes kostnader for drift og investering ved eventuelt å etablere eget krisesenter i Sandnessjøen. BEMANNING Bemanningsnorm Med bakgrunn i opplysninger om bemanningsnormer ved forskjellige typer døgnkontinuerlige virksomheter, arbeidsmiljølovens krav og arbeidstidsbestemmelsene i kommunal sektor må krisesentertilbudet ha 17 timer aktiv vakt pr. døgn og 7 timer hvilende vakt pr. døgn. Dette gir en grunnbemanning på 3,81 årsverk. Videre følgende tilleggsressurser: 0,5 årsverk for daglig leder 0,2 årsverk div. gjøremål

4 0,45 årsverk ferievikar 0,075 årsverk sykevikar (1,5 % sykefravær) Øvrige driftsposter: Renhold, strøm og kommunale avgifter: ,- Kontordrift ,- Telefon / IKT ,- Opplæring ,- Reiseutgifter ,- Inventar, utstyr ,- Mat ,-, Driftsutgifter årlig: kr Funksjonskrav til lokaler for krisesentertilbudet Data om tidligere bruk av krisesentertilbudene for kvinner og prognoser og vurderinger om framtidig bruk av tilbudet er nødvendig for å kunne fastsette antallet overnattingsplasser, krav til lokalet (areal og planløsning) og dimensjonering av bemanningen. I krisesenterlovens forarbeid fremgår det at det er vanskelig å gi et estimat over hvor mange personer som til enhver tid kan ha behov for det nye krisesentertilbudet. Det henvises til at Europarådet anbefaler en familieplass pr kvinner i dekningsområdet til et krisesenter for kvinner. I Norge tilsvarer en familieplass sengeplasser til 2,8 personer (1 kvinne og 1,8barn). Det heter også at med en gjennomsnittlig dekning på 1,5 familieplasser pr kvinner på landsbasis ligger Norge godt an i forhold til den europeiske normen. Mosjøen krisesenter har de siste årene hatt ca. 900 overnattingsdøgn pr. år og har tre soverom / hybler til disposisjon. Erfaringer fra Mosjøen krisesenter tilsier behov for 4-6 overnattingsplasser for kvinner i et interkommunalt tilbud. En anbefaler at krisesentertilbudet dimensjoneres for 1-2 overnattingsplasser for menn. Lokalene som skal benyttes må ha universell utforming, dvs. at de kan benyttes av bevegelseshemmede. I tillegg må rømningsveier i boligdelen være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Dør og vinduslåser etc. må være innbruddssikre. Lokaler og uteområder må være tilrettelagt for barn. Det betyr bl.a. at her må finnes arealer, inventar og utstyr for lek og fysisk utfoldelse både innendørs og utendørs. Det er dessuten ønskelig at bygget har god brannsikring / varsling, helst koblet til døgnbemannet brannstasjon. Lokalene må dessuten inneholde et kontor for daglig leder, ett samtalerom for brukersamtaler, ett personalrom, ett soverom for hvilende nattevakt samt garderobe og toalett for personalet. Alstahaug kommune har i dag en bolig som kan benyttes som krisesenter, men for å innfri lovens krav til utforming må det investeres 5-6 millioner kroner for å sette boligen i stand.

5 Fylkesmannen er tydelig på at en ikke kan fravike lovens krav verken når det gjelder fysisk utforming eller bemanning. Dette gjelder også om krisesenteret skal være en del av Mosjøen krisesenter. Dersom en likevel velger å inngå en avtale om interkommunalt samarbeid slik, er avtalen utformet slik at den kan sies opp: Oppsigelsestiden for denne avtale er 1 ett år. Eventuell oppsigelse skal skje skriftlig til samarbeidsutvalgets sekretær. Avtalen kan sies opp fra 1. januar Leirfjord, Dønna, Vefsn, Herøy, Grane og Hattfjelldal har vedtatt i respektive kommunestyrer å skrive under på avtalen om interkommunalt samarbeid om krisesenter. IV Saksbehandlers innstilling: Kommunestyret tilslutter seg forslaget om interkommunalt samarbeid om krisesenter etter vertskommunemodellen med virkning fra , og gir administrasjonssjefen fullmakt til å underskrive vedlagte samarbeidsavtale. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Jan Aarsund Ass. administrasjonssjef Børge Toft Administrasjonssjef