INTERKOMMUNALT KRISESENTERTILBUD FOR KOMMUNENE HATTFJELLDAL, GRANE, VEFSN, LEIRFJORD, ALSTAHAUG, HERØY OG DØNNA. Sluttrapport

Transkript

1 INTERKOMMUNALT KRISESENTERTILBUD FOR KOMMUNENE HATTFJELLDAL, GRANE, VEFSN, LEIRFJORD, ALSTAHAUG, HERØY OG DØNNA. Sluttrapport

2 Innledning Sommeren 2009 vedtok Stortinget en ny lov om kommunale krisesentertilbud. Loven trådte i kraft Den nye krisesenterloven omfatter alle landets kommuner og setter betydelig større krav til kommunene når det gjelder etablering og drift av et krisesenter enn tidligere tiders tilskuddsordning gjorde. Kommunene kan selv velge hvordan de vil organisere og drive tilbudet. Etter initiativ fra enkeltkommuner og regionråd vinteren 2010 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede et interkommunalt krisesentertilbud for kommunene Hattfjelldal, Grane, Leirfjord, Herøy, Dønna, Alstahaug og Vefsn. Arbeidsgruppa legger med dette fram sluttrapporten fra sitt arbeid. PRESENTASJON AV ARBEIDSGRUPPA M.M. Arbeidsgruppas sammensetning Arbeidsgruppa har hatt følgende sammensetning: Sissel Marit Bue, leder, Hattfjelldal kommune John-Arvid Heggen, Vefsn kommune Arve Opsjøn, Grane kommune Kjell Olav Lund, Leirfjord kommune Hans Jan Aarsund, Alstahaug kommune Ragnhild Forså, Mosjøen krisesenter Mandat Etter forutgående behandling i kommunene formulerte arbeidsgruppa sitt mandat slik: Arbeidsgruppa skal utrede et godt og helhetlig krisesentertilbud som oppfyller kravene i Krisesentreloven. Arbeidsform, metode etc. Arbeidsgruppa har hatt fire møter og har basert sitt arbeid på forarbeidet til krisesenterloven, erfaringer fra Mosjøen krisesenter og erfaringer fra kommunenes samarbeid med Mosjøen krisesenter og Ytre Helgeland krisesenter. Fire av gruppas medlemmer deltok på en konferanse om den nye loven, arrangert av direktoratet og Fylkesmannen i Nordland. MÅLGRUPPE, INNHOLD OG KAPASITET Målgruppe I følge krisesenterloven er målgruppen for krisesentertilbudet. kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller trusler om vald i nære relasjonar ( 1). Arbeidsgruppa har ut fra dette formulert to vurderingstema 1) Skal tilbudet til alle tre gruppene gis fra ett krisesenter eller er gruppenes behov så forskjellige at det må etableres to (tre) adskilte tilbud?

3 2) Hvordan skal kommunene tolke barn? Arbeidsgruppa anbefaler at kvinner, menn og barn skal få tilbud fra samme krisesenter. Denne anbefalingen er økonomisk begrunnet. Botilbudet til kvinner og botilbudet til menn må være fysisk adskilt ( 2). Når det gjelder vurderingstema 2 ovenfor finnes det to ulike tolkninger: a) medfølgende barn b) barn som eget rettssubjekt, som har egne rettigheter og behov. Arbeidsgruppa mener at lovgivernes intensjon, jfr. Ot.prp. nr. 96 ( ), har vært at krisesentertilbudet må tilrettelegges for å kunne ta imot barn som har behov for vern mot vold og overgrep, inkludert det å oppleve vold og overgrep i familien. Dette innebærer at både barn som kommer i følge med mor eller far, eller barn som oppsøker tilbudet alene på grunn av vold eller trusler om vold i nære relasjoner, må tilhøre krisesenterets målgruppe. Arbeidsgruppa er oppmerksom på at en her vil kunne befinne seg i en gråsone mellom barnevern og krisesenter. Arbeidsgruppa presiserer derfor at barn uten foreldre med omsorgsevne først og fremst er barnevernets ansvar. Innhold Krisesenteret skal gi brukere et helårs og heldøgns tilbud om rådgivning. Tilbudet skal gis i form av dagtilbud eller pr. telefon. Tilbudet må også omfatte et trygt og midlertidig botilbud. Dette skal være gratis. Videre må krisesentertilbudet gi brukeren oppfølging i reetableringsfasen. Slike tilbud må om nødvendig gis i samarbeid med andre deler av tjenesteapparatet, spesialisthelsetjenesten eller sosial- og helsetjenesten i heimkommunen. Krisesenterloven legger dessuten opp til at krisesentertilbudet ikke skal benytte seg av henvisningsrutiner eller timeavtaler. Etter arbeidsgruppas vurdering vil et interkommunalt tilbud for en befolkning i et så stort geografisk område, med til dels store avstander og samferdselsutfordringer, kunne bli opplevd som lite tilgjengelig for befolkningen. Arbeidsgruppa foreslår derfor at krisesenteret skal ha ukentlige / månedlige kontordager i samarbeidskommunene. På denne måten vil kunnskap om tilbudet lettere kunne nå ut i kommunene og tilbudet lettere kunne oppsøkes av brukeren. I tillegg vil det bidra til at samarbeidet mellom krisesenteransatte og ansatte i tjenesteapparatet i heimkommunen kan pleies og utvikles. Funksjonskrav til lokaler for krisesentertilbudet Data om tidligere bruk av krisesentertilbudene for kvinner og prognoser og vurderinger om framtidig bruk av tilbudet er nødvendig for å kunne fastsette antallet overnattingsplasser, krav til lokalet (areal og planløsning) og dimensjonering av bemanningen. I krisesenterlovens forarbeid fremgår det at det er vanskelig å gi et estimat over hvor mange personer som til enhver tid kan ha behov for det nye krisesentertilbudet. Det henvises til at Europarådet anbefaler en familieplass pr kvinner i dekningsområdet til et krisesenter for kvinner. I Norge tilsvarer en familieplass sengeplasser til 2,8 personer (1 kvinne og

4 1,8barn). Det heter også at med en gjennomsnittlig dekning på 1,5 familieplasser pr kvinner på landsbasis ligger Norge godt an i forhold til den europeiske normen. Mosjøen krisesenter har de siste årene hatt ca. 900 overnattingsdøgn pr. år og har tre soverom / hybler til disposisjon. Erfaringer fra Mosjøen krisesenter tilsier behov for 4-6 overnattingsplasser for kvinner i et interkommunalt tilbud. Når det gjelder etterspørselen etter overnattingstilbud for menn så anslår arbeidsgruppa denne til å være lav. Gruppa anbefaler derfor at krisesentertilbudet dimensjoneres for 1-2 overnattingsplasser for menn. Arbeidsgruppa anbefaler at tilbudet omfatter felles stue og kjøkken og to wc/dusj for hyblene i avdelingen for kvinner og felles stue og kjøkken og en wc/dusj for hybelen(e) i avdelingen for menn. Lokalene som skal benyttes må ha universell utforming, dvs. at de kan benyttes av bevegelseshemmede. I tillegg må rømningsveier i boligdelen være tilrettelagt for bevegelseshemmede. Dør og vinduslåser etc. må være innbruddssikre. Lokaler og uteområder må være tilrettelagt for barn. Det betyr bl.a. at her må finnes arealer, inventar og utstyr for lek og fysisk utfoldelse både innendørs og utendørs. Det er dessuten ønskelig at bygget har god brannsikring / varsling, helst koblet til døgnbemannet brannstasjon. Lokalene må dessuten inneholde et kontor for daglig leder, ett samtalerom for brukersamtaler, ett personalrom, ett soverom for hvilende nattevakt samt garderobe og toalett for personalet. Vefsn kommune har vist arbeidsgruppa lokaler som med små utbedringer vil oppfylle disse kravene. Lokalene vil kunne disponeres av et nytt krisesenter fom. årsskiftet 2011 / BEMANNING Bemanningsnorm Med bakgrunn i opplysninger om bemanningsnormer ved forskjellige typer døgnkontinuerlige virksomheter, arbeidsmiljølovens krav og arbeidstidsbestemmelsene i kommunal sektor foreslår arbeidsgruppa at krisesentertilbudet må ha 17 timer aktiv vakt pr. døgn og 7 timer hvilende vakt pr. døgn. Dette gir en grunnbemanning på 3,81 årsverk. Arbeidsgruppa foreslår videre følgende tilleggsressurser: 0,5 årsverk for daglig leder 0,2 årsverk div. gjøremål 0,45 årsverk ferievikar 0,075 årsverk sykevikar (1,5% sykefravær) 0,5 årsverk faglige gjøremål (utekontordager etc.) Dette gir en totalbemanning på 5,5 årsverk.

5 Kompetansekrav Krisesenterloven hjemler at departementet kan gi forskrift om krav til kompetanse hos ansatte ved krisesentrene. En slik forskrift vil sannsynligvis komme, jfr. opplysninger fra direktoratet i møte for kommunene i Bodø Arbeidsgruppa anbefaler på den bakgrunn at det stilles krav til formalkompetanse hos personer som skal arbeide i kommunenes krisesenter. Slik kompetanse må bl.a. dekke rådgivningsbehovet hos brukerne, krise- (psykiatri) og barnefaglige problemstillinger, henvisningskompetanse samt kjennskap til aktuelt regelverk og det øvrige tjenesteapparats oppgaver og ansvar. Arbeidsgruppa mener at krisesenterets ansatte må ha minimumskompetanse tilsvarende 3-årig helse- og sosialfaglig utdanning på videregående skoles nivå. Videre må krisesenterets leder ha 3-årig høgskoleutdanning i helse- og sosialfag og kunnskap og erfaring i ledelse og økonomistyring. Dersom disse kravene ikke kan oppfylles må det åpnes opp for en tidsbegrenset dispensasjonsordning ut fra både vurderinger av enkeltpersoners realkompetanse samt vurderinger av personalgruppens totalkompetanse. Ansatte ved krisesenteret må kunne legge fram politiattest, jfr. lovens 7. ORGANISERING Styringsstruktur. Arbeidsgruppa har vurdert tre forskjellige organisasjonsformer. Det er interkommunalt samarbeid (IKS), jfr. kommunelovens 27, kjøp av tjenester fra en ideell organisasjon (Mosjøen krisesenter) og overføring av myndighet til vertskommune jfr. kommunelovens 28a. Mindretallet i arbeidsgruppa (krisesenterets representant) viser til at Mosjøen krisesenter har drevet tilbud til kvinner i 25 år og er en veldrevet organisasjon med fast ansatt personell som har stor realkompetanse. Representanten ga utrykk for bekymring for at kommunal drift / kommunal styreform ville gi dårlige betingelser for krisesenterdrift. Representanten foreslo derfor at kommunene fortsatt skal kjøpe tjenester fra Mosjøen krisesenter. Arbeidsgruppas flertall mener at vertskommunemodellen (kommunelovens 28a) er en organisasjonsformen som gir den mest effektive driften av senteret og som best vil kunne ivareta de offentlige interessene i tilbudet. Arbeidsgruppa anbefaler på denne bakgrunn kommunene om å be Vefsn kommune påta seg ansvaret for drift av et interkommunalt krisesentertilbud for kommunene. Arbeidsgruppa foreslår at det opprettes et samarbeids- / fagorgan med 8 representanter fra kommunenes fagtjeneste som skal ha til oppgave å videreutvikle tilbudet, utveksle informasjon om drift, økonomi etc. og utarbeide planer for driften av tilbudet. Arbeidsgruppa har utarbeidet utkast til samarbeidsavtale og anbefaler kommunene å vedta denne. Utkastet er lagt ved denne rapporten. Arbeidsgruppa forutsetter for øvrig at vertskommunen ivaretar interessene til de ansatte ved Mosjøen krisesenter.

6 BUDSJETT, FINANSIERING. Budsjett Arbeidsgruppa har satt opp forslag til driftsbudsjett for 2010 basert på de løsninger som gruppa har foreslått. Det gir følgende fordeling: Lønn inkl. sosiale kostnader kr ,- Husleie kr , Kontordrift kr ,- Telefon / IKT kr ,- Strøm kr ,- Opplæring kr ,- Reiseutgifter kr ,- Inventar, utstyr kr ,- Mat, husholdningsutstyr kr ,- Sum kr ,- Arbeidsgruppa anbefaler at dette utkastet tillagt lønns- og prisstigning for 2011 utgjør krisesenterets budsjett Finansiering Arbeidsgruppa foreslår at driften av krisesentertilbudet finansieres ved hjelp av tilskudd fra samarbeidskommunene. Beregningen av tilskuddets størrelse gjøres ut fra anbefalingen i Ot.prp.nr. 96 ( ): Kommunane bør leggje økonomiske gjennomsnittsvurderingar til grunn i avtalene seg i mellom, slik at ein unngår krevjande administrasjon og økonimiske oppgjer knytte til enkeltpersonar i ettertid. Avtalene bør ta omsyn til at det for somme brukarar vil vere ein del av ei god rehabilitering å skifte bustadskommune i samband med ei opphald på eit krisesenter. Arbeidsgruppa anbefaler ut fra dette at en bruker enhetskostnad pr. innbygger som grunnlag for beregning av kommunenes tilskudd. Det gir følgende formel for beregning av kommunens tilskudd: Krisesenterets budsjett x antall innbyggere i kommunen Antall innbyggere i de samarbeidende kommunene Arbeidsgruppa anbefaler at beregningen skal skje på grunnlag av folketall pr året før budsjettåret. Kommunene vil på sin side få utbetalt et statstilskudd gjennom rammetilskuddet fra og med år Størrelsen på tilskuddet er ikke kjent. OPPSUMMERING Arbeidsgruppa anbefaler at det etableres et interkommunalt krisesentertilbud for kommunene Hattfjelldal, Grane, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug, Herøy og Dønna. Senteret foreslås lagt til Mosjøen. Arbeidsgruppa anbefaler videre at senteret drives av Vefsn kommune etter vertskommuneprinsippet, kommunelovens 28 a. Senteret skal gi kvinner, menn og barn

7 som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner et helårs og heldøgns tilbud om rådgivning og et trygt og midlertidig botilbud. Tilbudet skal også omfatte oppfølging i reetableringsfasen. Arbeidsgruppa anbefaler at senteret skal ha en grunnbemanning tilsvarende 3,81 årsverk og en lønnsressurs tilsvarende 5,5 årsverk. Det skal stilles krav om formalkompetanse hos ansatte som skal jobbe ved krisesenteret. Senterets driftsbudsjett for år 2011 vil utgjøre ca. 3,3 mill. kroner. Arbeidsgruppa anbefaler at kommunene yter driftstilskudd til finansiering av tilbudet etter folketallet i kommunen. POLITISK BEHANDLING Arbeidsgruppa anbefaler politisk behandling av denne rapport i løpet av juni Videre anbefaler gruppa at krisesentertilbudet starter opp fra ETTERORD Arbeidsgruppa takker for oppdraget og ønsker kommunene lykke til med samarbeidet. Mosjøen Sissel Marit Bue Arve Opsjøn John-Arvid Heggen Ragnhild Forså Sign. sign. sign. sign. Kjell Olav Lund Hans Jan Aarsund Sign. sign